Hvilke konsekvenser gir du barna dine?

[AnonymBruker]

Hei alle kloke mammaer. Trenger råd NPR der gjelder en 3 åring som presser grensene veldig. 

Nå i ferien føler jeg ting går veldig over stokk og  stein her hjemme. Vi kom nettopp hjem fra reise og skal være hjemme resten av ferien. Når vi har vært ute å reist har ting vært veldig bra og 3 åringen er en drøm. Her hjemme derimot. Energinivået er alltid høyt og uten Bhg er det vanskelig å dekke alle behover til en hver tid. Vi er mye ute og har gått mye på tur, likevel blir det dårlig stemning. 

Hun hører ikke etter, hun smiler når vi snakker til hun og det går ikke inn. Vi irettesetter, vi har straffet (tatt vekk goder altså) og prøver så godt vi kan å forklare at når hun ikke hører eller oppfører seg så blir det konsekvenser. Likevel føler jeg ikke at noe blir hørt. Det er altså snakk om å hoppe i sofa, være snill med lillebroren, ikke skrike inne, sitte fint ved bordet o.l. Hverdagslige greier som over tid er kjempe slitsomt og gjentagende.. og forresten så har vi tydeligvis begynt å slå (sukk)..  i Bhg og andre steder får vi utelukkende gode og positive tilbakemeldinger og det har egentlig aldri vært mye slit før nå.. Vi prøver å snakke til hun istedenfor å kjefte, og vi hever sjeldent stemmen, men hun bare ler og ser vekk.. 

 

Hvordan gjør dere det hjemme hos dere? Føler ingenting funker her når hun ikke hører etter.

Anonymkode: d5bb7...81b

[AnonymBruker]

Tar vekk goder som kjeks/godteri, hoppe på trampoline, leke med slim/play dough, gå på lekeplassen, tv titting også videre. Da forsvinner den goden,  gjør barna flere ting på samme dag så mister de gode nr to osv.  Så tar vi en prat om det dagen etterpå og de får innvilget den ene goden etter den andre. Men som regel gjør de noe løpet av dagen og vi utsetter da til neste dag. 

Er den eldste helt umulig blir hun plassert i sofaen og får beskjed om å sitte der til hun hører på oss og vi gjør ingenting helt til barnet hører, og en av oss foreldre går ut med de andre barna mens en blir hjemme med henne. Tar ikke lange tiden før vi tar en prat om det.  Gjort dette fra de er to år og gjentatt og gjentatt. 

Anonymkode: 8e720...7b3

[AnonymBruker]

Er hun urolig ved bordet/i sofaen på tross av mange beskjeder, festes hun med sele til Stokke-stolen, evt holder vi henne "fast" i fanget vårt. "Tvangskos" med oss har også vært praktisert for å få henne til å forstå at hvorfor vi sier at katten ikke vil kose. (Hun får heller ingen sympati når katten klorer seg ut av grepet hennes.) Vrir hun hodet bort fra meg på tross av ørten forklaringer om at jeg må kunne se hva jeg pusser, så holder jeg henne fast. Vil hun gå uten jakke i fem minus, settes hun rett utenfor døråpningen i fem sekunder, så hun får kjenne hvor kaldt det er uten. (Jeg står så klart i døra, jeg også.)

 

For å understreke; dette gjøres når "ingenting annet" funker. Når vi har forklart "ørten tusen" ganger at vi må pusse tennene slik at ikke Karius og Baktus får gi henne vondt i munnen, når hun for femtiellevte gang herjer ved matbordet etc. 

Anonymkode: f4093...b9b

[AnonymBruker]

Du må snu tankegangen din helt. Få barnet med på "laget" ditt hvis du skjønner. 

I stede for å "tvinge" hun til å gjøre det du vil, få hun til å ville det selv. Det kan du gjøre med å involvere hun i reglene, rose, lage tavle med klistremerker hvor hun får klistremerker hver gang hun hører etc. 

En annen ting som er viktig er å se barnet. Kan det være noe frustrasjon hun har som hun ikke klarer å formidle for eks? Kan det være at hun fikk mye oppmerksomhet når dere var på tur, men får mindre av det nå? Eller at det er mer irettesetting nå som hun reagerer på? 

Hun får jo masse oppmerksomhet når hun holder på slik, men på en negativ måte. Prøv å snu det, ikke lett men det blir bedre etterhvert. Involver henne i det du gjør og vis henne at du ser henne, da vil hun med stor sannsynlighet roe seg ned. 

Vet det er kjempe frustrerende, men når du først ser at ting endrer seg kan man senke skuldrene litt. Masse lykke til 😊 

 

Anonymkode: a23fb...6e1

[AnonymBruker]

Vi  kjører ikke kunstige konsekvenser/straff som å fjerne goder som ikke har noe med saken å gjøre, men har en tilbærming som ligner mer det som er nevt under avsnittet om konsekvenser i denne saken: https://www.familieverden.no/oppdragelse/3-6-ar-oppdragelsen-far-logiske-konsekvenser/

Ellers kan jeg anbefake boka "How to talk so little kids will listen". Mange konkrete tips som funker. Har også hørt mye bra om boka "Hvordan snakke så barn vil lytte og lytte så barn vil snakke" (ikke den samme som førstnevte, som kun finnes på engelsk og er beregnet på de minste): https://www.adlibris.com/no/bok/hvordan-snakke-sa-barn-vil-lytte-lytte-sa-barn-vil-snakke-9788271995676?gclid=EAIaIQobChMIwarq0OvB4wIVDqaaCh2_SAcIEAQYASABEgIbzPD_BwE#

Anonymkode: f8058...1ac

[AnonymBruker]

Har du vurdert å melde deg på et foreldrekurs? Helsestasjonen her arrangerer det med jevne mellomrom. Veldig lærerikt og nyttig! Lærte utrolig mye bra om hvordan håndtere situasjoner og komme i forkant av situasjoner som kan oppstå. 

En treåring trasser og tester grenser. Er vanskelig for barnet når barnehagen er stengt og alt av rutiner endres. Prøv å lag en forutsigbar hverdag for barnet

Anonymkode: 84c61...ab8

[Gjest WhisperingWind]

Å smile ved irettesettelse er vanlig for små barn(og noen voksne). Det er ikke tegn på håning, men på usikkerhet og at de ikke vet hvordan de skal respondere på irettesettelse og dermed smiler som en forsvarsmekanisme.

Ellers så kan jeg si at dette er klassiske tegn på et barn som vil ha oppmerksomhet og vil gjøre alt for å få den, selv om den er negativ. Nøkkelen er å ignorere den negative atferden totalt og ikke la deg påvirke emosjonelt. Hopper hun i sofaen så sier du ikke et ord og du reagerer ikke.

Du bare ta henne fysiske ned fra sofaen, plasserer henne på gulvet og fortsetter med det du gjorde. Det er ikke så gøy lenger når de ikke får en reaksjon. MEN, når hun IKKE hopper i sofaen igjen(trenger ikke å gå mer enn få minutter) så skryter du henne til himmels om hvor flink hun er å ikke hoppe i sofaen. Positiv forsterkning.

Jeg bruker så og si bare positiv forsterkning og jeg har en unge som er både sta, egen, viljesterk og tester grenser. Men fjerner ikke noe særlig goder med mindre han gruser de vegg i mellom eller skader noe. Å ignorere uønsket atferd er det mest effektive jeg har vært borti. Han ønsker skryt, ros og oppmerksomhet og han vet at han får det av å oppføre seg.

Utover det så har vi samme type tidsskjema som i bhg. Vi starter morgenen med rolig frokost, litt barne TV og lek. Innen 11 er vi ute av døren og er ute hele dagen frem til middag. Innen middagen er overstått er klokka 17 og da går vi enten ut en liten tur om været er fint eller så leker vi inne frem til kvelds. Da dempes alle lys, gardiner trekkes for og jeg roer ned hele tempoet. Etter kvelds og tannpuss slapper han av litt frem til legging.

Rutiner og forutsigbarhet er det beste så langt det lar seg gjøre.

 

[Tanuki]

Snart 5 år her:

- trasser og vil ikke ha på regntøy, votter etc. Neivel gå uten, han skjønner raskt at det var en dårlig ide.

- trasser fordi han vil xxx NÅ:  da må han vente lenger fordi mamma blir sliten i hodet og skjønner ikke når du er sint og roper

-slå/dytte etc: mamma går inn på et annet rom fordi ingen liker å bli slått.

 

[AnonymBruker]

På ‎19‎.‎07‎.‎2019 den 18.51, AnonymBruker skrev:

Vi prøver å snakke til hun istedenfor å kjefte, og vi hever sjeldent stemmen, men hun bare ler og ser vekk..

Det hun trenger er skikkelig brølekjefting! Du må kjefte høyt og hissig, prøv å kjeft på henne med nivå som sinnakjeftekongene Eyvind Hellstrøm, Kjefte-Petter og Angry Grandpa. Når hun mottar brølekjefting, blir hun redd og tør ikke lenger å være frekk. Snakke pent til henne hjelper ikke, derfor må du ty til brøleskrikekjefte.

Anonymkode: bfd22...d07

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det hun trenger er skikkelig brølekjefting! Du må kjefte høyt og hissig, prøv å kjeft på henne med nivå som sinnakjeftekongene Eyvind Hellstrøm, Kjefte-Petter og Angry Grandpa. Når hun mottar brølekjefting, blir hun redd og tør ikke lenger å være frekk. Snakke pent til henne hjelper ikke, derfor må du ty til brøleskrikekjefte.

Anonymkode: bfd22...d07

 Vi har ikke bedre å gjøre altså? 

Anonymkode: 8309c...a86

[AnonymBruker]

Bror min skremte datteren sin med hopping i sofa «hopper du i sofa og faller ned, så kan du slå hode ditt, da mister du hukommelsen og vi finner ikke lekene dine igjen» 🤣

 

 

Anonymkode: 9866a...901

[minister-mio]

Dere har begynt å slå? Tuller du? 

[Gjest Albbas]

Vi bruker heller ikke kunstige konsekvenser. Hvis det han gjør er farlig eller ødeleggende for andre fjerner vi han fra situasjonen eller hindrer han fysisk. "Jeg kan ikke la deg slå søsteren din, derfor tar jeg deg vekk" (dette er gjerne etter jeg har prøvd andre ting først altså og hvis det ikke funker), "jeg kan ikke la deg springe her, jeg er redd du kan bli skadet, derfor holder jeg deg i hånda selv om du ikke vil". Kan tøye det til "skynd deg nå, så vi rekker å lese/se barne-tv", men aldri "gjør du ikke X nå så får du ikke lørdagsgodt i morgen". Straff er ikke min greie, det har jo svært sjelden effekt så hvorfor spre dårlig stemning? 

[snoren]

du kan gi henne Ritalin, da roer hun seg sikkert

[AnonymBruker]

1 time siden, minister-mio skrev:

Dere har begynt å slå? Tuller du? 

Å Gud nei nei, min datter har begynt å slå oss. Ser at den kan virke misvisende. 

Anonymkode: d5bb7...81b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, snoren skrev:

du kan gi henne Ritalin, da roer hun seg sikkert

Fått for mye Ritalin i deg i kveld eller? Man gir da for søren ikke medisin til barn som ikke har brukt for det!

Anonymkode: f9907...120

[snoren]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fått for mye Ritalin i deg i kveld eller? Man gir da for søren ikke medisin til barn som ikke har brukt for det!

Anonymkode: f9907...120

Det var tull. Jeg var litt trollete av meg. Unnskyld.