Fraværende far

[AnonymBruker]

Jeg er nå godt voksen med bolig, jobb og mine egen lille flotte familie. Men så tar min far kontakt, han har vært fraværende i alle år utenom de få gangene han møtte opp og det kom aldri noe godt ut av det (vold osv) 

Min stakkars mor har vært gjennom mye takket være han og prøvde iherdig å skjerme  meg (enebarn) ifra alt vondt han påførte og prøvde å påføre oss. 

Men nå tok han kontakt, og sier han angrer igjen. 6 år siden sist han gjorde det, men det ble jo ingen endring da han og mor gikk i tottene på hverandre. 

Hva bør jeg gjøre? Prøve å tilgi? Men så er det min mor også som føler at hun blir sviktet siden hun ga opp så mye for å beskytte meg, hun er også redd for at han bare spiller et spill som alle de andre gangene. Hun er virkelig redd han, så tar jeg kontakt med han så kutter hun kontakten med meg...

Jeg har grubla og tenkt på det siden han tok kontakt, jeg har også sagt ifra til han om at jeg er usikker på om jeg vil ha noe med han å gjøre.

Jeg er så sliten i hodet av å vurdere det hele tiden... alt var jo så bra før han tok kontakt igjen...

Anonymkode: a2850...34c

[Noname55]

All historikk tilsier vel at han ikke er verdt å miste moren din for? Er det virkelig noe å tenke på? 🤔

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Noname55 skrev:

All historikk tilsier vel at han ikke er verdt å miste moren din for? Er det virkelig noe å tenke på? 🤔

Jeg ønsker å tro at folk kan endre seg, og jeg har hundre spørsmål jeg skulle ønske jeg fikk svar på, som jeg nå kanskje har muligheten til... 

Det har gått så mange år hvor jeg har hørt alle andre si ordet pappa uten at jeg fikk muligheten til det selv, kanskje det endelig er mulig for meg å få sagt det nå?  

Han er ikke verdt det, det vet jeg men..  

Anonymkode: a2850...34c

[Martin13]

Folk endrer seg omtrent aldri. Glem det. Dette er for risky! Du skal ha en jævlig god forklaring på hva som gjør at du kan plutselig stole på han nå.

[AnonymBruker]

Du bør vel kunne møte han alene på en kafe eller noe uten at det går utover familien din eller moren din? Til en viss grad bør hun ha forståelse for at du kan ha behov for å snakke om din far om flere ting. Du behøver ikke tilgi han for å ha begrenset kontakt.

Anonymkode: 6eb95...4bf

[AnonymBruker]

Som voldutsatt mamma til to, der far ikke har samværsrett, er dette min største skrekk. At barna som voksne skal få et slags forhold til denne mannen. Jeg kan bruke en den energi på å se det for meg og grue meg til den tiden evnt kommer. Innrømmer at jeg håper han dør innen den tid. Samtidig kan jeg ikke være annet enn ærlig med barna, og så må de få ta sine egne valg. Vanskelig å holde ut tanken på at han hadde etablert kontakt, for så å falle i voldsmønster igjen, evnt skuffe på annet vis, forsvinne. De har jo store deler av barndommen sin sørget over å ha en slik far man ikke kan treffe - men som voksne kan jeg ikke beskytte dem mer. Jeg ville rådet deg til å unngå denne voldelige faren din, og opprettholde det gode forholdet til moren din. 

Anonymkode: 99b2a...79e

[AnonymBruker]

Synes du skal lytte til deg selv her ts. Husk: det er ikke sikkert at moren din gjorde alt rett heller. Typisk at endel mødre svartmaler faren, også har de selv endel issues...Jeg sier ikke at det er tilfellet her. Jeg sier bare at du må få ha den kontakten du vil med din far, uten at din mor skal måtte blande seg i den kontakten. Følg magefølelsen din.

Anonymkode: 276db...ca4

[Gjest Familytree]

Reflekter, tenk på hvem som fortjener oppmerksomhet nå. Du kan ikke frata deg selv hvis du vil vite din far, men det er dårlig hvis det gjør vondt din mor, du bør ikke gjemme det heller. Det er din far og jeg forstår at du har den indre nysgjerrigheten til å vite hvem han er, spørsmålet er hvilken følelse er sterkere? forlatelse eller nysgjerrighet

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal tenke godt om du ønsker kontakt med han eller ikke, helt urelatert til hva moren din sier. Hun trenger ikke å få vite noe om det, du kan heller ta en prat med henne om det etterhvert. Hun er moren din, så hun må faktisk respektere deg, respektere det at du velger å prøve å ha kontakt med han, uten at hun skal nekte kontakt med deg for det. Høres litt ut som om ikke bare faren din var problemet i forholdet dems, største problemet er sannsynlig. Men forholdet dems har jo ingenting med deg og gjøre, derfor er det rett og slett helt urimelig det kravet moren din kommer med. 

Om du velger å faktisk prøve å ha litt kontakt med faren din, så pass på at det er på en sånn måte at du ikke forventer at han blir værende, ta det litt som dag for dag, leve i nuet, uten noen forventninger om fremtiden. På den måten trenger det ikke å gjøre noe særlig skade om han faktisk blir borte igjen. Men det kan være vanskelig å faktisk tenke sånn

Anonymkode: 52c30...07a

[AnonymBruker]

Det sies at den sikreste pekepinn for framtiden, er å se på fortiden...

Anonymkode: 05717...bb3

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det, TS?

Anonymkode: 58bbc...f78

[AnonymBruker]

På 10.7.2019 den 22.49, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå godt voksen med bolig, jobb og mine egen lille flotte familie. Men så tar min far kontakt, han har vært fraværende i alle år utenom de få gangene han møtte opp og det kom aldri noe godt ut av det (vold osv) 

Min stakkars mor har vært gjennom mye takket være han og prøvde iherdig å skjerme  meg (enebarn) ifra alt vondt han påførte og prøvde å påføre oss. 

Men nå tok han kontakt, og sier han angrer igjen. 6 år siden sist han gjorde det, men det ble jo ingen endring da han og mor gikk i tottene på hverandre. 

Hva bør jeg gjøre? Prøve å tilgi? Men så er det min mor også som føler at hun blir sviktet siden hun ga opp så mye for å beskytte meg, hun er også redd for at han bare spiller et spill som alle de andre gangene. Hun er virkelig redd han, så tar jeg kontakt med han så kutter hun kontakten med meg...

Jeg har grubla og tenkt på det siden han tok kontakt, jeg har også sagt ifra til han om at jeg er usikker på om jeg vil ha noe med han å gjøre.

Jeg er så sliten i hodet av å vurdere det hele tiden... alt var jo så bra før han tok kontakt igjen...

Anonymkode: a2850...34c

Det du må spørre deg selv er om din far kan bidra positivt eller negativt i din families liv.

Ei venninne har en alkoholisert voldelig far. Ikke mot henne men mor. Han forsvant ut av hennes liv når hun var 18. 10 år seinere ville han ha kontakt. Hun avslo. Hun hadde et fint liv med egne barn og rolig tilværelse. Han ville sannsynligvis ikke ha medført noe positivt. Og hva om barna ble kjent med han. For deretter å bli full og voldelige?? Og igjen forsvunnet ut av deres liv? Hvordan forklare det for små barn at bestefar er sånn. Det var bedre at han ble holdt utenfor.

Tror uansett at du bør snakke med han alene over tid før du introduserer han for barna dine.

Anonymkode: 4895f...826

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det, TS?

Anonymkode: 58bbc...f78

Hadde glemt denne tråden, jeg endte opp med å møte han, har dog fortsatt kontakt med mor. 
 

Det var deilig å se han igjen, og jeg fikk sagt mye. Men det var som å møte en fremmed så jeg valgte å kutte kontakten videre.  Synd egentlig men han vet godt at han bare har seg selv å takke 😕

Anonymkode: a2850...34c