avlive hunden?

[smurf12345]

Hei!

Det er virkelig tungt å skrive dette, men nå tror jeg at mitt beger har rent over😭

Jeg skaffet meg en pomeranian-valp  (tispe) fra en god oppdretter for ca 5 år tilbake. Jeg drog flittig på valpesosialiseringer, valpekurs og ungehundekurs. Jeg har også vært på forskjellige hundetreff og fått hunden min svært godt sosialisert med både mennesker og hunder. Hunden har vært utstilt og dette gikk fint. Vil forsåvidt tro at det ikke var overstimuli i oppvekst tross deltakelse av kurs o,l da hunden var det eneste dyret i husholdningen, og møtte bare andre hunder i sosiale settinger som kurs o.l

Fra ca 6 måneder gammel begynte valpen å bli veldig stri/vanskelig og vrang. Det var vanskelig å klippe klør, og gre pelsen. Dette ble gjort ukentlig for å tilvenne henne dette, men nå i dag misliker hun fortsatt dette til tross for godbiter og positiv energi, til tvang og streng stemme. Da hun var ca 9 måneder oppdaget vi at hun haltet på ene bakbeinet. Det ble konstatert høy grad av PL på begge bakbein. Ene er operert, mens det andre har holdt seg fint.

Etter operasjonen av bakbeina har hun null tillit til veterinærer, og det er et mareritt hver gang vi skal dit (mundkurv og beroligende på forhånd) Hun er også generelt livredd for å bli pirket på av alle utenom eier til en viss grad. Pirkes det/undersøkes det av noen, vil hun ha lav toleranse til å glefse/bite. Vanlig klapp og kos går fint.

Vi får beskjed hos veterinær at valpen er stri/vanskelig/vrang da vi er på 12-ukers vaksine. Vi kastet det litt over hodet, da det viste seg at valpen måtte på do rett etter timen og vi trodde det var derfor valpen var så motvillig til å la seg bli undersøkt.

Dessverre vil hun bestemme i husholdningen. Vil hun ikke ut av senga om morgenen, fordi hun må gås tur med, kan hun finne på å knurre, og så bite deg i verste fall til blods på fingrene da hun skjønner at du kommer for å hente henne. Hun gjemmer seg under senger, sofa eller andre steder i huset der hun gjerne knurrer og biter/glefser om hun må. Jeg føler at dette er situasjoner jeg ikke får unngått på noen som helst måte! Hun går under sofaen og glefser når hun forstår vi skal legge oss, eller gå tur. Hun er fremme på dagtid ellers.

Hun har omdirigert atferd, som vil si at da det koker oppi toppen hennes (noe det gjør ved å se annen hund, katt, kjørende bil, hun sitter i bur og ser noe spesifikt ut av buret) så biter hun det nærmeste hun har. Så i disse tilfellene biter hun på puter, leggen din om den er i veien, om du har henne i armene så biter hun der og. Hun er fryktagressiv oppå dette igjen. 

Vi har trent veldig mye på holdning til oss menneskene i huset, vært bestemte og gi hunden klare beskjeder.  Hunden har vært inne for regelmessige sjekker hos dyrlege. 

Det hun har av dårlige erfaringer er at hun har flere ganger blitt "overfalt" av en hund i nabolaget som går løst. Ikke bitt eller lignende. Hun har dårlig veterinær-opplevelse da det ble mye med operasjonen på bakbenet hennes. Jeg leverte henne til operasjon i et reisebur. Fikk høre at dyrlegen hadde slitt med å få henne ut av buret til operasjon (jeg var ikke tilstede da), og veit ikke hvordan det ble gjort. Men man kan ikke ta henne ut av et bur nå dag uten at hun biter/glefser. Av kjente sykdommer så har hun PL høy grad, der ene er operert. 

Det er ikke bare et problem, men det er flere som dere leser! og det største problemet mitt er at jeg gjentatt blir bitt, mer i noen perioder enn andre på hendene  livredd for at noen andre skal få hendene/fingrene sine bitt. Dessuten er det vondt å se henne ha det slik og... 

Jeg poster dette for tanker, for jeg har forsåvidt, slik egentlig, bestemt meg for å avlive...

[AnonymBruker]

Dere kan forsøke få veiledning hos en ekspert, men det er fortsatt slik at noen hunder og katter ikke vil bli særlig bedre. De har gjerne blitt "ødelagt" av enten hendelser eller sykdom/ medfødte tendenser. Litt som når du har et menneske som banker andre mennesker grunnet egne traumer og gjør dette til frem sin dødsdag, eller psykopatiske mennesker som terroriserer andre. Noen hunder har en personlighet som ikke vil bli bedre uansett hva du gjør

Jeg har ikke hatt fult så ille kjæledyr, men hadde en periode en vanskelig katt som det var umulig få kontakt med, som var sint og tverr, og som jeg vurderte forsøke gi bort eller avlive. Nå døde den av sykdom før det kom lenger, men jeg forstår absolutt frustrasjonen og den umulige situasjonen når du har en så aggressiv hund. 

Hunden har det jo ikke godt på denne måten selv heller...

Anonymkode: 2ee4b...5fa

[Tabris]

Jeg skjønner veldig godt at dette er både slitsomt og vanskelig. Jeg vil dog understreke at hunden er ikke sta og vanskelig - den er redd og sier fra på eneste måten den kan. Når ingen andre signaler blir respektert, så har den bare glefsing og biting igjen. Det er derfor vi nå mer og mer gå bort fra alt dette med kjeft, være streng, holde fast osv - for dette er dessverre ofte konsekvensene. Og da er det hunden det går utover, som må bøte med livet fordi den sier fra når dens grenser ikke blir respektert.

Jeg beklager om jeg kanskje fremstår som litt kvass, jeg skjønner at det du har gjort har du gjort i beste mening. Og jeg skjønner selvfølgelig at dette er langt fra det hundeholdet du så for deg. Jeg synes bare det er så trist å se konsekvensene av feilaktig informasjon og håndtering av hund. Så utrolig mye av dette hadde vært unngått hadde du fått oppdatert kunnskap fra dag èn. Det er ingenting annet enn tragisk at en veterinær sier at en 12 uker gammel valp er stri og vanskelig. 

Dette kan jobbes med, men det spørs om du er motivert for å gjøre det.

[smurf12345]

2 minutter siden, Tabris skrev:

Jeg skjønner veldig godt at dette er både slitsomt og vanskelig. Jeg vil dog understreke at hunden er ikke sta og vanskelig - den er redd og sier fra på eneste måten den kan. Når ingen andre signaler blir respektert, så har den bare glefsing og biting igjen. Det er derfor vi nå mer og mer gå bort fra alt dette med kjeft, være streng, holde fast osv - for dette er dessverre ofte konsekvensene. Og da er det hunden det går utover, som må bøte med livet fordi den sier fra når dens grenser ikke blir respektert.

Jeg beklager om jeg kanskje fremstår som litt kvass, jeg skjønner at det du har gjort har du gjort i beste mening. Og jeg skjønner selvfølgelig at dette er langt fra det hundeholdet du så for deg. Jeg synes bare det er så trist å se konsekvensene av feilaktig informasjon og håndtering av hund. Så utrolig mye av dette hadde vært unngått hadde du fått oppdatert kunnskap fra dag èn. Det er ingenting annet enn tragisk at en veterinær sier at en 12 uker gammel valp er stri og vanskelig. 

Dette kan jobbes med, men det spørs om du er motivert for å gjøre det.

Vi har bare gått til en type hundeskole her jeg holder til, og den fokuserer bare på positiv behandling i form av ros, og ignoranse ved uønsket atferd. Jeg selv er ikke for harde metoder, så hunden har ikke blitt behandlet hardt på noe tidspunkt. Kloklipping gjennomføres nå i streng tone, og da går det enklere.

Føler det blir en veldig uforutsigbar hund, da hun er vandt med gode rutiner hjemme her. Det kan gå greit å plukke henne ut av senga 20 ganger, men nr.21 bestemmer hun seg for at hun ikke vil, selv om den morgenen er lik alle de andre, og at hun er klar over hva som skjer. Jeg er et veldig mykt menneske, og jeg er heller for snill enn for streng mener dem som kjenner meg... Det gjør derfor ekstra vondt da jeg ikke forstår hvor dette sinnet kommer fra? Hun skal jo ikke være redd i så naturlige omgivelser som å bli flytt fra sengen og ned på gulvet?:( Hun er veldig pysete av natur, og det ved at hun går under sofaen da jeg slukker lys (fordi hun skjønner at vi skal legge oss) , eller at hun begynner å knurre på 2 meters avstand da hun ligger i senga, fordi hun skjønner at jeg må ta henne ut fra der hun ligger, tolkes for meg ren aggresjon, og ikke frykt. For hun unngår ikke situasjonen, hun konfronterer heller meg..

Ja, det er veldig trist at hun allerede da (som 12 uker gammel) etter at vi har hatt henne en måned ca, at hun allerede er svært bestemt og lite medgjørlig..  

Jeg synes det er positivt at du sier jeg kan jobbe med det, men det er liksom en så sporadisk oppførsel, spesielt med det å flytte henne innendørs da hun kan være snill de første 10 gangene, men så bite den 11. 

 

 

[Tabris]

13 minutter siden, smurf12345 said:

Vi har bare gått til en type hundeskole her jeg holder til, og den fokuserer bare på positiv behandling i form av ros, og ignoranse ved uønsket atferd. Jeg selv er ikke for harde metoder, så hunden har ikke blitt behandlet hardt på noe tidspunkt. Kloklipping gjennomføres nå i streng tone, og da går det enklere.

Føler det blir en veldig uforutsigbar hund, da hun er vandt med gode rutiner hjemme her. Det kan gå greit å plukke henne ut av senga 20 ganger, men nr.21 bestemmer hun seg for at hun ikke vil, selv om den morgenen er lik alle de andre, og at hun er klar over hva som skjer. Jeg er et veldig mykt menneske, og jeg er heller for snill enn for streng mener dem som kjenner meg... Det gjør derfor ekstra vondt da jeg ikke forstår hvor dette sinnet kommer fra? Hun skal jo ikke være redd i så naturlige omgivelser som å bli flytt fra sengen og ned på gulvet?:( Hun er veldig pysete av natur, og det ved at hun går under sofaen da jeg slukker lys (fordi hun skjønner at vi skal legge oss) , eller at hun begynner å knurre på 2 meters avstand da hun ligger i senga, fordi hun skjønner at jeg må ta henne ut fra der hun ligger, tolkes for meg ren aggresjon, og ikke frykt. For hun unngår ikke situasjonen, hun konfronterer heller meg..

Ja, det er veldig trist at hun allerede da (som 12 uker gammel) etter at vi har hatt henne en måned ca, at hun allerede er svært bestemt og lite medgjørlig..  

Jeg synes det er positivt at du sier jeg kan jobbe med det, men det er liksom en så sporadisk oppførsel, spesielt med det å flytte henne innendørs da hun kan være snill de første 10 gangene, men så bite den 11. 

 

 

Du nevner flere ting som hunden reagerer negativt på - streng tone, tvang, holde fast hos dyrlegen og plukke henne opp. "Være bestemt og klare beskjeder" kan evt også oppfattes som truende for hunden, alt etter hvordan det gjøres.

Det at hun trekker seg unna og knurrer/glefser når du kommer mot henne er tydelig tegn på at hun forventer at du vil plukke henne opp og hun sier ifra. Hun har jo egentlig ikke noe annet valg enn å glefse/bite, siden andre signaler blir ignorert (hun blir plukket opp uansett).

Din hund er som min, hun finner seg ikke bøllete oppførsel. Jeg forsøkte tilsvarende med min da han var yngre. Ville jeg ha ham ned fra sofaen, så tok jeg ham bare i nakken for å geleide ham ned - det funket jo helt fint på min forrige hund. Men han jeg er nå fant seg ikke i slikt. Han ble stiv og glefset. Etterhvert ble han stiv og knurret bare jeg nærmet meg ham når han var i sofaen/sengen. 

Det var ikke den type forhold jeg ønsket å ha til min hund, så jeg gjorde følgende:

Sluttet umiddelbart å bølle ham. Dvs ingen mer streng stemme, truende kroppsholdning eller ta tak i ham. I stedet lærte jeg ham at "Gå ned!" betyr at det regnet godbiter. Låste han seg helt og ikke ville ned uansett, så tok jeg rolig på ham sele og bånd, og tok ham fint ned med det. Det har ført til at nå vil han hoppe opp i sengen kun for å vente på at jeg skal be ham om å gå ned så han kan få godbiter.

Hvis din hund ikke liker å få på seg selen, så ville jeg tatt den på om morgennen og latt den være på hele dagen. Ha gjerne også en tynn snor hengende etter. Dermed kan du fiske henne frem fra under/over sengen uten å gå i konfrontasjon. 

Belønn, belønn, belønn! Godbiter når hun kommer til deg, godbit når hun kommer frem fra under senga, godbit når hun hopper ned, godbit ute på tur. Ikke mer streng stemme eller holde fast. Du må bygge opp tilliten din igjen hos henne, hun må erfare at hennes grenser blir hørt og at det å være hos deg er utelukkende positivt.

En redd hund trenger ikke unngå en konfrontasjon, de kan også velge å gå i. Om de velger å være defensiv eller offensiv kommer ofte an på rasen. I denne situasjonen handler det både om henne som individ samt at hennes andre signaler ikke blir hørt (hun blir plukket opp selv om hun ikke vil, f.eks). Alle hunder vil kunne svare med aggresjon om de blir presset langt nok, ulike raser og individer har bare ulik terskel for når de velger å ty til det.

Hun er ikke sta, vanskelig eller stri. Hun er stresset og redd og sier i fra på den eneste måten hun kan når høflige signaler ikke har blitt hørt. Hun finner seg ikke i alt. Jeg liker slike hunder, fordi de tvinger oss eiere til å faktisk bli gode hundetrenere i stedet for å bare bølle hunden til det vi vil.

Endret 9. juli 2019 av Tabris

[Portvinpiken]

TS du må kontakte en atferdskonsulent. En som driver med oppdaterte metoder. Dette er helt klassisk atferd for hunder som det plager noe. Ellers sier Tabris egentlig det meste.

Alt dette kan gjøres noe med. 

[AnonymBruker]

Dyr, inkludert hunder, kan være psykisk syke, og det helt uten å ha opplevd traumer eller lignende. Det dreier seg om hvordan hjernens kjemikalier fungerer. Spør en veterinær om psykofarmaka kan være noe å prøve, før du avliver.

Anonymkode: f56f1...ae4

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som hunden din har det særlig godt slik den har det nå. Den er redd, usikker og tyr ofte til siste utvei. Joda, man kan få hjelp gjennom kurs og atferdskonsulenter, men hunden din vil nok alltid ha dette i bunn. 

Jeg synes det høres fornuftig ut å avlive en hund som ikke takler vanlig hverdag. Akkurat som mennesker er ikke alle like godt skrudd sammen. Dette går fint. Det er tungt og trist, men jeg synes faktisk det høres ut som hunden din har det best med å få slippe.

Anonymkode: 6d21a...56d

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som hunden har det godt og jeg tror det er fornuftig å avlive. Hund som biter og er så utrygg og stressa, selv om man gjør alt rett og så godt man kan, har ikke et godt liv. Ikke la noen gi det dårlig samvittighet for det. 

Anonymkode: 2c779...763

[Portvinpiken]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ikke ut som hunden har det godt og jeg tror det er fornuftig å avlive. Hund som biter og er så utrygg og stressa, selv om man gjør alt rett og så godt man kan, har ikke et godt liv. Ikke la noen gi det dårlig samvittighet for det. 

Anonymkode: 2c779...763

Er dette synsing eller faglig begrunnet? Jeg mener i forhold til hva som skal gjøres for at hunden får det bedre osv.

Endret 10. juli 2019 av Portvinpiken

[AnonymBruker]

Jeg håper du ihvertfall prøver det Tabris skriver før du evt gir opp, jeg er helt enig med henne (?)

Det blir ikke en enkel sak, både du og hunden din må bruke tid på å bygge opp tillit til hverandre igjen. Jeg håper og tror det vil gå helt fint.

Anonymkode: aa4eb...ab4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Portvinpiken said:

Er dette synsing eller faglig begrunnet? Jeg mener i forhold til hva som skal gjøres for at hunden får det bedre osv.

Faglig begrunnet, er utdannet innen  dyr og jobbet flere år på dyreklinikk. Ikke alle kan "reddes", å skulle prøve ut ennå flere tilnærmelsesmetoder enn TS allerede har prøvd i 5 år vil nok bare bidra til å stresse hunden mer. Et sted må faktisk grensen gå og hunden har det ikke bra. 

 

Anonymkode: 2c779...763

[Portvinpiken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Faglig begrunnet, er utdannet innen  dyr og jobbet flere år på dyreklinikk. Ikke alle kan "reddes", å skulle prøve ut ennå flere tilnærmelsesmetoder enn TS allerede har prøvd i 5 år vil nok bare bidra til å stresse hunden mer. Et sted må faktisk grensen gå og hunden har det ikke bra. 

 

Anonymkode: 2c779...763

Da synes jeg det er enda rarere at du gir sånne råd uten å ha møtte hverken hund eller eier. Som du sikkert da er veldig godt kjent med gjennom jobben din, er ikke nødvendigvis eiers antakelser og forståelse for atferden det som i virkeligheten stemmer.

[Brimi]

Jeg lurer litt på noen ting. For det første, hvorfor blir hun redd av at dere går å legger dere? Kan det ha skjedd noe på natta som gjør at hun blir redd når det er mørkt? For det andre, og det er ikke meningen å være krass eller negativ, hvorfor må du ta henne ut av senga si/deres? 

Nå har ikke jeg hund, men katter og de har to steder hver hvor vi ikke rører dem noe særlig. De vet at det er fristedet deres og de går dit når de trenger å komme seg bort litt. Hvis vi må ha tak i de mens de er på fristedet sitt bruker vi godteri Kanskje det kunne vært lurt for hunden din?

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Portvinpiken said:

Da synes jeg det er enda rarere at du gir sånne råd uten å ha møtte hverken hund eller eier. Som du sikkert da er veldig godt kjent med gjennom jobben din, er ikke nødvendigvis eiers antakelser og forståelse for atferden det som i virkeligheten stemmer.

Det er rart å gi råd om noe som helst over nett. Man må bare basere seg på at ts forteller det som det er også må ts tak egne valg. 

Hvis hunden har vært utrygg siden valp og eier har prøvd i 5 år å få hunden tryggere og ha det bedre med seg selv, så tror jeg ikke på noen mirakelkur, dessverre. TS vil jo selvfølgelig lese det ellers som foreslås her og vurdere selv om h*n føler at det er noe der som er uprøvd og aktuelt i sin situasjon. Men om man kommer til den konklusjonen at det som foreslås allerede er prøvd gang på gang så syntes jeg ikke man skal tøye strikken for langt.

Å ha kommet til det punktet at man vurderer å avlive en hund som ikke har det bra føles utrolig vanskelig. Det er oftere at eiere venter litt for lenge med å ta avgjørelsen enn motsatt,for man vil være sikker på at avgjørelsen er helt rett.  Det kjenner jeg jo på selv med egne dyr. Når man har kommet dit så syntes jeg ikke andre skal gi dårlig samvittighet for å ta det steget. 

Anonymkode: 2c779...763

[smurf12345]

13 timer siden, Brimi skrev:

Jeg lurer litt på noen ting. For det første, hvorfor blir hun redd av at dere går å legger dere? Kan det ha skjedd noe på natta som gjør at hun blir redd når det er mørkt? For det andre, og det er ikke meningen å være krass eller negativ, hvorfor må du ta henne ut av senga si/deres? 

Nå har ikke jeg hund, men katter og de har to steder hver hvor vi ikke rører dem noe særlig. De vet at det er fristedet deres og de går dit når de trenger å komme seg bort litt. Hvis vi må ha tak i de mens de er på fristedet sitt bruker vi godteri Kanskje det kunne vært lurt for hunden din?

Grunnen til at jeg må ta henne ut av sengen min om morgenen er fordi jeg må på jobb, og at hun må bli gått tur med før jeg drar får inntrykk av at hun ikke vil forstyrres/ligge videre uten at jeg begynner å ordne med henne og at det er der vi kræsjer. Må tilføye at hun heldigvis ikke har noen serpasjonsangst.

 

Grunnen til at hun ikke vil opp fra stua og til soverommet kan være mangt, mer på hva hun vil eller ikke(?) Og ikke traumer. Hun veksler på å sove løst på soverommet, eller ligge i bur. Kommer ann på humøret hennes der hun har perioder hun "vokter" mer, og dermed trasker mer og kan boffe litt! Og da sover hun i buret sitt (får inntrykk av at hun slapper av bedre i buret enn løst disse periodene). På dagtid da jeg er på jobb er hun på gjesterommet med godbiter, vann og mat.

[Brimi]

9 minutter siden, smurf12345 skrev:

Grunnen til at jeg må ta henne ut av sengen min om morgenen er fordi jeg må på jobb, og at hun må bli gått tur med før jeg drar får inntrykk av at hun ikke vil forstyrres/ligge videre uten at jeg begynner å ordne med henne og at det er der vi kræsjer. Må tilføye at hun heldigvis ikke har noen serpasjonsangst.

 

Grunnen til at hun ikke vil opp fra stua og til soverommet kan være mangt, mer på hva hun vil eller ikke(?) Og ikke traumer. Hun veksler på å sove løst på soverommet, eller ligge i bur. Kommer ann på humøret hennes der hun har perioder hun "vokter" mer, og dermed trasker mer og kan boffe litt! Og da sover hun i buret sitt (får inntrykk av at hun slapper av bedre i buret enn løst disse periodene). På dagtid da jeg er på jobb er hun på gjesterommet med godbiter, vann og mat.

Jeg ville ha begynt å vekke henne og få henne inn på soverommet med godteri Kanskje du må bruke mye i starten, men etterhvert trenger du nok bare en liten bit. Gjør det til noe positivt at hun må flytte på seg. Hvorfor skulle hun ville stå opp fra den deilige senga liksom bare for å gå tur? Sett fra hennes perspektiv. Hvorfor kan hun ikke være løs i huset? 

[Portvinpiken]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er rart å gi råd om noe som helst over nett. Man må bare basere seg på at ts forteller det som det er også må ts tak egne valg. 

Hvis hunden har vært utrygg siden valp og eier har prøvd i 5 år å få hunden tryggere og ha det bedre med seg selv, så tror jeg ikke på noen mirakelkur, dessverre. TS vil jo selvfølgelig lese det ellers som foreslås her og vurdere selv om h*n føler at det er noe der som er uprøvd og aktuelt i sin situasjon. Men om man kommer til den konklusjonen at det som foreslås allerede er prøvd gang på gang så syntes jeg ikke man skal tøye strikken for langt.

Å ha kommet til det punktet at man vurderer å avlive en hund som ikke har det bra føles utrolig vanskelig. Det er oftere at eiere venter litt for lenge med å ta avgjørelsen enn motsatt,for man vil være sikker på at avgjørelsen er helt rett.  Det kjenner jeg jo på selv med egne dyr. Når man har kommet dit så syntes jeg ikke andre skal gi dårlig samvittighet for å ta det steget. 

Anonymkode: 2c779...763

Jeg er uenig. Det å basere seg på noe som er skrevet og oppfattet av èn person er ikke noe godt grunnlag for å komme til konklusjoner hverken den ene eller andre veien i slike saker. Dette er svært alvorlig, og ikke det samme som å gi generelle råd om valpebiting eller hopping.

Jeg har sett nok av eksempler på at det eier forteller ikke nødvendigvis samsvarer med virkeligheten. Det beror på eiers egen psyke (noen er for eksempel mer redd av seg enn andre), og på eiers kunnskap om hunders atferd og språk. Og nettopp derfor mener jeg det er ganske "farlig" å gi råd om noe så viktig som dette uten mer informasjon og uten å ha møtt hverken hund og eier.

[AnonymBruker]

På 9.7.2019 den 20.08, smurf12345 skrev:

Hei!

Det er virkelig tungt å skrive dette, men nå tror jeg at mitt beger har rent over😭

Jeg skaffet meg en pomeranian-valp  (tispe) fra en god oppdretter for ca 5 år tilbake. Jeg drog flittig på valpesosialiseringer, valpekurs og ungehundekurs. Jeg har også vært på forskjellige hundetreff og fått hunden min svært godt sosialisert med både mennesker og hunder. Hunden har vært utstilt og dette gikk fint. Vil forsåvidt tro at det ikke var overstimuli i oppvekst tross deltakelse av kurs o,l da hunden var det eneste dyret i husholdningen, og møtte bare andre hunder i sosiale settinger som kurs o.l

Fra ca 6 måneder gammel begynte valpen å bli veldig stri/vanskelig og vrang. Det var vanskelig å klippe klør, og gre pelsen. Dette ble gjort ukentlig for å tilvenne henne dette, men nå i dag misliker hun fortsatt dette til tross for godbiter og positiv energi, til tvang og streng stemme. Da hun var ca 9 måneder oppdaget vi at hun haltet på ene bakbeinet. Det ble konstatert høy grad av PL på begge bakbein. Ene er operert, mens det andre har holdt seg fint.

Etter operasjonen av bakbeina har hun null tillit til veterinærer, og det er et mareritt hver gang vi skal dit (mundkurv og beroligende på forhånd) Hun er også generelt livredd for å bli pirket på av alle utenom eier til en viss grad. Pirkes det/undersøkes det av noen, vil hun ha lav toleranse til å glefse/bite. Vanlig klapp og kos går fint.

Vi får beskjed hos veterinær at valpen er stri/vanskelig/vrang da vi er på 12-ukers vaksine. Vi kastet det litt over hodet, da det viste seg at valpen måtte på do rett etter timen og vi trodde det var derfor valpen var så motvillig til å la seg bli undersøkt.

Dessverre vil hun bestemme i husholdningen. Vil hun ikke ut av senga om morgenen, fordi hun må gås tur med, kan hun finne på å knurre, og så bite deg i verste fall til blods på fingrene da hun skjønner at du kommer for å hente henne. Hun gjemmer seg under senger, sofa eller andre steder i huset der hun gjerne knurrer og biter/glefser om hun må. Jeg føler at dette er situasjoner jeg ikke får unngått på noen som helst måte! Hun går under sofaen og glefser når hun forstår vi skal legge oss, eller gå tur. Hun er fremme på dagtid ellers.

Hun har omdirigert atferd, som vil si at da det koker oppi toppen hennes (noe det gjør ved å se annen hund, katt, kjørende bil, hun sitter i bur og ser noe spesifikt ut av buret) så biter hun det nærmeste hun har. Så i disse tilfellene biter hun på puter, leggen din om den er i veien, om du har henne i armene så biter hun der og. Hun er fryktagressiv oppå dette igjen. 

Vi har trent veldig mye på holdning til oss menneskene i huset, vært bestemte og gi hunden klare beskjeder.  Hunden har vært inne for regelmessige sjekker hos dyrlege. 

Det hun har av dårlige erfaringer er at hun har flere ganger blitt "overfalt" av en hund i nabolaget som går løst. Ikke bitt eller lignende. Hun har dårlig veterinær-opplevelse da det ble mye med operasjonen på bakbenet hennes. Jeg leverte henne til operasjon i et reisebur. Fikk høre at dyrlegen hadde slitt med å få henne ut av buret til operasjon (jeg var ikke tilstede da), og veit ikke hvordan det ble gjort. Men man kan ikke ta henne ut av et bur nå dag uten at hun biter/glefser. Av kjente sykdommer så har hun PL høy grad, der ene er operert. 

Det er ikke bare et problem, men det er flere som dere leser! og det største problemet mitt er at jeg gjentatt blir bitt, mer i noen perioder enn andre på hendene  livredd for at noen andre skal få hendene/fingrene sine bitt. Dessuten er det vondt å se henne ha det slik og... 

Jeg poster dette for tanker, for jeg har forsåvidt, slik egentlig, bestemt meg for å avlive...

Hvor gammel er hunden? Når jeg leser får jeg inntrykk av at hun fremdeles er en ung hund.

Lytt til hva Tabris sier. Det er svært gode råd hun gir deg.

Anonymkode: ca791...706

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor gammel er hunden? Når jeg leser får jeg inntrykk av at hun fremdeles er en ung hund.

Lytt til hva Tabris sier. Det er svært gode råd hun gir deg.

Anonymkode: ca791...706

Det står ca 5 år i innlegget.

Anonymkode: 2c779...763