Hvordan ville du ha taklet dette?

[AnonymBruker]

Prøv å sett deg inn i en situasjon hvor du var en person som aldri fikk kjærlighet, nærhet, eller sex.. Selv om du ønsket det aldri så mye, så ville ingen ha deg. Ikke for forhold, ikke for sex. Du ønsker deg også barn, men har ikke muligheten uten en partner.

I tillegg er du uten venner, og sitter og sturer for deg selv hver dag, spesielt i ferien. Du har familie, men ikke noe spesielt nært forhold. Det er heller ingen barn i familien, og du kjeder deg rundt dem.

Jobbmessig er ting uforutsigbart, og du vet ikke hva inntekten din er neste måned. Du går fra vikariat til vikariat, og muligheten for fast jobb virker omtrent umulig.

Ville du vært lykkelig? Hva ville du ha følt?

Anonymkode: 68b51...58d

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt grep om eget liv i stedet for å drukne i selvmedlidenhet. 

Uforutsigbar jobb kan fikses ved å utdanne seg til noe forutsigbart. På jobb kan man få venner.

Jeg kunne godt ha sturet i ferien jeg og i og med at jeg er alene; men jeg drar på ferie alene i stedet. Jeg sturer aldri. 

Ta ansvar for ditt eget liv. 

Anonymkode: 9c10e...204

[AnonymBruker]

Det der er en vrien livssituasjon og jeg må si at du har min medfølelse. De fleste av oss har ting i livet som ikke fungerer, men noen er liksom uheldig med alt. Da jeg sto i en liknende livssituasjon gjorde jeg en ganske grundig jobb med meg selv. Den besto i å nøye vurdere hva av alt dette som er innenfor og utenfor min kontroll. Jeg tenkte på det kontinuerlig og skrev lange lister og tekster for meg selv. Deretter, når jeg hadde forstått det som var innenfor min kontroll, la jeg en plan for å endre det jeg kunne endre. Det som lå utenfor min kontroll, jobbet jeg aktivt med å gi slipp på. Å bekymre seg, få angst eller bli bitter eller sint, hjelper ikke fra eller til uansett. Det er bare bortkastet tid. 

Så; 

Det med å ønske kjærlighet, sex og barn er faktisk noe du kan styre. Erkjenn av du kontrollerer ditt eget følelsesliv og ta kontroll. Jeg sier ikke at du skal slutte å ønske dette, men drei tankene over på noe annet. For å oppnå dette er du avhengig av en annen person og andre mennesker er utenfor din kontroll. Deres handlinger, ønsker og følelser skal du bry deg mindre om, de kan du ikke gjøre noe med. 

Familemedlemmer kan du heller ikke kontrollere, men de er i allefall bundet til deg fra før av. Du kan forbedre forholdet til disse dersom du ønsker. Venner er litt lengre unna din kontroll, men du kan bli kjent med folk. For øvrig er ensomhet svært utbredt i Norge. Fremmede mennesker skal du ikke ha forventninger til. 

Jobb kan du endre. Dette skal du ta alvorlig. Du kan ta kurs, videreutdanne deg, flytte, søke alternative jobber, tenk nytt. Dette er din mulighet. Jeg ville satt alle kluter til her, om jeg var det. Det gjorde jeg også da jeg var i din situasjon og det endte med fast jobb. 

Så; jeg er fremdeles singel og barnløs mot min vilje og har få venner. Jeg har derimot en fast jobb og nyter følgene av det. Er jeg lykkelig? Nei, men jeg er ikke deprimert. Jeg evner å ta tak og jeg kan komme meg videre. Nå ser jeg det på andres tap at jeg er singel, men det fr så være. 

Anonymkode: 4ef9e...f81

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt grep om eget liv i stedet for å drukne i selvmedlidenhet. 

Uforutsigbar jobb kan fikses ved å utdanne seg til noe forutsigbart. På jobb kan man få venner.

Jeg kunne godt ha sturet i ferien jeg og i og med at jeg er alene; men jeg drar på ferie alene i stedet. Jeg sturer aldri. 

Ta ansvar for ditt eget liv. 

Anonymkode: 9c10e...204

Da er du utrustet med en annen hjerne enn meg. Tror bare jeg ikke er sterk nok. Jeg har ingen støtte fra noen, ikke noen jeg få hjelp til med noe som helst. Det er så mørkt, både nåtiden og fremtiden.

Jeg er åpenbart mann, som sikkert alle skjønner utifra HI.

Anonymkode: 68b51...58d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er du utrustet med en annen hjerne enn meg. Tror bare jeg ikke er sterk nok. Jeg har ingen støtte fra noen, ikke noen jeg få hjelp til med noe som helst. Det er så mørkt, både nåtiden og fremtiden.

Jeg er åpenbart mann, som sikkert alle skjønner utifra HI.

Anonymkode: 68b51...58d

Du skriver at du er alene og har ingen å snakke med. Du kan alltids vurdere psykologi, eventuelt lese de tankene som står på pensum til psykologen slik jeg gjorde. Det er noe av det beste jeg har gjort for meg selv. 

Anbefaler deg "Stoicism and the art of happiness" av Donald Robertson. Han og Massimo Pelucci har flere podcaster og bøker om dette og det er absolutt verdt å undersøke. Det er en mer rasjonell tilnærming til å takle livet, enn den mer emosjonelle og følelsesbasert tilnærmingen man ser ellers i media osv. Sistenevnte passer nesten bare en helt bestemt gruppe, nemlig kvinner som tenker i følelser. Kvinner som meg, som er mer rasjonelle, får ingenting ut av slik tenkning. 

Du er sterk nok, du bare er tynget ned på en slik måte at du ikke skjønner det akkurat nå. Vi er flere i samme båt, tro meg ❤️ 

Anonymkode: 4ef9e...f81

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at du er alene og har ingen å snakke med. Du kan alltids vurdere psykologi, eventuelt lese de tankene som står på pensum til psykologen slik jeg gjorde. Det er noe av det beste jeg har gjort for meg selv. 

Anbefaler deg "Stoicism and the art of happiness" av Donald Robertson. Han og Massimo Pelucci har flere podcaster og bøker om dette og det er absolutt verdt å undersøke. Det er en mer rasjonell tilnærming til å takle livet, enn den mer emosjonelle og følelsesbasert tilnærmingen man ser ellers i media osv. Sistenevnte passer nesten bare en helt bestemt gruppe, nemlig kvinner som tenker i følelser. Kvinner som meg, som er mer rasjonelle, får ingenting ut av slik tenkning. 

Du er sterk nok, du bare er tynget ned på en slik måte at du ikke skjønner det akkurat nå. Vi er flere i samme båt, tro meg ❤️ 

Anonymkode: 4ef9e...f81

Beklager at jeg ikke svarte deg. Du kom med et bra svar. Visste bare ikke hva jeg skulle skrive. Takk for tips🙂

Anonymkode: 68b51...58d

[AnonymBruker]

Prøv å snu litt på tankegangen. Hva liker du å gjøre, hva kunne du tenke deg å jobbe med? Trives du der du bor? Eller kunne det være greit å flytte? Noen hobbyer du vil prøve?

Jeg har selv i voksen alder, både flyttet til helt nytt sted, startet å studere i midten av 30 årene, fant en ny hobby. Og fikk og venner. 

Men er du langt nede nå, så kan du nok få god hjelp av psykolog eller en Coach.

Anonymkode: 3cccd...5e1

[AnonymBruker]

På 16.7.2019 den 17.35, AnonymBruker skrev:

Prøv å sett deg inn i en situasjon hvor du var en person som aldri fikk kjærlighet, nærhet, eller sex.. Selv om du ønsket det aldri så mye, så ville ingen ha deg. Ikke for forhold, ikke for sex. Du ønsker deg også barn, men har ikke muligheten uten en partner.

I tillegg er du uten venner, og sitter og sturer for deg selv hver dag, spesielt i ferien. Du har familie, men ikke noe spesielt nært forhold. Det er heller ingen barn i familien, og du kjeder deg rundt dem.

Jobbmessig er ting uforutsigbart, og du vet ikke hva inntekten din er neste måned. Du går fra vikariat til vikariat, og muligheten for fast jobb virker omtrent umulig.

Ville du vært lykkelig? Hva ville du ha følt?

Anonymkode: 68b51...58d

Jepp har det sånn som du beskriver. Har kranglet med familien også i tillegg. Har ikke noe sted å bo snart. Går på aap, ingen venner eller noen som bryr seg. Krangler mye i det siste. Folk bare ghoster meg uten grunn og tviler på at noen vil meg vel. Har akkurat gått gjennom et brudd med noen jeg har kjent i mange år, han bare forsvant uten å si noen ting og ignorerer meg helt, er aldri hjemme og hadde voldsomme humørsvingninger, vanskelig å få tak i og holdt i perioder ikke avtaler. Osvosv. Ingen er glad i meg og folk oppfører seg dårligere i dagens samfunn enn før... man får ikke hjelp noe sted heller. Skal begynne på skolen snart. Ellers er alt bare kaos.

Anonymkode: 31aa8...914

[AnonymBruker]

På bånn er det bare én vei- oppover. 

Det beste tenker jeg er å ta tak i jobbsituasjonen. Det vil også gjøre deg mer attraktiv overfor kvinner. 

Fordelen med å ikke ha venner, eller mye kontakt med familie, å ha mye fritid. Den kan du bruke til å flytte, eller kvalifiserte deg for jobb med kurs eller deltidsutdanning etc.

Vil også anbefale å få rutiner der du er god mot deg selv. Spis god mat iblant, få massasje, gå ute i naturen, dyrk hobby. Dette gjør at du får det bedre, og det vil også synes på deg. 

Anonymkode: 8ba43...d35

[AnonymBruker]

Skjønner at du har det kjipt! Hvor gammel er du? 

Det ser sikkert veldig svart ut akkurat nå, men det eneste som hjelper på situasjonen er å ta tak i eget liv. Hva kan du faktisk endre på? 

Kan du flytte til en annen by for å få bedre jobbmuligheter? Da kan du også finne deg et kollektiv å bo i. Vips, litt mindre ensom. 

Skaff deg jobb, om så gjennom manpower og lignende. Alltids ufaglært jobb å få tak i feks på lager eller grovarbeid i kommunen. Vær litt på og bli med på det sosiale som skjer. Ta initiativ til å henge på fritida med kolleger du får kontakt med. 

Så kan du gå på jakt etter fritidsaktiviteter. Tør å hoppe litt i det, prøv gjerne noe nytt. Er det noen sport du liker? Fotball, håndball, innebandy, tennis, friidrett, hva som helst? Liker du musikk, se etter korps, musikklag, kor og lignende. Finnes lavterskeltilbud her. Det finnes også bokklubber, sjakklubber, bridgekurs, malekurs, treningssenter, teaterlag, DNT turer, spillklubber, hundeklubb, dansekurs (lær deg swing eller salsa!) og alt mellom himmel og jord. Kom deg ut, prøv noe nytt og treff folk! August er PERFEKT måned å begynne med noe nytt. Det er ikke så farlig hva det er, øvelsen for deg er å finne noe som kan friste bittelitt og så møter du opp og gir det minst fire uker. I beste fall liker du det, i verste fall er det teit og du får noen gode historier. Hvis du skulle synes det er teit så prøver du bare noe annet. 

Det er ikke nødvendigvis en kjæreste du trenger. Få fokus over på noe annet. Utvikle deg selv og møt folk. Målet bør være å få hyggelige opplevelser og snakke med folk. Jobb med deg selv for å være åpen for de mulighetene som byr seg. Si ja takk til det som byr seg

Lykke til. 

Anonymkode: a5f8a...38d

[AnonymBruker]

På 16.7.2019 den 21.50, AnonymBruker skrev:

Da er du utrustet med en annen hjerne enn meg. Tror bare jeg ikke er sterk nok. Jeg har ingen støtte fra noen, ikke noen jeg få hjelp til med noe som helst. Det er så mørkt, både nåtiden og fremtiden.

Jeg er åpenbart mann, som sikkert alle skjønner utifra HI.

Anonymkode: 68b51...58d

Det er kun du som kan endre livet ditt. Ingen andre.

Er du ensom, oppsøk mennesker.

Liker du ikke jobben, studer en annen jobb.

Får du ikke kjæreste, finn ut hvorfor.

Det er fullstendig tullete å bruke livet til å begrave seg i selvmedlidenhet. Ingenting vil endre seg før du gjør noe med det. 

Anonymkode: 7b25e...805