AnonymBruker Skrevet 20. juli 2019 #1 Skrevet 20. juli 2019 Jeg bærer på en stor hemmelighet som jeg ikke kan leve med lenger. Det har seg slik at jeg er trans. Født jente, men vil eller være gutt. Ikke så mye at jeg vil gå gjennom hormonbehandling, men jeg ønsker å være meg selv 100% Og jeg kunne tenkt meg å fjerne brystene. Jeg har aldri vært komfortabel med mine bryster. Grunnen til at jeg ikke føler jeg trenger hormoner er fordi jeg ikke har de typiske dameformene og jeg ser allerede ut som en gutt. Folk har tatt meg for å være gutt uten jeg har hatt noe som helst behandling. Det begynner å bli tungt å bære på alene, og vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg har snakket så vidt med en jeg kjenner som byttet til gutt, og fikk råd om å gå til legen, men legen min er sykemeldt og skjønner nesten ikke hva vikarlegen sier, fordi han er ikke norsk. Det er så vanskelig å åpne meg om dette til familien. Jenta til mamma og pappa føler seg ikke som jente, men som gutt. Jeg trodde lenge jeg var lesbisk, men tenk om jeg er en hetrofil gutt. Jeg har vært inne på de ulike sidene transforbundet, skeiv ungdom osv, men når jeg tar kontakt, så vil de bare ringe. Jeg vil ikke snakke i telefon. Jeg ønsker konkrete råd om hva jeg burde gjøre og det funker over mail. Jeg vil så snakke med noen om det, men jeg vet ikke hvordan jeg skal starte samtalen. Jeg blir gæren å sitte med dette alene. Ja, jeg har hele livet ønsket å være gutt, men jeg har ikke tatt tankene så seriøst som nå. Det hadde vært så enklere å være seg selv fult ut om jeg hadde vært ærlig. Hvordan kan jeg klare å åpne meg? redd for masse spm jeg ikke har svar på og at det skal bli en for stor omstilling. Tenk om jeg kanskje ikke er klar til å åpne meg så veldig. Anonymkode: a89a3...99e
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2019 #2 Skrevet 20. juli 2019 Mange spørsmål og nysgjerrighet vil det bli fra andre parter uansett. Så det må du bare gjøre deg klar til. Ikke bry deg hva andre eventuelt skulle kommentere, si det er ditt valg, det du føler er riktig og din vei i livet. Start sakte med venner/bekjente. Bare nevn det, når de spør så svar. Ikke nøl. bare gjør det. Før du vet ordet av det er du gammel og grå. Så bare gjør det du føler er riktig nå. Anonymkode: f15c3...049 1
SoWhat? Skrevet 21. juli 2019 #4 Skrevet 21. juli 2019 Jeg har en god bekjent som har byttet kjønn fra kvinne til mann. Han sa ofte før han byttet kjønn at han likte ikke å være kvinne. Vi er flere ulike personer rundt, og helt ærlig er det ikke en eneste som reagerte negativt! Kan du snakke med en god venn? Starte der? Tror det skal mye til før noen reagerer på en fordømmende måte, men velg en venn du stoler på? Dine foreldre er glad i deg uansett. Klart at det kan være en overraskelse for dem, men nå kan foreldre se og skjønne ting uten at barna vet også. Kanskje de "vet"? Hvordan forhold har du til dem? Skjønner at det er veldig vanskelig å være alene om de tankene og følelsene! Ser noen har kommet med råd om hvem du også kan kontakte. Håper det er en mulighet du kan ta.
artigmedsex Skrevet 21. juli 2019 #5 Skrevet 21. juli 2019 (endret) Du finner likesinnede her: https://www.reddit.com/r/ftm/ Bestill fastlegetime til når legen er tilbake, så ber du om en dobbeltime slik at du kan åpne deg litt. Et kvarter blir for lite. Endret 21. juli 2019 av artigmedsex 1
Gjest Chroma Skrevet 21. juli 2019 #6 Skrevet 21. juli 2019 Har ingen råd, men selvfølgelig skal du være deg selv slik du trives. ❤️
Nerine_ Skrevet 21. juli 2019 #7 Skrevet 21. juli 2019 Du kommer sikkert til å få masse spørsmål, men disse spørsmålene trenger jo ikke være negative? Tenk heller at de bryr seg, og er interessert i å høre hva du føler og tenker. Også svarer du etter beste evne🙂 1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2019 #8 Skrevet 21. juli 2019 Hvis folk allerede tar deg for å være gutt og du er ute av skapet som lesbe så vil ikke dette komme som noen overraskelse i det hele tatt. Tipper ingen vil lee et øyelokk. Anonymkode: 5f097...a85
Jadzia Skrevet 21. juli 2019 #9 Skrevet 21. juli 2019 Spørsmål vil du nok få, og noen vil kanskje ikke forstå, eller trenger tid til å bearbeide nyheten. Men jeg tror og håper folk i dag er mer åpne for disse tingene, og at de rundt deg vil se at du likevel er deg. At du ikke er noe annerledes selv om du ikke har pupper eller får et nytt navn. Bestill time hos fastlegen din når han er tilbake. Det er tungt å gå og bære på dette alene. Hva med å snakke med noen du føler du kan stole på? For jeg tror du trenger noen på siden din nå som kan støtte deg og heie deg fram.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå