Psykisk diagnose og å oppsøke legen

[AnonymBruker]

Jeg har hatt store livspåkjenninger en periode og har en psykisk diagnose som har "blomstret" denne perioden. Før det var jeg stabil i mange år. Nå har jeg fått endel hjelp fra legen min og andre rundt. Jeg har blitt bedre, men man må jo innimellom til legen for fysiske plager uavhengig av psyken. Men nå føler jeg legen min legger alt på psyken min. At alle fysiske plager er utslag av psyken. Ja, noe har nok vært det, men nå har jeg blitt betraktelig bedre psykisk. Jeg føler legen ikke ser dette, så nå tør jeg ikke lenger oppsøke legen med mine plager pga dette. Jeg orker ikke å ha en journal med en lang rekke "psykiske" utslag.

Hva gjør dere i en slik situasjon? 

Anonymkode: 06f94...95c

[AnonymBruker]

Jeg valgte å bytte fastlege.

Anonymkode: b054f...007

[AnonymBruker]

Forstår problemstillingen. Leger har en tendens til å bli veldig opphengt i tidligere psyke-historie, og da potensielt risikere å feildiagnostisere personen ved å legge alle symptomer og plager på dette.

Men hvis du har råd, så kan du gå til en privat lege. Da har de ikke den tidligere sykehistorien din, og de kan se på deg med objektivt.

Anonymkode: 45166...d60

[AnonymBruker]

øyne

**

Anonymkode: 45166...d60

[AnonymBruker]

Typisk eksempel på leger som henger seg opp i psykiske diagnoser. 

Opplevde utbrenthet for noen år siden, og slet med angst da. Fikk diagnosen "angstlidelse" av fastlegen. OK, jeg godtok det, fordi jeg hadde jo angst. Men etterhvert ble jeg jo frisk både fra utbrentheten og angsten, men diagnosen henger igjen i journalen. 

Oppsøkte lege noen år etterpå pga mageproblemer. Da sa han "ja, men du har jo en angstlidelse, så da er det jo angsten som gjør det". Idiotisk, når jeg ikke har hatt angst på et par år. Så utredningen for mage/tarm fikk jeg ikke, ble tilbudt antidepressiva (som jeg selvfølgelig takket nei til) og dro hjem å byttet fastlege. Oppsøkte den nye legen en stund etterpå, og fikk akkurat samme konklusjon som fastlegen. 

Så dermed gikk jeg rundt med magesmerter i 6 måneder før det plutselig bare ga seg. Og skulle jeg oppsøke lege igjen senere, vet jeg jo hvilken knagg dem henger mine plager på. En ikke-eksisterende knagg: angstlidelse.

Anonymkode: bc94b...ecd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Typisk eksempel på leger som henger seg opp i psykiske diagnoser. 

Opplevde utbrenthet for noen år siden, og slet med angst da. Fikk diagnosen "angstlidelse" av fastlegen. OK, jeg godtok det, fordi jeg hadde jo angst. Men etterhvert ble jeg jo frisk både fra utbrentheten og angsten, men diagnosen henger igjen i journalen. 

Oppsøkte lege noen år etterpå pga mageproblemer. Da sa han "ja, men du har jo en angstlidelse, så da er det jo angsten som gjør det". Idiotisk, når jeg ikke har hatt angst på et par år. Så utredningen for mage/tarm fikk jeg ikke, ble tilbudt antidepressiva (som jeg selvfølgelig takket nei til) og dro hjem å byttet fastlege. Oppsøkte den nye legen en stund etterpå, og fikk akkurat samme konklusjon som fastlegen. 

Så dermed gikk jeg rundt med magesmerter i 6 måneder før det plutselig bare ga seg. Og skulle jeg oppsøke lege igjen senere, vet jeg jo hvilken knagg dem henger mine plager på. En ikke-eksisterende knagg: angstlidelse.

Anonymkode: bc94b...ecd

Det er skammelig. Virker som en lettvint måte å ikke finne ut hva som egentlig er galt, leger er sannsynligivs overarbeidet og derfor tar de den late utveien når de ikke tror at det er noe alvorlig...?

 

Fant du ut hvorfor du hadde magesmerter i 6 måneder, og hvorfor det ga seg plutselig?

Anonymkode: 45166...d60

[AnonymBruker]

Går ikke til legen med mindre det er noe man kan se med det blotte øyet. Bortkastet tid å oppsøke helsevesenet med tidligere psykehistorie.

Anonymkode: 9eddf...1cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er skammelig. Virker som en lettvint måte å ikke finne ut hva som egentlig er galt, leger er sannsynligivs overarbeidet og derfor tar de den late utveien når de ikke tror at det er noe alvorlig...?

 

Fant du ut hvorfor du hadde magesmerter i 6 måneder, og hvorfor det ga seg plutselig?

Anonymkode: 45166...d60

Slikt skjer ganske ofte når man får psykiske diagnoser, eller andre komplekse og uforklarlige sykdommer. Da finner legene en knagg å henge alt på. 

Fant ikke ut av det, men jeg la om kostholdet. Så ga det seg etterhvert. 

For å gi et råd til TS, så kan det være lurt å oppsøke en annen lege. Gjerne på et annet legekontor. Hvor du blir møtt med objektivt syn, og gjerne med frisk pust og nye øyne. Bor du i en by, så vil jeg søkt opp hver mulige lege. Sliter du f.eks med muskelsmerter, ville jeg sett om jeg fant meg en lege som var spesialisert innenfor muskler og ledd. Sliter du f.eks med mage, ville jeg sett om jeg fant en lege som hadde godt rykte eller spesialiseringer innenfor mage/tarm. Slike spesialister ser først på problemet, før dem fokuserer på noe annet. Gå inn på www.legelisten.no å se deg rundt, og les omtalene av de aktuelle legene. 

Anonymkode: bc94b...ecd

[AnonymBruker]

Det er enkelt å henge alle symptomene på psyken. Det er det dårlige leger gjør, da slipper de bryet med å utrede. 

Jeg er overvektig og alt jeg kommer inn døra for hos legen skylder visstnok overvekten, i følge legen. Så nå gidder jeg ikke det mer, da skal det være noe som slår ut på en blodprøve. Ja, overvekt kan gi masse plager, men det er da grenser. Men det er jo enkelt for legen. Har vurdert å skifte fastlege, tror jeg skal sette meg opp på venteliste, men er redd det ikke er noe bedre andre steder. 

Anonymkode: 83bc8...55d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er enkelt å henge alle symptomene på psyken. Det er det dårlige leger gjør, da slipper de bryet med å utrede. 

Jeg er overvektig og alt jeg kommer inn døra for hos legen skylder visstnok overvekten, i følge legen. Så nå gidder jeg ikke det mer, da skal det være noe som slår ut på en blodprøve. Ja, overvekt kan gi masse plager, men det er da grenser. Men det er jo enkelt for legen. Har vurdert å skifte fastlege, tror jeg skal sette meg opp på venteliste, men er redd det ikke er noe bedre andre steder. 

Anonymkode: 83bc8...55d

Huff, ja. Er så enkelt når man kan legge skylda på 1 ting.. Og leger glemmer tydeligvis at sykdom kan også forårsake overvekt, f.eks Cushing eller lavt stoffskifte... Men neida, psyken skal alltid ha skylda slik at de kan skrive ut antideppressiva og få penger og gevinst av legemiddelselskapene som de sikkert støtter.

 

Du bør gå privat, fordi da har de mer ''plikt'' til å ta deg på alvor.

Anonymkode: 45166...d60

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, ja. Er så enkelt når man kan legge skylda på 1 ting.. Og leger glemmer tydeligvis at sykdom kan også forårsake overvekt, f.eks Cushing eller lavt stoffskifte... Men neida, psyken skal alltid ha skylda slik at de kan skrive ut antideppressiva og få penger og gevinst av legemiddelselskapene som de sikkert støtter.

 

Du bør gå privat, fordi da har de mer ''plikt'' til å ta deg på alvor.

Anonymkode: 45166...d60

Legene får ikke «gevinst og penger» fra legemiddelfirmaene. Noen leger er slepphendte med antidepressiva, andre ikke. Dette gjelder både leger i fastlegeordningen og private leger.

Anonymkode: f0000...d98

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Legene får ikke «gevinst og penger» fra legemiddelfirmaene. Noen leger er slepphendte med antidepressiva, andre ikke. Dette gjelder både leger i fastlegeordningen og private leger.

Anonymkode: f0000...d98

Jasså? Da lurer på hvorfor så mange er ivrige å pushe disse på pasientene, for jeg har nemlig møtt en del av disse legene som mener at man bare bør ta seg en lykkepille så ordner alt seg!

Anonymkode: 45166...d60

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jasså? Da lurer på hvorfor så mange er ivrige å pushe disse på pasientene, for jeg har nemlig møtt en del av disse legene som mener at man bare bør ta seg en lykkepille så ordner alt seg!

Anonymkode: 45166...d60

Det var vanlig med «smøring» fra legemiddelselskapene før begynnelsen av 90-tallet. 

Det faktum at noen leger foreskriver «lykkepiller» til så mange, er sannsynligvis av mange årsaker. Noen pasienter tror at dette er en quick-fix, og ønsker ikke behandling hos psykolog, og legen har ikke «baller» nok til å diskutere dette med pasienten. Andre leger har null interesse av, eller kompetanse på psykiske problemer. Noen leger gjør det kanskje fordi de tror at dette løser et problem, ved å på denne måten både stikke sitt eget og pasientens hode i sanden, og håpe at problemene forsvinner.

Anonymkode: f0000...d98

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt store livspåkjenninger en periode og har en psykisk diagnose som har "blomstret" denne perioden. Før det var jeg stabil i mange år. Nå har jeg fått endel hjelp fra legen min og andre rundt. Jeg har blitt bedre, men man må jo innimellom til legen for fysiske plager uavhengig av psyken. Men nå føler jeg legen min legger alt på psyken min. At alle fysiske plager er utslag av psyken. Ja, noe har nok vært det, men nå har jeg blitt betraktelig bedre psykisk. Jeg føler legen ikke ser dette, så nå tør jeg ikke lenger oppsøke legen med mine plager pga dette. Jeg orker ikke å ha en journal med en lang rekke "psykiske" utslag.

Hva gjør dere i en slik situasjon? 

Anonymkode: 06f94...95c

Det høres ikke greit ut.

Fastlegen min tar meg på alvor, selv om jeg tidligere har hatt utbrenthet, depresjon og angst. Jeg hadde ingen somatiske utslag eller symptomer på angst (bortsett fra de panikkanfallene jeg innimellom opplevde). 

Hadde jeg nå beskrevet magesmerter, pustebesvær, hodepine eller hva det nå måtte være, er jeg sikker på at fastlegen min ikke ville hengt det på «angst-knaggen», men prøvd å finne ut hva det kunne skyldes. 

Jeg ville forhørt meg med venner om de har anbefalinger, sett på legelisten.no (men med kritiske øyne - noen dyktige leger blir omtalt negativt av de få som er negative til alt i verden, de fornøyde skriver sjelden der, dessverre)  - og satt meg på venteliste hos en annen. 

Anonymkode: f0000...d98

[AnonymBruker]

Jeg må enten gå privat eller vente til jeg er så dårlig at jeg segner om (ja, det har skjedd og nei: det var ikke pga psyke)

Anonymkode: cf2ac...9bf

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må enten gå privat eller vente til jeg er så dårlig at jeg segner om (ja, det har skjedd og nei: det var ikke pga psyke)

Anonymkode: cf2ac...9bf

Oi, hva skjedde? Hvorfor segnet du om? Vet du hvorfor du besvimte?

Anonymkode: 9f9b5...2a4

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert å bytte lege, men jeg har en psykdom hvor jeg må ha medisiner som "avslører" meg. Så da føler jeg at jeg er like langt.

Ingen lege har spurt meg hvordan sykdommen utarter seg hos meg og hva jeg trenger i dårlige perioder. Eller hvordan jeg håndterer de dårlige periodene. Jeg har levd med sykdommen i 20 år, jeg har erfaring med hva som fungerer og ikke for meg. Men det virker ikke som det er interessant eller noe å stole på for de legene jeg har vært hos. I gode perioder lever jeg som alle andre og er svært sjelden til lege. Det er trist å være "psyk" i enhver sammenheng.

Jeg skal prøve å gå privat de gangene jeg kan det, og har råd. 

Anonymkode: 06f94...95c