Kritikk av eldreomsorgen, jeg blir lei meg

[AnonymBruker]

Hjertesukk fra en pleieassistent på sykehjem. 

Jeg er så jævla lei av den konstante kritikken vi får i media. Nesten hver bidige uke kommer det frem sak etter sak der eldreomsorgen får kjeft for å være utilstrekkelig. Jeg har jobbet på sykehjem i 8 år og jeg har elsket jobben min helt siden starten av. Mange ganger har jeg grått og vært sint på vakt, fordi vi er underbemannet, fordi vi ikke strekker til, og noen dager kan vi kun tilby minimum av hva omsorg er. Stell, mat, noen gode ord, en klem. Sjeldent har vi tid til å spille spill, se i et album, lese avisen sammen, gå en tur ut. Om vi likevel velger å ta oss tid til det, vil vi få svi senere ved at vi henger etter i arbeidet. Andre dager er mer rolige og vi får tid til både det ene og det andre. Vi får utøve god omsorg. Men dette ser ingen andre enn oss som jobber der og de som mottar omsorgen. Det eneste de utenfor ser, er kritikken vi får. 

Nå er det en sak oppe i media om en mann og en kone som ikke får se hverandre mer enn tre ganger i uken. Det er pga konens helsetilstand. Folk går av skaftet, kaller sykehjemmet og personalet der for inkompetente, de pårørende raser mot fylkesmannens vedtak (som er å ikke gjøre noe mer med situasjonen, de kan ikke få til mer besøk pga konens helsetilstand). Ettersom dette ekteparet har levd sammen i mange år skal det også opprettholdes på sykehjemmet. Jeg er enig i at det bør gjøres om det går an å få det til, men i dette tilfellet går det ikke, pga konens helsetilstand. Hvorfor blir hennes behov ikke tatt hensyn til av det offentlige som leser saken? Hvorfor henger de seg bare opp i at eldreomsorgen er elendig og forferdelig? At de eldre blir behandlet så utrolig dårlig, de har ikke et verdig liv og lignende? Forstår ingen at vedtak blir gjort ut ifra faglige vurderinger av mennesker med kompetanse?

Jeg blir så lei meg. Lei meg fordi alle mener jeg gjør en forferdelig dårlig jobb. Men ingen vet om alle de gode samtalene jeg har hatt med brukere oppigjennom året. Ingen vet om de mange klemmer jeg har gitt og fått, velsignelsene (jeg er ateist, men likevel) jeg har gitt og fått, tårer jeg har tørket, alle gangene jeg har hørt "takk for at du hjelper meg" og "takk for at du er her for meg" og "takk for at du eksisterer" og "du er en reddende engel" og "jeg er så glad i deg". Alle smilene jeg har fått frem i de eldre. Alle gangene jeg og brukeren har ledd til vi gråter sammen av morsomme samtaler, vitser, hendelser vi diskuterer. Alle de fine og grusomme historiene jeg har hørt. Alle hendene jeg har holdt på dødsleiet. Alle gangene jeg har kommet på jobb etter å hatt fri noen dager og noen av brukerne plutselig har forlatt verdenen. Åh, jeg har stått noen ganger på toalettet og grått. Vi har et profesjonelt forhold til våre brukere, men vi blir jo så glad i dem også. Vi er med de nesten hver dag. Vi knytter et bånd til de. Det er helt normalt. Alle gangene jeg har tørket en tåre fra mitt eget kinn når jeg sitter ved en bruker ved livets slutt, og tenker at faen altså ta deg sammen nå. Jeg sitter der og tenker at herregud, dette mennesket har levd et helt liv, et langt og fullverdig liv, og nå er jeg med hen inn i den siste fasen. Jeg er her med hen når hen forlater verden. Det er vanvittig. Det er tungt. Det er fint å kunne være den som er der. Det er like spesielt hver gang. 

Jeg er "bare" pleieassistent. Tenk på de som er helsefagarbeidere og sykepleiere og har vært det i mange flere år med flere tiårs praksis. Hvor mye fint de har utredet. Jeg beundrer alle som jobber innad eldreomsorgen og som har lidenskap for jobben sin, som prøver å utgjøre en forskjell - det gjelder så og si alle som jobber der. Man jobber i denne travle, belastende, stressende jobben av en grunn. Nemlig de eldres takknemlighet og smil. Det er ikke alltid valgene som blir gjort blir forstått, men valgene blir alltid tatt utifra brukerens beste. Finnes der store avvik i eldreomsorgen? JA. Men det finnes overalt i helsevesenet verden over. Det er ikke særegent bare for eldreomsorgen i Norge. 

Vi prøver så utrolig godt vi kan. Jeg har sjeldent opplevd at brukere har vært misfornøyd med pleien de får. Ja, noen ganger kjeder de seg, og er litt triste fordi ingen kan finne på noe med de. Det er hjerteskjærende. På sykehjem er vi ofte avhengige av frivillig arbeid, det vil si barnehager som kommer å synger og prater med de eldre, musikere som spiller gitar og synger. Om du ønsker å bidra så kan du det. 

Jeg elsker jobben min! Det er det mange andre som jobber innad eldreomsorgen som også gjør. Vi gjør så godt vi kan. Vi prøver så godt vi kan. Vi er like frustrerte som dere. Men vi prøver så godt vi kan å utrette en forskjell. Vi blir sjeldent sett, men vi prøver likevel, for det er brukers behov og helse som er viktigst for oss. Takk for meg. 
 

Anonymkode: 9d456...679

[Emas]

Som sjukepleiar i eldreomsorgen, så vil eg berre gi deg en klapp på skuldra, og en high five! Vi er utrulig mange dyktige både sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og pleieassistentar rundt omkring i landet, som gjer ein strålande jobb. Dei aller aller fleste strekk seg lenger enn det vi er pålagt, for å kunne gjere ein god jobb med dei rammene vi har. Ein må huske at media ofte berre framstill eine sida av saka for å selge/generere klikk.

Ja, der finnast folk som jobbar i helsevesenet som ikkje bør jobbe der, og dessverre så er norsk lov slik at det er tilærma umulig å sei opp ubruklige ansatte som har fast stilling i kommunen. Dette er noko vi som "jobbar på golvet" ikkje kan gjere noko med, anna enn å sei i frå til ledar for å få sjå på alternative løysingar. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Emas skrev:

Som sjukepleiar i eldreomsorgen, så vil eg berre gi deg en klapp på skuldra, og en high five! Vi er utrulig mange dyktige både sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og pleieassistentar rundt omkring i landet, som gjer ein strålande jobb. Dei aller aller fleste strekk seg lenger enn det vi er pålagt, for å kunne gjere ein god jobb med dei rammene vi har. Ein må huske at media ofte berre framstill eine sida av saka for å selge/generere klikk.

Ja, der finnast folk som jobbar i helsevesenet som ikkje bør jobbe der, og dessverre så er norsk lov slik at det er tilærma umulig å sei opp ubruklige ansatte som har fast stilling i kommunen. Dette er noko vi som "jobbar på golvet" ikkje kan gjere noko med, anna enn å sei i frå til ledar for å få sjå på alternative løysingar. 

Takk det samme. Media er flinke til å fremstille negative saker for klikk, absolutt. Men saken som er oppe nå er ganske spesiell syns jeg. Det offentlige har rett og slett ikke noe med den saken å gjøre i det hele tatt. 

Sant det siste. Heldigvis har jeg møtt på få i yrket som ikke passer i jobben sin, men de finnes, dessverre. 

Anonymkode: 9d456...679

[Camlon]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Hjertesukk fra en pleieassistent på sykehjem. 

Jeg er så jævla lei av den konstante kritikken vi får i media. Nesten hver bidige uke kommer det frem sak etter sak der eldreomsorgen får kjeft for å være utilstrekkelig. Jeg har jobbet på sykehjem i 8 år og jeg har elsket jobben min helt siden starten av. Mange ganger har jeg grått og vært sint på vakt, fordi vi er underbemannet, fordi vi ikke strekker til, og noen dager kan vi kun tilby minimum av hva omsorg er. Stell, mat, noen gode ord, en klem. Sjeldent har vi tid til å spille spill, se i et album, lese avisen sammen, gå en tur ut. Om vi likevel velger å ta oss tid til det, vil vi få svi senere ved at vi henger etter i arbeidet. Andre dager er mer rolige og vi får tid til både det ene og det andre. Vi får utøve god omsorg. Men dette ser ingen andre enn oss som jobber der og de som mottar omsorgen. Det eneste de utenfor ser, er kritikken vi får. 

Anonymkode: 9d456...679

Flott at du jobber så hardt for pasientene dine, det viktigste er hva pasientene mener om arbeidet ditt ikke hva noen internettbrukere mener.

Jeg mener også at du tar kritikken for personlig. Kritikken er ikke rettet imot deg personlig, men imot systemet og du sier selv at dere er underbemannet og tiden strekker ikke til. 

Det folk kritiserer er effekten av underbemanningen, ikke din arbeidsevne. 

[SoWhat?]

Det andre avsnittet ditt viser jo med all tydelighet at systemet er langt langt fra optimalt! 

Det du misforstår er at det er da ikke dere som jobber der som får kritikk! Tror de aller fleste tenker at dere gjør så godt dere kan. 

[AnonymBruker]

Det er ikke dere som jobber der som gjør en dårlig jobb. Det er de som styrer bemanningen. Dere «på gulvet» gjør en utmerket jobb. Vit det! Dere må også forstå frustrasjonen til pårørende. Jeg har en bestemor på sykehjem. Hun er nå 100% sengeliggende. Språk har hun ikke hatt de siste 10-15 år. Hun ligger alene hele døgnet, unntatt når hun skal bli snudd (som skjer altfor sjelden i forhold til rutinene), frokost får hun oftest servert i 12-13 tiden. Ligger i sin egen urin og avføring i timer før noen har tid å stelle henne. Alt pga underbemanning. Da går ofte frustrasjonen utover de vi faktisk treffer. Vi er hos henne flere ganger i uken for å stelle med henne. Dette er ikke vår jobb. Det går også utover vårt liv og familie hjemme. Vi er flinke å gi beskjed, men vi er enda bedre på å rose dem som steller for bestemor. Én ufaglært på vakt alene på en pleieavdeling med minst 10 pasienter er fullstendig uansvarlig. Men det er ikke DIN feil. Kommunen tjener rått på sykehjemsbeboere, og yter så slett service og omsorg at det er pinlig. Måtte aktiv dødshjelp bli lovlig før jeg selv blir gammel, sier jeg bare. 

 

Men ta, stå på! Du er uvurderlig og uunnværlig! 💐

Anonymkode: 4f769...89f

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig at mye kritikk av helsevesenet kommer fra folk som ikke har noe grunnlag for å uttale seg. Ofte er det slik at den som roper høyest blir hørt, uten at den/de som har kunnskapen og innsikten hverken blir spurt til råds eller har mulighet til å uttale seg. Nok av eksempler på det siste året, ikke bare i eldreomsorgen men generelt i helsesaker. Mange har også helt urealistiske forventinger til hva det offentlig kan stille opp med.

Jeg er enig med de som påpeker at underbemanning er et stort problem, men det løses ikke bare ved å tilføre penger til å ansette flere. Mange vil rett og slett ikke jobbe med helse og omsorg, og det er sammfunnet skyld i selv. Å få slengt etter seg at man bare tørker folk i rompa og gjør en jobb hvem som helst kan gjøre, danner en holdning til de som jobber med pleie som laveresteånde og lite viktig. Dagens oppvoksende slekt vil være betydningfull og selvrealiserende og gjøre en viktig jobb, da bortprioriteres pleiejobber uten status. Dessverre. Samtidig vil ikke samfunnet tillate at folk får skikkelige arbeidsvilkår (levelig turnus, skikkelig lønnskompensasjon for ubekvem arbeidstid, stillingsprosent å leve av osv) og har forkus på fagkompetanse hos de ansatte som kommer pasienter/beboere/klienter til gode. Jeg sier samfunnet fordi det faktisk er våre felles holdninger og valg som ligger til grunn for mye av dette. Å velge politikere som er mer opptatt av bompenger enn eldreomsorg er f.eks et valg vi alle gjør til høsten. Folk må lese partiprogrammene og se hva de egentlig stemmer inn. 

Selv jobber jeg som spesialsykepleier innen et område som krever videreutdanning for å kunne gjøre jobben. Nå mangler det folk, og løsningen fra politisk hold er å bare ansette folk uten nødvendig kompetanse og lære dem opp underveis til noe som er "godt nok", evt gi folk en kort og kjapp innføring i faget på skolebenken og satse på at det fungerer greit i arbeidslivet etterpå. Det er en massiv trussel mot pasientsikkerheten, flere pasienter kommer til å bli skadet av dette, det vil sannsynligvis medføre dødsfall og kvaliteten vil bli dårligere. Men meningmann protesterer ikke fordi de ikke ser alvoret, vi får i steden høre at vi ikke å tro vi er noe og kan noe spesielt, alle kan gjøre jobben vår med bare litt kursing.... 

Vær stolt av jobben din ts, ta til deg det pasientene dine sier. Det er de du er der for, det er de som kan bedømme den pleie og omsorg de får i det daglige. Utover det så råder jeg deg til å ta formell utdannelse innen faget, har du jobbet mye kan kanskje praksiskandidat som helsefagarbeider være aktuelt. 

Anonymkode: 08747...cc6

[AnonymBruker]

Kan ingenting om helsevesenet, men støtter deg i at mye av kritikken er pga uvitenhet og at folk drar konklusjoner uten å ha innsikt. 

F.eks. slutter eldre ofte å spise mat når de nærmer seg slutten. Pårørende begynner da å skrike om at pleiehjemmet ikke gir dem mat... Alle i Norge burde lært litt om livets siste dager. 

Anonymkode: ee6a2...abf

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg tar kritikken personlig, men jeg tror når folk kritiserer eldreomsorgen så glemmer de oss som er på gulvet og jobber med de eldre, og som prøver å gjøre eldreomsorgen bedre selv om vi har kjempe dårlige arbeidsvilkår. På noen sykehjem er det bedre enn andre, heldigvis, men likevel ikke bra nok. Der jeg jobber nå har vi alltid tid til å ta oss god tid under stell med brukere, og det er sjeldent vi løper i gangene. På det forrige sykehjemmet der jeg jobbet, var det mer sjeldent at jeg gikk i gangene. Måtte løpe overalt, hadde ikke tid til noe. 

Noen har for høye forventninger til oss, og om vi har en bruker med stor fallfare vil de pårørende automatisk forvente at vi skal være til stede 24/7 for å forhindre fall. Men det kan vi ikke. Vi kan heller ikke tvinge vedkommende til å ligge i senga med sengehest oppe om der ikke er godkjent et tvangstiltak, og det skal en del til for at det blir godkjent også. Etterhvert vil brukere slutte å spise fordi livets slutt nærmer seg, og mange pårørende blir helt paniske fordi de mener vi ikke mater brukerne!!! Selv om de får informasjon om hva som skjer ved livets slutt, under terminalfasen og lignende, så stiller de seg uvitende til hele situasjonen. Dette gjelder så klart ikke alle, men dette er de samme som går ut i media. Det gir eldreomsorgen et ufortjent yrke! 

Saken som er oppe i media nå er så provoserende for meg at jeg har ikke ord. Vil gråte av frustrasjon over disse menneskene som ikke klarer å se en side fra to saker, som ikke evner å forstå forskjellen på verdig og uverdig eldreomsorg! Den saken er et godt bevis på at verdig eldreomsorg praktiseres i Norge, fordi både pleiere, lege og fylkesmann tar hensyn til konen sin helsetilstand. Hun blir hørt når pårørende og mannen hennes ikke hører! Det er også slik at når slike sykdommer som demens og alzheimer inntreffer, så vil livet forandres. Selv om man har bodd sammen i 50 år så kan det hende man må splittes pga helsetilstanden til den enkelte. Det er en forferdelig sykdom og det er mange hensyn som må taes, og eldreomsorgen er ikke fæl og uverdig fordi hensyn blir tatt. Noen ektepar som er syke sammen (f.eks om begge er demente) kan fungere sammen på samme rom, men i flere tilfeller går det ikke. 

Sukk. 

Anonymkode: 9d456...679