Jeg tror alle hater meg

[AnonymBruker]

Dette er et problem som jeg har slitt med i mange år, og jeg vet egentlig ikke hvorfor det er sånn.

Uansett.

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid tenkt at alle mennesker rundt meg automatisk misliker meg, at de synes jeg er irriterende og i veien. Om noen er hyggelige mot meg tror jeg det er er fordi de tuller med meg eller gjør narr av meg. Ungdomsskolen og videregående var veldig slitsomme på grunn av det, og jeg husker at hver eneste gang jeg gikk forbi medelever i korridorene, trodde jeg automatisk de lo av meg og tenkte masse stygge ting.

Nå er det sånn at jeg er i tjueåra og har fått fast jobb. Også her tror jeg hele tiden at folk misliker meg. Jeg trodde sjefene på jobb i bunn og grunn ventet på å gi meg en grunn til kunne gi meg sparken, dette til tross for at jeg fikk ros for ting jeg gjorde.

Jeg har aldri noen gode grunner for å tenke at folk hater meg, jeg bare tror det automatisk. På jobb fikk jeg derimot plutselig en telefon fra øverste sjef hvor han sa han ville gi meg en høyere stilling på fulltid (per nå jobber jeg deltid uten høyere ansvar, men skal gå over til fulltid med ansvar for opplæring og mer ansvar rundt den daglige driften). Så jeg tenker av og til at jeg gjør en god jobb, og at folk ikke hater meg. Disse positive tankene varer kanskje fem minutter før jeg er tilbake til å bare tenke dritt om meg selv og egne presentasjoner.

Det har gått så langt at jeg nå kun har én nær venn, og selv henne er jeg på visse dager redd for å sende melding til (vi bor på hver vår kant av landet) fordi jeg er redd for å irritere henne og for at hun er sur på meg.

Jeg tror seriøst, oppriktig at alle bortsett fra min egen familie hater meg, og det er slitsomt å leve på denne måten.

Noen som har erfaring med dette eller noen råd? Jeg har så lyst til å bli kvitt all denne negative tankevirksomheten.

Anonymkode: 9a8e0...852

[Silva Pluvialis]

Kan det tenkes at du hater deg selv, og at du dermed tror at andre føler det samme mot deg som du gjør selv? 

Du fortjener ikke å hate deg selv, for du er akkurat like verdifull som alle andre ❤️

[AnonymBruker]

Høres ut som du har veldig dårlig selvfølelse. Hadde det slik selv i flere år. Å jobbe med å forbedre meg selv med trening og utseendet hjalp en del, og å droppe mennesker som bare var negative i livet mitt. Har foreldrene dine vært dårlig på å gi ros og emosjonell støtte da du var yngre, kan det spille en stor rolle for eksempel.

Anonymkode: 0ea15...9c2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hubbie skrev:

Kan det tenkes at du hater deg selv, og at du dermed tror at andre føler det samme mot deg som du gjør selv? 

Du fortjener ikke å hate deg selv, for du er akkurat like verdifull som alle andre ❤️

Ja, det tenker kanskje jeg også. Samtidig har jeg bedre selvtillit nå enn jeg hadde før, så jeg hadde trodd da logisk sett at akkurat den delen med å tro at alle hater meg skulle bli mindre eller forsvinne, men det er et like stort irritasjonsmoment nå som alltid. 😕

Anonymkode: 9a8e0...852

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har veldig dårlig selvfølelse. Hadde det slik selv i flere år. Å jobbe med å forbedre meg selv med trening og utseendet hjalp en del, og å droppe mennesker som bare var negative i livet mitt. Har foreldrene dine vært dårlig på å gi ros og emosjonell støtte da du var yngre, kan det spille en stor rolle for eksempel.

Anonymkode: 0ea15...9c2

Jeg har prøvd å jobbe med meg selv så bra jeg kan, men har nok en del å jobbe med fremdeles, tenker jeg. Jeg ble oppdratt til å egentlig ikke vise følelser, så det kan være noe i det du sier der.

Anonymkode: 9a8e0...852

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg dessverre igjen. Jeg tror også raskt at folk synes jeg er for kjedelig eller misliker meg av en annen grunn. Dette gjør at jeg fort analyserer sosiale situasjoner mer enn jeg burde og tenker at de fleste andre ikke liker å være med meg og ville valgt å være med noen andre om de kunne. Jeg har likevel en ganske stor omgangskrets, har stiftet familie og er ofte sosial, men med et slags indre mindreverdighetskompleks som gjør meg sliten.

Jeg vet egentlig at jeg sannsynligvis innbiller meg at folk tenker slik, men det er likevel slitsomt. Det gjør at jeg blir mer opptatt av å prøve å være den snilleste og morsomste utgaven av meg selv, i stedet for å faktisk være meg selv.

Tror mange sliter med lignende problemer og at det beste er å snakke seg helt ned i røttene på hva det kommer av og hvorfor, så vil man lettere forstå disse følelsene og hvorfor de er irrasjonelle. Ofte vil man nok finne svaret i barndommen/ungdomstiden eller andre erfaringer man har hatt.

 

 

Anonymkode: 4fd7c...36e