Drømmen om en familie

[Neutral90]

Hei alle dere fine og (snart) godt nytt år ♥️🥳

Jeg har det greit! Jeg tror en del av sorgen var unnagjort på forhånd. Sånn sett er det enklere nå, da "alt håp" er borte og man slipper å leve i limbo. 

Vi har hatt noen fine samtaler. Om alt vi har vært gjennom og hvor surt det føles at mesteparten var helt unødvendig. Jeg blir fremdeles opprørt når jeg tenker over hvordan ingen har villet se på det helhetlige bildet, at salgstrangen er sterkere...? Når vi har vært gravide så mange ganger, uten å oppnå mer enn abort. Hvorfor stiller ingen som ved mer enn egglvaliteten? Det er kanskje dette som kverner mest i hodene våres nå.

Men for all del, vi har det jevnt over fint. Jeg har gått og ventet på, eller vært redd for, en psykisk reaksjon. Behandling og situasjon har ført meg inn i depresjon før - jeg tenker på 2021 som et fryktelig år. Heldigvis har det gått veldig bra, på tross av enkeltdager som er skikkelig vonde. 

Det verste er følelsen av å mislykkes. Å ikke få til det man skal kunne få til. Bitterhet over å ha brukt så mye penger og tid på prosjekt familie. 

Jeg er igang med vektnedgang. Når jeg er fornøyd - forhåpentligvis etter våren, da vil vi vurdere å ta et uttak og bruke donorsæd. Mannen er med på det og jeg er ikke for gammel enda. Jeg tror jeg ønsker å prøve dette, men det har ikke eksplisitt blitt uttalt at det er riktig vei for oss å gå, men igjen, min troverdighet til klinikken er lav. 

Dersom vi velger å ta imot et fosterbarn vil det selvsagt ikke være erstatning for et eget barn. Det er et oppdrag for kommunen, vi vil være ansatt til å utføre en omsorgsgjerning, det vil aldri kunne erstatte eget barn. Men kanskje kan vi gjøre godt, den stor forskjellen for det ene barnet? 

 

Godt nytt år ♥️

[Love90]

Neutral90 skrev (3 timer siden):

Hei alle dere fine og (snart) godt nytt år ♥️🥳

Jeg har det greit! Jeg tror en del av sorgen var unnagjort på forhånd. Sånn sett er det enklere nå, da "alt håp" er borte og man slipper å leve i limbo. 

Vi har hatt noen fine samtaler. Om alt vi har vært gjennom og hvor surt det føles at mesteparten var helt unødvendig. Jeg blir fremdeles opprørt når jeg tenker over hvordan ingen har villet se på det helhetlige bildet, at salgstrangen er sterkere...? Når vi har vært gravide så mange ganger, uten å oppnå mer enn abort. Hvorfor stiller ingen som ved mer enn egglvaliteten? Det er kanskje dette som kverner mest i hodene våres nå.

Men for all del, vi har det jevnt over fint. Jeg har gått og ventet på, eller vært redd for, en psykisk reaksjon. Behandling og situasjon har ført meg inn i depresjon før - jeg tenker på 2021 som et fryktelig år. Heldigvis har det gått veldig bra, på tross av enkeltdager som er skikkelig vonde. 

Det verste er følelsen av å mislykkes. Å ikke få til det man skal kunne få til. Bitterhet over å ha brukt så mye penger og tid på prosjekt familie. 

Jeg er igang med vektnedgang. Når jeg er fornøyd - forhåpentligvis etter våren, da vil vi vurdere å ta et uttak og bruke donorsæd. Mannen er med på det og jeg er ikke for gammel enda. Jeg tror jeg ønsker å prøve dette, men det har ikke eksplisitt blitt uttalt at det er riktig vei for oss å gå, men igjen, min troverdighet til klinikken er lav. 

Dersom vi velger å ta imot et fosterbarn vil det selvsagt ikke være erstatning for et eget barn. Det er et oppdrag for kommunen, vi vil være ansatt til å utføre en omsorgsgjerning, det vil aldri kunne erstatte eget barn. Men kanskje kan vi gjøre godt, den stor forskjellen for det ene barnet? 

 

Godt nytt år ♥️

Så fint å høre fra deg, har sett her inne på kvinneguiden hver dag kun for å se etter en oppdatering fra deg❤️ 

dere har hatt en ekstrem lang og tung vei, så skjønner godt at du prøver å få det litt på avstand også, selv om ting ikke blir glemt! Ingen andre enn de som står i samme situasjon som dere kan ane hvor tøft det er! ❤️ 

så godt å høre at dere vurderer sæddonor, og oppi alt, frustrerende og ikke minst med skikkelig sinne hvorfor ingen har tenkt helhetlig med alt, tydelig at flere her har tenkt mest på pengene og at flere viktige alternativer til hvorfor det har vær vanskelig, ikke har blitt tenkt på, synd at det er vi «kvinner» som blir mest sett på som det er noe «galt» med når par ikke blir gravide, synes fertilitetsklinikker burde begynne å se litt annet enn et tunnelsyn på dette…

og så fint å høre at du ikke har gitt opp! Det må være tungt og fortsette og fortsette, og lett å sitte på sidelinja å si «ikke gi opp» men håper jo på en lykkelig slutt på dette kapittlet også, og bare også som du fortjener det! Og det KAN ikke være et annet alternativ! 

håper du får et godt nyttår i det kommende året, er det noen som fortjener det så er det dere ❤️

Jeg heier på deg og slutter aldri å håpe og heie❤️ 

[Følermeddeg]

Neutral90 skrev (På 31.12.2024 den 19.42):

Hei alle dere fine og (snart) godt nytt år ♥️🥳

Jeg har det greit! Jeg tror en del av sorgen var unnagjort på forhånd. Sånn sett er det enklere nå, da "alt håp" er borte og man slipper å leve i limbo. 

Vi har hatt noen fine samtaler. Om alt vi har vært gjennom og hvor surt det føles at mesteparten var helt unødvendig. Jeg blir fremdeles opprørt når jeg tenker over hvordan ingen har villet se på det helhetlige bildet, at salgstrangen er sterkere...? Når vi har vært gravide så mange ganger, uten å oppnå mer enn abort. Hvorfor stiller ingen som ved mer enn egglvaliteten? Det er kanskje dette som kverner mest i hodene våres nå.

Men for all del, vi har det jevnt over fint. Jeg har gått og ventet på, eller vært redd for, en psykisk reaksjon. Behandling og situasjon har ført meg inn i depresjon før - jeg tenker på 2021 som et fryktelig år. Heldigvis har det gått veldig bra, på tross av enkeltdager som er skikkelig vonde. 

Det verste er følelsen av å mislykkes. Å ikke få til det man skal kunne få til. Bitterhet over å ha brukt så mye penger og tid på prosjekt familie. 

Jeg er igang med vektnedgang. Når jeg er fornøyd - forhåpentligvis etter våren, da vil vi vurdere å ta et uttak og bruke donorsæd. Mannen er med på det og jeg er ikke for gammel enda. Jeg tror jeg ønsker å prøve dette, men det har ikke eksplisitt blitt uttalt at det er riktig vei for oss å gå, men igjen, min troverdighet til klinikken er lav. 

Dersom vi velger å ta imot et fosterbarn vil det selvsagt ikke være erstatning for et eget barn. Det er et oppdrag for kommunen, vi vil være ansatt til å utføre en omsorgsgjerning, det vil aldri kunne erstatte eget barn. Men kanskje kan vi gjøre godt, den stor forskjellen for det ene barnet? 

 

Godt nytt år ♥️

Godt nyttår! ❤️

Så fint å høre fra deg med en oppdatering om hvordan det går med deg og dere. Det er jo gjerne slik at man ikke vil presse seg på i en slik situasjon som dere står i og det å spørre og grave og komme med noe annet enn støtte føles feil.

Men jeg blir veldig glad for å høre at dere vurderer en runde med donorsæd. Som du vet var det det som funket for oss etter 3 offentlige og 4 private uttak med 12 innsett totalt. Vi er bare i uke 10, alt kan skje, men man begynner jo å lure på om alt vi har gjort hittil har vært forgjeves ettersom det satt på første forsøk med donorsæd og eggene mine er 5 år eldre enn da vi begynte OG jeg snart er 39år...

Jeg er enig i at klinikkene burde foreslått sæddonasjon før noe annet hos dere. De skulle tatt DNA-test før dere startet i det hele tatt, når de visste at mannens sæd ikke så helt bra ut. Det er helt uforståelig for meg at det ikke er større fokus på sæden når den både er enklere å sjekke og billigere å bestille. Kanskje svaret ligger nettopp her, profitt? Men kanskje det er bedre å tenke at klinikkene tenker profitt enn at de rett og slett ikke holder seg oppdatert? Det er virkelig ikke bra noen av delene. Kjenner igjen det med at tilliten er borte. 

Men derfor er det viktig at vi nå snakker høyt om det vi har lært om sæd og DNA-fragmentasjon der vi kan, slik at andre slipper å oppleve samme lidelse. For nyere forskning viser at det ikke er 1/3-dels kvinnens/mannens/uforklarlig grunn til infertilitet, det er 50% mannen og 1/4-dels kvinnen/uforklarlig. Altså er det dobbelt så ofte mannen som er skyld og ikke kvinnen. Og så fort som menns sædkvalitet stuper så skal man ikke se bort ifra at denne prosenten vil øke fremover.

Men jeg håper så inderlig at dere får en god opplevelse når dere prøver donor! I Norge er det bare, dessverre, Medicus som lar paret får sette opp donorønsker. Hvis dere ikke bryr dere så trenger dere ikke gå til Medicus da, men hvis dere ønsker å ha innvirkning på dette så er det bare Medicus visstnok. Dette kan forandre seg til dere begynner selvfølgelig, men det er det jeg har fått med meg på Babyverden. Ellers er det Danmark. Gode Danmark. Vi gikk til Hausken på konsultasjon, men de sa at vi ikke får sette opp ønsker, enda Jon Hausken selv mener loven i Norge er for streng (han sier det i podcasten Fertilitetsrådet).

Håper dere får en fin vår og at dere kjemper videre for drømmen med donorsæd når dere føler dere klare. Det er jo noe dere ikke har prøvd og det ligger jo mye håp i det. Selv om håp for mange også er forbundet med en hel haug andre følelser, som redsel og sorg. For vi vet at det er disse følelsene som følger dersom det som gir håp ikke blir noe av. Ønsker deg bare alt godt! ❤️