Mor med 40% omsorg- et stigma

[AnonymBruker]

Dersom jeg og far går fra hverandre tror jeg at det raskt kunne blitt en liknende løsning hos oss og dersom min helse blir dårligere.

Jeg har hypotyreose og endometriose, og ser at hverdagen strekker dårlig til uten hans tilstedeværelse - han har jo ingen sykdommer.

Så dersom min helse blir svekket, så hadde det kanskje blitt sånn eller mindre. Men jeg hadde nok ikke delt dette med omverdenen utenom de nærmeste selvsagt.

Anonymkode: cad66...9d9

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

60/40 hadde jeg ikke reagert på, men skal jeg være ærlig så reagerer jeg når samværet er en dag i uken og annenhver helg. Nå skal det sies at jeg stusser like mye på den ordningen om det er til mor eller fars disfavør.

Anonymkode: 7d272...e0d

Det er faktisk ikke så enkelt å få samværet en ønsker. Alle har ikke råd til å gå til sak. Jeg er sammen med en som hadde en gang i uken uten overnatting og Fre-søn dag annen hver helg etter bruddet. De var 3 barn på maks 4 år. Fvk kan ikkje gjør særlig. Og når de er små så anbefaler de ikke så mye samvær borte, og når en far ikke får se barna på mors dager om det så er få timer så kan en ikke gjøre stort. Mor sa også nei til å gjøre forskjell på samværdager etter alder. Hun ville at de skulle ha likt. Da barna ble større ønsket han å øke litt til, mor sa nei. De har hatt 2 runder med sakkyndig og dommer, men endt med rettsforlik etter anbefaling pga de sjeldent ønsker å gå inn i rettssalen. Etter 300.000 har han kloret til seg torsdag til mandag og delt ferie. Hadde han ikke klart de pengene så hadde han mest sannsynlig hatt en dag i uken og annen hver helg enda og mindre ferie. Vi kvinner har makt når det kommer til små barn og brudd. Enkelt og greit. Nå er barna alle i skolealder og han vet det blir mye helvete om han går til sak igjen. Nå forstår de mer og barna har det ikke vondt slik ting er. Vi ser barna ønsker mer tid her, men uroen det skaper er ikke verdt å utsette dem for da mor er i stand til å si hva som helst til barna. Og de 2 andre rundene har vært vonde. Nå har det vært veldig rolig de 2 siste årene så barna fortjener ikke dette. 

Anonymkode: 4ae62...0a1

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok tenkt at "her har vi ei som liker å tenke på seg selv fremfor ungen sin", men jeg vet jo at det ikke alltid er sånn. Trist er det uansett. Kjenner ei mor som knapt nok ser barnet, men som klarer mye annet. Da er det snakk om alvorlig systemsvikt.

Anonymkode: 00c3d...07c

[Eplejuice123]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde nok tenkt at "her har vi ei som liker å tenke på seg selv fremfor ungen sin", men jeg vet jo at det ikke alltid er sånn. Trist er det uansett. Kjenner ei mor som knapt nok ser barnet, men som klarer mye annet. Da er det snakk om alvorlig systemsvikt.

Anonymkode: 00c3d...07ci

I dette tilfellet tenker jeg motsatte av deg. Jeg tenker at barna skal väre der de har det best. Når mor, eller far, har nok med seg selv, så er det ingen skam å la den andre parten få omsorg. Det viser faktisk styrke, og man setter barna fremfor. 

[Glitnir]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du sier bare delt omsorg fremover. Men 40% er jo bare en dag annenhver uke mindre enn 50%? Altså en halv dag mindre i uka enn pappaen har dem. For en merkelig ting å reagere på.

Anonymkode: 77fe7...970

Altså... Jeg er helt enig i at det er delt omsorg det er snakk om, og at det ikke er noe galt med 40/60 i mors disfavør. Men regneeksempelet ditt er feil. På to uker er det 5,6 dager kontra 8,4 dager. Altså nesten tre dager mer per to uker på far enn på mor. 

[AnonymBruker]

Her er en nøtt til dere:

Men hva tenker pappa som i de aller fleste tilfeller har mindre enn 40%?

Han tenker nok ikke så mye.

Anonymkode: 00c3d...07c

[Gjest Kritt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan skal vi kvinner rive det som beskrives som et stigma hvis vi skal «dra en hvit en» når vi har barna mindre enn far?

Anonymkode: 510fe...e80

Ser poenget, men om man sliter psykisk synes jeg man skal slippe å være flaggbærer her.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synd at du tenker ditt om det. Jeg har bare barna mine noen timer lørdag og søndag annen hver helg. Målet er å klare å ha de gradvis mer de neste årene, Men det vil ta lang tid. Årsaken er alvorlig psykisk sykdom som stammer mye fra ni år med psykisk mishandling fra barnas far. Han ødela meg og etter jeg klarte å forlate han så knakk jeg sammen. Kjempet i seks måneder etter bruddet for å holde meg på beina. Hadde de da 50% og 70%. Så ble jeg så dårlig at jeg ble innlagt og siden har de ikke bodd hos meg. Det har nada med at jeg liker å feste eller ikke vil ha dem, men når jeg knapt klarer å ta vare på meg selv, hvordan skal jeg kunne ta vare på dem? 

Så selv om du kjenner et par som tilsynelatende bare ikke bryr seg, så er det ikke sikkert slik det er. I hvert fall ikke for meg. 

Anonymkode: 0a0ed...525

Da var det jo definitvit grunn til å "tenke sitt" i ditt tilfelle da

Anonymkode: afcd3...e33

[AnonymBruker]

Det er så rart. Alle ser ut til å godkjenne at en far kun har vanlig samvær, altså en dag i uka og annenhver helg. Har han mer så er han superpappa! Det er liksom godkjent at far har lite samvær med barna sine, men hvis ei mor har det så er hun ei forferdelig mor. De er begge foreldre til barnet/barna, men far får alltid mer spillerom. Hvorfor? Hvorfor er ikke han en forferdelig far siden han har vanlig samvær,  når vissnok mor er ei forferdelig mor hvis det er hun som har vanlig samvær? 

Anonymkode: 7f4f4...827

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er en mor med 40% omsorg for mitt 8 år gamle barn. Etter rettsrunde og en sakkyndigrapport som talte i min disfavør fordi jeg hadde slitt med depresjoner, men likevel vurderte meg til å ha normalt gode omsorgsevner kom vi frem til et rettsforlik med en 40/60 ordning. Sakkyndig mente konfliktnivået var for høyt til å ha 50/50. Han anså far som mest tillitsvekkende, i tillegg til at han hadde bedre matrielle vilkår enn meg. 

Jeg har til stor del innfunnet meg med den nye ordningen. Jeg har 5 dager samvær i ukene og alle ferier inkludert vinter og høstferie er fortsatt delt likt. Jeg føler ikke at forskjellen er så stor som jeg fryktet. Jeg mister henne ikke slik jeg faktisk følte da det stod på som verst. 

Det som plager meg er imidlertid stigmaet. Når folk på jobben, naboer eller perifere kjente har spurt, har jeg sagt at jeg har 40% samvær. Jeg tenkte at jeg ikke hadde noe å skamme meg over. Men, jeg ser umiddelbar undring, ofte etterfulgt av stillhet, mens andre rett og slett spør hvorfor. 

Jeg føler meg devaluert som mor og menneske, når det enste jeg gjorde var å inngå et forlik for å få slutt på konflikten og slippe flere rettsrunder. Jeg hadde heller ikke mer penger å bruke. Sånn er det. 

Hvorfor blir deltidsmødre sett på som "dårligere" mødre? 

Jeg vet jeg gjør en god jobb. 

Anonymkode: 0df3d...782

Bare dropp å si at du har 40% samvær. Bare si at barnet bor hos deg omtrent halvparten av tiden. Garantert ingen som teller dager.

Anonymkode: ce541...9d5

[Clefable]

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor det er noe å reagere på om mor har mindre samvær enn far, enten det er 40 % eller en gang i uka og annenhver helg. Det er jo flere faktorer som spiller inn, ikke nødvendigvis manglende omsorgsevne eller at man bare ikke vil se ungen. Jeg tenker man bare på riste av seg dersom noen dømmer en for dette, og tenke at de kanskje ikke klarer tenke så nyansert. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synd at du tenker ditt om det. Jeg har bare barna mine noen timer lørdag og søndag annen hver helg. Målet er å klare å ha de gradvis mer de neste årene, Men det vil ta lang tid. Årsaken er alvorlig psykisk sykdom som stammer mye fra ni år med psykisk mishandling fra barnas far. Han ødela meg og etter jeg klarte å forlate han så knakk jeg sammen. Kjempet i seks måneder etter bruddet for å holde meg på beina. Hadde de da 50% og 70%. Så ble jeg så dårlig at jeg ble innlagt og siden har de ikke bodd hos meg. Det har nada med at jeg liker å feste eller ikke vil ha dem, men når jeg knapt klarer å ta vare på meg selv, hvordan skal jeg kunne ta vare på dem? 

Så selv om du kjenner et par som tilsynelatende bare ikke bryr seg, så er det ikke sikkert slik det er. I hvert fall ikke for meg. 

Anonymkode: 0a0ed...525

Det er vel gjerne dette mange tenker når de hører om mødre som har barna annenhver helg? 

At moren ikke kan ha barna mer pga for eksempel psykisk eller fysisk sykdom. Da er det jo til barnas beste at de bor hos faren. 

 

Anonymkode: 524e7...e49

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker unaturlig å oppgi prosent. Dere har nå delt omsorg, noe som er ganske vanlig nå til dags. Selv om jeg synes det er upassende å grave, så synes jeg du inviterer mer til det ved å oppgi prosentfordelingen enn å bare si at dere har delt omsorg. 

Anonymkode: 34abf...3b4

[Gjest Blondie65]

Jeg tror verden må oppdras til flere ting:

* Man er ikke automatisk en dårlig mor (eller far) om en har barna sine mindre enn 50 % av tiden. Man har valgt - eller blitt påtvunget - denne løsningen fordi det anses å være det beste for barna/barnas ønske.

* Folk må slutte å tenke sitt om personers liv. Som regel vet man ikke nok til å gjøre seg disse tankene.

* Vi må alle sammen bidra til at stigmatiseringen slutter - når noen lar munnen stå åpen og bevege seg i fritt gir mens de tenker sitt bør de bli korrigert, hver gang, til de slutter. Ofte treffer man svært ømme tær med ti kilos lodd når man skal tilfredsstille sin egen nysgjerrighet.

* "Vi har delt omsorg" bør holde som svar inntil man kjenner folk godt nok til at det kan sies at man har noe med det.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da var det jo definitvit grunn til å "tenke sitt" i ditt tilfelle da

Anonymkode: afcd3...e33

Hva mener du med det? Når noen sier de "tenker sitt", så tolker jeg det dithen at de dømmer og tenker negativt. Er det kanskje min feil at jeg har blitt så syk at livet mitt går ut på å være på institusjon regelmessig og ellers bli fulgt opp av en gruppe mennesker i hjelpeinstanser fordi jeg har blitt så dårlig at det nesten har tatt livet av meg? 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel gjerne dette mange tenker når de hører om mødre som har barna annenhver helg? 

At moren ikke kan ha barna mer pga for eksempel psykisk eller fysisk sykdom. Da er det jo til barnas beste at de bor hos faren. 

 

Anonymkode: 524e7...e49

Ja det er til deres beste fordi jeg har ikke energi eller den tålmodigheten det kreves. Jeg må bli frisk selv før jeg igjen kan fungere som mor til to barn hvor ett av de har spesielle behov. Det sier dog ikke noe om meg som mor, for jeg er en god mor og det har jeg vært hele veien. Dvs. Jeg går med konstant dårlig samvittighet og en sorg over at jeg ble så syk, men jeg kan ikke klandres for det med tanke på hva jeg har gjennomgått. Så at noen "tenker sitt" om meg synes jeg er fryktelig dårlig gjort. Jeg gjør mitt beste og gir barna mitt beste ut fra de forutsetninger jeg har. Barna mine vet at jeg er syk, men vi har et godt forhold og utnytter den tiden vi har. 

Jeg synes ikke man skal tenke sitt jeg, men tenke at det er kanskje gode grunner til det og at det betyr ikke at man er en dårlig forelder. 

Anonymkode: 0a0ed...525