avlive hunden?

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det står ca 5 år i innlegget.

Anonymkode: 2c779...763

Ja, det gjør det.

Pom er en rase som dessverre har hatt en del rovdrift og også enkelte ikke helt seriøse oppdrettere de siste årene. 

Hvis oppdretter registrerte valpen i NKK, forsikret hunden og du overtok forsikringen, så kan det tenkes at veterinærattest på problemene kan gi deg erstatning som bidrag til å kjøpe en ny pom fra en solid oppdretter. 

Anonymkode: ca791...706

[AnonymBruker]

On 7/10/2019 at 10:42 AM, AnonymBruker said:

Faglig begrunnet, er utdannet innen  dyr og jobbet flere år på dyreklinikk. Ikke alle kan "reddes", å skulle prøve ut ennå flere tilnærmelsesmetoder enn TS allerede har prøvd i 5 år vil nok bare bidra til å stresse hunden mer. Et sted må faktisk grensen gå og hunden har det ikke bra. 

 

Anonymkode: 2c779...763

Jeg finner dette  forkastelig!

Denne hunden fortjener ikke å bli drept!

Om du har jobbet hos en veterinær som gjerne dreper hunder pga slik burde vedkommende vært anmeldt.

Lystmordere er dere som sitter på ræva og oppfordrer til drap!

 

Anonymkode: 9342d...dcf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg finner dette  forkastelig!

Denne hunden fortjener ikke å bli drept!

Om du har jobbet hos en veterinær som gjerne dreper hunder pga slik burde vedkommende vært anmeldt.

Lystmordere er dere som sitter på ræva og oppfordrer til drap!

 

Anonymkode: 9342d...dcf

Avliving av syk hund er ikke drap. Å ta avgjørelsen om når det er på tide å la hunden slippe er en del av det å være hundeeier. Å la hunder pines er ikke god dyrevelferd. 

Jeg vurderer ingenting her, kun støtter TS som selv har kommet til det punktet at h*n vurderer at hunden ikke har det godt. Eier kjenner hunden sin best, og tar den avgjørelsen sammen med veterinær. Forståsegpåere på nett kan ikke ta den avgjørelsen. Jeg bare sier at her skal man ikke tøye grensen ytterligere hvis man selv føler at tiden er inne. 

Igjen, å ta avgjørelsen om å avlive en hund er en vond avgjørelse og å kalle noen "lystmorder" fordi man er en ansvarlig dyreeier er skikkelig ufint. 😕

 

 

Anonymkode: 2c779...763

[AnonymBruker]

Ville nok avlivet den. Den har det ikke noe godt slik. 

Anonymkode: ca589...49b

[smurf12345]

13 timer siden, Brimi skrev:

Jeg ville ha begynt å vekke henne og få henne inn på soverommet med godteri Kanskje du må bruke mye i starten, men etterhvert trenger du nok bare en liten bit. Gjør det til noe positivt at hun må flytte på seg. Hvorfor skulle hun ville stå opp fra den deilige senga liksom bare for å gå tur? Sett fra hennes perspektiv. Hvorfor kan hun ikke være løs i huset? 

Nå har jeg brukt mye godterier disse dagene her, og det går  fint!  men igjen så skulle jeg så gjerne ha ønsket at hunden var medgjørlig ved ting som var helt nødvendig at vi gjør. F.eks at vi går ned i stuen hver morgen for å gå tur...  

 

 Jeg bor i flere etasjer, og hun går ikke trappene. Simpelt forklart at det er glippe imellom trappene, som gjør at hun kan gli imellom. Derfor har jeg ikke lært henne å gå den, og hun selv ønsker heller ikke det pga glippene. Hun er ellers løs på dagtid da jeg er hjemme! men begrenset til soverommet mitt om natten, og gjesterommet når jeg er på jobb. 

[smurf12345]

Det er absolutt ingen enkel løsning dette her, og jeg ser det blir diskutert både for og imot!... Jeg vil jo absolutt ikke avlive, og det er så klart min siste utvei... Hun er jo det kjæreste jeg har!  

Det som tærer på meg MEST er at jeg ikke helt kan stole på hunden min. Jeg er livredd for at hun skal komme opp i en situasjon der hun biter et annet menneske enn meg, eller i verste fall et barn. Hun har jo bitt meg  selv om jeg absolutt tror hun har en ok terskel før hun biter andre mennesker. Kjenner det knyter seg i magen ved tanke på at hun skulle slå seg vrang i andres nærvær. Føler jo heller at ingen kan passe på henne for meg, foruten de aller aller nærmeste som heller ikke er så mange... 

Jeg vil følge rådene jeg har fått en liten stund, for det å avlive henne NÅ klarer jeg ikke uansett. Så da kan jeg gjøre det imellomtiden 💔 Vil uansett takke for alle svarene jeg har fått, og er det mer så er det bare å skrive i vei. 

[smurf12345]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det gjør det.

Pom er en rase som dessverre har hatt en del rovdrift og også enkelte ikke helt seriøse oppdrettere de siste årene. 

Hvis oppdretter registrerte valpen i NKK, forsikret hunden og du overtok forsikringen, så kan det tenkes at veterinærattest på problemene kan gi deg erstatning som bidrag til å kjøpe en ny pom fra en solid oppdretter. 

Anonymkode: ca791...706

Ja, hun er veldig ung, og hun har jo faktisk 10 år til før hun er en gammel dame for den rasen å være. Det er virkelig hjerteskjærende da hun sliter slik, og er så ung  Hunden har vært forsikret fra dag.1 og er topp-forsikret i Agria! ❤️ Betaler jo mer i forsikring for gullet enn jeg gjør for alle de andre forsikringene jeg har.  

Trist å si det, men jeg tror faktisk, nesten slik, at jeg "aldri" vil ha hund igjen da dette her oppleves så fryktelig tungt!  Skulle jeg ha kommet opp i et slikt mareritt igjen så vil jeg aldri tilgi meg selv..

[Gjest]

Jeg ville hørt med en atferdsterapaut. Dessverre har hun hatt 5 år på å "lære" seg selv disse unotene og dermed tar det også lang tid å fikse det. Jeg snakker av egen erfaring med hund som ble utagerende og jeg reagerte dessverre alt for seint, men han er pr i dag mye bedre etter 3 konsultasjoner og ett kurs, over ett år. Men man må ha tolmodighet, og de riktige verktøyene, og da ville jeg hatt hjelp av en atferdskonsulent, ikke en hundeskole (med mindre de spesialiserer seg på dette). Da får du hjelp til å se din hund, og hva som er problemet hennes, ikke følge ett satt opplegg for en base med hunder.

[AnonymBruker]

Jeg har også en pomeranian som var slik. Jeg adopterte henne når hun var 2 år. Hun er nå 6 år. 
Hun var livredd, glefset, knurret og man kunne ikke engang sette seg i sofaen før hun beit. Det som hjalp her var trygghet. Jeg skulle egentlig ikke la henne sove i senga med meg, men så lot jeg henne gjøre det og etterhvert kom hun og la seg på armen min hver kveld. Hun beit bare vi gikk forbi maten og lekene hennes. Hver gang jeg gikk forbi maten eller lekene hennes så kastet jeg godbiter på gulvet. Nå kan jeg ta tyggebein fra munnen hennes uten at hun reagerer, fordi hun vet at hun får det tilbake.

Jeg tror det største problemet her er utrygghet. Når min ble trygg på meg og andre mennesker så ble hun en helt annen hund. Hun nektet å bli løftet opp før, men av praktiske årsaker så må jeg løfte henne noen ganger. Så jeg begynte å ha henne på fanget og etterhvert reiste jeg meg opp med henne i armene. Nå kommer hun ofte og vil bli løftet opp og få litt kos. 

Jeg kjeftet aldri på henne og det tror jeg hjalp veldig. Når vi skulle klippe klør hadde jeg henne på fanget mens jeg klippet en klo om dagen. Nå kan jeg klippe alle på 10 minutter. 

Jeg har lært henne "nei" og de eneste gangene jeg bruker nei er om hun feks spiser på noe ute som hun fant i gresset. 
Det tok utrolig langt tid å få en trygg hund, men nå er hun den fineste hunden jeg har hatt. Jeg måtte jobbe hardt hver dag og noen dager føltes det som om det ikke var vært det. 

Min liker ikke å bli børstet heller, men hun syntes det er helt greit nå. 

lykke til

 

Anonymkode: 4dcee...7c3

[AnonymBruker]

On 7/10/2019 at 7:42 PM, AnonymBruker said:

Faglig begrunnet, er utdannet innen  dyr og jobbet flere år på dyreklinikk. Ikke alle kan "reddes", å skulle prøve ut ennå flere tilnærmelsesmetoder enn TS allerede har prøvd i 5 år vil nok bare bidra til å stresse hunden mer. Et sted må faktisk grensen gå og hunden har det ikke bra. 

 

Anonymkode: 2c779...763

Jobbet flere år på dyreklinikk og sier deg enig med avliving utifra ett innlegg på nettet som beskriver atferdsproblemer med "Ikke alle dyr kan reddes" som vel havner i samme katogori som "Døde dyr lider ikke"... Nei, ikke alle dyr kan reddes, men å skrive det etter et eneste innlegg på et forum uten å vite noe som helst annet viser hvertfall at du på ingen måte er/har vært veterinær.

Det er ikke revolusjonerende ved det TS opplever, veldig mange opplever at hunden er krakilsk hos veterinær pga dårlige erfaringer, at den er skeptisk til andre hunder etter "angrep", at den driver med ressurs-forsvar, eller har funnet ut at bitt fungerer for å få lov til å være i fred når alle andre signaler ikke blir sett eller hørt, at hunden "bestemmer" osv... Den trenger verken å være syk eller ha smerter for å oppføre seg sånn, men kan veldig godt mulig ha manglende trening og eiere med lite forståelse for språket og atferd. Kanskje det gjorde vondt for den å bli gredd om pelsen var tovete, kanskje man klippet for langt inn en gang eller flere når man tok klørne, eller hadde en slu klosaks (det gjør vondt fordi den presser på nervene og ikke klipper rett av som en god klosaks gjør)

Det er ikke rart at en hund som blir brukt fysisk tvang på slår seg vrang. Enten det er når eieren fysisk skal løfte opp hunden etter at den har gitt beskjed om at den ikke vil, om den blir klippet klørne med fysisk tvang, at den sjeldent er hos veterinæren uten å bli holdt fast og satt på munnkurv. Den får det bekreftet gang på gang at den må forsvare seg selv for å unngå ubehag siden ingenting annet funker, og det vil føre til en usikker hund som man ser på som "vrang" og at den skal "bestemme over husholdningen", "den er bare dominant"... Det høres ut som den må ta sine egne avgjørelser siden den ikke ser på eieren som en trygg leder som kan ta avgjørelser for den siden det så ofte fører til stressede situasjoner og ubehag og at den rett og slett ikke stoler på deg. Det blir en ond sirkel. Jo mer frustrert eier, jo mer frustrert hund.

Tvang fører til stress, alltid. Hunden vil føle seg fanget uten mulighet til å komme seg unna og da er det ikke lang vei til at alle dempende signaler blir til glefsing og biting, når dette blir en vane og rutine så er det en ond sirkel å komme seg ut av, for hunden har gitt opp av å gi beskjed.

Dra ofte innom veterinæren uten å gjøre noe som helst, la de som jobber der gi hunden godbiter etterhvert (om den vil ha) og kanskje den kan forbinde det med noe positivt eller bli vandt med at veterinærbesøk ikke bare innebærer smerte.

Når hunden ligger i senga og viser tegn på at den ikke vil komme, forsøk å avled den med noe annet. Enten det er med godbiter, sele/bånd, ta på et bånd med langline som du kan bruke (ikke dra), la hunden få vite at den ikke har noe valg annet enn å gå ned, men at det ikke ligger noe voldsomt press/tvang på den. At man kommer kanskje litt irritert mot hunden etter å ha sagt fra 100 ganger om at den skal gå ned kan virke truende.

Kloklipp: Aldri tvang! Hunden min var livredd for å klippe klør fordi den alltid ble holdt fast og forrige eier gjerne klippet for mye etc. Han ble helt krakilsk. Løste det ved å ta frem klosaksa, be han komme bort til meg (dette tok lang tid), og at han fikk lov til enhver tid til å forlate situasjonen, men var nødt til å komme tilbake (frivillig tvang), dette gjorde at pressen og "panikken" ble mye mindre og han selv fikk bestemme tempoet, men det skulle gjennomføres uansett. Klippet kun det nødvendige og det ble bursdag og jul på en gang og favorittgodbiter. Tilliten ble mye større. Han misliker det sterkt fortsatt, men gjør det fordi han stoler på meg. Nå ligger han på ryggen i sofaen med hodet over sofastøtten (er mer komfortabel når han slipper å se på) og er sjeleglad etterpå fordi det betyr mat og skryt.

Håper du velger en annen utvei og velger å oppsøke eksperter eller atferdsterapaut.

Anonymkode: 3f9ff...7ff

[AnonymBruker]

Hvordan har hunden det mht PL? Kan hun ha smerter, forkalkninger i kneet? Har det blitt tatt røntgen for å se om det er sekundære skader i kneleddene, og får hun kosttilskudd som anbefales til hunder med problematiske ledd?

Anonymkode: 576f0...0e4

[Santflows]

Positiv håndtering er utrolig viktig. Hunden burde assosiere situasjoner og håndtering med noe positivt og ofte løses konflikter pga dette. Både anonymbruker rett over her og Tabris er jeg veldig enig med.

[Gjest Familytree]

På 9.7.2019 den 15.17, AnonymBruker skrev:

Dere kan forsøke få veiledning hos en ekspert, men det er fortsatt slik at noen hunder og katter ikke vil bli særlig bedre. De har gjerne blitt "ødelagt" av enten hendelser eller sykdom/ medfødte tendenser. Litt som når du har et menneske som banker andre mennesker grunnet egne traumer og gjør dette til frem sin dødsdag, eller psykopatiske mennesker som terroriserer andre. Noen hunder har en personlighet som ikke vil bli bedre uansett hva du gjør

Jeg har ikke hatt fult så ille kjæledyr, men hadde en periode en vanskelig katt som det var umulig få kontakt med, som var sint og tverr, og som jeg vurderte forsøke gi bort eller avlive. Nå døde den av sykdom før det kom lenger, men jeg forstår absolutt frustrasjonen og den umulige situasjonen når du har en så aggressiv hund. 

Hunden har det jo ikke godt på denne måten selv heller...

Anonymkode: 2ee4b...5fa

😥 Det er trist

[AnonymBruker]

Hunden er uke trygg på deg Ts. Hunder blir ikke bare slik uten videre dessverre..

Anonymkode: 283f9...f8f

[Jytte]

På ‎11‎.‎07‎.‎2019 den 23.13, smurf12345 skrev:

Nå har jeg brukt mye godterier disse dagene her, og det går  fint!  men igjen så skulle jeg så gjerne ha ønsket at hunden var medgjørlig ved ting som var helt nødvendig at vi gjør. F.eks at vi går ned i stuen hver morgen for å gå tur...  

 

 Jeg bor i flere etasjer, og hun går ikke trappene. Simpelt forklart at det er glippe imellom trappene, som gjør at hun kan gli imellom. Derfor har jeg ikke lært henne å gå den, og hun selv ønsker heller ikke det pga glippene. Hun er ellers løs på dagtid da jeg er hjemme! men begrenset til soverommet mitt om natten, og gjesterommet når jeg er på jobb. 

Håper det går bra. Har også erfaring med rasen, det er steder de ikke vil gå fordi de har så små poter. Men, har aldri opplevd aggressivitet rettet mot meg selv. At hun er forsiktig i trapper har gjerne med Paella å gjøre. 

Følg rådene du har fått her. Å avlive er siste utvei, men hunden er ung. Jeg ville ringt Solplassen og våget å spørre om hun kunne fått bli der som fast beboer. http://solplassenhund.org/category/faste-hundebeboere/

Der er det bare små hunder, de har det kjempefint der med store områder de kan boltre seg på fritt på landet. De som driver stedet og de som jobber der frivillig er vant med problemhunder. De er avhengig av litt økonomisk støtte, men den ligger på par hundre kroner i mnd. 

Jeg har vært der par ganger, og hundene har det kjempefint. De har store arealer inne også i sitt eget hus som ser mest ut som et vanlig hjem. Lykke til. 

Endret 15. juli 2019 av Jytte

[smurf12345]

På 13.7.2019 den 23.01, AnonymBruker skrev:

Hvordan har hunden det mht PL? Kan hun ha smerter, forkalkninger i kneet? Har det blitt tatt røntgen for å se om det er sekundære skader i kneleddene, og får hun kosttilskudd som anbefales til hunder med problematiske ledd?

Anonymkode: 576f0...0e4

Hun har et operert kne, og et kne som fortsatt har PL.  Slik jeg ser og oppfatter henne så har hun ingen problemer med knærne. Ingen halting eller hopping/hinking. Vi går fint 1 mil på tur, der hun gjerne blir bært en km eller to når hun ønsker (krafser meg på leggen når hun vil bæres). Aldri sett henne slite på turene vi har ukentlig.

Ble røntget begge knær for 2 år siden, og operert. Ikke hatt noen sjekk i ettertid da hun ikke har gitt noen tegn til at knærne er vonde. Kan fint klemme og strekke uten tegn til smerte/ubehag 

Kjøpte kosttilskudd med fiskeolje som skulle være fint til leddene hennes. Hun var ikke særlig glad i den! Jeg spiser fisk svært ofte, så da får hun fiskeskinn o.l over 2 ganger i uken fra middagen min👍