Møte venner og familie

[AnonymBruker]

Vi har datet en stund, og tiden er snart inne for å møte venner og familie. 

Jeg har stor bekjentskapskrets, mange gode kolleger- men ingen nære venninner. Dvs. Ingen som er naturlig å introdusere ham for.. 

Jeg bekymrer meg mye for dette, og vurderer å avslutte «forholdet», da jeg kjenner at dette ikke er «godt nok». 

Jeg har vert i et langvarig forhold, der jeg nedprioriterte venner (dessverre), og vi har derfor mistet kontakten. Nå går tiden som alenemor til full jobb og studier- og tiden begrenser seg naturlig nok.. Hva gjør jeg? 😞

Anonymkode: 0a17f...cfe

[AnonymBruker]

Da lar du være å introdusere ham. Tror neppe han bryr seg om det. 

Anonymkode: b5c88...b6a

[AnonymBruker]

Er ikke det rart? Eller overtenker jeg? 🙄

ts. 

Anonymkode: 0a17f...cfe

[exictence]

Det er ikke rart, nei.

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg har en jeg treffer avogtil, kanskje ikke super seriøs dating men vi får se. Får inntrykk av at han har et betraktelig større nettverk enn det jeg har og kjenner litt på det. Han kan spørre om jeg vil bli meg og sier jeg kan ta med ei venninne, om han er med kompiser.  Nå har jeg forsåvidt venninner, men som godt voksen og med barn så er også venninner i samme situasjon, gjerne gift og samboer også. Nå er det ikke direkte problem.. Men kjenner litt på at jeg nok skulle ønske jeg hadde flere nære venninner her jeg bor. 

Men du.. ikke bekymre deg. Jeg tenker at dette er ikke noe som trenger å bety så mye. En får inntrykk av at mange har en stor vennegjeng, men jeg tror ikke det stemmer alltid. Jeg forsøker å sosialisere meg mer og ta iniativ i forhold til potensielle venninner. Men klart med to barn og jobb så begrenser det seg litt selv. Han flørten min har også et barn, men har ikke hovedansvaret og dermed mer alene tid. 

Anonymkode: d9a19...f0b

[AnonymBruker]

Dette er et ikke-problem slik jeg ser det. Virkelig, det har ingenting å si.

Anonymkode: 22fae...879