Skuffet over kjærligheten

[AnonymBruker]

Vil gjøre dette kort og enkelt. 
Forelsker meg i  ungdommen, selvføgelig er ikke disse varende. Ulykkelig forelskelse som de fleste opplever, jeg flytter for å studere og får ikke se han, forstår meg ikke på han osv, alle disse følelseskarussellene. 
Så går livet intil jeg forelsker meg på nytt. Får opp øynene for en jeg har kjent lenge og vi passer bra sammen. Men jeg klarer ikke å åpne meg og være meg selv med han lenger. Selvfølgelig blir vi ikke sammen da jeg plent nekter å åpne meg for ham. Resulterer i at følelsene falmer fra begge og han treffer ei. Jeg treffer ny , men er som vanlig ikke like heldig. 
Han oppfører seg ikke dritt, men av samme grunner som med forrige, jeg nekter å være åpen. 
Men alt dette, gjør at jeg bare bygger opp en illusjon på en måte. Har ikke truffet noen mann etter han her nå 😕 Men jeg har ikke følt denne lykkelige forelskeslen. Jeg tror ikke vi nødvendigvis ender opp med den vi mest ønsker, men med en som passer inn i lviet vårt enkelt og greit. 
Bare så dumt eg tenkte for stort på det der og da, og ikke bare nøt det og pulte litt. 
Jeg gråter ikke pga han, og følelsene er ikke lenger like intense liksom... men jeg føler det er godt bare han har sett storyen min, og klarer bare ikke helt å gjøre han ubetydelig som så mange andre. Han er en som liksom jeg føler skal møte igjen. Men nå er jeg snart der at jeg kaaanskje, kaaaanskje vil stifte familie og da har jeg ikke verdens beste tid 😕 så det blir liksm å ta til takke med en! 😕 men det ble ikke han jeg virkelig tenner på og forelsket meg i. .. det er en annen heldig kvinne. 

Anonymkode: 06f2a...902

[AnonymBruker]

Vanskelig å ha et forhold om du ikke vil åpne deg.

Anonymkode: 10b7b...b02