Drømmen om en familie

[Neutral90]

kaffemor skrev (4 timer siden):

Fy fader. Det der er ikke greit. Blir opprørt på dine vegne!! 
 

Tenker på deg og sender deg en styrkeklem eller 10❤️

Nei, alt virker litt hardere når det er skrevet med ord, men noen ting kunne jeg gjerne vært foruten ♥️ tusen takk

[Rainstorm2.0]

Ikke noen OK opplevelse. Så mange gravidmager, for en konfrontasjon. Tenker på deg, og sender deg varme klemmer ❤️❤️‍🩹

[Pidla]

Samfunnet er lagt til rette for de heldige ❤️ føler så med deg, du sterke superkvinne!

[Pillowtalk]

❤️❤️❤️ hjertet mitt blør for deg❤️❤️❤️ 

[Love90]

❤️Tenker masse på deg❤️

[Neutral90]

Cd 1

Fine dere ♥️

Det har gått helt greit. Jeg tror det meste er ute i alle fall. Jeg nekter å ha mer vondt enn nødvendig,så jeg har passet på å tatt nok smertestillende underveis. Det gjør garantert opplevelsen mindre ille

Nå gleder jeg meg til å få kroppen tilbake. Jeg er straks ferdig å trappe ned på prednisolon, jeg får skikkelig måneansikt og magen eser ut med en gang. Jeg har helt til i dag hatt relativt sterke graviditets symptomer, håper det snur raskt. 

Nå kjenner jeg på at det er godt å ha det gjennomført. 

[AnnBanan]

Himmel123 skrev (På 17.9.2024 den 20.19):

Hvordan fikk du tvillingene med den nye mannen fra co-parent match? Har du hatt sex med ham mens du hadde en steril livspartner? Jeg spør fordi du sa at du ikke likte tanken om å benytte seg av en klinikk.

Kan dele flere detaljer i en direktemelding. Partneren min var ikke faktisk steril, men han hadde alltid dårlig sædkvalitet, mest sannsynlig på grunn av livsstil. Leger pleide å fortelle oss at det er en sjanse for graviditet uansett, og det er bare et spørsmål om tid. Etter veldig lang tid ga vi opp fordi jeg aldri fikk noen positive graviditetstester.

Jeg ble diagnostisert med en tilstand "hyperovulasjon", og som legen forklarte, er det den siste innsatsen til kroppen min for å reprodusere. Vi snakket og tok en beslutning om å oppnå graviditet så snart som mulig, og IVF og kliniske innstillinger er ikke noe jeg liker med mindre jeg er desperat, og det var jeg ikke. Hvis det skjer, skjer det, og det gjorde det. Nå er jeg glad og i fred, men hele perioden var en enorm følelsesmessig berg-og-dal-bane for meg.

Tvillingene skjedde ved flaks. Jeg visste ikke at jeg bar to før mye senere da de tok en skanning. Begge eggstokkene ga ut flere egg og to ble befruktet.

[Supah]

Tenker på deg ❤️

[Neutral90]

Supah skrev (9 timer siden):

Tenker på deg ❤️

Gode deg ♥️

Testten er svakere og jeg har nesten sluttet å blø. Det er deilig. Alt var jo relativt lite så det er nok derfor det føles skånsomt ut. 

Widget spa.idget span

Endret 26. september av Neutral90

[Neutral90]

Cd 11

Å fytti rakkern for den vanskelig dag 😭😭😭 ble så glad når jeg så hvilken lege jeg fikk kontroll hos. Hun er et godt menneske og setter pasient forann helseforetak (litt på spissen, men når jeg fikk konstantert ma så var jeg to timer for sent inn og legen bare slang ut at jeg "skulle være glad han tok meg som en siste pasient for dagen for de hadde ingen timer til meg i uken som kom." For å si det slik ble jeg innkalt til kontroll i dag på torsdag før helgen, jeg ringte og lurte for en uke siden om de hadde glemt å sette meg opp på kontroll, men det var helt fult og jeg kom bare til å få time om det var en avlysning...)

Det var rester. 18 mm og grensen for å utføre operasjon er 20mm. Det er i utgangspunktet ikke farlig å gå med, men eggløsning kan helt klart vente på seg med så mye rester. Hun nølte ikke at jeg skulle få ny kontroll så snart mensen kom, da må de passe på at alt kommer ut. Altså, hvorfor har de ikke gjort det før ved abort med rester? Der jeg gjerne går 2-3-4 sykluser før alt blir normalt? Irriterende.

Så ville hun hjelpe oss 😭😭 vi har egentlig satt strek (igjen). Greier ikke mer av dette. Hun mener vi må henvises til at Olavs på nytt, gjennomføre ny utredning for habituell abort inkludert sjekk av mannen hos urolog. Hun ville også ta prøve av restene for å se etter bakterier i livmor, men det har st Olavs gjort før og det gjorde så ufattelig vondt. Det er fra den "utskraping uten narkose" mesteparten av angsten for gynekologiske undersøkelser har kommet fra. Jeg burde sagt ja, men jeg greide ikke å gjennomføre det. Begynte å gråte bare hun foreslo det 🤕

Vi ble enige om at vi skal bestemme oss før neste kontroll. Hun vil gjerne sende henvisning. Hun klemte meg lenge og så "vær så snill ikke gi opp" 😭😭 men, vi har jo gitt opp...

[Neutral90]

Cd 15

Privatklinikker er virkelig i en lukrativ bransje, må jeg si. Det virker som å være svært lite regulering.. jeg mener vi er utsatt for mersalg, der vi blir anbefalt dyreste tjeneste selv uten at alle tester mulig er gjennomført. Jeg mener eggdonasjon ikke var rett vei å gå, når vi nå vet dna skaden hos mannen. 

Jeg ringer pasientombudet og får beskjed om at de ikke kan hjelpe meg siden dette er privatpraktiserende. De har aldri vært borti problemstillingen, men tenker høyt om forbrukertådet kan være mulig å spørre? Dvs at de er underlagt kjøpsloven. 

Står 20 min i telefonkø for å få snakke med en veldig kyndig dame hos Forbrukerrådet som mener de ikke kan hjelpe, men anbefaler meg å skrive en klage til Medicus (med argumenter som jeg allerede kan høre de avvise), med en mulighet å megle gjennom konfliktrådet. 

Det høres ikke ut som vi stiller så sterkt. 

Tror jeg vil rådføre meg hos advokat, får se hva jeg gjør neste uke.

[Kassiopeia8]

Neutral90 skrev (1 time siden):

Cd 15

Privatklinikker er virkelig i en lukrativ bransje, må jeg si. Det virker som å være svært lite regulering.. jeg mener vi er utsatt for mersalg, der vi blir anbefalt dyreste tjeneste selv uten at alle tester mulig er gjennomført. Jeg mener eggdonasjon ikke var rett vei å gå, når vi nå vet dna skaden hos mannen. 

Jeg ringer pasientombudet og får beskjed om at de ikke kan hjelpe meg siden dette er privatpraktiserende. De har aldri vært borti problemstillingen, men tenker høyt om forbrukertådet kan være mulig å spørre? Dvs at de er underlagt kjøpsloven. 

Står 20 min i telefonkø for å få snakke med en veldig kyndig dame hos Forbrukerrådet som mener de ikke kan hjelpe, men anbefaler meg å skrive en klage til Medicus (med argumenter som jeg allerede kan høre de avvise), med en mulighet å megle gjennom konfliktrådet. 

Det høres ikke ut som vi stiller så sterkt. 

Tror jeg vil rådføre meg hos advokat, får se hva jeg gjør neste uke.

Hvilke summer er det dere har betalt så langt? Kan det være mulig å stevne dem til forliksrådet? Evt må man gå til rettssak? Advokat er nok riktig vei å gå. Stor klem❤️

[Neutral90]

Kassiopeia8 skrev (8 minutter siden):

Hvilke summer er det dere har betalt så langt? Kan det være mulig å stevne dem til forliksrådet? Evt må man gå til rettssak? Advokat er nok riktig vei å gå. Stor klem❤️

Totalt for eggdonasjon + medisiner + innsett + div i kontroller og reise (usikker hvor mye av dette man kan "telle med") så er vi på godt over 200.000 kr! Nærmere 250k enn 200k...

Ja, jeg kjenner dette blir for vanskelig og for stort for meg, tror en advokat vil være riktig bare for å slippe alt ansvaret. 

Takk ♥️♥️

[Kassiopeia8]

Neutral90 skrev (14 timer siden):

Totalt for eggdonasjon + medisiner + innsett + div i kontroller og reise (usikker hvor mye av dette man kan "telle med") så er vi på godt over 200.000 kr! Nærmere 250k enn 200k...

Ja, jeg kjenner dette blir for vanskelig og for stort for meg, tror en advokat vil være riktig bare for å slippe alt ansvaret. 

Takk ♥️♥️

Forliksrådet behandler tvister til inntil 200000kr. Der megles det og man prøver å finne et forlik. Kanskje løsningen her er at de gir dere noe refusjon eller møtes på midten.

[Neutral90]

Kassiopeia8 skrev (På 5.10.2024 den 7.38):

Forliksrådet behandler tvister til inntil 200000kr. Der megles det og man prøver å finne et forlik. Kanskje løsningen her er at de gir dere noe refusjon eller møtes på midten.

Takk for råd 🌻 jeg tviler på at det er noe spesielt å hente, siden de allerede har gitt oss dna testen gratis... Skal forske litt videre ⭐

[Kassiopeia8]

Hvordan går der med deg? Tenker på dere.

[Neutral90]

Kassiopeia8 skrev (På 16.10.2024 den 22.10):

Hvordan går der med deg? Tenker på dere.

♥️♥️

Det går greit på overflaten, men føler meg helt lost. Kjenner på at jeg føler meg lurt. Alt var så lovende sist gang... Samtidig tør vi føle mer og mer på av alt vi har vært gjennom. Det får meg på gråten med en gang, det skal liksom ikke være mulig...

Vi satte i gang med et stort prosjekt hjemme. Lediggang er roten til alle tanker 😂 vi har prøvd å snakke om "hva nå?" Et par ganger, men det er vanskelig. 

Det enkle valget er kanskje å gi seg. Leve fint som vi gjør nå. Så snart vi ikke har 18k i utgifter for hver innsett og 60k for uttak så har vi plutselig god råd. Vi har en behagelig livsstil og vil leve godt i tosomheten også. 

Vi tar et nytt uttak enten med donorsæd eller tese. Mannen har tilsynelatende lite tro på dette. Jeg kjenner fremdeles på det. Han er redd det er penger ut vinduet (som om de X antall hundre tusen vi har brukt ikke allerede er det?) Dersom dette er aktuelt bør jeg gå litt ned i vekt, det har blitt en kilo her og der for hver prednisolonkur og stimulering, men de sitter godt altså. 

Tredje er å bli fosterhjem. Ta imot et lite barn. Det kan bli veldig bra, det kan bli ille. I utgangspunktet skal alle barn tilbakeføres til biologiske foreldre selvsagt, vil vi kunne leve med den vurderingen av tilbakeføring hvert år? 

Jeg er veldig skjør, samtidig har jeg fått litt mental overskudd tilbake. Jeg merker det fordi jeg er hyggeligere, det er virkelig fælt å bli så påvirket

Mest er jeg bare lost. Hva gjør man når det man ønsker seg mest ikke blir, selv med mye innsats? Livet har jo bare handlet om dette siden slutten av 2018. Hvem er vi uten, liksom?

[Josephine]

Neutral90 skrev (15 timer siden):

♥️♥️

Det går greit på overflaten, men føler meg helt lost. Kjenner på at jeg føler meg lurt. Alt var så lovende sist gang... Samtidig tør vi føle mer og mer på av alt vi har vært gjennom. Det får meg på gråten med en gang, det skal liksom ikke være mulig...

Vi satte i gang med et stort prosjekt hjemme. Lediggang er roten til alle tanker 😂 vi har prøvd å snakke om "hva nå?" Et par ganger, men det er vanskelig. 

Det enkle valget er kanskje å gi seg. Leve fint som vi gjør nå. Så snart vi ikke har 18k i utgifter for hver innsett og 60k for uttak så har vi plutselig god råd. Vi har en behagelig livsstil og vil leve godt i tosomheten også. 

Vi tar et nytt uttak enten med donorsæd eller tese. Mannen har tilsynelatende lite tro på dette. Jeg kjenner fremdeles på det. Han er redd det er penger ut vinduet (som om de X antall hundre tusen vi har brukt ikke allerede er det?) Dersom dette er aktuelt bør jeg gå litt ned i vekt, det har blitt en kilo her og der for hver prednisolonkur og stimulering, men de sitter godt altså. 

Tredje er å bli fosterhjem. Ta imot et lite barn. Det kan bli veldig bra, det kan bli ille. I utgangspunktet skal alle barn tilbakeføres til biologiske foreldre selvsagt, vil vi kunne leve med den vurderingen av tilbakeføring hvert år? 

Jeg er veldig skjør, samtidig har jeg fått litt mental overskudd tilbake. Jeg merker det fordi jeg er hyggeligere, det er virkelig fælt å bli så påvirket

Mest er jeg bare lost. Hva gjør man når det man ønsker seg mest ikke blir, selv med mye innsats? Livet har jo bare handlet om dette siden slutten av 2018. Hvem er vi uten, liksom?

Vonde tanker, skjønner det er mye å ta stilling til. 🩷 

Å bli fosterhjem er en fin tanke, men jeg har jobbet tett oppmot barneverntjenesten i mange år og vil generelt fraråde noen som ønsker et fosterbarn som erstatning for barnet man ikke fikk til å bli fosterforeldre.

Som du selv skriver, så skal barn i utgangspunktet tilbake til foreldrene, og Norge har blitt felt i EMD gang på gang for oppvekstplasseringer.

Gjenforeningsmål skal oppgis og arbeides mot fra plassering. I tillegg kan foreldre fremme sak annethvert år. Så, det kan bli en tung byrde, dersom fokus er på å ha barnet lengst mulig. Det er den faglige delen av meg som prater.

Den personlige tenker at dere har et veldig fint utgangspunkt og mye kjærlighet å gi. Barnet vil garantert føle seg elsket. 🥰

Uansett hva dere velger å gjøre håper jeg at dere har gode støttespillere som hjelper dere å se alle perspektiver. 

Og kanskje er det godt med litt pause til å samle tankene også?

[Diamant20]

Tenker på dere❤️