Drømmen om en familie

[Neutral90]

Josephine skrev (6 timer siden):

Kjære Neutral 🩷 Skjønner at det er mye å tygge på - og det er godt å lese at dere har det bedre, samt at dere kanskje vurderer å ta til dere et fosterbarn. Siden du snakker om en plassering måneder frem i tid tenker barnevernspedagogen i meg at det er snakk om en nyfødt, men jeg kan jo ta feil.😊

Som barnevernspedagog (jobber med noe annet nå) vil jeg påpeke at jeg vet om flere familier hvor fosterbarn og fosterforeldre opplever at de er en ekte familie hele livet. Og det er de jo, iallfall hvis det er en langtidsplassering. 

Som fosterforeldre gir dere barn et helt unikt grunnlag for et godt liv. Dersom barnet er lite, er det sannsynlig at dere alltid betyr mye, selv om h*,n flytter tilbake en dag.🥰

 

Takk for omsorgsfulle ord ♥️ vi føler oss veldig godt ivaretatt av Bufdir og de er 100% realistiske i sine møter med oss. Jeg opplever oppriktig at kontaktpersonen vår ønsker å finne en løsning som ikke bare er riktig for et barn, men riktig for oss også. All ære for det, for det er sikkert en del press fordi det er så mange barn i kø og få ledige hjem...

[Josephine]

Neutral90 skrev (1 time siden):

Takk for omsorgsfulle ord ♥️ vi føler oss veldig godt ivaretatt av Bufdir og de er 100% realistiske i sine møter med oss. Jeg opplever oppriktig at kontaktpersonen vår ønsker å finne en løsning som ikke bare er riktig for et barn, men riktig for oss også. All ære for det, for det er sikkert en del press fordi det er så mange barn i kø og få ledige hjem...

Så godt å høre at dere blir ivaretatt i denne prosessen. 💞 Og så fint å høre at de tenker på begge parter. Det er, som du sier, en fosterhjemskrise, og manglen på trygge, omsorgsfulle hjem har aldri vært større. 

Jeg pleier å si at mine barn var en gave til meg (jeg fikk dem jo av egoistiske grunner), fosterbarn er en gave, men fosterforeldre gir dem også den største gaven de kan få.

Jeg husker en jente på 4 år som ble plassert til slutt. Når vi spurte hva hun ønsket seg i et hjem, sa hun: noen som snakker med snill stemme og som vil leke med meg. Heldigvis fikk hun omsorgspersoner som ønsket det. 🥹🌸

Masse lykke til med valget, og ikke vær redd for å stille krav. Det er viktig å sette tydelige rammer overfor Bufdir etc., både med tanke på oppfølging og annet.😘

[Neutral90]

Josephine skrev (På 15.5.2025 den 9.15):

Så godt å høre at dere blir ivaretatt i denne prosessen. 💞 Og så fint å høre at de tenker på begge parter. Det er, som du sier, en fosterhjemskrise, og manglen på trygge, omsorgsfulle hjem har aldri vært større. 

Jeg pleier å si at mine barn var en gave til meg (jeg fikk dem jo av egoistiske grunner), fosterbarn er en gave, men fosterforeldre gir dem også den største gaven de kan få.

Jeg husker en jente på 4 år som ble plassert til slutt. Når vi spurte hva hun ønsket seg i et hjem, sa hun: noen som snakker med snill stemme og som vil leke med meg. Heldigvis fikk hun omsorgspersoner som ønsket det. 🥹🌸

Masse lykke til med valget, og ikke vær redd for å stille krav. Det er viktig å sette tydelige rammer overfor Bufdir etc., både med tanke på oppfølging og annet.😘

Åh ja det er virkelig ille å tenke på de stakkars barna som eneste de vil er å ha det trygt 🥹🥹 skikkelig urettferdig. Det er jo egentlig bare det vi vil, å betyr noe for noen, få være en familie, være den trygge voksne som gjør livet bedre. Men så vet vi ikke hvordan dette med samvær vil oppleves, hva om det blir tilbakeføring? Vi stoler veldig på systemet og prosessen, og håper vi greier å føle at vi tross alt har fått hjulpet noen på veien, om det så ikke ble for evig tid..usikker siden vi ikke har stått i det før. Det hadde nok blitt en enorm sorg. Kjenner noen som har opplevd dette, det var knalltøft selv om de endatil hadde egne barn i tillegg. 

Hehe Bufdir sier akkurat det samme om bv 😅😅 at vi må ha krav og stå for det 😎 takk for gode råd! 

 

[Josephine]

Neutral90 skrev (På 16.5.2025 den 14.38):

Åh ja det er virkelig ille å tenke på de stakkars barna som eneste de vil er å ha det trygt 🥹🥹 skikkelig urettferdig. Det er jo egentlig bare det vi vil, å betyr noe for noen, få være en familie, være den trygge voksne som gjør livet bedre. Men så vet vi ikke hvordan dette med samvær vil oppleves, hva om det blir tilbakeføring? Vi stoler veldig på systemet og prosessen, og håper vi greier å føle at vi tross alt har fått hjulpet noen på veien, om det så ikke ble for evig tid..usikker siden vi ikke har stått i det før. Det hadde nok blitt en enorm sorg. Kjenner noen som har opplevd dette, det var knalltøft selv om de endatil hadde egne barn i tillegg. 

Hehe Bufdir sier akkurat det samme om bv 😅😅 at vi må ha krav og stå for det 😎 takk for gode råd! 

 

Det er kloke og gode spørsmål du stiller. EMD-dommene i nyere tid har gjort begrepet "oppvekstplassering" nær sagt umulig, og stilt strenge krav til at barneverntjenesten skal ha et tilbakeføringsmål.

I Europa generelt er "familievernet" sterkere enn barnets vern og jeg valgte selv å slutte i jobben da jeg innså hvor mange samvær med foreldre som var ødeleggende, men med EMD sin uttalelse om at 8 samvær i året er minimum er det vanskelig å skjerme barna godt nok i noen tilfeller.

Nå skal det sies at EMD har bidratt til gode endringer i norsk barnevern også, men jeg følte ofte på at foreldrene fikk for mye fokus.

Vedrørende tilbakeføring er det vanskelig å si. I de tilfellene det er mulig kan man vurdere om man ønsker flere enn ett fosterbarn, spesielt om man ikke har egne barn selv. 

Takk for at du/dere vurderer dette. Fosterhjemskrisen har aldri vært større og jeg håper at dere kan få gode råd rundt de ulike følelsene dere har. 🩷

[Supah]

Ønsker deg en sommer fylt med flest gode dager ☀️🫶🏻

[Neutral90]

Supah skrev (På 12.6.2025 den 13.06):

Ønsker deg en sommer fylt med flest gode dager ☀️🫶🏻

Likeså, beste Supah.♥️

[Neutral90]

Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skulle skrive dette, eller om jeg i det hele tatt skulle. Denne dagboka har vært med meg gjennom mange år med sorg, håp og lengsel. Jeg har delt ærlig om vår reise som ufrivillig barnløse, og det har betydd så mye å få støtte fra dere her inne.

Nå har noe nytt skjedd. Noe som er stort og fint, men også sårbart og krevende. Vi har åpnet hjemmet vårt for et spedbarn som trenger det. Barnets detaljer er ikke min historie å fortelle.

Men det føles viktig å si det likevel. Fordi dette preger oss, på godt og vondt. Fordi dere har fulgt oss i så mange år og fordi jeg har hatt den største støtten i dere når jeg trengte det som mest 🥰

Dette er ikke "løsningen" på alt. Sorgen over ikke å få egne barn forsvinner ikke, men samtidig har livet gitt oss en annen vei – og det kjennes riktig akkurat nå. Det føles faktisk helt riktig når den lille er i armene mine ♥️

Jeg kjenner på en enorm takknemlighet, men også på usikkerhet. Jeg er redd for å gjøre feil, for å trå feil, både som fosterforelder og i denne dagboken.

Takk for at dere fortsatt er her og alt dere har støttet meg gjennom 💛 enn så lenge er donor forsøk på is. Akkurat nå kjenner vi ingen behov for det, og det er kanskje mest viktig. For det har kanskje aldri føltes helt rett? Eller sjansen for å ikke lykkes er så høy at risiko emosjonelt ikke er verdt det? Vi er fosterhjem for et skikkelig fint barn nå, og samarbeid går fint med alle instanser, vi må kjenne mer på det i fremtiden tror jeg ♥️

[Idapida567]

Så nydelig 🥰 Gratulerer så mye & lykke til - 

[Josephine]

Neutral90 skrev (På 1.7.2025 den 14.52):

Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skulle skrive dette, eller om jeg i det hele tatt skulle. Denne dagboka har vært med meg gjennom mange år med sorg, håp og lengsel. Jeg har delt ærlig om vår reise som ufrivillig barnløse, og det har betydd så mye å få støtte fra dere her inne.

Nå har noe nytt skjedd. Noe som er stort og fint, men også sårbart og krevende. Vi har åpnet hjemmet vårt for et spedbarn som trenger det. Barnets detaljer er ikke min historie å fortelle.

Men det føles viktig å si det likevel. Fordi dette preger oss, på godt og vondt. Fordi dere har fulgt oss i så mange år og fordi jeg har hatt den største støtten i dere når jeg trengte det som mest 🥰

Dette er ikke "løsningen" på alt. Sorgen over ikke å få egne barn forsvinner ikke, men samtidig har livet gitt oss en annen vei – og det kjennes riktig akkurat nå. Det føles faktisk helt riktig når den lille er i armene mine ♥️

Jeg kjenner på en enorm takknemlighet, men også på usikkerhet. Jeg er redd for å gjøre feil, for å trå feil, både som fosterforelder og i denne dagboken.

Takk for at dere fortsatt er her og alt dere har støttet meg gjennom 💛 enn så lenge er donor forsøk på is. Akkurat nå kjenner vi ingen behov for det, og det er kanskje mest viktig. For det har kanskje aldri føltes helt rett? Eller sjansen for å ikke lykkes er så høy at risiko emosjonelt ikke er verdt det? Vi er fosterhjem for et skikkelig fint barn nå, og samarbeid går fint med alle instanser, vi må kjenne mer på det i fremtiden tror jeg ♥️

Dette ble jeg virkelig glad for å høre.❤️ Ønsker deg og din nye familie alt godt og er helt sikker på at du vil bety mye for barnet dere har nå resten av livet uansett om plasseringen blir langtids eller ikke.🥰

[kaffemor]

Ååå Neutral!! Så rørende og fint å lese ❤️

[Diamant20]

Ååå, så koselig å lese❤️

[kaffemor]

Hvordan går det med dere?❤️

[Neutral90]

kaffemor skrev (På 3.10.2025 den 18.43):

Hvordan går det med dere?❤️

Jeg har lenge tenkt å gi en oppdatering, men dagene fyker forbi og det er også litt vanskelig å samle alle tanker og inntrykk på en god nok måte til at et innlegg rommer alt jeg føler jeg vil si 🥰

For det første. Jeg har det veldig fint ♥️ jeg har i flere år hatt en frykt for å bli syk når vi får et barn. Legene har advart om det. Når man står i langvarig behandling, som krever mye fysisk og psykisk, så kan man få en reaksjon. Ala fødselsdepresjon. Heldigvis er alt bare bra, selv om jeg er ufattelig sliten noen dager. Mannen er jo en helt og vi jobber veldig godt sammen slik at vi avlaster hverandre ved behov. 

Barnet er bare helt herlig ♥️ vi koser oss enormt! Dagene er jo relativt rolige og forutsigbare, det er ikke mye krumspring man orker eller vil ha lengre. En tur til byen en dag i uka, barseltreff en dag og babysvømming en dag eller to. Vips så er det helg igjen. Barnet har knytt seg godt til oss og trives her, det er veldig trygg og har det virkelig bare fint med oss ♥️

Så er det alltid litt ekstra rundt når det er fosterbarn. Det er samarbeid med bv og foreldre. Det er andre instanser som er inne, spesielt når barnet er så lite - det er jo faktisk ikke et barn enda, men en baby! Som oftest går dette fint og vi greier å se på det som en styrke at det er mange rundt, men det er klart, helst skulle vi fått det til selv og sluppet å forholde oss til alt rundt. 

Hverdagen mellom alt dette er veldig fin ♥️

Jeg elsker å være del av noe som jeg ikke fikk innpass i før. Å høre til på en annen måte. Mennesker som i mange år har sameksistert med oss, samhandler plutselig med oss som om vi er gamle kjente. Min mor sier å ha barn er litt som å ha hund når det kommer til det sosiale: det er en inngangsbillett som gjør det lettere for andre å prate med deg. Alle er veldig glad for oss, oppriktig glad. Det kommer ofte litt tårer. Så er det mange som ikke eier folkeskikk. Gamle damer som er på fisketur og sier "tenk å være så heldig etter alt det dere har slitt med" 🙄🙄 svarer ikke på det. Eller hun som spurte om baby var norsk. Eller hun som sa "så bra baby ikke er brun." Fryktelige holdninger. 

Alt er virkelig veldig kjekt og fint og jeg føler meg heldig! Kanskje ikke de morgenen baby har våknet kl 05, da men 😂 Så må jeg si, alt alle sa om å ha barn er riktig. Også det slitsomme. Alt alle sa vi måtte nyte som barnløse er helt riktig. Men jeg hadde null kapasitet å ta det inn over meg når alt sto på. Jeg ser dette selv etter bare tre måneders tid som hovedomsorgsgiver, som mamma, men det var helt umulig som ufrivillig barnløs å forstå hva andre mente. 

Savnet inni meg stilnet med en gang. Det føles veldig riktig å ha baby her, selv om vi ikke lagde babyen selv 🥰

[kaffemor]

Ååå dette er helt nydelig lesning ❤️

[MissB]

Fantastisk å lese! ❤️

[Neutral90]

Livets første farsdag ♥️ Vi føler oss så heldige ♥️

Kanskje det som tidligere var den såreste dagen for min del. Jeg konstruerte et bilde i hodet mitt rundt det symbolske, som gjorde at dagen ble ekstra vond og umulig for oss å passe inn i uten barn. 

Dagen i dag har vært veldig koselig, men som så masse annet oppleves det helt annet å erfares innenfra i forhold til det å stå utenfor og se inn på For det er en kjip følelse! Sånn sett er det en betraktelig mindre betydningsfull dag i år enn det den har vært de siste årene, ironisk nok! 

 

Endret 15. november av Neutral90
Fjernet bilde

[Josephine]

Neutral90 skrev (På 9.11.2025 den 20.59):

Livets første farsdag ♥️ Vi føler oss så heldige ♥️

Kanskje det som tidligere var den såreste dagen for min del. Jeg konstruerte et bilde i hodet mitt rundt det symbolske, som gjorde at dagen ble ekstra vond og umulig for oss å passe inn i uten barn. 

Dagen i dag har vært veldig koselig, men som så masse annet oppleves det helt annet å erfares innenfra i forhold til det å stå utenfor og se inn på For det er en kjip følelse! Sånn sett er det en betraktelig mindre betydningsfull dag i år enn det den har vært de siste årene, ironisk nok! 

Så hyggelig at dere hadde en fin feiring. Samtidig blir jeg blir litt nysgjerrig på hva barneverntjenesten har forespeilet dere.

Dersom plasseringen med høy sannsynlighet er en oppvekstplassering er det en sak (til tross for at det egentlig ikke er noe som definereres mer), men barnevernet skal i utgangspunktet være tydelig på at alle plasseringer har et gjenforeningsmål. 

I min tidligere tjeneste var vi tydelig på at slike merkedager kun skal feires med biologiske foreldre, eventuelt at det er veldig tydelig for fosterbarn at det ikke er far eller mor i tradisjonell tilstand man feirer. Jeg skjønner at dette barnet er for lite til å skjønne forskjellen, men barnevernspedagogen i meg ble nysgjerrig på om andre formidler dette på en annen måte enn vår tjeneste gjorde. 🙂

[Neutral90]

Josephine skrev (2 timer siden):

Så hyggelig at dere hadde en fin feiring. Samtidig blir jeg blir litt nysgjerrig på hva barneverntjenesten har forespeilet dere.

Dersom plasseringen med høy sannsynlighet er en oppvekstplassering er det en sak (til tross for at det egentlig ikke er noe som definereres mer), men barnevernet skal i utgangspunktet være tydelig på at alle plasseringer har et gjenforeningsmål. 

I min tidligere tjeneste var vi tydelig på at slike merkedager kun skal feires med biologiske foreldre, eventuelt at det er veldig tydelig for fosterbarn at det ikke er far eller mor i tradisjonell tilstand man feirer. Jeg skjønner at dette barnet er for lite til å skjønne forskjellen, men barnevernspedagogen i meg ble nysgjerrig på om andre formidler dette på en annen måte enn vår tjeneste gjorde. 🙂

Hei,

Jeg ønsker ikke å utlevere barnet ved å dele ordlyden som retten brukte rundt spørsmålet om gjenforening. Det foregår du sikkert godt  

Det ble formidlet at slike merkedager kan brukes til å markere rollen vi har ovenfor barnet. Som du sier, barnet er for lite til å forstå og markeringene vil garantert være i tråd med barnets egne ønsker når det er litt eldre, men akkurat i år er det så lite at jeg og mannen valgte å markere det oss i mellom akkurat slik som vi ønsker å gjøre det i år. 

 

Edit: bare for å presisere så var markeringen vår at mannen fikk et kort og et håndavtrykk fra barnet, ikke noe ut over det. Vi har aldri feiret noe særlig og således barnet i fremtiden ikke ønsker seg det sterkt, så er dette maks av markering det vil være. Fikk litt klump i magen fordi det er viktig for oss å ikke tråkke foreldre på tærne, min intensjon var at mannen skulle bli hedres for hvor fantastisk han utøver farsrollen, selv om han ikke er biologisk pappa ♥️ 

Endret 15. november av Neutral90

[Josephine]

Neutral90 skrev (4 timer siden):

Hei,

Jeg ønsker ikke å utlevere barnet ved å dele ordlyden som retten brukte rundt spørsmålet om gjenforening. Det foregår du sikkert godt  

Det ble formidlet at slike merkedager kan brukes til å markere rollen vi har ovenfor barnet. Som du sier, barnet er for lite til å forstå og markeringene vil garantert være i tråd med barnets egne ønsker når det er litt eldre, men akkurat i år er det så lite at jeg og mannen valgte å markere det oss i mellom akkurat slik som vi ønsker å gjøre det i år. 

 

Edit: bare for å presisere så var markeringen vår at mannen fikk et kort og et håndavtrykk fra barnet, ikke noe ut over det. Vi har aldri feiret noe særlig og således barnet i fremtiden ikke ønsker seg det sterkt, så er dette maks av markering det vil være. Fikk litt klump i magen fordi det er viktig for oss å ikke tråkke foreldre på tærne, min intensjon var at mannen skulle bli hedres for hvor fantastisk han utøver farsrollen, selv om han ikke er biologisk pappa ♥️ 

Det var ikke ment som kritikk, bare oppriktig nysgjerrighet, siden man fort blir blind på måten man selv er vant til å arbeide på.🙂

Jeg tror ikke en ordlyd i en dom er så veldig igjenkjennelig ettersom xx antall barn fjernes fra hjemmet hvert år og ettersom det var et såpass lite barn skjønner jeg selvfølgelig hva som er mest nærliggende med tanke på situasjonen. 

Når det er sagt, var det i hovedsak opprinnelig fascinasjon for hvorvidt ulike barneverntjenester anser såpass sentrale spørsmål såpass ulikt.

Foreldrenes ønske om å få barnet tilbake, samværshyppighet og andre faktorer spiller selvfølgelig inn. Samtidig vet jeg at vår tjeneste har tatt noe avstand til disse dagene både av hensyn til biologiske foreldre sine forventninger, samt fordi vi mener at et hjem er et hjem uavhengig av hvorvidt man feirer far eller fosterfar. 

Så lenge barnet er såpass lite har dere neppe fornærmet noen. 🙂

[Idapida567]

Josephine skrev (På 15.11.2025 den 19.48):

Det var ikke ment som kritikk, bare oppriktig nysgjerrighet, siden man fort blir blind på måten man selv er vant til å arbeide på.🙂

Jeg tror ikke en ordlyd i en dom er så veldig igjenkjennelig ettersom xx antall barn fjernes fra hjemmet hvert år og ettersom det var et såpass lite barn skjønner jeg selvfølgelig hva som er mest nærliggende med tanke på situasjonen. 

Når det er sagt, var det i hovedsak opprinnelig fascinasjon for hvorvidt ulike barneverntjenester anser såpass sentrale spørsmål såpass ulikt.

Foreldrenes ønske om å få barnet tilbake, samværshyppighet og andre faktorer spiller selvfølgelig inn. Samtidig vet jeg at vår tjeneste har tatt noe avstand til disse dagene både av hensyn til biologiske foreldre sine forventninger, samt fordi vi mener at et hjem er et hjem uavhengig av hvorvidt man feirer far eller fosterfar. 

Så lenge barnet er såpass lite har dere neppe fornærmet noen. 🙂

Kan jo være foreldrene ikke ønsker barnet tilbake / vet de ikke kan ta vare på et barn?. Dette vet ikke vi noe om, og dette ønsker hun ikke gå i detaljer på heller. 

fint at barnevernet ønsker og har mål om familiegjenforening, men får ikke håpe det er målet uansett situasjon hos biologiske foreldre. Og stusser litt på formuleringen din om du faktisk jobber i barnevernet.