Hva tenker dere om denne type oppdragelse?

[AnonymBruker]

Forelder :

"Dersom du ikke skjerper deg nå, så får du ikke være med i badeland i morgen!"

"Du er en slem og vanskelig unge!"

"Du forstår jo ikke noe. Når skal du forstå at dersom du ikke gjør som jeg sier, så får du ikke lørdagsgodt (e.l)"

"Slutter du ikke å skrike nå så går jeg bare "

"Dersom du ikke....så får du ikke /så tar jeg fra deg /så....(Sett inn det som passer)"

 

Jeg prøver få frem en slags bruk av trusler og beskrivende ord om barnet, ikke det barnet gjør...Men hvem barnet er. DU er slem, i stedet for "det du gjør nå er slemt og ikke ok "...

Hva tenker dere om dere hørte slik form for oppdragelse?

Anonymkode: 03e20...a93

[AnonymBruker]

*Venter på at en eller annen idiot skal skrive at dette må meldes til BV*

Anonymkode: b116a...dc4

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke hatt godteri å true med, så vet ikke jeg 😂😂😂

Anonymkode: ddefd...a0b

[Nerine_]

Nå som barna har blitt større får dårlig oppførsel konsekvenser, altså om de absolutt ikke hører på det som blir sagt. Men å si til et barn at det er slemt er ikke grei. Da må man heller si noe ala "denne typen oppførsel er ikke grei" eller "det er ikke snilt å slå andre". 

[Anonymus Notarius]

Bortsett fra å si "du er en slem og vanskelig unge" og andre utsagn som går på barnets person, så synes jeg alt dette er helt greit. Ikke perfekt, men heller ikke skadelig for ungene på noen som helst måte. Tror mange foreldre må roe ned litt og innse at bra nok faktisk er bra nok, man trenger ikke være supermor/far, det blir nok folk av ungene dine uansett.

[AnonymBruker]

Meg:

«dersom du ikke skjerper deg nå får du ikke være med til badeland i morgen»

«liker du å få kjeft? Sønn 6 år: "nei" jeg: så hvorfor gjør du slik da?!» 

«nå må du slutte å hyle, eller så får du gå å hyle på rommet ditt» 

Jeg er sikkert en forferdelig forelder,  men ungene er trygge og glade og vi får tilbakemeldinger om at de oppfører seg fint når de er borte. Så da lever vi greit med litt upedagogiske trusler her og der. Men vi forventer , og derfor kjefter, mer av seksåringen enn toåringen. Så det kommer jo litt an på alderen på det barnet som får høre sånne kommentarer. Er det en tre-fireåring bør man kanskje tenke over spillestilen sin.

 

Anonymkode: 58841...d3b

[SoWhat?]

"Du er en slem og vanskelig unge" skal en jo ikke si. Det andre...vel, ingen krise akkurat. Jez

[AnonymBruker]

Jeg tenker at denne typen oppdragelse sikkert er ment å være bestemt, tydelig, og klar, men jeg tror den er mer skadelig enn de fleste foreldre innser. Jeg tror barna blir usikre på relasjonen når det de gjør identifiseres med hva/hvem de er. Og trusler om konsekvenser som ikke henger sammen med det som blir gjort er bare ineffektivt. Kanskje bidrar det til mindre respekt for foreldrene også? 

Men at det kan komme NOEN sånne i opphetede situasjoner, det mener jeg virkelig er innafor. Barn tåler og skjønner at vi voksne blir for sinte og sier dumme ting, men om det er dette som er budskapet hele tiden, tror jeg det er skadelig på sikt.

Anonymkode: 7f4cf...675

[AnonymBruker]

Jeg har en vilter 4 åring som finner på mye ramp, både ting han vet ikke er lov og ting han gjør bare fordi han er oppfinnsom og ikke vet bedre. Han er ofte all over the place med en enorm energi. Kaller han aldri slem eller andre negative ordlag. Men konsekvenser har vi, ja. Men man kan ikke bare si ut av det blå at nå blir det ikke ditt eller datt, små barn må få muligheten til å forstå sammenhengen. Feks om han blir umulig på en bytur i en lekebutikk. Da kan jeg snakke med han og si at hvis ikke han hører på mamma nå, så må vi gå hjem. Jeg gir han altså en advarsel og en mulighet til å endre atferd. Dette funker 8 av 10 ganger. De gangene de ikke fungerer er det gjerne fordi han glemmer seg. Her bruker jeg faktisk skjønn ut fra akkurat den konkrete situasjonen. Hvis jeg ser det er en forglemmelse, kan jeg gi en advarsel nr 2. Det kan feks være å rope inne. Dette er en individuell vurdering ut fra egen unge. Hvis jeg ser det er pga at han ikke har tenkt å endre atferd og han er helt klar over at han trår over grensen igjen, så følger jeg umiddelbart opp konsekvensen. Dette kan feks være å kaste ting. Forklarer da hvorfor det ble som det ble. Kjenner han såpass godt at dette fungerer godt for akkurat han. 

Anonymkode: 88299...62e

[AnonymBruker]

Dette er noe ALLE foreldre sier til støtt og stadig. Helt normalt. Det er kun på forumer på nett de fantastiske "sette seg til barnets høyde og snakke rolig så blir alt fantastisk" foreldrene eksisterer

Anonymkode: 7b8c6...abb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe ALLE foreldre sier til støtt og stadig. Helt normalt. Det er kun på forumer på nett de fantastiske "sette seg til barnets høyde og snakke rolig så blir alt fantastisk" foreldrene eksisterer

Anonymkode: 7b8c6...abb

Tror, og håper, at ikke mange foreldre der ute kaller ungen sin slem. 

Anonymkode: 88299...62e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt til en av ungene at de er slem, men har sagt at det de har gjort eller sier kan være slemt.

Det har og skjedd at ene barnet ikke fikk gå i bursdag, men da var årsaken av en såpass alvorlighetsgrad at en konsekvens var på sin plass.

Jeg er litt mer for å belønne positiv adferd, f.eks, dersom du slutter å hyle nå og hører på mamma, så skal du få noen druer /yoghurt e.l, noe de hadde fått uansett, men når de er små så funker det å bruke det som belønning. 

Går på på diverse foreldrekurs, så er det å gi konsekvenser noe man skal gjøre ytterst sjelden, man skal heller belønne positiv adferd, men når man står midt oppi ilden, så feiler den mest pedagogiske av oss også!

Og hjelper ikke true med alt mulig, uten å gjennomføre. Jeg truer ikke med ting som får utover de andre barna eller oss som familie, eller ting jeg ikke vet at jeg kan holde. 

Anonymkode: 924ac...95c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe ALLE foreldre sier til støtt og stadig. Helt normalt. Det er kun på forumer på nett de fantastiske "sette seg til barnets høyde og snakke rolig så blir alt fantastisk" foreldrene eksisterer

Anonymkode: 7b8c6...abb

Enig her. Kun på KG at foreldre mener at kjeft og irettesetting er synonymt med vold og bør meldes til BV. 

Anonymkode: b116a...dc4

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror, og håper, at ikke mange foreldre der ute kaller ungen sin slem. 

Anonymkode: 88299...62e

Nei det er jeg enig i. Men typ tomme trusler og "hvis ikke du, så" etc. 

Anonymkode: 7b8c6...abb

[AnonymBruker]

"Dersom du ikke skjerper deg nå, så får du ikke være med i badeland i morgen!" OK.

"Du er en slem og vanskelig unge!" ikke OK.

"Du forstår jo ikke noe. Når skal du forstå at dersom du ikke gjør som jeg sier, så får du ikke lørdagsgodt (e.l)" Den første setningen er ikke OK, resten er OK.

"Slutter du ikke å skrike nå så går jeg bare " ikke helt OK.

"Dersom du ikke....så får du ikke /så tar jeg fra deg /så....(Sett inn det som passer)" OK.

Hvem bestemte at barn skal alltid ha det gøy, få sin vilje og hele livet skal være bare positive følelser? Hvorfor er det nesten forbudt med negative følelser, skuffelser i barnas liv? Å unngå all negativitet og skuffelse er ikke noe måte å oppdra et barn til et godt menneske. Dårlig oppførsel må jo ha sine konsekvenser, og jeg synes det er bare rettferdig å varsle barnet om konsekvensen først for å stoppe uakseptabel oppførsel. En annen sak er hva som regnes dårlig oppførsel, og hva er grunnen til hvorfor barnet ikke får bli med i badeland. 

 

Anonymkode: 3f429...199

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meg:

«dersom du ikke skjerper deg nå får du ikke være med til badeland i morgen»

«liker du å få kjeft? Sønn 6 år: "nei" jeg: så hvorfor gjør du slik da?!» 

«nå må du slutte å hyle, eller så får du gå å hyle på rommet ditt» 

Jeg er sikkert en forferdelig forelder,  men ungene er trygge og glade og vi får tilbakemeldinger om at de oppfører seg fint når de er borte. Så da lever vi greit med litt upedagogiske trusler her og der. Men vi forventer , og derfor kjefter, mer av seksåringen enn toåringen. Så det kommer jo litt an på alderen på det barnet som får høre sånne kommentarer. Er det en tre-fireåring bør man kanskje tenke over spillestilen sin.

 

Anonymkode: 58841...d3b

Jeg får inntrykk av at du er den typen som forklarer sammenhengene til barnet, og hjelper de å forstå, og hvis du i tillegg gjennomfører truslene så er det ikke noe rart at barna er trygge. De vet vel hvor de har deg. 👍

Jeg har ikke barn selv, så det er veldig enkelt for meg å tenke store fine tanker om hvordan jeg vil ha det. Jeg ønsker ikke å bruke trusler, skambelegging eller for store konsekvenser. Det som står i HI ønsker jeg å unngå.

Jeg ønsker heller ikke å bruke belønning i noe stor grad, da jeg vil at barna mine skal finne en indre motivasjon og ikke bare drives av ytre goder. Man må også lære seg at man ikke alltid blir belønnet, enkelte ting må man bare gjøre i livet, selv om det er kjipt. Som mange sier så vil alder være viktig mtp å forklare dem ting.

Så da gjenstår det å se hvor mye jeg kommer til å feile på 😂 sikkert alt. 

Anonymkode: 01881...309

[AnonymBruker]

Det spørs jo helt på hvilke situasjoner og hvor ofte. Kjefting i seg selv trenger ikke være galt (og det kan til og med være helt på din plass, det er ikke alt som skal løses ved en halvtimes fornuftig samtale og stor forståelse hos mor og far), men hvis foreldre truer og kjefter veldig mye og hardt ligger det tett opp til det jeg vil kalle verbal vold.

Har disse foreldrene flere strenger å spille på, eller løser de alle konfliktsituasjoner med trusler eller kjeft? Kanskje de har falt inn i en vane med å reagere på alt på samme måte?

Anonymkode: cf5b0...3ca

[Gjest Albbas]

Lite effektiv og lite hensiktsmessig oppdragelse tenker jeg om det. Dessverre veldig vanlig, men flere og flere blir jo obs på hvor lite hensiktsmessig det er å bruke godteri og badeland som trussel mot oppførsel som er NÅ. 

Men det er ikke sånn at jeg tenker at det er dårlige foreldre. Bare at de skulle hatt noen andre verktøy, hvis dette var normen. Jeg gjør selvfølgelig mange meningsløse ting som forelder jeg også, jeg er IKKE perfekt. 

[Lorieen]

Bare en generell kommentar - å be et barn om å skjerpe seg er fåfengt. Fordi de vet som regel ikke hva det vil si å skjerpe seg. Hva innebærer det, liksom? Man er nødt til å være konkret, også med større barn.

«Jeg vil/vil ikke at du x. Dersom du y, så skjer z.» Enkel og grei og funker på de aller fleste barn fra tre år og opp.

[Lorieen]

Og så kan det være veldig greit å fokusere på ønsket adferd heller enn uønsket. Det er stor forskjell på «Jeg vil at du skal gå rolig ved siden av meg inne i butikken» og «Ikke spring i butikken!»