Bekymringene gjør meg syk.

[AnonymBruker]

Jeg fikk en angstdiagnose i fjor hos lege. Jeg jobber fulltid og studerer (snart ferdig) og har barn (ingen samboer). Bekymrer meg alltid for studier, jobb, det sosiale, kjærlighetsliv, økonomi, bolig (fikk oss nettopp ny bolig da). Skulle ønske jeg bare kunne gi mer F i alt. Da jeg ble alene på deltid med barna for nesten 3 år siden kom dødsangsten også. Hva om jeg dør mens jeg har barna? Det ble så ille at jeg utv. helseangst. Ble henvist til spesialist siden jeg mistenkte kreft. Jeg var ikke fysisk syk sa han.. Det er utrolig hva psyken gjør med oss, jeg hadde jo alle symptomer på den type kreften. Etter legetimen roet symptomene seg ned.

Ble aldri henvist videre til psykolog men vurderer noe privat. Har noen erfaring? Jeg kan ikke kjøre bil så langt uten å bli fysisk dårlig. Får ofte pustevansker på natta. Jeg ble voldtatt i søvne for mange år siden, og det kan jo ha en medvirkende årsak til akkurat det. Takler dårlig feks buss, eller trange rom. Har angst for å svelge mat uten drikke, eller å svelge tabletter hele. Jeg klarer det ikke. 

Jeg er en oppegående person, med tilsynelatende alt på stell. Men har det kaotisk inni meg enkelte dager. Har ingen rundt meg jeg vil betro dette til. Har noen blitt frisk fra angsten? Vil bli kvitt det fysiske ubehaget. Slutte å bekymre meg. Men klarer det ikke alene..

Klem fra meg. 

Anonymkode: 15cf9...94c

[AnonymBruker]

Finn en hobby og noe å bruke energien din på.

Hvis du bare gjlr det samme hele tiden, vil alt forsatt være det samme. Du nå forandre på noe hvis noe som bli forandret.

Tenk at du er intelligent. Intelligente personer bekymrer seg ikke for noe de ikke har behov for. De fikser opp i problemer som kan fikses også klarer de å leve med det som ikke kan fikses.

Hvis det regner ute, så klager de ikke. De er såpass smart at de vet at de ikke kan endre været.

Samme gjelder alt annet. Du kan ikke styre hva som vil skje i morgen. Noen av dine nærmeste kan plutselig kræsje med bilen, og du kan plutselig få influensa dagen før du skal reise til syden.

Hvis vi skal gå rundt å bekymre oss for alt mulig, så blir man utmattet såklart. 

Det handler om å godta at vi ikke kan kontrollere alt og at det er greit. Det går fint. Vi må fokusere på det vi kan kontrollere og gjøre noe med.

Mammaen min døde, det var jævlig, men jeg har det bra i dag og klarer å leve med det. Vi er laget for å tåle det. Sorg tar tid, men det går over.

Til og med de som plutselig må sitte hele livet sitt i rullestol kun etter ett uhell på snowboard klarer å få ett godt liv etterhvert.

Hjernen våres er ikke laget for å tenke negativt, så du forvirrer den om du bekymrer deg for mye. Da tror den til slutt at du er i fare.

Begynn med noe som tar tiden din:

1 Løping,yoga,tur,sykkling,klatring,svømming

2 strikking,maling,interiør,perle,tegne,musikk

3 jobbe frivelig,reise,lær noe nytt på kurs

4 kjøp nye klær,farg håret,ny sminke,ta sol

Ta vitaminer som hjelper hjernen din:

- Magnesium

- Sink

- Tran

- Ølgjær

- C vitamin

DRIT i diagnosen du fikk, ikke la den eller papiret fortelle hvem du er. De fant ett navn på hvordan du tenker. Hva så? Mange som har diagnoser men er frisk. Å få en disgnose forandrer deg ikke, se deg i speilet og der ser du hvem som kan foandre deg. Bli sint og tenk at du skal bli den beste versjonen av deg selv. Gjør deg selv stolt 

 

Anonymkode: e9b9b...d08

[Jumbojet30]

Så mye bra du har fått til i livet ditt! Først applaus for det! Så vil jeg si at hvis dette er mye du går og plages med over tid og som går utover dagene dine og gjøremål ville jeg snakket med noen profesjonelle. Dette fordi at selv om jeg tror du er en oppegående person, så er det vanskelig å få seg ut av en sånn spiral alene. Det kan bli bedre, men kan også bli verre. Hvis fastlegen allerede har notert at du sliter med angst, kan du be hen om å henvise deg til psykolog. Hvis du ikke kommer inn hos noen offentlige kan du sjekke litt rundt etter privat psykolog. Det er ikke sikkert du trenger å gå mange ganger. Lykke til.

[AnonymBruker]

Vil bare råde deg til ikke å begynne med mineraler (magnesium, sink o.l.) uten at du har tatt prøve på at du mangler det.  Mineralene utfyller hverandre, og tar du det ene, må du ta det andre osv.  Det er ikke alle kropper som reagerer likt på dette, noen trenger/tåler det ene og andre tåler noe, og noen tåler ingen av delene.  Ellers er rådene om å fokusere på nye interesser bra! 

Anonymkode: 4963b...605

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare råde deg til ikke å begynne med mineraler (magnesium, sink o.l.) uten at du har tatt prøve på at du mangler det.  Mineralene utfyller hverandre, og tar du det ene, må du ta det andre osv.  Det er ikke alle kropper som reagerer likt på dette, noen trenger/tåler det ene og andre tåler noe, og noen tåler ingen av delene.  Ellers er rådene om å fokusere på nye interesser bra! 

Anonymkode: 4963b...605

Jobber allerede frivillig, trener og er sammen med venninner på fritiden. Men takk for tips.. Jeg har allerede et travelt liv. 

Anonymkode: 15cf9...94c

[AnonymBruker]

Sender deg en god klem! Kjenner ofte på alle disse bekymringene selv, vet veldig godt hvordan du har det.. Hva med å be fastlegen din henvise deg til en psykolog så du kan få snakke ut litt? Ofte det kan hjelpe, og psykologen kan gi deg litt tips til veien videre 🙂 

Anonymkode: afb60...506