Oppstart på Wellbutrin! ... igjen..

[AnonymBruker]

Jeg startet på denne medisinen mot angst og depresjon for type 5-6 år siden nå, og sluttet tidlig i år (trappet ned på over et halvt års tid). 

Det gikk greit, men jeg er lei av å kjenne på denne depresjonen og angsten jeg kan slippe hvis jeg bare tar denne ene pilla hver dag, selv om det føles ut som et "tap" å starte på igjen. Men det drar livsgnisten ut av meg og tenker det er ikke verdt å kjempe mot dette når jeg faktisk bare kan ta dette og nyte livet (litt mer iallefall)..! 

Jeg sluttet fordi at jeg ville se om jeg klarte det forresten. Og jeg gjør jo det, går greit. Men jeg hadde det bedre inni meg da jeg gikk på de. 

 

Men oppstartsfasen.. Noen som husker om det var ille? Jeg husker kvalme, hetetokter, ekle drømmer i noen uker..    Jeg er i full jobb nå iforhold til da jeg startet på de for noen år siden, bare håper jeg klarer å være på jobb de første ukene..? Er så redd for bivirkningene, selv om jeg vet de går over! 😶

Anonymkode: 40818...47e

[AnonymBruker]

Første gangen jeg gikk på dem så fikk jeg fryktelig munntørrhet, helt grusomt. Ingenting fungerte. I tillegg så glemte jeg mange ord. Var også kvalm i starten. Etter 6 mnd så sluttet jeg, innbilte meg at jeg ikke trengte de lenger. Det gikk helt fint å slutte og det var så utrolig deilig å ikke slite med munntørrheten lengre. Så sneik depresjonen seg på igjen og jeg forsto at jeg måtte starte på dem igjen. Jeg følte også det var et nederlag, men det er jo ikke det. 

Men denne gangen så kom ingen av bivirkningene. Ikke har jeg fått munntørrhet, ikke var jeg kvalm og jeg sliter ikke med å huske ord. Det er helt utrolig deilig. Det var en fin opplevelse for min del, å starte på dem igjen. 

Anonymkode: 78a7d...0d9

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Første gangen jeg gikk på dem så fikk jeg fryktelig munntørrhet, helt grusomt. Ingenting fungerte. I tillegg så glemte jeg mange ord. Var også kvalm i starten. Etter 6 mnd så sluttet jeg, innbilte meg at jeg ikke trengte de lenger. Det gikk helt fint å slutte og det var så utrolig deilig å ikke slite med munntørrheten lengre. Så sneik depresjonen seg på igjen og jeg forsto at jeg måtte starte på dem igjen. Jeg følte også det var et nederlag, men det er jo ikke det. 

Men denne gangen så kom ingen av bivirkningene. Ikke har jeg fått munntørrhet, ikke var jeg kvalm og jeg sliter ikke med å huske ord. Det er helt utrolig deilig. Det var en fin opplevelse for min del, å starte på dem igjen. 

Anonymkode: 78a7d...0d9

Oi, men det er jo kjempegodt å høre! Jeg slapp heldigvis munntørrhet, men jeg er "heldig" med å ha for mye spytt i munnen allerede, Kanskje det redda meg.

Det er vel kanskje ikke et nederlag sånnsett, men det er bare noe med å ha lyst til å klare segselv. You get me! 

Men kjempegodt å høre at jeg kanskje slipper noe. Håper du har det bedre nå enn da du gikk uten iallefall.                 Såpass fortjener vi. 😊

Anonymkode: 40818...47e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, men det er jo kjempegodt å høre! Jeg slapp heldigvis munntørrhet, men jeg er "heldig" med å ha for mye spytt i munnen allerede, Kanskje det redda meg.

Det er vel kanskje ikke et nederlag sånnsett, men det er bare noe med å ha lyst til å klare segselv. You get me! 

Men kjempegodt å høre at jeg kanskje slipper noe. Håper du har det bedre nå enn da du gikk uten iallefall.                 Såpass fortjener vi. 😊

Anonymkode: 40818...47e

Forstår hva du mener med å klare seg selv. Men jeg måtte bare krype til korset å starte igjen. Jeg fikk destruktive tanker på dag 3, så jeg skulle vel ha forstått det tidligere. Livet mitt med Wellbutrin er veldig bra, uten Wellbutrin - not so much. Det bør jo egentlig ikke være annerledes å bruke noe for psyken enn det er å bruke noe for resten av kroppen. 

Jeg hadde ihvertfall gitt det en sjanse igjen. Jeg gruet meg så mye for munntørrheten og hjernetåka, og selv med de bivirkningene i minnet så startet jeg igjen. Og det at de da ikke kom er jo bare fantastisk. 

Lykke til! 

Anonymkode: 78a7d...0d9

[AnonymBruker]

På 16.7.2019 den 15.11, AnonymBruker skrev:

Forstår hva du mener med å klare seg selv. Men jeg måtte bare krype til korset å starte igjen. Jeg fikk destruktive tanker på dag 3, så jeg skulle vel ha forstått det tidligere. Livet mitt med Wellbutrin er veldig bra, uten Wellbutrin - not so much. Det bør jo egentlig ikke være annerledes å bruke noe for psyken enn det er å bruke noe for resten av kroppen. 

Jeg hadde ihvertfall gitt det en sjanse igjen. Jeg gruet meg så mye for munntørrheten og hjernetåka, og selv med de bivirkningene i minnet så startet jeg igjen. Og det at de da ikke kom er jo bare fantastisk. 

Lykke til! 

Anonymkode: 78a7d...0d9

Allerede på dag 3, ja.. Så trist.. 

Klart meg uten siden februar, men jeg har det ikke bra. Har hatt håpet om at denne følelsen skal gå over, men er en skygge som henger over meg hele døgnet hver eneste dag. Så jeg får bare innse det.🙂 

Enig i det du sier, noen trenger piller hver dag for (kun) fysiske plager, andre for psykiske. Jeg har mye kvalme og ubehag av angsten og depresjonen, så er bra Wellbutrin funker mot alt dette i tillegg. 

Takk for det ❤️

Anonymkode: 40818...47e