Jeg greier ikke å kaste noe

[AnonymBruker]

Og det har blitt et problem. Jeg vil rydde opp i heimen. Kvitte meg med ting vi ikke trenger. Men jeg føler meg forferdelig.

Jeg skulle nettopp kaste en gammel falmet genser jeg har hatt i årevis. Jeg slengte den ut i gangen, klar for å kastes. Da fikk jeg den overveldende følelsen at jeg syns synd på genseren. Hvordan klarer jeg å hive en genser jeg har hatt så lenge og som jeg har så mange minner med? Jeg var fort ute i gangen og hentet genseren og la den på plass i skapet igjen. Sykt eller hva????

Hvis det er noe jeg har fått i gave av mine foreldre skal det aldri kvittes med. Det betyr alt for meg. Samme hva det skulle være.

Det har begynt og gjøre mannen min litt frustrert. Han har fylt opp garasjen og boden med møbler, gamle sykler, osv. Bare fordi jeg føler hjertet blir revet i stykker av tanken på å kvitte meg med tingene. 

Jeg gikk en gang motvillig med på å brenne opp en skjenk og det var grusomt. Det føles nesten som å se en venn bli drept. (Den nærmeste forklaringen jeg klarer å komme) 

Jeg sto med tårer i øyene og følte for å kaste opp. Jeg måtte tilslutt bare gå vekk for det verket i hele kroppen.

Jeg har ikke disse følelsene for min mann sine ting. Han har kastet eller gitt bort flere ting som kommer fra ham og det er helt ok for meg.

Vi har heller ikke huset overfylt av ting for di som evt skulle tro det. Men jeg er redd det kanskje en gang i fremtiden vil bli sånn hvis ikke jeg lærer meg og kaste ting. Hvordan slutte og se på en gjenstand som en venn med følelser? Noen fler som har det på samme måte? 

Noen som har noen råd? 

 

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med dette, jeg blir glad når jeg får noe nytt, og går ganske fort lei av det nye også. Derfor har jeg ikke noe problem å bytte det ut med noe nytt.

Det jeg tenker er lurt er å kjøpe ting man har bruk for, noe som ikke bare blir liggende og taper verdi. Bedre å selge det og tjene penger til noe nyttig man kan kjøpe.

Jeg har en dykkerdrakt jeg hadde glede av en periode, men ser den blir lite brukt nå. Derfor vil jeg selge den når jeg orker å lage en annonse.

Når det gjelder klær, så legger jeg alle klær jeg ikke bruker bort i ett år, for å så ta de frem igjen og se om jeg forsatt vil ha dem. Da er svaret lett på hva du vil ha eller ikke.

Anonymkode: 01b5a...836

[Blueblizz]

Hva med å gi vekk ting til noen du vet trenger de mer enn deg? Ville det hjulpet om du visste tingene fikk "et liv" etter at du fjernet det fra loftet ditt?

Endret 30. juni 2019 av Blueblizz

[AnonymBruker]

Gir genseren deg glede i hverdagen eller ligger den bare å samler støv til du vurderer å kaste den neste gang? Prøv å se marie kondo på nettflix kanskje du blir inspirert. 

Hun sier man skal takke tingene før man kaster de eller gir de videre. 

Jeg car litt som deg før. Nå er jeg minimalist i forhold til hva jeg var. Har til og med kastet ting jeg har fått hos venner og familie som ikke lengre lever. Er helt herlig å ikke leve i et rot hus. 

Anonymkode: 1eb61...4d7

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg har et sånt forhold til noen gjenstander, ikke til alle. En slags følelsesmessig tilknytning til ting. Har du det slik med mennesker også- at du lett knytter deg til dem og er redd for å bli forlatt? For meg henger dette litt sammen😊

[AnonymBruker]

Du knytter deg til ting.. Å det gir deg ikke noe uten om det å rote til huset og hodet ditt. Gi slipp  🙂

Anonymkode: a047e...80e

[Djungelvrål]

Du har klassiske hoardingtendenser, ville oppsøkt psykolog.  Slike psykiske problemer blir ofte gjerne bare verre. 

Endret 30. juni 2019 av SupaWoman

[AnonymBruker]

Jeg har det litt slik som deg, og likevel ikke, siden jeg bare gjør det. Jeg kjenner på hvor ubehagelig det er, men legger på en måte lokk på følelsene, pakker ned, og leverer det fra meg. Så gir jeg meg en god klapp på skulderen, og lar meg nyte at det er blitt mer orden. 

Jeg kontrollerer det altså med tvang og ved å fokusere på følelsen etterpå. Holder fast i den, og lar meg ikke tenke på tingene. 

Anonymkode: f9432...7b1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Blueblizz skrev:

Hva med å gi vekk ting til noen du vet trenger de mer enn deg? Ville det hjulpet om du visste tingene fikk "et liv" etter at du fjernet det fra loftet ditt?

Jeg gjorde det for noen uker siden. Jeg kvinnet meg opp og ga vekk noen klær til naboen som det er evigheter siden jeg har brukt. Jeg sa til meg selv at dette var helt ok. Buksene har ingen følelser.

Det gikk tålig greit. Og jeg var stolt over meg selv over hvor greit dette faktisk gikk.

Men så et par dager senere så fikk jeg se naboen i en bukse hun fikk av meg, og da fikk jeg en enorm dårlig samvittighet overfor denne buksa at jeg hadde gitt den vekk. Jeg ble rett og slett lei meg. Og angret som fy.

Hadde lyst og marsjere rett bort og ta tilbake tøyet mitt. Det er tross alt hos meg det hører hjemme.

Jeg gjorde selvfølgelig ikke det og det går bedre nå. Heldigvis. 

 

 

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Jeg har et sånt forhold til noen gjenstander, ikke til alle. En slags følelsesmessig tilknytning til ting. Har du det slik med mennesker også- at du lett knytter deg til dem og er redd for å bli forlatt? For meg henger dette litt sammen😊

Jeg knytter meg ikke så veldig til andre mennesker, men jeg knytter meg veldig lett til dyr. Dette fordi jeg er så enormt glad i dyr.

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det litt slik som deg, og likevel ikke, siden jeg bare gjør det. Jeg kjenner på hvor ubehagelig det er, men legger på en måte lokk på følelsene, pakker ned, og leverer det fra meg. Så gir jeg meg en god klapp på skulderen, og lar meg nyte at det er blitt mer orden. 

Jeg kontrollerer det altså med tvang og ved å fokusere på følelsen etterpå. Holder fast i den, og lar meg ikke tenke på tingene. 

Anonymkode: f9432...7b1

Du er heldig som sitter igjen med en god følelse etterpå da. Håper jeg også klarer det en dag.

Men jeg har nok en veldig lang vei å gå før jeg er der. 

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

21 minutter siden, SupaWoman skrev:

Du har klassiske hoardingtendenser, ville oppsøkt psykolog.  Slike psykiske problemer blir ofte gjerne bare verre. 

Off.. Ja desverre. 

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du knytter deg til ting.. Å det gir deg ikke noe uten om det å rote til huset og hodet ditt. Gi slipp  🙂

Anonymkode: a047e...80e

Hadde det bare vært så enkelt. Å bare gi slipp. Da hadde jeg gjort det allerede. 

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gir genseren deg glede i hverdagen eller ligger den bare å samler støv til du vurderer å kaste den neste gang? Prøv å se marie kondo på nettflix kanskje du blir inspirert. 

Hun sier man skal takke tingene før man kaster de eller gir de videre. 

Jeg car litt som deg før. Nå er jeg minimalist i forhold til hva jeg var. Har til og med kastet ting jeg har fått hos venner og familie som ikke lengre lever. Er helt herlig å ikke leve i et rot hus. 

Anonymkode: 1eb61...4d7

Takk for tips😊

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke erfaring med dette, jeg blir glad når jeg får noe nytt, og går ganske fort lei av det nye også. Derfor har jeg ikke noe problem å bytte det ut med noe nytt.

Det jeg tenker er lurt er å kjøpe ting man har bruk for, noe som ikke bare blir liggende og taper verdi. Bedre å selge det og tjene penger til noe nyttig man kan kjøpe.

Jeg har en dykkerdrakt jeg hadde glede av en periode, men ser den blir lite brukt nå. Derfor vil jeg selge den når jeg orker å lage en annonse.

Når det gjelder klær, så legger jeg alle klær jeg ikke bruker bort i ett år, for å så ta de frem igjen og se om jeg forsatt vil ha dem. Da er svaret lett på hva du vil ha eller ikke.

Anonymkode: 01b5a...836

Det er enkelt for deg som ser en gjenstand for den gjenstanden den er. Og ikke noe mer.

For meg stikker det mye mye dypere. Jeg blir altfor knyttet til mine ting.

Anonymkode: 02c64...401

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som ikke takler å kvitte seg med gammelt skrot, hun sliter med å pante flasker, tømme askebegeret og kaste mat som har gått ut på dato for veldig lenge siden. Det har gått så langt at hun ikke kan ha gjester på overnattning da gjesterommet er fylt opp med søppel.

Hun har vært sånn siden hun var liten, sparer på alt som "normale" mennesker definerer som søppel. Vi har prøvd mange ganger å hjelpe med opprydding og vasking av boligen, men det er nesten umulig for alt kan vist brukes til noe.

Jeg er helt overbevist om at det er en eller en annen form for separasjonsangst, denne angsten ødelegger veldig mye i det daglige livet.

Det var en periode da jeg selv var på nippen til å få det samme problemet, men jeg var så uheldig (eller heldig) at jeg måtte flytte til en liten kommunal bolig. Det var rett og slett en befrielse for meg å ha en god grunn til å kaste skrot som jeg aldri kommer til å få bruk for igjen. 

Anonymkode: 8d071...2cb

[Djungelvrål]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en søster som ikke takler å kvitte seg med gammelt skrot, hun sliter med å pante flasker, tømme askebegeret og kaste mat som har gått ut på dato for veldig lenge siden. Det har gått så langt at hun ikke kan ha gjester på overnattning da gjesterommet er fylt opp med søppel.

Hun har vært sånn siden hun var liten, sparer på alt som "normale" mennesker definerer som søppel. Vi har prøvd mange ganger å hjelpe med opprydding og vasking av boligen, men det er nesten umulig for alt kan vist brukes til noe.

Jeg er helt overbevist om at det er en eller en annen form for separasjonsangst, denne angsten ødelegger veldig mye i det daglige livet.

Det var en periode da jeg selv var på nippen til å få det samme problemet, men jeg var så uheldig (eller heldig) at jeg måtte flytte til en liten kommunal bolig. Det var rett og slett en befrielse for meg å ha en god grunn til å kaste skrot som jeg aldri kommer til å få bruk for igjen. 

Anonymkode: 8d071...2cb

Jeg kan til en viss grad skjønne folk som ikke vil kvitte seg med gamle ting i form av nips, klær eller møbler men sneiper og søppel??   Det er komplett uforståelig for meg hvorfor noen ønsker å spare på sure sneiper, muggent brød og gamle melkekartonger.  Veldig merkelig.  En ting er folk som ikke orker å kaste det fordi de er late, men de er jo i en annen kategori. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, SupaWoman skrev:

Jeg kan til en viss grad skjønne folk som ikke vil kvitte seg med gamle ting i form av nips, klær eller møbler men sneiper og søppel??   Det er komplett uforståelig for meg hvorfor noen ønsker å spare på sure sneiper, muggent brød og gamle melkekartonger.  Veldig merkelig.  En ting er folk som ikke orker å kaste det fordi de er late, men de er jo i en annen kategori. 

Det er til dels uforståelig for meg også, gamle ting som har sentimentale årsaker skjønner jeg men det går en grense der også. Man kan for eksempelvis ikke ta vare på fem gamle kanvasjakker som fadern kjøpte på militærauksjon i 1976 bare fordi de var fadern sine.

De som har sett Hoarders serien som gikk for mange år siden skjønner noe av problemet, det er ikke fult så ille som enkelte av eksemplene fra den serien men mye av tankegangen virker for å være på samme nivå.

Anonymkode: 8d071...2cb

[AnonymBruker]

7 timer siden, SupaWoman skrev:

Jeg kan til en viss grad skjønne folk som ikke vil kvitte seg med gamle ting i form av nips, klær eller møbler men sneiper og søppel??   Det er komplett uforståelig for meg hvorfor noen ønsker å spare på sure sneiper, muggent brød og gamle melkekartonger.  Veldig merkelig.  En ting er folk som ikke orker å kaste det fordi de er late, men de er jo i en annen kategori. 

Det er ikke lett å forstå. Det er flere årsaker som kan ligge til grunn. 

Om man for eksempel har en medfødt psykisk sårbarhet, kan en rekke alternative hendelser trigge en separasjonsangst rettet mot gjenstander. Gjenstandene i seg selv representerer da en trygghet for individet. Eksempler på hendelser kan være tidlig og brått tap av foreldre, brann eller andre hendelser der noe av betydning brått blir revet bort fra en.

Tvangspreget personlighetsforstyrrelse er et annet eksempel. Denne diagnosen medfører en sterk vegring mot forandring, uavhengig av om forandringen i seg selv er positiv eller negativ. Endring trigger sterk angst. Ubehandlet kan denne personlighetsforstyrrelsen bli så gjennomgripende at selv det å kaste gammelt brød blir en uoverkommelig endring. 

Det som er viktig å forstå, er at en frisk hjerne aldri vil komme på tanken om at det er en god idé å beholde helseskadelige ting som muggen/råtten mat. Å holde redet trygt og i orden er iboende for de fleste stedbundne vesener. Selv fugler fjerner ungenes ekskrementer fra reiret. Et menneske som ikke makter å holde redet sitt trygt, er ikke frisk.

Anonymkode: 077e3...be1