Gravid, alene, ensom og nedfor

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er singel og gravid i uke 26 etter en tur til Danmark. Graviditeten var altså planlagt og jeg gleder meg til at den lille jenta mi skal komme. Likevel er jeg ikke glad. Jeg er ensom, savner eksen (vi slo opp fordi han ikke ville ha barnet jeg ikke kunne la være eller vente lenger), savner å ha en å dele hverdagene med.

Det er tungt å være alene, og jeg blir trist når jeg ser bilder av gravidmager og tenker på at jeg ikke har noen som tar slike av meg. Skulle så inderlig gjerne hatt en å dele alt med, som kjenner meg og forstår meg. Venner og familie er bare ikke det samme. 

Også får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke er sprudlende glad og prater og synger med den lille slik mange skriver at de gjør. Ikke orker jeg å trene heller, som jo skal gi den lille et bedre utgangspunkt i livet. Det gir også dårlig samvittighet. Kostholdet er sånn middels. Ikke ikke, men ikke supert heller. Hvis hun blir syk, vil jeg alltid lure på om det var min skyld fordi jeg ikke klarte å gjøre ting bedre under graviditeten.   

Noen som har vært gjennom det samme eller kjent på liknende følelser under graviditeten?

Anonymkode: 6e9c1...e3f

[Unicorn1337]

Nå er du bare sliten og hormonell ❤️ prøv å huske hvorfor du valgte dette i første omgang, og gled deg til å møte den lille jenta. Hun kommer til å vite hvor ønsket og elsket hun er, og var - lenge før hun ble til. Og du kommer til å bli verdens beste mamma for henne 

[AnonymBruker]

Absolutt. Er i uke 39 og har heller ikke sunget, vært kostholdsstjerne eller gledet meg voldsomt tross at jeg har noen å dele det med. Det blir bedre, men det er også tungt og man aner jo ikke hva man går til. Ikke la den dårlige samvittigheten spise deg opp!

Anonymkode: c74be...2d9

[AnonymBruker]

Du forventer vel ikke støtte og sympati av en mann som i utgangspunktet ikke ville ha barn nå? Attpåtil så er det en annen manns barn.

Her har du rett og slett tatt en egoistisk og lite gjennomtenkt avgjørelse, og må selvsagt ta følgende av det. Det tragiske her er at det er et uskyldig barn i bildet. 

Anonymkode: b3ef2...272

[Nuith]

Jeg er gravid med en mann som ønsket og gleder seg til barnet, men ikke snakk om at det blir graviditetsbilder her heller. Eller kosing med magen, synging eller supersunn mat. Holder meg til retningslinjene for gravide og det er alt. Ikke er jeg superlykkelig heller - gleder meg til fødsel og å få møte babyen, men å være gravid er litt oppskrytt. Spesielt før de første sparkene kommer.

Og så er det antagelig hormonene dine som gjør deg ekstra nedfor. Jeg blir trist av omtrent alt for tiden. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du forventer vel ikke støtte og sympati av en mann som i utgangspunktet ikke ville ha barn nå? Attpåtil så er det en annen manns barn.

Her har du rett og slett tatt en egoistisk og lite gjennomtenkt avgjørelse, og må selvsagt ta følgende av det. Det tragiske her er at det er et uskyldig barn i bildet. 

Anonymkode: b3ef2...272

Hva er det som er tragisk? Mye bedre å ha én forelder som elsker deg over alt på jord, enn å ha to hvor den ene ikke ville ha deg. Det er ikke rart at hun savner eksen sin, han var jo såpass flott at hun ville ha barn med han. Ikke skriver hun noe om at hun forventer noe fra han heller. Det går an å observere å høre hva folk har å si, uten å dømme et eneste ord. Ts sine følelser rundt dette er ingenting annet enn normalt og forståelig.

Anonymkode: 2d2fb...f22

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du forventer vel ikke støtte og sympati av en mann som i utgangspunktet ikke ville ha barn nå? Attpåtil så er det en annen manns barn.

Her har du rett og slett tatt en egoistisk og lite gjennomtenkt avgjørelse, og må selvsagt ta følgende av det. Det tragiske her er at det er et uskyldig barn i bildet. 

Anonymkode: b3ef2...272

Herregud, slapp av. TS skriver ikke at hun forventer støtte av eksmannen, men at det er tøft å gå gjennom graviditeten alene. Hvis du ikke har noe støttende å si, så kan du holde deg unna denne tråden.

 

TS: Det er vanlig å ha «ups and downs» i løpet av en graviditet. Nå er du hormonell og nedfor, det er helt vanlig - selv blant gravide med partner! En god venninne av meg var trist gjennom hele graviditeten fordi hun følte at hun hadde valgt feil far til sitt kommende barn (selv om han var støttende og hjelpsom, følte hun en slags distanse til ham og «angret» på valg av partner). 

Husk at du valgte å gjøre dette av en grunn! Det blir fantastisk å få en liten datter du kan kose med, og som du vil se vokse opp. Dere kommer helt sikkert til å få et sterkt og godt bånd. 

Har du familie eller venner rundt deg som kan hjelpe litt til, eller?:)

Lykke til!💛

Anonymkode: 9e640...cc8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som er tragisk? Mye bedre å ha én forelder som elsker deg over alt på jord, enn å ha to hvor den ene ikke ville ha deg. Det er ikke rart at hun savner eksen sin, han var jo såpass flott at hun ville ha barn med han. Ikke skriver hun noe om at hun forventer noe fra han heller. Det går an å observere å høre hva folk har å si, uten å dømme et eneste ord. Ts sine følelser rundt dette er ingenting annet enn normalt og forståelig.

Anonymkode: 2d2fb...f22

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, slapp av. TS skriver ikke at hun forventer støtte av eksmannen, men at det er tøft å gå gjennom graviditeten alene. Hvis du ikke har noe støttende å si, så kan du holde deg unna denne tråden.

 

TS: Det er vanlig å ha «ups and downs» i løpet av en graviditet. Nå er du hormonell og nedfor, det er helt vanlig - selv blant gravide med partner! En god venninne av meg var trist gjennom hele graviditeten fordi hun følte at hun hadde valgt feil far til sitt kommende barn (selv om han var støttende og hjelpsom, følte hun en slags distanse til ham og «angret» på valg av partner). 

Husk at du valgte å gjøre dette av en grunn! Det blir fantastisk å få en liten datter du kan kose med, og som du vil se vokse opp. Dere kommer helt sikkert til å få et sterkt og godt bånd. 

Har du familie eller venner rundt deg som kan hjelpe litt til, eller?:)

Lykke til!💛

Anonymkode: 9e640...cc8

Det er alt annet enn normalt og la seg inseminere, og så oppdage at, jeg er jo alene om dette, det er jo ingen som banker på døren min for å stryke meg på magen, der er jo ingen som er like opptatt av dette som meg jo 😳

Ts har rett og slett tatt et egoistisk og lite gjennomtenkt valg. 

Anonymkode: b3ef2...272

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Det er alt annet enn normalt og la seg inseminere, og så oppdage at, jeg er jo alene om dette, det er jo ingen som banker på døren min for å stryke meg på magen, der er jo ingen som er like opptatt av dette som meg jo 😳

Ts har rett og slett tatt et egoistisk og lite gjennomtenkt valg. 

Anonymkode: b3ef2...272

TS ønsket helst å få et barn med mannen sin. Han ville ikke bli far. Dersom hun noen gang skulle oppleve å bli mor, måtte hun bli det nå. Altså er ikke førstevalget til TS å få barnet alene. Førstevalget er å få det med en partner, men det var ikke mulig. Andrevalget er å få barnet alene, noe hun nå får.

Du skriver at TS er egoistisk. Du må utdype. Hvorfor mener du at hun er det? 

Anonymkode: 9e640...cc8

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere som skriver støttende ord og som ikke er glansbildegravide selv.  Det hjelper å lese. Bare noen få ord fra noen vennlige ukjente kan gjøre dagen bittelitt bedre. 

Jeg vet at jeg ønsker dette mer enn noe annet. Har visst at jeg ville ha barn så lenge jeg kan huske. Det har aldri vært noe spørsmål. Er nok bare sliten. Graviditet og samlivsbrudd oppå hverandre er ikke det letteste for følelsene. 

Til Anonym...272: jeg hverken har forventet eller forventer noe av eksen etter det ble slutt. Vi elsket hverandre, men innså begge to av forholdet ville ende i bitterhet for én eller begge om vi forble sammen og enten fikk eller ikke fikk barn. Vi valgte derfor å gå fra hverandre selv om følelsene for hverandre var der og vi ga hverandre trygghet og glede i hverdagen. Er det da så rart at jeg savner ham? At det gjør vondt å være alene? Livet er ikke alltid perfekt. Jeg ønsket ham og barn, men det gikk ikke. Jeg kunne valgt å vente lenger, prøvd å finne en annen, men jeg er allerede 38 år gammel og ville ikke ta sjansen på å vente. Jeg kunne også selvfølgelig dratt på byen og hatt meg med en tilfeldig fyr for å prøve å bli gravid på den måten. Kanskje presset ham til å bidra økonomisk eller forsøkt å få til et forhold med ham som gikk dukken før ungen begynte på skolen. Ville det vært normalt nok for deg? Jeg mener det er langt mer fornuftig, trygt og ikke minst rettferdig mot den biologiske faren å velge inseminasjon. Nei, det er ikke perfekt for et barn å bare ha én forelder, men det er søren meg ikke så mange som har to velfungerende foreldre i et velfungerende forhold heller. Slenger du dritt til alle rundt deg som ikke gjør alt perfekt, eller bare de du kan være anonyme for på nett?

Anonymkode: 6e9c1...e3f

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg kjenner igjen følelsene dine, og jeg var i et forhold forrige graviditet. Er gravid igjen, og forholdet har tatt slutt. Jeg gruer meg til å gå gjennom alt alene, samtidig som jeg tenker at jeg var jo ganske ensom sist også, selv om jeg da hadde noen. For meg så blir jeg rett og slett deprimert av å være gravid. Så fort barnet var ute så forsvant alle negative og triste følelser! 

Hvis du ønsker å legge ut brukernavnet ditt her, så gjør gjerne det, så sender jeg en pm  Det hadde vært utrolig koselig å ha noen å snakke med som også er gravide alene. Jeg er fem år yngre enn deg, og vurderte Danmark sterkt før jeg møtte han som nå er eksen min. 

Anonymkode: 5aa61...208

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hvorfor du dro til Danmark å fikk barn alene? 

Anonymkode: 33df5...2b9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om hvorfor du dro til Danmark å fikk barn alene? 

Anonymkode: 33df5...2b9

Det har hun svart på. 

Anonymkode: 394a7...b75