Dere uføretrygdede.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har i godt og vel 5 år slitt veldig med magen. Var til utredning hos fastlege 1 år etter at plagene mine startet, dvs 4 år siden og fikk diagnosen irritabel tarmsykdom. Jeg har fått imodium på hvit resept siden diagnosen ble stilt, og det har gått noenlunde greit. Problemet er at for 2 år siden kom tilleggssymptomer som utmattelse, smerter i kroppen og angstsymptomer i tillegg, og jeg fungerer ikke lenger fullt i arbeid. Har vært gradert sykemeldt siden februar i år, og hverken jeg eller fastlege tror det kommer til å endre seg i nærmeste fremtid. Fastlegen har gjort alt han kan for meg, og har sånn smått begynt å snakke om uførepensjon. 

Selv om IBS ikke klassifiseres som en sykdom, men heller kroniske plager, så er dette utrolig slitsomt og invalidiserende for meg. Magen min styrer livet mitt og jeg går glipp av så vanvittig mye fordi magen krangler. Skal jeg ut av huset så kommer angst symptomene mine og magen blir dobbelt så problematisk. Det største problemet er at dersom jeg skal fungere optimalt i arbeid så må jeg rett og slett ha en jobb hvor jeg bare kan slippe alt jeg har i hendene og løpe til toalettet når behovet melder seg, i tillegg til å ikke ha lenger enn 5 minutters reisevei. Det finnes svært få eller ingen slike typer arbeid i nærheten. 

Så til poenget. Hvor lang var prosessen for DEG fra du søkte om uførepensjon, til du faktisk fikk det innvilget? Var det uproblematisk, måtte det videre til trygderetten osv osv? 

Anonymkode: e1d32...8f7

[AnonymBruker]

Jeg har gått 7 år på AAP. Nav har hele veien presset på at jeg skal ut i arbeid, ganske så nærme fulltid også (selv om de visste at det ikke kom til å skje). I februar i år snudde saksbehandleren min og nå har jeg søkt om ufør. Tviler på at Nav lar deg søke ufør etter knapt et halvt år med sykemelding. Det er ikke meningen å være negativ, men det tar lang tid og mange prøvelser (studier, omskolering, arbeidsutprøving etc) før man i det hele tatt får lov til å søke. Her jeg bor er det 4 måneder behandlingstid, men det kan ta opptil 8 måneder før man får svar. 

Jeg håper du får hjelp til både magen og angsten din🥰 Har og har hatt problemer med både angst og magen i mange år selv. Ikke noe gøy å ha det sånn😣

Anonymkode: 16f66...821

[AnonymBruker]

Jeg var på aap i flere år, men når jeg først bestemte meg for å gå for ufør gikk det rimelig fort. Fikk sendt søknaden innen et par måneder og så var det 4 måneder behandlingstid.

Anonymkode: 8c051...1dd

[Wagner]

Jeg ble uføretrygdet året 2000. Slapp alt som var av AAP og de greiene der, jeg har faktisk aldri møtt noen NAV personell i mitt liv. Var min psykiater og min lege som dro på mine vegne til et NAV møte . Er i ettertid glad for at det ble som det ble da. 

Endret 12. juli 2019 av Wagner

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått 7 år på AAP. Nav har hele veien presset på at jeg skal ut i arbeid, ganske så nærme fulltid også (selv om de visste at det ikke kom til å skje). I februar i år snudde saksbehandleren min og nå har jeg søkt om ufør. Tviler på at Nav lar deg søke ufør etter knapt et halvt år med sykemelding. Det er ikke meningen å være negativ, men det tar lang tid og mange prøvelser (studier, omskolering, arbeidsutprøving etc) før man i det hele tatt får lov til å søke. Her jeg bor er det 4 måneder behandlingstid, men det kan ta opptil 8 måneder før man får svar. 

Jeg håper du får hjelp til både magen og angsten din🥰 Har og har hatt problemer med både angst og magen i mange år selv. Ikke noe gøy å ha det sånn😣

Anonymkode: 16f66...821

Så godt å høre at du iallefall endelig har fått søke! 

Nei jeg er veldig klar over at man i hvertfall må gå ferdig det året med sykemelding og så gå på arbeidsavklaringspenger på ubestemt tid. Vi har hatt dialogmøter og både NAV kontaktpersonen min og min fastlege er enige i at omskolering for min del ikke vil gjøre noen forskjell i henhold til mine plager  jeg vet så fryktelig lite om dette med nav sine stønader og systemet så jeg vil bare forhøre meg litt med andres situasjon  

Anonymkode: e1d32...8f7

[AnonymBruker]

1 time siden, Wagner skrev:

Jeg ble uføretrygdet året 2000 og årsaken var psykopati, fikk diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse komorbid med narsissistisk personlighetsforstyrrelse i år 1999. Slapp alt som var av AAP og de greiene der, jeg har faktisk aldri møtt noen NAV personell i mitt liv. Var min psykiater og min lege som dro på mine vegne til et NAV møte for jeg gav en stor faen. Er i ettertid glad for at det ble som det ble da. Men såvidt jeg har forstått det så er jeg en ekte psykopat ifra et klinisk perspektiv.

Hvorfor ble du uføretrygdet grunnet psykopati?

Anonymkode: 5c555...4f2

[Wagner]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ble du uføretrygdet grunnet psykopati?

Anonymkode: 5c555...4f2

Kommer ikke så godt overens med andre mennesker

[AnonymBruker]

Først ble jeg sykemeldt ett år, så gikk jeg et år på rehabiliteringspenger, så yrkesrettet attføring et år, så to år på tidsbegrenset uførestønad, så seks år på AAP før det ble sendt inn søknad om uføretrygd. Fikk svar rett før jeg hadde gått sju år på AAP. 

Fikk innvilget på første forsøk, med ung ufør-tillegg. Hadde prøvd mye i løpet av de årene, utdanning, praksis, behandlinger (operasjoner og innleggelser og fysio og masse medisiner osv) og noe så kjedelig som "hvile" som tiltak. Nav ba meg søke uføretrygd tre år før jeg faktisk søkte, men jeg nektet. 

Anonymkode: 43230...6a0

[AnonymBruker]

Jeg var sykmeldt 1 år, så AAP 5 år søknad om ufør en stund før den gikk ut. Det tok  7 måneder før den ble innvilget, pga krangling med Nav. Fikk heller ingen stønad i den perioden pga vrang konsulent. Måtte først i lang utredning og utprøving (som det aldri ble noe skikkelig av). En vanskelig Nav konsulent som stadig overprøvde leger og eksperter om mine sykdommer. Vedkommende har ingen ekspertise på sykdommer. I den perioden ble jeg veldig dårlig pga hele situasjonen og sykdommen blussa kraftig opp. Det var en lang vei og ingen hokus pokus rett i fanget for og si det slik. Alt ordna seg til slutt

Anonymkode: bbfb1...2e3

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var sykmeldt 1 år, så AAP 5 år søknad om ufør en stund før den gikk ut. Det tok  7 måneder før den ble innvilget, pga krangling med Nav. Fikk heller ingen stønad i den perioden pga vrang konsulent. Måtte først i lang utredning og utprøving (som det aldri ble noe skikkelig av). En vanskelig Nav konsulent som stadig overprøvde leger og eksperter om mine sykdommer. Vedkommende har ingen ekspertise på sykdommer. I den perioden ble jeg veldig dårlig pga hele situasjonen og sykdommen blussa kraftig opp. Det var en lang vei og ingen hokus pokus rett i fanget for og si det slik. Alt ordna seg til slutt

Anonymkode: bbfb1...2e3

Huff det er jo helt forferdelig hvor vanskelige nav skal være. Jeg kan forstå at de må være strenge på grunn av alle sofaslitere som prøver å bløffe seg til uføretrygd men det er forferdelig urettferdig for dem som faktisk sliter. 

Har heldigvis ei nydelig dame som konsulent i NAV som er utdannet sykepleier, så hun er litt mer oppegående enn 90% av nepene som sitter i nav kontorene når det kommer til sykdom. Hun forstår heldigvis at fysiske tiltak ikke er relevant for min del og i tillegg at det heller ikke kommer noe godt av å sende meg tilbake på skolebenken.

men det er jo godt at det ordnet seg til slutt! 

Anonymkode: e1d32...8f7

[AnonymBruker]

Aap 1 år. Søknad om uføre tok 7 mnd. Alt gikk knirkefritt ☺️

Anonymkode: 00587...f01

[annelis]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! Jeg har i godt og vel 5 år slitt veldig med magen. Var til utredning hos fastlege 1 år etter at plagene mine startet, dvs 4 år siden og fikk diagnosen irritabel tarmsykdom. Jeg har fått imodium på hvit resept siden diagnosen ble stilt, og det har gått noenlunde greit. Problemet er at for 2 år siden kom tilleggssymptomer som utmattelse, smerter i kroppen og angstsymptomer i tillegg, og jeg fungerer ikke lenger fullt i arbeid. Har vært gradert sykemeldt siden februar i år, og hverken jeg eller fastlege tror det kommer til å endre seg i nærmeste fremtid. Fastlegen har gjort alt han kan for meg, og har sånn smått begynt å snakke om uførepensjon. 

Selv om IBS ikke klassifiseres som en sykdom, men heller kroniske plager, så er dette utrolig slitsomt og invalidiserende for meg. Magen min styrer livet mitt og jeg går glipp av så vanvittig mye fordi magen krangler. Skal jeg ut av huset så kommer angst symptomene mine og magen blir dobbelt så problematisk. Det største problemet er at dersom jeg skal fungere optimalt i arbeid så må jeg rett og slett ha en jobb hvor jeg bare kan slippe alt jeg har i hendene og løpe til toalettet når behovet melder seg, i tillegg til å ikke ha lenger enn 5 minutters reisevei. Det finnes svært få eller ingen slike typer arbeid i nærheten. 

Så til poenget. Hvor lang var prosessen for DEG fra du søkte om uførepensjon, til du faktisk fikk det innvilget? Var det uproblematisk, måtte det videre til trygderetten osv osv? 

Anonymkode: e1d32...8f7

Jeg har akkurat samme problemer, men for ikke ufør. Det er strenge regler nå

[AnonymBruker]

2 hours ago, Wagner said:

Jeg ble uføretrygdet året 2000 og årsaken var psykopati, fikk diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse komorbid med narsissistisk personlighetsforstyrrelse i år 1999. Slapp alt som var av AAP og de greiene der, jeg har faktisk aldri møtt noen NAV personell i mitt liv. Var min psykiater og min lege som dro på mine vegne til et NAV møte for jeg gav en stor faen. Er i ettertid glad for at det ble som det ble da. Men såvidt jeg har forstått det så er jeg en ekte psykopat ifra et klinisk perspektiv.

Høyst interessant. Legg gjerne ut flere videoer på youtube, jeg vil gjerne se mer av deg og ditt liv

Anonymkode: c4228...044

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høyst interessant. Legg gjerne ut flere videoer på youtube, jeg vil gjerne se mer av deg og ditt liv

Anonymkode: c4228...044

Jeg også. Link til youtube?

Anonymkode: 3b9f8...932

[AnonymBruker]

2 timer siden, Wagner skrev:

Jeg ble uføretrygdet året 2000 og årsaken var psykopati, fikk diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse komorbid med narsissistisk personlighetsforstyrrelse i år 1999. Slapp alt som var av AAP og de greiene der, jeg har faktisk aldri møtt noen NAV personell i mitt liv. Var min psykiater og min lege som dro på mine vegne til et NAV møte for jeg gav en stor faen. Er i ettertid glad for at det ble som det ble da. Men såvidt jeg har forstått det så er jeg en ekte psykopat ifra et klinisk perspektiv.

Jepp, man kan se det i øyenene. Fantes det noe behandling på den tida?

Anonymkode: ee1b0...136

[AnonymBruker]

Altså man kan se i øynene at det er ltit sånn ''care'' attitude.

Anonymkode: ee1b0...136

[AnonymBruker]

14 minutter siden, annelis skrev:

Jeg har akkurat samme problemer, men for ikke ufør. Det er strenge regler nå

Får du noen begrunnelse på hvorfor du ikke får det? Trodde det var slik at dersom arbeidskapasiteten din er varig nedsatt med 50% eller mer, så har du krav på uføretrygd uavhengig av hva slags diagnose. Har du fått utredning hos fastlege samt gastroskopi/koloskopi på sykehus? 

Anonymkode: e1d32...8f7

[Wagner]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, man kan se det i øyenene. Fantes det noe behandling på den tida?

Anonymkode: ee1b0...136

Nei. Jeg havnet i tvungen psykiatri når jeg var 16. Første psykologen min sa "psykopater som deg dør en tidlig død eller havner i fengsel". Han sa rett ut at han mislikte meg og jeg sa "liker ikke deg heller". 

Så fikk jeg ei ny psykolog, hun var mye flinkere. Og jeg er fremdeles ikke død eller i fengsel så det fjolset tok feil  

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Wagner skrev:

Nei. Jeg havnet i tvungen psykiatri når jeg var 16. Første psykologen min sa "psykopater som deg dør en tidlig død eller havner i fengsel". Han sa rett ut at han mislikte meg og jeg sa "liker ikke deg heller". 

Så fikk jeg ei ny psykolog, hun var mye flinkere. Og jeg er fremdeles ikke død eller i fengsel så det fjolset tok feil  

Jøss, det er ganske sært for en psykolog å oppføre seg sånn uavhengig hvilken diagnose man har. Men jeg kan ikke si at jeg har hatt mye postive møter med psykiatrien selv.

 

Hva føler du er ditt største problem nå? Blir ikke symptomene gjerne mindre med tiden? Føler du at du klarer å leve et noenlunde normalt liv?

Anonymkode: ee1b0...136

[Wagner]

På 10.7.2019 den 14.15, AnonymBruker skrev:

Jøss, det er ganske sært for en psykolog å oppføre seg sånn uavhengig hvilken diagnose man har. Men jeg kan ikke si at jeg har hatt mye postive møter med psykiatrien selv.

 

Hva føler du er ditt største problem nå? Blir ikke symptomene gjerne mindre med tiden? Føler du at du klarer å leve et noenlunde normalt liv?

Anonymkode: ee1b0...136

Sant det

 

Endret 12. juli 2019 av Wagner