Mor som driver psykisk terror.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En mager trøst kanskje, men nå vet du litt hvordan muslimske kvinner har det. De blir kastet ut av familien om de finner kjærligheten med en "vestlig" mann. 

Anonymkode: ad279...98b

Kunnskapsløse troll! Ikke alle muslimer lever som de fleste pakistanere.. Faktisk, selv pakistanere er gift med vestlige.  Hvorfor MÅTTE muslimer inn i bildet her nå? Hva hadde det med saken å gjøre, at muslimer blir kasta ut? Har Ts blitt kasta ut av sin mor?🤦🏻‍♀️ Når det gjelder å kaste ut egne barn, så skal vel ikke vi nordmenn uttale oss så mye om andre. Så snart barna er 18 må de ut, for da skal nemlig mamma’s nye ones flytte inn.. 

Anonymkode: 1df58...c73

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har kuttet kontakten, hvordan har det gått? 

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

Det er vondt. Jeg kuttet kontakt bare for et par måneder siden. Nå sitter jeg ofte med dårlig samvittighet og skyldfølelse (fordi alt hun har gjort er å gi meg skyld for alt). Jeg blir likevel stadig rakere i ryggen og klarer å se at jeg ikke trenger henne selv om hun er min mor biologisk, selv om hun ikke har oppført seg slik mot meg. 

Anonymkode: 04b9e...959

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har kuttet kontakten, hvordan har det gått?

Det er først nå i voksen alder jeg har innsett hvordan moren min er. Jeg har innsett at jeg rett og slett er redd for henne. Også gått mye i terapi og hadde med moren min til psykiateren en gang. Han fortalte meg etterpå at han reagerte på måten moren min satt og sykeliggjorde meg på. Han sa at det ikke akkurat er noen måte å bygge opp datteren sin på.. 

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

Ja dette høres ikke bra ut. Samtidig ser vi ikke konteksten, om moren din snakket om at du er ufør og syk så er ikke det sykkeliggjøring. Men om hun rakket ned på deg og snakket om deg på en annen måte som ikke var relatert til uførheten er det noe annet. Hun høres ikke god ut og du må sette grenser her. Du skal ikke måtte lyve om forholdet ditt. 

Anonymkode: 678a3...017

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har kuttet kontakten, hvordan har det gått?

Det er først nå i voksen alder jeg har innsett hvordan moren min er. Jeg har innsett at jeg rett og slett er redd for henne. Også gått mye i terapi og hadde med moren min til psykiateren en gang. Han fortalte meg etterpå at han reagerte på måten moren min satt og sykeliggjorde meg på. Han sa at det ikke akkurat er noen måte å bygge opp datteren sin på.. 

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

Det er slik psykisk vold er, diffust og forvirrende,  men svært ødeleggende for selvfølelsen. 

Anonymkode: e69d2...7e2

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du har orker dette her skjønner jeg ikke, jeg ville for lengst satt ned foten å fått kjeften til stoppe opp.

Hadde du egentlig det? Hvis TS har blitt utsatt for psykisk vold siden hun var barn, noe som er svært ødeleggende men samtidig lite konkret, så er det absolutt ikke rart at hun reagerer slik hun gjør, altså med lite grensesetting. Det blir som de som sier at de hadde gått med engang hvis deres partner mishandlet dem, men de har aldri  vært i samme situasjon, og vet derfor ikke hvilke psykiske krefter det er i et slikt samspill. 

Anonymkode: e69d2...7e2

[Lorieen]

Jeg kuttet kontakten med min mor for fire måneder siden. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er det beste jeg noensinne har gjort for meg selv og min egen mentale helse. Har det så uendelig mye bedre nå når hun ikke kan kontakte meg lenger. Har blokkert nummeret hennes, og mailene hun sender går rett i søppelposten. Jeg innså ikke i hvilken grad hun psyket meg ned før jeg kuttet henne ut og det daglige maset og anklagene opphørte. Jeg har fått et mye bedre liv og har ikke savnet henne et eneste sekund. Hun er rett og slett en ikke-eksisterende person i mitt liv. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke tok valget om å kutte kontakten mye tidligere enn jeg gjorde. Jeg burde gjort det da jeg var 18, men jeg hadde ikke styrken til det før jeg ble godt voksen. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder å kaste ut egne barn, så skal vel ikke vi nordmenn uttale oss så mye om andre. Så snart barna er 18 må de ut, for da skal nemlig mamma’s nye ones flytte inn.. 

Anonymkode: 1df58...c73

Hva er vitsen med å rakke ned på nordmenn tilbake? Da er du jo ikke noe bedre selv. Dette gjelder slettes ikke alle nordmenn heller. Vet om mange over 18 som fortsatt bor hjemme.

Anonymkode: 56e4e...380

[AnonymBruker]

Sett grenser. Når hun sier noe som ikke er greit så øver du deg på å si: «dette trenger jeg ikke høre på, det er ikke greit.» Deretter avbryter du samtalen (legger på eller forlater åstedet.) 

Dette har jeg gjort overfor min far. Prøvde i mange år å diskutere eller argumentere, men det kommer man ingen vei med, føler seg bare dårligere av det.. 

Når jeg avbryter han og setter grenser føles det mye bedre for meg. 

Anonymkode: 863e7...df2

[AnonymBruker]

På 2.7.2019 den 1.31, AnonymBruker skrev:

Ja dette høres ikke bra ut. Samtidig ser vi ikke konteksten, om moren din snakket om at du er ufør og syk så er ikke det sykkeliggjøring. Men om hun rakket ned på deg og snakket om deg på en annen måte som ikke var relatert til uførheten er det noe annet. Hun høres ikke god ut og du må sette grenser her. Du skal ikke måtte lyve om forholdet ditt. 

Anonymkode: 678a3...017

Hun satt og snakket om meg som om jeg ikke klarer å ta vare på seg selv, noe som overhodet ikke stemmer. Hun sa også at hun liker å være på ferie med meg fordi hun da har full kontroll på meg, noe som høres sinnssykt ut.

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun satt og snakket om meg som om jeg ikke klarer å ta vare på seg selv, noe som overhodet ikke stemmer. Hun sa også at hun liker å være på ferie med meg fordi hun da har full kontroll på meg, noe som høres sinnssykt ut.

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

Du må bygge deg selv opp, fortelle din egen historie (til deg selv). Hennes fortelling om deg er jo åpenbart feilaktig, hun lager et narrativ der du er hjelpeløs og ressurssvak, slik at hun kan holde deg i grepet. Din fortelling, som du forteller deg selv, skal være at du er sterk, at du har gjennomskuet henne, at du kan styre ditt eget liv, og ta kontrollen herfra osv. I begynnelsen kan det være nok å jobbe med din egen fortelling, etterhvert kan du sette det ut i handling og aktiv grensesetting. Da kommer du inn i en positiv spiral, i stedet for den negative som moren din har plassert deg i. Heier på deg! Vi er flere som har klart å snu spiralene våre, det lar seg gjøre, steg for steg!

Anonymkode: 5d2c0...437

[AnonymBruker]

Brøyt for 7 år siden, det er det beste valget jeg kunne gjort for helsa mi. Livet har bare gått oppover etterpå! 

Anonymkode: b2eb9...541

[AnonymBruker]

Vil bare si at det var en hard kamp, fordi jeg har to søstre som jeg setter pris på. Og min mor klarte å manipulere søstrene mine til å ta avstand fra meg en periode. Men hun klarte det ikke i det lange løp! Nå står vi tre sammen, og hun er den som er utenfor.  Det er absolutt verdt det.

Jeg har ikke kuttet kontakten helt, men bor såpass langt unna at det blir mest telefonkontakt, og da avbryter jeg samtalen og sier «dette vil jeg ikke snakke om» når det kommer inn på ting jeg ikke vil dele med henne, eller hun begynner å manipulere/snakke stygt om folk jeg setter pris på. Hvis jeg besøker henne (noe som er sjelden, maks to-tre ganger i året) er jeg alltid sammen med noen. 

Men det kan fremdeles være sånn at jeg blir skjelven etter en telefonsamtale med henne. Jeg tar absolutt ikke telefonen hver gang hun ringer, må først kjenne etter om jeg føler meg sterk nok.  Lykke til, håper du greier å komme ut av klørne hennes! 

Anbefaler boken «Ut av dine foreldres grep» av Susan Forward.

Anonymkode: a5353...ac0

[AnonymBruker]

Dere som har brutt. Hva med familieselskaper? Jul? Hva med andre søsken? Møter dere søsken uten moren deres? 

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

[AnonymBruker]

On 7/2/2019 at 1:24 AM, AnonymBruker said:

Det er vondt. Jeg kuttet kontakt bare for et par måneder siden. Nå sitter jeg ofte med dårlig samvittighet og skyldfølelse (fordi alt hun har gjort er å gi meg skyld for alt). Jeg blir likevel stadig rakere i ryggen og klarer å se at jeg ikke trenger henne selv om hun er min mor biologisk, selv om hun ikke har oppført seg slik mot meg. 

Anonymkode: 04b9e...959

Du er flink! Husk at det ikke er din skyld at du måtte kutte kontakten. ❤️

Anonymkode: a5353...ac0

[Lorieen]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har brutt. Hva med familieselskaper? Jul? Hva med andre søsken? Møter dere søsken uten moren deres? 

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

Jeg har tre søsken, kun sporadisk kontakt med en av dem. De andre to har jeg ingen kontakt med, og har ikke hatt det på over ti år. Familieselskaper går jeg ikke i, jul feirer jeg med min egen familie (mann, barn og svigerforeldre) og har gjort det de siste fjorten årene. 

Jeg har minimalt med kontakt med hele familien på morssiden, etter eget ønske. Det er ikke noe savn for meg.

Endret 3. juli 2019 av Lorieen

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har brutt. Hva med familieselskaper? Jul? Hva med andre søsken? Møter dere søsken uten moren deres? 

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

Selv har jeg ikke lenger kontakt med faren min. Har ikke sett han på over 3 år da jeg brøt kontakten fordi han hadde såret meg noe helt forferdelig. Det er fortsatt vondt og trist, og jul og familieselskaper merkes det ekstra godt. Spesielt ille er det at han heller ikke har noe kontakt med sine barnebarn på bursdager eller ellers. Har skrevet til han at de gjerne ønsker kontakt uten å få noe svar. Det er veldig vondt.

Du må nesten tenke over hva som er verst for deg. Er det det å stadig bli trykket ned, hakket på, kontrollert og generelt bli utsatt for psykisk mishandling, eller å feire jul og familieselskaper uten moren din uansett hvor vondt det er?

Anonymkode: 56e4e...380

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som har brutt. Hva med familieselskaper? Jul? Hva med andre søsken? Møter dere søsken uten moren deres? 

Ts

Anonymkode: 9c7bb...125

Feirer jul med venner, søsken eller kjæresten. Møter selvsagt søsken alene uten mor. Det har gjort meg godt å vite at jeg kan styre mitt eget liv. 

Anonymkode: 678a3...017

[AnonymBruker]

Ja, det du beskriver er psykisk terror. Kan selvfølgelig hende at moren din er psykisk syk, enkelte diagnoser kan få frem det verste i noen mennesker. Har hun vært hos lege/psykiatri for utredning? 

Anonymkode: ebbbe...9ee

[AnonymBruker]

Ikke jatt med. Når hun er ubehagelig, så sier du fra at du vil ikke høre sånt, at hun skal slutte. At det ikke er hennes avgjørelse, at du er voksen. Hun brstemmer over sitt liv, du over ditt. Slutt å legge deg borti ting du ikke har noe med. Hvis hun ikke trekker inn klørne, så har du prøvd, og trekker deg unna. Ikke fortell noe personlig, reduser kontakt. Se hvordan det påvirker hvordan du har det. Prioriter at du har det best mulig.

Anonymkode: 5ba60...892

[tussi680]

Ja, du bør kutte henne ut og gjøre som de andre sier, sett tlf på lydløs eller skaff deg et hemmelig nr. for en tid. Godt gjort og flott gjort av de andre her syns jeg at de gjør det, er jo tøft dette. Med tanke på sinnet sitt er  nok moren din psykisk ute av balanse og må ha noen å hakke på.Tenker at det kan ha hendt henne noe i livet som gjør at ho har blitt slik.  Nei, hold ut, sett tlf på lydløs eller bytt til hemmelig nr.