På tide å gi opp?

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke å deppe og sutre. Søk deg utdanning og ta en bachelor neste år, meld deg i vikarbyrå eller jobb hva som helst for CV'ns skyld. Fullfører du er du rundt 34,det er ingen alder og du kan ha en bra fremtid. Mange studier og jobber kaver etter folk. 

Enig at det er lite sjarmerende med en mann i din situasjon, gjør du med saken det er ikke sent. 

Anonymkode: 9e43b...a48

[Gjest xfs367]

5 minutter siden, semperflorens said:

Depresjon gjør også at man har et mer realistisk syn på verden. Folk uten depresjon er faktisk for optimistiske enn hva situasjonen skulle tilsi. (Ikke at depresjon er bra, men depresjon og realisme henger sammen)

Riktig. Det er så typisk når folk skal gi råd til deprimerte, eller trøste dem, at det fokuseres på å få dem til å "ulære" ting de er fullstendig klar over er virkelig.

[semperflorens]

7 timer siden, Fornuftig-mann skrev:

Som mann som nærmer seg midten av 30-åra, singel og med lav utdannelse samt ingen fast jobb.. Hva er egentlig fremtiden min da? Jeg skulle ønske noen var ærlige og sa at ting er håpløst for meg. Jeg har da ingen sjans på et etablert liv med kone og barn.

 Det er et smertehelvete å se at alle andre får det til, men ikke meg. Jeg orker det virkelig ikke mer. Jeg har ikke kontroll over mye i livet, men jeg har kontroll over visse ting. Orker jeg ikke mer nedturer, så orker jeg ikke mer.

Ting er ikke håpløst for deg. Dvs de er kanskje det hvis du ikke gjør noe. Men du er et menneske, og kan derfor gjøre noe med din egen livssituasjon. Gratulerer. Hvis det er etablert liv med kone og barn som er målet, må du sette deg ned og se på hva som kreves for å nå det. Fast jobb er jo ganske så nødvendig for et etablert liv (regner med at det innebærer egen bolig, som innebærer lån, som innebærer fast jobb...). Så hva må du gjøre for å få det? Helt konkret. Det er det du må finne ut av, sett deg ned og skriv en liste over konkrete ting. Ikke "finne meg en jobb" men "se etter [konkret type stilling] på finn kl. 10-12 på mandag og sende inn en søknad".

Ellers hjelper det (dessverre) ofte å gjøre noe aktivt, dvs trene eller i det minste gå seg en tur ute i naturen. Og det som hvertfall hjelper, når man har det sånn som deg (enten du er deprimert eller ikke), er å komme seg til psykolog. De hjelper deg å få et annet perspektiv på tingene. Ring fastlegen din i morgen.

En ting som hjelper når man føler at man ikke har kontroll over livet sitt, er å sette seg ett lite mål hver dag og gjennomføre dette. Det gjør at du får til noe, mestringsfølelsen går opp og du blir mer selvsikker på at du faktisk klarer å gjøre noe. Og det trenger ikke være store greiene, og gjerne noe du har lyst til.

[Anonymburker]

5 timer siden, xfs367 skrev:

Selv om det med kone og barn kanskje er håpløst, betyr ikke det at selve livet er håpløst. Det er synd du ikke ser hvilket privilegium det er å være uten de to tingene.

Et liv uten barn er det mest meningsløse, spør du meg.

[Gjest xfs367]

6 minutter siden, Fornuftig-mann said:

Et liv uten barn er det mest meningsløse, spør du meg.

Har du ingen interesser i livet annet enn å formere deg?

[Anonymburker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Navs nye retningslinjer nå er å tette hull hos mennesker som har falt ut av arbeidslivet. Nå er det stort fokus på å få de som ønsker til å fullføre vgs, yrkesfag. Så om det er noe du kunne tenkt deg så er det en mulighet. 

Du bør så absolutt oppsøke hjelp, for du virker deprimert og da tenker man ikke helt klart. Jeg har vært der og der og da så trodde jeg helt oppriktig på tankene mine, alle andre tok feil. Men i ettertid så ser jeg jo at jeg var ekstremt selvdestruktiv og hadde ikke en eneste positiv tanke. Jeg hadde null tro på at det ville bli bedre. Men det ble det, etter jeg fikk hjelp av en psykolog.

Så hjelp deg selv, dra til fastlegen og be om hjelp. Det kan bli bedre, virkelig.  

Anonymkode: 654bc...2e4

Jeg er ikke uten arbeidserfaring, og har et fagbrev. Fast jobb er likevel klin umulig. Har i tillegg studiekompetanse, men ser ikke hva jeg kunne studert. Jeg har mange hindringer.

Jeg har merket på kroppen hvor kynisk og rått arbeidslivet er. Før fikk man slengt jobb etter seg, men nå kjemper sjefene med nebb og klør om å ikke måtte ansette deg fast. Alt handler om penger og profitt, og ingen bryr seg om mennesker lenger.

[Anonymburker]

Akkurat nå, xfs367 skrev:

Har du ingen interesser i livet annet enn å formere deg?

Jo, men ikke som jeg finner mening med alene.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Fornuftig-mann said:

Et liv uten barn er det mest meningsløse, spør du meg.

Hva er vitsen med å skrive noe sånt i tråden til en deprimert fyr uten barn? Så tullete. Som om han ikke har det dritt nok fra før. 

Anonymkode: a0549...b19

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Fornuftig-mann skrev:

Jo, men ikke som jeg finner mening med alene.

Vil anbefale å skaffe deg en hund eller katt. Det er mange ensomme kvinner som gjør også.

Da får man gitt livet til noe

Anonymkode: d09de...d54

[AnonymBruker]

11 timer siden, Fornuftig-mann skrev:

Jeg vil ingenting lenger..

Du er deprimert. 

Anonymkode: 1a6b0...197

[Gjest xfs367]

3 minutter siden, Fornuftig-mann said:

Jo, men ikke som jeg finner mening med alene.

Er du helt alene? Ingen kompiser og sånt?

[AnonymBruker]

4 timer siden, semperflorens skrev:

Depresjon gjør også at man har et mer realistisk syn på verden. Folk uten depresjon er faktisk for optimistiske enn hva situasjonen skulle tilsi. (Ikke at depresjon er bra, men depresjon og realisme henger sammen)

Depresjon og realisme henger ikke automatisk sammen, nei. Depresjon gjør først og fremst av man har et mer pessimistisk syn på verden og egen tilværelse, og pessimisme er ikke det samme som realisme. Det er mytisk sprøyt. Å være deprimert er en ulykkestilstand, grotesk vond for den som opplever den. Ts bør dra til lege og henvises til psykolog eller DPS med det samme.

Anonymkode: 1a6b0...197

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil anbefale å skaffe deg en hund eller katt. Det er mange ensomme kvinner som gjør også.

Da får man gitt livet til noe

Anonymkode: d09de...d54

Det får man ofte ikke lov til når man leier, dermed må man bare klemme puten sin, og late som at det er fysisk kontakt med et annet levende vesen. 

Anonymkode: cda9e...a81

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Depresjon og realisme henger ikke automatisk sammen, nei. Depresjon gjør først og fremst av man har et mer pessimistisk syn på verden og egen tilværelse, og pessimisme er ikke det samme som realisme. Det er mytisk sprøyt. Å være deprimert er en ulykkestilstand, grotesk vond for den som opplever den. Ts bør dra til lege og henvises til psykolog eller DPS med det samme.

Anonymkode: 1a6b0...197

Evnt. gruppeterapi. Det kan også bote på ensomheten.

Anonymkode: 1a6b0...197

[AnonymBruker]

Om du har både fagbrev og studiekompetanse høres det merkelig ut at det er klin umulig med fast jobb. Vurder å flytte på deg? Bor du et sted med dårlig arbeidsmarked? 

Anonymkode: 86054...b46

[AnonymBruker]

Jeg var langt nede etter en skilsmisse. Gikk til lege og fikk hjelp til å komme litt oppover igjen. Fikk antidepressiva, som hjalp meg. Sier ikke at det hjelper alle, men det hjalp meg til å bli litt likeglad.  Begynte på utdannelse da jeg var 36.  Det er fremdeles håp, aldri for sent.  

Anonymkode: de3f3...aba

[Anonymburker]

13 minutter siden, xfs367 skrev:

Er du helt alene? Ingen kompiser og sånt?

Jeg er vel i bunn og grunn alene. Å finne på ting med èn kompis en gang i måneden er vel ikke noe å regne med.

[waco]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Evnt. gruppeterapi. Det kan også bote på ensomheten.

Anonymkode: 1a6b0...197

Kan ikke du fortelle en historie om en gang du opplevde at gruppeterapi botet på ensomheten din?

[Anonymburker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er vitsen med å skrive noe sånt i tråden til en deprimert fyr uten barn? Så tullete. Som om han ikke har det dritt nok fra før. 

Anonymkode: a0549...b19

Hallo, jeg er TS..

[AnonymBruker]

Akkurat nå, waco skrev:

Kan ikke du fortelle en historie om en gang du opplevde at gruppeterapi botet på ensomheten din?

Ja, vil du ha den? Det er nemlig bevist over store deler av fløya at gruppeterapi er spesielt hensiktsmessig med tanke på ensomhet. Jeg har også opplevd det. Se: Irving Yalom. Selvfølgelig kan også ulike organisasjoner og å dele felles hobbyer gjøre noe av den samme susen. Jeg sier ikke at det finnes noen quick fix.

Anonymkode: 1a6b0...197