LANGT!!Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Barn og 50/50-deling.

[AnonymBruker]

De første årene etter skilsmissen bodde barna hos meg og hadde samvær annenhver helg. Så sier far at barna vil bo hos ham halvparten av tiden. Jeg var skeptisk, de sa aldri noe om det til meg, far har veldig liten leilighet og barna får mye lengre reiseveg. Jeg eier et hus rett ved siden av skolen der de går. De bruker 2 minutter å sykle til skole, 5 minutter til fritidsaktivitet, og alle vennene bor enten i samme gate eller en kort sykkeltur unna. Bare for å forklare hvordan det er her ift til far.

Jeg foreslo til barna at jeg kunne kjøpe hus nærmere far så de kunne bo 50/50 uten at de måtte reise så langt, men de vil ikke bytte skole, det var faktisk noe av det verste som kunne skje de fortalte de meg, og det er uaktuelt for far å flytte nærmere oss. Dessuten hadde jeg fått lengre vei til jobb og de kom til å se meg mindre sa de. Bor i samme by, men på hver vår kant. Kjæresten hans har to barn som går på skole i nærheten av der de bor, så det er jo vanskelig å flytte for de også. 

Så vi bestemte oss for å prøve 50/50 slik vi bor nå. Barna må pendle 40 minutter hver vei når de skal på skolen når de er hos far. De syns det er slitsom, og det har de sagt hele tiden. De har jo også alle fritidsaktivitetene sine her på denne kanten av byen. Eldstejenta har jobb hos sin bestefar på en bensinstasjon mandag, tirsdag og annenhver lørdag. Så det blir jo mye frem og tilbake utenom skole også, noen dager må de først til meg etter skolen, så på trening eller jobb, så kommer de hjem til far i halv9-tiden, så er det lekser og leggetid og reising igjen dagen etterpå.

Jeg har bare snakket positivt om hele opplegget, om far, samboeren til far osv. for at barna ikke skal føle noe press fra oss voksne i det minste, men sier også at de alltid er velkommen hos meg om de vil sove over hos meg i stedet for å komme sent hjem til far bare for å sove før de skal på skolen. Det har de gjort mange ganger, men alltid med dårlig samvittighet ovenfor far. Sånn skal det ikke være!

Nå i sommer sier de at de vil bo på en plass, for de føler de ikke bor noen plass. Da vil de bo hos meg, for her er jeg (de savner meg så mye at de gråter hver kveld hos far, ikke omvendt...), her er alle vennene (de er i en alder der venner er viktig, og i ukene de er hos far går de glipp av all moroa vennene finner på, og har ikke et sosialt liv utenom skolen), de vil ha eget rom (de deler rom hos far..)

Jeg og far og til og med samboeren har et godt samarbeid og er gode venner. Vi er mye sammen for at barna skal få være med hele familien samlet, og da er det mye humor og glede hos oss alle. Dette setter jeg og barna stor pris på, og barna sier de er så glad for at det er sånn. Før da vi bodde sammen kranglet vi mye, og det fikk de jo med seg dessverre. 

Nå er jeg livredd for at vi ikke skal ha dette gode samarbeidet lenger. Far kommer ikke til å like at barna vil tilbake til den gamle samværsordninga. Han savnet de så mye at han ble deprimert! Han er en god pappa nå. Før kjeftet og kranglet han mye med barna og var aldri sammen med de. Satt sur på sofaen med mobilen eller såg på TV. Sitter også langt inne å såre han, jeg er jo glad i han fortsatt!

Så for barnas beste kommer jeg jo til å snakke med far om dette, at nå har vi prøvd og ungene vil ikke mer. Men hva kan jeg si for at ikke han skal bli såret, tro at jeg finner på dette osv..? Jeg tar i mot alle råd fra dere! Jeg vil alltid barnas beste, og strekker meg langt for at de har det best mulig. Barna gruer seg også til å fortelle det til far, for de vil ikke gjøre han lei seg. 

Å fortsette forholdet med far hadde jo vært optimalt, men vi fungerte ikke sammen lenger. Vi prøvde i årevis, men det gikk ikke. Til slutt såg vi at stemning i huset og all kranglingen gikk ut over barna og fann ut at nok er nok.

Det var godt å få dette ut.. Har ikke så mange å snakke med om det🙈 Det ble lengre enn jeg trodde, takk for at du tok deg tid til å lese❤️

Anonymkode: 09e18...658

[AnonymBruker]

Uff, vanskelig. 

Jeg tenker at du i alle fall bør fokusere på det rent praktiske for ungene. Ikke på at de savner deg. Reisevei, jobb, aktiviteter og venner bør være fokuset. 

Anonymkode: 77f34...3fe

[Badesåpe]

Hvor gamle er ungene?

[AnonymBruker]

Kan dere avtale en samtale på familievernkontoret eller noe lignende hvor dere diskuterer dette med andre til stede, gjerne kyndige, slik at de kan uttrykke hva de synes er det beste for barna? 

Anonymkode: 321e1...4eb

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvor gamle ungene er, kan dere sette dere ned alle sammen og snakke om dette?  Dessverre blir det ofte sånn at barna kommer i en skvis, dvs sliter fordi de ikke vil såre forelderen.  Barn er veldig lojale. 

Anonymkode: 82e9f...7fe

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, vanskelig. 

Jeg tenker at du i alle fall bør fokusere på det rent praktiske for ungene. Ikke på at de savner deg. Reisevei, jobb, aktiviteter og venner bør være fokuset. 

Anonymkode: 77f34...3fe

Ja, det har jeg også tenkt på. Han ser jo at de savner meg selv også. Han trøster de mens de snakker med meg på telefon, så tenker han kjenner litt på det selv også💔 

Takk for svar:)

Anonymkode: 09e18...658

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Badesåpe skrev:

Hvor gamle er ungene?

8-16 år. 

Anonymkode: 09e18...658

[Hengebuksvinet]

Ikke ta sorgene på forskudd. Kanskje ser får utfordringene selv.

Vi gikk vekk fra faste avtaler, da ungdommene ble eldre og mer selvstendige. I perioder har dette ført til at vi har sett stedatter lite, i andre perioder har hun vært mest her. Mye følelser rundt dette, men vi landet på at det viktigste er at barna alltid er velkomne her.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kommer jo an på hvor gamle ungene er, kan dere sette dere ned alle sammen og snakke om dette?  Dessverre blir det ofte sånn at barna kommer i en skvis, dvs sliter fordi de ikke vil såre forelderen.  Barn er veldig lojale. 

Anonymkode: 82e9f...7fe

Det har jeg prøvd så lenge å unngå, men nå har det skjedd:( 

Anonymkode: 09e18...658

[Hengebuksvinet]

Akkurat nå, SS skrev:

Ikke ta sorgene på forskudd. Kanskje ser får utfordringene selv.

Vi gikk vekk fra faste avtaler, da ungdommene ble eldre og mer selvstendige. I perioder har dette ført til at vi har sett stedatter lite, i andre perioder har hun vært mest her. Mye følelser rundt dette, men vi landet på at det viktigste er at barna alltid er velkomne her.

Så kanskje heller ha innfallsvinkelen: De begynner å bli så store, at det vil være naturlig at de velger selv? Heller enn å foreslå å gå tilbake til...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere avtale en samtale på familievernkontoret eller noe lignende hvor dere diskuterer dette med andre til stede, gjerne kyndige, slik at de kan uttrykke hva de synes er det beste for barna? 

Anonymkode: 321e1...4eb

Ja, det kan vi. Kanskje vi kan ta en evaluering på hvordan det siste året har gått. Der har barna fått uttale seg til en annen uten at vi foreldre er der. Da har de sagt hvordan de vil ha det, hva som er viktig for de osv, og så har de fortalt videre til oss etterpå mens barna er ute av rommet. Har fungert godt.

Anonymkode: 09e18...658

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SS skrev:

Så kanskje heller ha innfallsvinkelen: De begynner å bli så store, at det vil være naturlig at de velger selv? Heller enn å foreslå å gå tilbake til...

Problemet er at når ikke det er vi som bestemmer at sånn blir det må de velge mellom meg og far, og de er livredd for å såre far. Men ja, de største barna har rett til å bestemme mye, og det vet de. 

Anonymkode: 09e18...658

[AnonymBruker]

Eldstemann  er vel såpass gammel at hva h*n vil vel skal vektlegges? Og skal vel på videregående til høsten?

Anonymkode: 75939...1d3

[Leeloo]

Hensynet til ungene må jo selvfølgelig gå foran, men finnes det ev. en mellomløsning som gjør ting litt enklere? Kan far ha tors. til søn. annenhver uke f.eks., eller krasjer det med trening/jobb? Ev. fre. til tirs. Spør ungene før du legger dette frem for far selvfølgelig, dersom de kun ønsker helger er det det dere må diskutere, de må ikke føle seg presset til et kompromiss som ikke gjør ting særlig mye bedre for dem. Kan far m/familie ev. komme på middag i blant hos dere mellom samvær (siden du nevner det gode forholdet)? Vi har også 50/50 på vårt felles barn, men vi bor en del nærmere hverandre/skolen (far bor 15 min. unna, jeg bor 5 min. unna), og selv da ser jeg at det blir litt langt til klassevennene.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Eldstemann  er vel såpass gammel at hva h*n vil vel skal vektlegges? Og skal vel på videregående til høsten?

Anonymkode: 75939...1d3

Ja, alle tre barnas ønsker vektlegges, men de er redd for å såre far! 

Har snakket mye med eldste om dette, og hun sier hun gjerne vil bo hos meg, men foreløpig vil hun ikke si noe til far. Tror hun vil vente til etter ferien for å ikke lage dårlig stemning når de er på ferie med han. 

 

Anonymkode: 09e18...658

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Leeloo skrev:

Hensynet til ungene må jo selvfølgelig gå foran, men finnes det ev. en mellomløsning som gjør ting litt enklere? Kan far ha tors. til søn. annenhver uke f.eks., eller krasjer det med trening/jobb? Ev. fre. til tirs. Spør ungene før du legger dette frem for far selvfølgelig, dersom de kun ønsker helger er det det dere må diskutere, de må ikke føle seg presset til et kompromiss som ikke gjør ting særlig mye bedre for dem. Kan far m/familie ev. komme på middag i blant hos dere mellom samvær (siden du nevner det gode forholdet)? Vi har også 50/50 på vårt felles barn, men vi bor en del nærmere hverandre/skolen (far bor 15 min. unna, jeg bor 5 min. unna), og selv da ser jeg at det blir litt langt til klassevennene.

Jeg skal foreslå en fast dag i uka der vi kan ha en felles middag. Det var lurt! Det hadde vært kjempekoselig😃 Kanskje en hel kveld med kvalitetstid alle sammen en dag i uka. Med eller uten resten av familien sin. (De er alltid velkomne, men det er jo ikke sikkert samboeren hans har så lyst å tilbringe en hel kveld sammen med meg hver uke😅)

Det er treninger og kamper både torsdag og mandag, så det blir det samme stresset de dagene. På vinteren er det andre aktiviteter som tar over, blant annet ski. Jeg hadde tenkt å foreslå at jeg betalte for skikort hos faren nå til vinteren/gi det i julegave fordi han har ikke råd til å ta de med på ski der. Da blir det i det minste litt lettere da.

Anonymkode: 09e18...658

[AnonymBruker]

Sitat

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Utdrag fra Barneloven👆så de som er over 12 skal få meningene sine sterkt vektlagt!

Anonymkode: 271e5...c03

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utdrag fra Barneloven👆så de som er over 12 skal få meningene sine sterkt vektlagt!

Anonymkode: 271e5...c03

Ts har gjentatt flere ganger at barna ikke ønsker å såre faren ved å si at de helst vil bo hos mor. 

Anonymkode: c7a10...22e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts har gjentatt flere ganger at barna ikke ønsker å såre faren ved å si at de helst vil bo hos mor. 

Anonymkode: c7a10...22e

Takk... Så slapp jeg å gjenta meg selv enda en gang.. 🙈

Anonymkode: 09e18...658

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts har gjentatt flere ganger at barna ikke ønsker å såre faren ved å si at de helst vil bo hos mor. 

Anonymkode: c7a10...22e

Det var bare til informasjon! Jeg er klar over at barna ikke vil såre faren! Men det er faktisk ikke alle som er klar over «aldersgrensene» i barneloven og dermed postet jeg det....

Anonymkode: 271e5...c03