Mat inntak

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden jeg var 12-13 år, er idag 26 år. Den har kommet i bølger, men har som regel holdt den i sjakk, med å for eksempel ikke veie meg og ikke se for lenge i speilet hvor en ser hele kroppen. 

Men så var jeg på helsesjekk i forbindelse med jobben for noen uker siden, og der blir en veid.. Og jeg veide mye. Før jeg stod på vekta følte jeg meg fin, flott og sexy, kjæresten digger kroppen min. Men så snart jeg så tallet, så var det som lysa gikk på. 

Jeg er feit, ordnetlig bæl feit. Så nå sliter jeg voldsomt med å spise, noe som helst. Går dager uten å spise, for å så kanskje spise 2 knekkebrød. Jeg raser jo ned i vekt, og er helt ærlig veldig glad for det. For ja, jeg har også kjøpt meg vekt hjemme nå.. 

Men jeg vet dette ikke er bra, det er en skikkelig dust måte å slanke seg på. Men jeg kjenner ikke sultfølelsen heller, så det bare går seg til. 

Jeg går til psykolog, og psykolog vet om disse problemene. Men jeg føler ikke jeg får hjelp nok.. Noen med noen tips til meg? Jeg kan ikke forsette som det her, jeg svimler hver eneste dag, kvalm hver eneste dag og fryktelig kort lunte..

Anonymkode: 35fb2...d1e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden jeg var 12-13 år, er idag 26 år. Den har kommet i bølger, men har som regel holdt den i sjakk, med å for eksempel ikke veie meg og ikke se for lenge i speilet hvor en ser hele kroppen. 

Men så var jeg på helsesjekk i forbindelse med jobben for noen uker siden, og der blir en veid.. Og jeg veide mye. Før jeg stod på vekta følte jeg meg fin, flott og sexy, kjæresten digger kroppen min. Men så snart jeg så tallet, så var det som lysa gikk på. 

Jeg er feit, ordnetlig bæl feit. Så nå sliter jeg voldsomt med å spise, noe som helst. Går dager uten å spise, for å så kanskje spise 2 knekkebrød. Jeg raser jo ned i vekt, og er helt ærlig veldig glad for det. For ja, jeg har også kjøpt meg vekt hjemme nå.. 

Men jeg vet dette ikke er bra, det er en skikkelig dust måte å slanke seg på. Men jeg kjenner ikke sultfølelsen heller, så det bare går seg til. 

Jeg går til psykolog, og psykolog vet om disse problemene. Men jeg føler ikke jeg får hjelp nok.. Noen med noen tips til meg? Jeg kan ikke forsette som det her, jeg svimler hver eneste dag, kvalm hver eneste dag og fryktelig kort lunte..

Anonymkode: 35fb2...d1e

Hva var det med akkurat det tallet på vekta som gjorde at du plutselig følte deg "feit"?

Hvorfor følte du deg ikke "feit", før du fikk vite tallet, du tenkte jo frem til da ikke over det og følte deg bra, hadde det bra, var trygg på at kjæresten din syns du var sexy, flott og digget kroppen din.

Så skjedde det noe, i hodet ditt, på grunn av tallet.

Hva da?

Har dere snakket om det under behandlingen av spiseforstyrrelsen din, tanker om dette med å gå på vekten, og hvordan forholde seg til det?

Har du blitt anbefalt å ikke veie deg, for eksempel? Har du blitt gitt noen verktøy når det kommer til å takle og forholde seg til tallet som står på vekten, og å realitetsorientere deg?

 

Anonymkode: 217d7...889

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva var det med akkurat det tallet på vekta som gjorde at du plutselig følte deg "feit"?

Hvorfor følte du deg ikke "feit", før du fikk vite tallet, du tenkte jo frem til da ikke over det og følte deg bra, hadde det bra, var trygg på at kjæresten din syns du var sexy, flott og digget kroppen din.

Så skjedde det noe, i hodet ditt, på grunn av tallet.

Hva da?

Har dere snakket om det under behandlingen av spiseforstyrrelsen din, tanker om dette med å gå på vekten, og hvordan forholde seg til det?

Har du blitt anbefalt å ikke veie deg, for eksempel? Har du blitt gitt noen verktøy når det kommer til å takle og forholde seg til tallet som står på vekten, og å realitetsorientere deg?

 

Anonymkode: 217d7...889

Jeg vet ikke hva som skjer når jeg ser tallene. Det er aldri lavt nok, aldri. På mitt letteste veide jeg 43kg, jeg er 169, og tilogmed da følte jeg meg bæl feit. 

Men denne gangen her er jeg faktisk overvektig. Når jeg veide meg der veide jeg 86kg, nå noen uker etterpå er jeg nede i 78kg, noe som fremdeles er altfor mye. 

Dette her er helt sinnsykt å si, jeg er fullstendig klar over det, men, jeg er ordentlig misunnelig på de som bare er skinn og bein. Ikke at jeg synes de er flotte, men.. De er tynne, de klarte det. Helt skrudd! 

Nei, har ikke fått noen tips osv enda.. Jeg får høre om det ved neste time, for jeg kjenner at det her tar straks over, om det ikke alerede har gjort det.. 

Ts

Anonymkode: 35fb2...d1e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, har ikke fått noen tips osv enda.. Jeg får høre om det ved neste time, for jeg kjenner at det her tar straks over, om det ikke alerede har gjort det..

Har du fått behandling for spiseforstyrrelsene du sier du har hatt siden du var 12-13 år, eller er det først nå du er i behandling for psykiske plager i det hele tatt?

Hvor mye fokuseres det på spiseforstyrrelsene dine i den behandlingen du er i nå?

Anonymkode: 217d7...889

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått behandling for spiseforstyrrelsene du sier du har hatt siden du var 12-13 år, eller er det først nå du er i behandling for psykiske plager i det hele tatt?

Hvor mye fokuseres det på spiseforstyrrelsene dine i den behandlingen du er i nå?

Anonymkode: 217d7...889

Gikk til behandling fra det startet frem til jeg var rundt 17. Deretter har jeg holdt det i sjakk selv. 

Det fokuseres ikke så mye på spiseforstyrrelsen i behandlingen nå, da jeg har en hel del andre problemer i tillegg. 

Ts

Anonymkode: 35fb2...d1e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Gikk til behandling fra det startet frem til jeg var rundt 17. Deretter har jeg holdt det i sjakk selv. 

Det fokuseres ikke så mye på spiseforstyrrelsen i behandlingen nå, da jeg har en hel del andre problemer i tillegg. 

Ts

Anonymkode: 35fb2...d1e

Hva gikk behandlingen ut på de årene du fikk behandling for det?

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke fikk noen verktøy og råd i forhold til det å veie seg, for eksempel at du ble anbefalt å ikke veie deg, som jeg nevnte.

Jeg ser du skriver at du ikke har hatt vekt hjemme selv, før nå nylig igjen, og jeg vil tro at det var en grunn for dette?

Anonymkode: 217d7...889

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gikk behandlingen ut på de årene du fikk behandling for det?

Jeg har vanskelig for å tro at du ikke fikk noen verktøy og råd i forhold til det å veie seg, for eksempel at du ble anbefalt å ikke veie deg, som jeg nevnte.

Jeg ser du skriver at du ikke har hatt vekt hjemme selv, før nå nylig igjen, og jeg vil tro at det var en grunn for dette?

Anonymkode: 217d7...889

Da misforstod jeg deg, for jeg trodde du mente nå. Da jeg fikk i behandling da var verktøyene å ikke veie seg, ikke bruke lang tid foran speilet, sitte ved bordet en god stund etter mat inntak, spise noe uansett hva det var, og gå til psykolog. 

Behandlingen gikk mye ut på å lære hva det gjorde med kroppen min å sulte og kaste opp, hvordan det gikk ut over familie dynamikken, hva som ville skje, se på bilder av meg selv, si pene ting om meg selv. 

Jeg ble friskmeldt da, og vært normal vekting siden, men tankene har aldri sluppet, og det har kommet faser hvor det har tatt helt over. 

Ts

Anonymkode: 35fb2...d1e

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er feit, ordnetlig bæl feit.

Anonymkode: 35fb2...d1e

Men er du det objektivt sett? Har du en BMI som tilsvarer fedme, eller er det spiseforstyrrelsen som kategoriserer normalvekt som "feit"?

Anonymkode: b4da3...aaf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Behandlingen gikk mye ut på å lære hva det gjorde med kroppen min å sulte og kaste opp, hvordan det gikk ut over familie dynamikken, hva som ville skje, se på bilder av meg selv, si pene ting om meg selv. 

Veldig tilpasset en veldig ung person da, med andre ord.

Vet behandleren du har nå om historien din med spiseforstyrrelser og behandlingen du har mottatt for dette?

Hvis ikke så foreslår jeg at dere tar det opp umiddelbart, og at dere snakker om dette og begynner å jobbe med tankemønstrene du har om dette nå, som voksen.

Som for eksempel mer fokus på dine egne tanker, følelser og oppfatninger, og mindre om skremselsinformasjon om hva som skjer fysisk med kroppen din, hvordan dette påvirker familiedynamikken med foreldrene dine og mindre om typiske ungdomsstanker i forhold til selvtillit.

Behandling tilpasset de utfordringene du opplever med dette nå, som voksen.

Anonymkode: 217d7...889