Dyp/stor kuttskade

[AnonymBruker]

1. Har noen her vært ute for å ha fått/evt. skadet seg med vilje og fått en stor/dyp kuttskade?
Jeg er veldig nervøs for arr og videre funksjon av arm etc.

2. Hva i alle dager gjør man for å unngå det igjen? Jeg har skadet meg to ganger, og den første gangen sydde jeg 5 sting (tror jeg) og jeg syns det var helt grotesk og følte av armen gapte. Den andre gangen gjorde den virkelig det og man så store deler av beinet nedi armen, blodet sprutet langs vegger og gulv og det manglet jo et kjøttstykke fra hele armen. Holder på å spy bare av å skrive det. Orket ikke se hvor mange sting det ble eller noe. 

Det jeg ikke skjønner er at jeg ikke har lyst å skade meg, jeg husker lite av det, jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å gjøre det og ja. Jeg er livredd for å gjøre det igjen. Har virkelig ikke lyst til å ha sånne sår, arr og ikke minst er det vondt, ekkelt, forferdelig, grusomt, tragisk, patetisk og alt hva jeg kan tenke meg. Jeg føler ikke jeg er en sånn type person, men så sier jo armene mine noe annet. Jeg vil aldri mer gå med noe som ikke dekker armene. 

Det verste er at jeg orker ikke forholde meg til arret etter det første såret, og gud hjelpe meg hvordan det andre kommer til å se ut, som er sikkert 10 ganger større eller mer. Jeg holder på å spy av det eldre arret bare jeg ser det såvidt det er i sidesynet når jeg barberer leggene.

Håper noen har noen gode ord.
Ville satt stor pris på å ikke få masse hat og kritikk i en sårbar situasjon, så håper man kan evt. skrive fra seg i notater på pcen istedenfor her. 

Jeg ønsker ikke å utbrodere situasjonene videre da det er vanskelig nok for meg å skrive så mye som jeg har gjort her.

Anonymkode: abb8f...19b

[AnonymBruker]

PS: Har noen andre opplevd at fingrene nesten ikke virker etter sår? Tommelen er mer eller mindre død, jeg klarer ikke holde glass f. eks., jeg klarer ikke "knipe" som f. eks. å feste øredobber eller slike ting. Børste håret klarer jeg ikke, får ikke til å holde f. eks. dusjhodet/føner over hodet osv. Kan det ordne seg med tiden?

PPS: Håper virkelig ikke jeg bryter noen regler. Beklager så veldig om jeg gjør det. Er bare ute av meg og vet ikke hvor ellers jeg kan henvende meg.

Anonymkode: abb8f...19b

[EvaLena]

Får du hjelp for dette?

Du kan skade armen din og få varige men. Snakker ikke om arr, men du kan skade deg så voldsomt at armen blir lam. Nerveskader med vedvarende nervesmerter, det skal jeg live deg at du ikke ønsker deg.

Jeg har ikke opplevd noen sånn skade og det å skade meg selv hadde jeg aldri klart å gjøre.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, EvaLena skrev:

Får du hjelp for dette?

Du kan skade armen din og få varige men. Snakker ikke om arr, men du kan skade deg så voldsomt at armen blir lam. Nerveskader med vedvarende nervesmerter, det skal jeg live deg at du ikke ønsker deg.

Jeg har ikke opplevd noen sånn skade og det å skade meg selv hadde jeg aldri klart å gjøre.

Nei, men jeg har sendt e-post til en psykolog og til en annen slags terapeut jeg fikk anbefalt av en venn.

Jeg vet det. Legen sa jeg kunne miste noe av følelsen i fingrene/hendene permanent, men noe ville nok komme tilbake. Så ja, jeg vet om de tingene - men jeg tenkte ikke på hverken det eller annet der og da (såvidt jeg kan huske, men så husker jeg jo heller ikke at jeg faktisk gjorde det så godt heller). 

Jeg trodde virkelig heller ikke at jeg skulle kunne klare å gjøre noe sånt. Virkelig ikke. Jeg har fortsatt problemer med å skjønne at jeg faktisk har det. Sier det ikke for å være frekk altså, men jeg tror ikke man alltid kan forutse alt man kan komme til å gjøre/ikke gjøre i livet. Jeg er godt voksen og alt, så det er ikke noe sånn tenåringsrebell-emo-greier.  

Anonymkode: abb8f...19b

[EvaLena]

Hvorfor gjør du det? Er du rusa på noe når det skjer?

[AnonymBruker]

55 minutter siden, EvaLena skrev:

Hvorfor gjør du det? Er du rusa på noe når det skjer?

Nei. Det har med hjemmesituasjon å gjøre. Eller det har vært to episoder da. Jeg er avholds og bruker ingen former for rusmidler hverken fra lege eller alkohol/røyk/snus/andre ting. Det skjer vel når jeg blir ekstremt såret/lei meg/føler meg ekstremt fastlåst i en fæl situasjon uten utvei. Men det føles som det skjer automatisk. Jeg husker ingenting av at jeg faktisk gjør det. Siste gangen trodde jeg f. eks. at jeg hadde kastet fra meg "våpenet" FØR jeg gjorde det, men tydeligvis var det jo etter da. Tror jeg gjerne har hatt ekstremt mye adrenalin/fått sjokk eller noe (er jo ikke akkurat kult å se innmat velte ut av armen og blod sprute i ansiktet når du ikke skjønner hva du har gjort en gang).

Jeg vil jo selvsagt få hjelp, men jeg skjønner meg ikke på meg selv og jeg er urolig for arr osv. Jeg takler dårlig arr og sånn, blir som sagt uvel fra det som var myyyyyyyyyye mindre.  

Anonymkode: abb8f...19b

[AnonymBruker]

Skjønner at jeg virker irrasjonell og forvirret, men jeg er både usikker på hva jeg orker å dele, jeg føler hele kroppen vrenger seg for å kaste opp når jeg tenker på det, jeg er redd og ja. 

Anonymkode: abb8f...19b

[EvaLena]

Får du ikke gjort noe med hjemmesituasjon din da? Bor du alene? Har du problemer av noe slag feks økonomi, stress på jobb, mistrivsel der du bor, samboer som ikke er helt snill?

[AnonymBruker]

42 minutter siden, EvaLena skrev:

Får du ikke gjort noe med hjemmesituasjon din da? Bor du alene? Har du problemer av noe slag feks økonomi, stress på jobb, mistrivsel der du bor, samboer som ikke er helt snill?

Har ikke så lyst å si så mye i fare for å bli gjenkjent, men jeg bor ikke alene og får ikke gjort noe med situasjonen.

Anonymkode: abb8f...19b

[Mynona]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Du kan også be om hjelp til dette fra fastlegen, og be om henvisning videre.

Med vennlig hilsen,

Mynona, mod.