Problemer med grensesetting, asperger utredning

[AnonymBruker]

Har en fireåring som nå er henvist til PPT med vekt på utredning for asperger. Har hatt tett oppfølging med helsesøster og barnehage og mistanken har blitt sterkere det siste året.

Vi har nå mye større forståelse og tålmodighet når det gjelder oppgaver og konsentrasjon, men i det siste har vi begynt å bli ekstremt fortvilte over at barnet ikke klarer å forstå grenser og regler. Mye følelser fra oss foreldre koker over på grunn av frustrasjon, tristhet og fortvilelse, og det har blitt alt for mye kjefting og sinne involvert  Har så dårlig samvittighet at jeg blir kvalm, men når jeg står og forklarer den ene tingen for tusende gang den dagen om hvorfor ditt og datt ikke er lov, eller må føre ungen på riktig kurs når det gjelder noe viktig... Da er det vanskelig å telle til ti.

Barnet har attpåtil et yngre søsken som tar etter oppførselen. Yngste har bedre forståelse for grenser, men blir jo selvfølgelig revet med av sitt største forbilde. Dette gjør det enda mer frustrerende.

Vi merker at barnet har en periode nå med testing av grenser, både «filleting» og mer alvorlige som for eks. dra ned setebeltet og legge seg ned i setet mens vi kjører. Vi prøver å være rolige, men alvorlig når vi forklarer at det er farlig og at alle må sitte rolig i setet med beltet på i bilen. Mens vi gjør det flakker blikket hit og dit, og så kan h*n plutselig si noe helt tilfeldig og irrelevant. «Jeg hopper på trampolinen til mormor, jeg!» e.l. Å forklare noe som helst føles ofte helt nytteløst, så lenge det ikke er noe veldig enkelt og konkret.

Vi har avtalt møte med et hjelpeteam til høsten, men vi trenger sårt hjelp akkurat nå  Er det andre som har barn med konsentrasjon/kommunikasjonsproblemer som har noen råd til oss?

Anonymkode: ae45d...cfb

[AnonymBruker]

1. Kjefting må opphøre umiddelbart. Det skader asperberger-barn!

2. Få klare regler. 

3. Vær i forkant HELE tiden! Ros mye og underveis. 

4. Faste rutiner. 

5. Bruk attraktiv aktivitet, feks nettbrett (tidsbegrenset) som belønning . Belønningen må komme umiddelbart når ønsket atferd er oppnådd 

6. Fysiske aktiviteter hver dag- kanaliser energi.

7. Unngå uforutsette ting

8. Nærhet, nærhet, nærhet

9. Pøs på med gode ord, ros, klemmer

10. Avlast hverandre før kokepunktet nås. Få hjelp av familie om mulig. 

Lykke til! Dette klarer dere❤️

Anonymkode: b99cd...d12

[Gjest WhisperingWind]

Fokuser på positiv forsterkning. Å prate ihjel det som ikke er lov vil bare bli en negativ spiral som barnet bare vil bli mer frustrert over.

Ignorer uønsket atferd ved å bare være konsekvent og gjennomføre det som må gjøres.

Tar han av beltet, bare fest det igjen uten noe mer drama, men skryt masse når beltet er på om hvor flink han er å sitte med beltet på. Samme når han tar ned setet. Sett det opp og vær, bestemt og ikke gi det oppmerksomhet, men gi masse ros og oppmerksomhet når han sitter med setet opp om hvor flink han er å sitte fint.

[AnonymBruker]

Mindre søsken kopierer oppførselen siden barn lærer av hverandre. De kan ikke lastes så mye de heller syntes jeg. 

Det må legges mye arbeid i å veilede yngre søsken til å se forskjell på rett og galt. Yngre kopierer jo eldre søsken. Disse vokser til og forstår før autisten gjør det. De yngre vil gå forbi han i utviklingen og da blir DE rollemodellen.  Her er det lillebror som forstår og forteller rett og galt. Men.. han kan jo la seg rive med og bli rampete selv om han forstår. 

Anonymkode: 49565...b6e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Kjefting må opphøre umiddelbart. Det skader asperberger-barn!

2. Få klare regler. 

3. Vær i forkant HELE tiden! Ros mye og underveis. 

4. Faste rutiner. 

5. Bruk attraktiv aktivitet, feks nettbrett (tidsbegrenset) som belønning . Belønningen må komme umiddelbart når ønsket atferd er oppnådd 

6. Fysiske aktiviteter hver dag- kanaliser energi.

7. Unngå uforutsette ting

8. Nærhet, nærhet, nærhet

9. Pøs på med gode ord, ros, klemmer

10. Avlast hverandre før kokepunktet nås. Få hjelp av familie om mulig. 

Lykke til! Dette klarer dere❤️

Anonymkode: b99cd...d12

Enig i alt utenom 8 og 9. Ikke alle liker nærhet, så se det an, hvordan han responderer. Jeg klemmer aldri noen. Hverken familie eller venner. Hater det. Synes det er ekkelt.

Tåler heller ikke at folk tar på meg. F.eks prikker meg på skulderen hvis de vil si noe. Får egentlig lyst til å slå da, men det går ikke an. Jenker meg i sånne settinger, men er alltid kort og avvisende. (Gjelder fremmede)

Ja, har Asberger selv. 

Folk er forskjellige, men mange er også overfølsomme for lukter og lyder. Selv forlater jeg rommet hvis noen snakker med mat i munnen, eller tygger og slafser med åpen munn. «Noe vrenger seg i meg da» Forlater også huset om noen steker bacon. Hjelper ikke å gå i et annet rom da.

vær klar over at ungen kan slå seg vrang om han/hun irriterer seg over småting og andre «ekle» sanseinntrykk, som dere kanskje ikke tenker over engang, fordi dere ikke legger merke til det eller registrerer det. 

For noen kan irritasjonen komme til uttrykk på et senere tidspunkt også, i en annen setting, uten at dere forstår hvorfor, fordi det så ut som om det bare skjedde der og da, mens sannheten kan være at han/hun ble sur for noe helt annet for flere timer siden. Dette er selvfølgelig individuelt.

Anonymkode: efdcf...699

[AnonymBruker]

Kan forresten legge til at jeg vet om en annen som ikke klarer å sitte ved bordet med familien, hvis det står syltetøy på bordet. Det hadde ikke jeg brydd meg om, men ja, folk er forskjellige.

En annen ting jeg selv ikke tåler, er mas. Hadde en i familien som maste hver gang jeg kom inn i rommet hver gang, eller prøvde å lage en samtale når jeg satt opptatt med noe, bare fordi vi var i samme rom. Vi bor heldigvis ikke under samme tak lenger.

Kan nevne at jeg reagerte med en kald skulder fordi grensene mine ikke ble respektert. Over gjennomsnittet masete akkurat denne personen da, og av den nysgjerrige typen som legger seg oppi alt. Det skal sies.

Uansett. Begynte å stå opp tidlig for å slippe å se henne, forlot huset, og kom alltid inn en egen inngang for å slippe å se vedkommende. Dette gjorde jeg helt til jeg flytta. Var heldigvis bare avhengig av å være der noen mnd. De andre som bodde der, gikk det helt greit med.

Dette var familie. Men ikke alle med Asberger er som meg. Andre vil gjerne ha mye kontakt. Se det an.

Anonymkode: efdcf...699

[AnonymBruker]

Hvorfor er det akkurat Aspergers som er mistenkt, så tidlig?

Hva er holdepunktene for at det er akkurat DET det er mistanke om?

Hvorfor ikke ADHD/ADD, liksom? Mange av symptomene og diagnosekriterier er overlappende for disse diagnosene, og mange av de mest vesentlige forskjellene kommer ikke til uttrykk før barnet er noe eldre.

Det dere beskriver nå høres ikke ut som typisk autisme/Asperger.

Anonymkode: ba2d7...f50

[Mt3]

Alle forklaringer, regler MÅ være korte og enkle (akkurat som de du har funnet ut virker). Ingen utgreiinger eller lange forklaringer, da blir det for mye tankespinn i hjernen.

Husk at asbergers er dårlige på å sile informasjon, alt havner i viktig bunken og når den blir høy nok raser den = utbrudd/anfall. 

For mange inntrykk= 💥 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mt3 skrev:

Alle forklaringer, regler MÅ være korte og enkle (akkurat som de du har funnet ut virker). Ingen utgreiinger eller lange forklaringer, da blir det for mye tankespinn i hjernen.

Husk at asbergers er dårlige på å sile informasjon, alt havner i viktig bunken og når den blir høy nok raser den = utbrudd/anfall. 

For mange inntrykk= 💥 

 

Stemmer det. Skal folk forklare noe enkelt, men velger for mange detaljer, «gidder ikke hodet mitt» å følge med. Detter av og til ut av samtaler midt i, og enkle setninger kan gå meg hus forbi noen ganger. Folk merker det, og det er litt flaut.

Anonymkode: efdcf...699

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Kjefting må opphøre umiddelbart. Det skader asperberger-barn!

2. Få klare regler. 

3. Vær i forkant HELE tiden! Ros mye og underveis. 

4. Faste rutiner. 

5. Bruk attraktiv aktivitet, feks nettbrett (tidsbegrenset) som belønning . Belønningen må komme umiddelbart når ønsket atferd er oppnådd 

6. Fysiske aktiviteter hver dag- kanaliser energi.

7. Unngå uforutsette ting

8. Nærhet, nærhet, nærhet

9. Pøs på med gode ord, ros, klemmer

10. Avlast hverandre før kokepunktet nås. Få hjelp av familie om mulig. 

Lykke til! Dette klarer dere❤️

Anonymkode: b99cd...d12

 

21 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Fokuser på positiv forsterkning. Å prate ihjel det som ikke er lov vil bare bli en negativ spiral som barnet bare vil bli mer frustrert over.

Ignorer uønsket atferd ved å bare være konsekvent og gjennomføre det som må gjøres.

Tar han av beltet, bare fest det igjen uten noe mer drama, men skryt masse når beltet er på om hvor flink han er å sitte med beltet på. Samme når han tar ned setet. Sett det opp og vær, bestemt og ikke gi det oppmerksomhet, men gi masse ros og oppmerksomhet når han sitter med setet opp om hvor flink han er å sitte fint.

 

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mindre søsken kopierer oppførselen siden barn lærer av hverandre. De kan ikke lastes så mye de heller syntes jeg. 

Det må legges mye arbeid i å veilede yngre søsken til å se forskjell på rett og galt. Yngre kopierer jo eldre søsken. Disse vokser til og forstår før autisten gjør det. De yngre vil gå forbi han i utviklingen og da blir DE rollemodellen.  Her er det lillebror som forstår og forteller rett og galt. Men.. han kan jo la seg rive med og bli rampete selv om han forstår. 

Anonymkode: 49565...b6e

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i alt utenom 8 og 9. Ikke alle liker nærhet, så se det an, hvordan han responderer. Jeg klemmer aldri noen. Hverken familie eller venner. Hater det. Synes det er ekkelt.

Tåler heller ikke at folk tar på meg. F.eks prikker meg på skulderen hvis de vil si noe. Får egentlig lyst til å slå da, men det går ikke an. Jenker meg i sånne settinger, men er alltid kort og avvisende. (Gjelder fremmede)

Ja, har Asberger selv. 

Folk er forskjellige, men mange er også overfølsomme for lukter og lyder. Selv forlater jeg rommet hvis noen snakker med mat i munnen, eller tygger og slafser med åpen munn. «Noe vrenger seg i meg da» Forlater også huset om noen steker bacon. Hjelper ikke å gå i et annet rom da.

vær klar over at ungen kan slå seg vrang om han/hun irriterer seg over småting og andre «ekle» sanseinntrykk, som dere kanskje ikke tenker over engang, fordi dere ikke legger merke til det eller registrerer det. 

For noen kan irritasjonen komme til uttrykk på et senere tidspunkt også, i en annen setting, uten at dere forstår hvorfor, fordi det så ut som om det bare skjedde der og da, mens sannheten kan være at han/hun ble sur for noe helt annet for flere timer siden. Dette er selvfølgelig individuelt.

Anonymkode: efdcf...699

Tusen hjertelig takk for mange råd! Trengte virkelig dette nå. Har kjørt oss helt fast i en negativ spiral og har rett og slett ikke evnet å se løsninger som null mas/kjefting og heller gi tonnevis av skryt for det positive, selv hvor innlysende det er. Det ser jeg jo først nå 😭 Tusen takk for påminnelsen. Skulle ikke trengt den i utgangspunktet, men igjen... Mye negativitet og frustrasjon får en virkelig til å miste hodet noen ganger 

Yngste er over to år og har kommet lenger i utviklingen, både med språk og forståelse, så vi ser utfordringene til eldstemann mye lettere nå. Vi har heldigvis et godt nettverk rundt oss med avlastning når det trengs ❤️

Takk!! ❤️

 

Anonymkode: ae45d...cfb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mt3 said:

Alle forklaringer, regler MÅ være korte og enkle (akkurat som de du har funnet ut virker). Ingen utgreiinger eller lange forklaringer, da blir det for mye tankespinn i hjernen.

Husk at asbergers er dårlige på å sile informasjon, alt havner i viktig bunken og når den blir høy nok raser den = utbrudd/anfall. 

For mange inntrykk= 💥 

 

Takk, skulle ønske noen hadde forklart dette så enkelt og presist både for meg og mine omsorgspersoner når jeg vokste opp.

Jeg måtte lese meg opp på og forstå denne sammenhengen selv som voksen, og først da begynne å ta hensyn til egne behov og utfordringer.

Alt havner i viktig-bunknen = for mye på en gang og det resulterer i overload/meltdown.

Det gjelder ikke bare regler, men alt, egentlig.

Anonymkode: ba2d7...f50

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Tusen hjertelig takk for mange råd! Trengte virkelig dette nå. Har kjørt oss helt fast i en negativ spiral og har rett og slett ikke evnet å se løsninger som null mas/kjefting og heller gi tonnevis av skryt for det positive, selv hvor innlysende det er. Det ser jeg jo først nå 😭 Tusen takk for påminnelsen. Skulle ikke trengt den i utgangspunktet, men igjen... Mye negativitet og frustrasjon får en virkelig til å miste hodet noen ganger 

Yngste er over to år og har kommet lenger i utviklingen, både med språk og forståelse, så vi ser utfordringene til eldstemann mye lettere nå. Vi har heldigvis et godt nettverk rundt oss med avlastning når det trengs ❤️

Takk!! ❤️

 

Anonymkode: ae45d...cfb

Litt ut av tema. Men asberger? Mere trolig autisme spekteret vel. Siden de skal fjerne den diagnosen navnet.  Men tilbake til tema. Ikke kjeft det hjelper ikke bare låser seg mere inne og blir verre å låse opp.  Nærhet på barnes behov. Min unge liker ikke klemmer men  hige five er gull. La han få roe seg ned. Min er YouTube. Men avtal hvor lenge av gangen.  Men la han bestemte når. Han merker når hjernen trenger restart.  Ikke overdriv styr men la det være normal rundt han. Min fikk raptuser som ingen skjønte før fikk litt bedre språk.  Lydsart og lyden av møll plaget ungen. Livredd for de. Bruker øreklokker med musikk i stress situasjoner den er diamanter vært. 

Anonymkode: a1d5e...d22

[AnonymBruker]

Glemte en ting. Viktig.. en ting om gangen. Her brukte vi 3 mnd på å lære å finne fram klær selv. Men nå tenker vi ikke på den.uten om noen plag jeg ikke er helt enig i

Anonymkode: a1d5e...d22

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det akkurat Aspergers som er mistenkt, så tidlig?

Hva er holdepunktene for at det er akkurat DET det er mistanke om?

Hvorfor ikke ADHD/ADD, liksom? Mange av symptomene og diagnosekriterier er overlappende for disse diagnosene, og mange av de mest vesentlige forskjellene kommer ikke til uttrykk før barnet er noe eldre.

Det dere beskriver nå høres ikke ut som typisk autisme/Asperger.

Anonymkode: ba2d7...f50

Det må du nesten spørre dama fra PPT om. Etter flere samtaler i hjelpeteam, med nøye beskrivelser etter observering over lengre tid av spes.ped, ped.leder, styreleder i bhg, oss foreldre og helsesøster ble det nevnt asperger som tenkelig diagnose (fra PPT). Det er ingen som har sagt at barnet mitt har denne diagnosen, h*n har svært mange trekk som gir mistanke. Vi får ikke svar før h*n er ferdig utredet. 

Forstår ikke hvordan du selv kan konkludere med at dette sannsynligvis IKKE er asperger basert med en liiten brøkdel informasjon om mitt barns tilstand, samtidig som du dømmer profesjonelle med all informasjon, for å bare mistenke det? 🤔 

Uansett diagnose er utfordringene de samme. Jeg spurte om råd for å håndtere dem, ikke om hjelp til å diagnostisere  

5 minutter siden, Mt3 skrev:

Alle forklaringer, regler MÅ være korte og enkle (akkurat som de du har funnet ut virker). Ingen utgreiinger eller lange forklaringer, da blir det for mye tankespinn i hjernen.

Husk at asbergers er dårlige på å sile informasjon, alt havner i viktig bunken og når den blir høy nok raser den = utbrudd/anfall. 

For mange inntrykk= 💥 

 

Akkurat! Dette er jeg nøye på, men ofte er selv de enkleste beskjeder vanskelig å kommunisere. Prøver å hjelpe mannen med å ordlegge seg annerledes (kortere). Å holde konsentrasjonen rettet mot oss er en utfordring i seg selv. Har aldri hatt en lengre dialog enn to korte spørsmål/svar fram og tilbake 😔

Anonymkode: ae45d...cfb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt ut av tema. Men asberger? Mere trolig autisme spekteret vel. Siden de skal fjerne den diagnosen navnet.  Men tilbake til tema. Ikke kjeft det hjelper ikke bare låser seg mere inne og blir verre å låse opp.  Nærhet på barnes behov. Min unge liker ikke klemmer men  hige five er gull. La han få roe seg ned. Min er YouTube. Men avtal hvor lenge av gangen.  Men la han bestemte når. Han merker når hjernen trenger restart.  Ikke overdriv styr men la det være normal rundt han. Min fikk raptuser som ingen skjønte før fikk litt bedre språk.  Lydsart og lyden av møll plaget ungen. Livredd for de. Bruker øreklokker med musikk i stress situasjoner den er diamanter vært. 

Anonymkode: a1d5e...d22

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glemte en ting. Viktig.. en ting om gangen. Her brukte vi 3 mnd på å lære å finne fram klær selv. Men nå tenker vi ikke på den.uten om noen plag jeg ikke er helt enig i

Anonymkode: a1d5e...d22

Tusen takk for tips ❤️❤️❤️

Anonymkode: ae45d...cfb

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det må du nesten spørre dama fra PPT om. Etter flere samtaler i hjelpeteam, med nøye beskrivelser etter observering over lengre tid av spes.ped, ped.leder, styreleder i bhg, oss foreldre og helsesøster ble det nevnt asperger som tenkelig diagnose (fra PPT). Det er ingen som har sagt at barnet mitt har denne diagnosen, h*n har svært mange trekk som gir mistanke. Vi får ikke svar før h*n er ferdig utredet. 

Forstår ikke hvordan du selv kan konkludere med at dette sannsynligvis IKKE er asperger basert med en liiten brøkdel informasjon om mitt barns tilstand, samtidig som du dømmer profesjonelle med all informasjon, for å bare mistenke det? 🤔 

Uansett diagnose er utfordringene de samme. Jeg spurte om råd for å håndtere dem, ikke om hjelp til å diagnostisere  

Så ungt som barnet ditt er så er ofte ikke Aspergers det første man griper til, og som flere sier så skal jo akkurat den benevnelsen ut av diagnosesystemet og det blir innlemmet i autismespekteret generelt, men da som såkalt "høytfungerende autisme".

Så enten mistenker de autisme generelt, selv om det skal ganske sterke signaler til, så tidlig, og helt der virker det ikke som gutten deres er (kanskje derfor de moderer seg og hinter om Aspergers), men i forhold til akkurat det du skriver her så kan det like gjerne stemme med ADHD.

Det er godt dere skal i gang med en prosess og at han kanskje blir fulgt opp over tid, for det er veldig tidlig å si noe som helst egentlig.

Lykke til.

Håper dere finner ut av det nå og at barnet deres ikke blir oversett og må finne ut av sine egne problemer og utfordringer først når han blir voksen.

Anonymkode: ba2d7...f50

[Gjest WhisperingWind]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Tusen hjertelig takk for mange råd! Trengte virkelig dette nå. Har kjørt oss helt fast i en negativ spiral og har rett og slett ikke evnet å se løsninger som null mas/kjefting og heller gi tonnevis av skryt for det positive, selv hvor innlysende det er. Det ser jeg jo først nå 😭 Tusen takk for påminnelsen. Skulle ikke trengt den i utgangspunktet, men igjen... Mye negativitet og frustrasjon får en virkelig til å miste hodet noen ganger 

Yngste er over to år og har kommet lenger i utviklingen, både med språk og forståelse, så vi ser utfordringene til eldstemann mye lettere nå. Vi har heldigvis et godt nettverk rundt oss med avlastning når det trengs ❤️

Takk!! ❤️

 

Anonymkode: ae45d...cfb

Ikke straff deg selv med å tenke at du burde ha gjort ditt og datt.

Det er en forferdelig diagnose/utfordring å måtte takle for en mor. Ingen ønsker at barnet skal få mer utfordringer enn de trenger. Verden er tøff nok som den er. Det er helt lov å være skuffet, sint, lei seg og frustrert. Det viktigste er at du ser at det du har gjort ikke funker og ser etter løsninger. 

Man må tenke utenfor boksen og ting som andre foreldre tar for gitt krever mye mer med er barn innenfor autsimespekteret. Det blir litt prøving og feiling, men så lenge du er åpen og ønsker å lære og vil det beste for barnet ditt så kommer dette til å gå fint🌸

Om du har barneforsikring så utløses den med hjelpestønad 2 om han får autisme diagnosen. Der hjelper også på. Ikke minst at dere vil få mer ressurser via ppt og også hjelpemiddelsentralen mht til stimulerende leker, verktøy og utstyr 😊

[AnonymBruker]

Dette har jeg hatt mange spørsmål om. Avledning og belønning er det eneste rette. E

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Tusen hjertelig takk for mange råd! Trengte virkelig dette nå. Har kjørt oss helt fast i en negativ spiral og har rett og slett ikke evnet å se løsninger som null mas/kjefting og heller gi tonnevis av skryt for det positive, selv hvor innlysende det er. Det ser jeg jo først nå 😭 Tusen takk for påminnelsen. Skulle ikke trengt den i utgangspunktet, men igjen... Mye negativitet og frustrasjon får en virkelig til å miste hodet noen ganger 

Yngste er over to år og har kommet lenger i utviklingen, både med språk og forståelse, så vi ser utfordringene til eldstemann mye lettere nå. Vi har heldigvis et godt nettverk rundt oss med avlastning når det trengs ❤️

Takk!! ❤️

 

Anonymkode: ae45d...cfb

Og husk: selv om du gjentar deg selv tusen ganger så synker det inn etter noen tusen til. 

Og mimikken og  måten du reagerer på kan bidra til mer negativ oppførsel. Mange grenser ble her overskredet fordi sinnarynken i panna mi er veldig fascinerende. Og ikke minst endringene av utrykk. Meget fascinerende saker tydeligvis. 

Anonymkode: 49565...b6e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg hatt mange spørsmål om. Avledning og belønning er det eneste rette. E

Og husk: selv om du gjentar deg selv tusen ganger så synker det inn etter noen tusen til. 

Og mimikken og  måten du reagerer på kan bidra til mer negativ oppførsel. Mange grenser ble her overskredet fordi sinnarynken i panna mi er veldig fascinerende. Og ikke minst endringene av utrykk. Meget fascinerende saker tydeligvis. 

Anonymkode: 49565...b6e

Kan skrive under på denne . Måtte ha mange samtaler med min unge lærer pga hun hadde et surt utrykk i ansiket og ungen klikket .. måtte be henne være blid og smile ganske ofte . for det var posetivt og bra mente min,

Anonymkode: a1d5e...d22

[juliane]

Jeg har ingen kunnskap om Asperger, og det ser ut som om du har fått mange gode tilbakemeldinger der. Men jeg må bare skyte inn at han åpenbart ikke er moden nok til å sitte i beltestol enda, så kanskje dere burde gå tilbake til et bakovervendt sete? Så sitter han trygt i bilen, og dere slipper at hver biltur blir en negativ opplevelse for dere alle.