Kritikk av bonuspappa

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han skriver jo at han synes det er litt godt når bonusbarnet heller er hos faren, så det kan godt være det ligger noe sannhet i han forskjellsbehandler barna og at mor reagerer rettmessig på det. 

Anonymkode: 8a45f...4fe

Det samme syntes jeg da jeg var stemor, men det betød da ikke at behandlet ungene ulikt likevel.

Anonymkode: 99492...b9c

[AnonymBruker]

du gjorde en feil her ja TS. Ikke missforstå, du er sikkert en god far og bonusfar. Men hvorfor i all verden tok du ikke med 13 åringen når han spurte? Hvor lang tid tar det for han å gjøre seg klar? 5min! Seriøst.. sånn gjør du bare ikke!

Anonymkode: 4bd6e...c5a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

du gjorde en feil her ja TS. Ikke missforstå, du er sikkert en god far og bonusfar. Men hvorfor i all verden tok du ikke med 13 åringen når han spurte? Hvor lang tid tar det for han å gjøre seg klar? 5min! Seriøst.. sånn gjør du bare ikke!

Anonymkode: 4bd6e...c5a

Han spurte ikke, han sov jo.

Skjønner at du gjorde som du gjorde. Det ble tydeligvis feil, men det er sånt som skjer. Da vet du til neste gang at du vekker og spør. 

Anonymkode: 77549...2d6

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han skriver jo at han synes det er litt godt når bonusbarnet heller er hos faren, så det kan godt være det ligger noe sannhet i han forskjellsbehandler barna og at mor reagerer rettmessig på det. 

Anonymkode: 8a45f...4fe

Jeg synes også det er godt når bonusbarnet er hos mor, og jeg synes det er sabla godt når min tenåring er hos far! Fortsatt merkelig tråd det her. 

Anonymkode: 8b353...60f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det samme syntes jeg da jeg var stemor, men det betød da ikke at behandlet ungene ulikt likevel.

Anonymkode: 99492...b9c

Dersom mor reagerer på det ofte så ligger det kanskje noe i det. 

Anonymkode: 8a45f...4fe

[Juniper]

13-åringen kom dumpende hjem da Ts skulle sove fredag kveld, på tross av at det var avtalt at han skulle være hos sin far og mor ikke var hjemme. Jeg synes TS gjør en helt grei jobb med gutten, mens mor sliter med grensesetting og trener opp gutten til at alt er «urettferdig». Forstår godt at TS hadde lyst på noen timer kun med den minste, og at han begynner å tvile på forholdet til mor. 

Det er ingen automatikk i at en steforelder skal kunne «passe» stebarnet med null forvarsel og ingen avtale! Selvsagt har ikke TS de samme følelsene for stebarnet! Stebarnet har sin egen far som han har den relasjonen til! 

TS, du og samboer trenger hjelp av en flink tredjepart, hvis ikke vil dette forholdet også gå til helsikke, og begge guttene får to hjem og muligens nye steforeldre. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er samboer med ei som hele tiden kritiserer meg for at jeg ikke behandler bonusbarna på samme måte som vårt felles barn. Dette gjelder spesielt 13-åringen - vårt felles barn er snart 3. Kritikken går ut på at hun mener jeg ikke er like kjærlig med bonusbarnet som med han vi har sammen, og at det er stor forskjellsbehandling. Dette er selvfølgelig ikke lett (og jeg jobber hardt med det), men jeg mener at det uansett om det er bonusbarn eller ikke, så er det litt forskjell på hvordan man forholder seg til et lite barn og en som nå er i ferd med å bli ungdom. Det toppet seg i helgen, da samboer var bortreist - og jeg og 3 og 13-åringen var hjemme. 13-åringen er veldig opptatt av data og holder på med sitt der, mens jeg og 3 åringen finner på diverse leker. Av og til kommer 13-åringen og blir med. På søndagsmorgenen skulle jeg møte en kjenning på et badeland, og jeg tok med meg 3-åringen dit. Før vi dro gikk jeg på rommet og sjekket om 13-åringen ville bli med, men han sov (ikke så rart mtp. at han hadde vært oppe lenge med data), så jeg tok en avgjørelse på at jeg og 3-åringen dro. 

I etterkant av dette - og når mor var kommet hjem - har 13-åringen ytret at han har følt seg uteglemt og eksludert og at det å dra på badeland uten han ikke var noe snilt. Samboer eksploderte fullstendig på meg som følge av dette, noe som førte til dramatikk og at 3-åringen ble redd og begynte å gråte. Han fikk ikke trøst av mammaen sin, fordi det var noe pappa måtte gjøre siden han er "min sønn". Denne episoden har gjort at jeg nå rett og slett begynner å tvile på forholdet - det er jo selvfølgelig ikke første gangen jeg får slik kritikk. 

Noen tips?

Anonymkode: 0f585...740

Kan det være noe i kritikken du får?

forslag:

1. sett deg ned med gutten

2. Forklar at du har forstått at han føler seg utenfor og utelatt.

3. Spør hva han trenger av deg for å føle seg mer inkludert. Så gjør du det.

4. Hva med å invitere ham ut på en gutte-aktivitet uten 3-åringen? For å «bounde».

De kreftene du nedlegger nå, er en investering i familien som helhet. Det siste du vil oppnå, er at mor og gutten tar side mot deg. Slike allianser i familien skaper nesten alltid skilsmisser i stefamilier. 

OG: ikke undervurder barns følelse av utenforskap når de lever i en fiks ferdig familie. Han må inkluderes ekstra for å føle tilhørighet, fordi han ikke er en naturlig hel del av familien (litt her og litt der). 

Gi det en sjanse. I beste fall kan det styrke forholdet dere to i mellom, og mellom deg og mor. Det vil sønnen din profittere på også.

Anonymkode: 4f722...7e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er samboer med ei som hele tiden kritiserer meg for at jeg ikke behandler bonusbarna på samme måte som vårt felles barn. Dette gjelder spesielt 13-åringen - vårt felles barn er snart 3. Kritikken går ut på at hun mener jeg ikke er like kjærlig med bonusbarnet som med han vi har sammen, og at det er stor forskjellsbehandling. Dette er selvfølgelig ikke lett (og jeg jobber hardt med det), men jeg mener at det uansett om det er bonusbarn eller ikke, så er det litt forskjell på hvordan man forholder seg til et lite barn og en som nå er i ferd med å bli ungdom. Det toppet seg i helgen, da samboer var bortreist - og jeg og 3 og 13-åringen var hjemme. 13-åringen er veldig opptatt av data og holder på med sitt der, mens jeg og 3 åringen finner på diverse leker. Av og til kommer 13-åringen og blir med. På søndagsmorgenen skulle jeg møte en kjenning på et badeland, og jeg tok med meg 3-åringen dit. Før vi dro gikk jeg på rommet og sjekket om 13-åringen ville bli med, men han sov (ikke så rart mtp. at han hadde vært oppe lenge med data), så jeg tok en avgjørelse på at jeg og 3-åringen dro. 

I etterkant av dette - og når mor var kommet hjem - har 13-åringen ytret at han har følt seg uteglemt og eksludert og at det å dra på badeland uten han ikke var noe snilt. Samboer eksploderte fullstendig på meg som følge av dette, noe som førte til dramatikk og at 3-åringen ble redd og begynte å gråte. Han fikk ikke trøst av mammaen sin, fordi det var noe pappa måtte gjøre siden han er "min sønn". Denne episoden har gjort at jeg nå rett og slett begynner å tvile på forholdet - det er jo selvfølgelig ikke første gangen jeg får slik kritikk. 

Noen tips?

Anonymkode: 0f585...740

Skjønner hvordan du tenker, uansett et det kanskje like enkelt å bare beklage og forklare at du mente å var snill som lot han sove. 

Men tror dette er nokså normalt i bonusfamilier.... Hatt det i samme dur her, jeg får ikke komme med noe ang bonus uten at det er jeg som er problemet. Men han selv skal kunne ytre meninger ang mitt barn. 

Anonymkode: b1e75...071

[AnonymBruker]

Har selv en 13 år gammel gamer, og det er slitsomt å hele veien begrense, begrense, begrense. Få på plass frisk luft, fysisk aktivitet, måltider. Det vi snakker om er å ta ansvar for seg selv, at det er andre ting livet byr på enn gaming, men om all tid og energi brukes på gaming, så går det på bekostning av andre ting. 

Han kan ikke forvente at vi foreldre stadig skal bruke tid på å vente på han. «Bare vent litt, skal bare dø først» «Bare vent litt, er midt i en runde» «Bare vent litt, 5 minutter til». Vi blir helt utslitt! 

Så skal vi steder, så viser det seg han har ikke spist, han må på do, tennene er ikke pusset, bagen er ikke pakket. «Bare vent litt, det er bare 5 minutter» 

Det er faktisk OK at de lærer «the hard way». Jeg vet jo ikke om din stesønn er like vrang som min, men kjenner lusa på gangen. Det er fritt for å ta ansvar for seg selv. 

Anonymkode: d5d7b...d08

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan det være noe i kritikken du får?

forslag:

1. sett deg ned med gutten

2. Forklar at du har forstått at han føler seg utenfor og utelatt.

3. Spør hva han trenger av deg for å føle seg mer inkludert. Så gjør du det.

4. Hva med å invitere ham ut på en gutte-aktivitet uten 3-åringen? For å «bounde».

De kreftene du nedlegger nå, er en investering i familien som helhet. Det siste du vil oppnå, er at mor og gutten tar side mot deg. Slike allianser i familien skaper nesten alltid skilsmisser i stefamilier. 

OG: ikke undervurder barns følelse av utenforskap når de lever i en fiks ferdig familie. Han må inkluderes ekstra for å føle tilhørighet, fordi han ikke er en naturlig hel del av familien (litt her og litt der). 

Gi det en sjanse. I beste fall kan det styrke forholdet dere to i mellom, og mellom deg og mor. Det vil sønnen din profittere på også.

Anonymkode: 4f722...7e1

Synes forøvrig at denne er bra. Uten at det betyr at jeg ikke mener at de unge gamere bør kunne kjenne litt på elendigheten de setter seg selv opp i, når de snur døgnet og oppfører seg uansvarlig. 

Anonymkode: d5d7b...d08

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han skriver jo at han synes det er litt godt når bonusbarnet heller er hos faren, så det kan godt være det ligger noe sannhet i han forskjellsbehandler barna og at mor reagerer rettmessig på det. 

Anonymkode: 8a45f...4fe

jeg syns det er fantastisk når mine egne barn er borte jeg, storkoser meg. Betyr ikke at jeg ikke er glad i dem, men steike det er godt å være uten dem av og til.

Anonymkode: e7e5e...592

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du gjorde en feil her ja TS. Ikke missforstå, du er sikkert en god far og bonusfar. Men hvorfor i all verden tok du ikke med 13 åringen når han spurte? Hvor lang tid tar det for han å gjøre seg klar? 5min! Seriøst.. sånn gjør du bare ikke!

Anonymkode: 4bd6e...c5a

Leste du hl før du svarte?

Anonymkode: 99492...b9c

[skruf]

1 time siden, Zoey skrev:

Noen ting er greit at det er ulikt.

On jeg var din samboer så hadde det vært helt greit at mitt barn på 13 var hjemme alene mens du og barnet på 3 var på lekeplassen. 

Helt greit at du lager frokost til minste og spiser med minste, og at eldste lager sin egen frokost når det passer. 

Helt greit at du klemmer den minste spontant, men ikke den eldste. 

Helt greit at du tar minste på fanget, men ikke eldste.. 

Mange sånne ting styres av alder. 

Men ikke greit å ta med minste på kino eller svømming eller annet uten å spørre eldste om han vil være med. Selv om det er en barnslig film, så kan en på 13 synes kino er gøy, og det kan dessuten være kjempestas for yngste å ha med søskenet sitt og bidra til et bedre forhold mellom dem. 

Er begge våkne og sultne og du lager noe varmlunsj så hadde jeg blitt sinna om du lagde kun til minste og ikke spurte eldste eller tilbydde. Eller bare laget til alle og serverte. 

Si unnskyld til eldste for det med svømmingen, og forklar at intensjonen din var god, ikke å ekskludere, men å la han få sove. Og si at du gjerne vil gjøre det bra igjen og foreslå at dere kan reise sammen en annen dag/helg. 

Også forsøker du ditt beste. Selv om det er godt at bonusbarnet drar til sin far, så er det gjerne tøft nok bare å være 13 år. 

Hva om du foreslår at du kan gjøre noe med eldste, mens mor har yngste? Gutter begge to? Se for deg treåringen din om ti år. Hva ville dere gjort en lørdag? Drømmer du om dagen barnet blir gammelt nok til å kjøre gokart med pappa? Hva med å øve deg på eldste? Det verste som kan skje er at dere har det gøy. 

Inviter 13-åringen med å se nye Spidermanfilmen på kino når ditt eget barn sover. Der trenger dere ikke prate sammen, men det skaper en felles opplevelse og felles minner og noe dere kan le av sammen senere. Husker du da han gjorde sånn også bare bang! 

Prøv å tenke din sønn ti år frem i tid, og finn på litt sammen med den eldste. Ikke tenk at det ikke er ditt barn. Tenk at det er en 13-åring som du har ansvaret for. Det kunne vært en nevø, en nabo du passet eller hva som helst. 

Ikke føl at du feiler fordi du ikke elsker ham som en sønn, eller føler deg som hans far. Bare vær en trygg og ålreit voksen for ham. 

Og dette kan fint repareres til en trygg og fin familie. Tenk så heldig sønnen din er. Når din sønn er 16 år, så har han er trygg og god bror på 26 som kan øvelseskjøre med ham. Vær med på å forme den trygge 26-åringen og vær med på å skape et godt forhold mellom brødrene. Det er din sønn det gagner. Og det gjør deg til en god far for din sønn. Det burde være motivasjon god nok. 

 

Noe av det beste jeg har lest på lenge 🙌🏻

[Sokkar]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han skriver jo at han synes det er litt godt når bonusbarnet heller er hos faren, så det kan godt være det ligger noe sannhet i han forskjellsbehandler barna og at mor reagerer rettmessig på det. 

Anonymkode: 8a45f...4fe

Det hadde eg også gjort, dersom eg var den eneste forelderen som satte begrensninger ovenfor gaming til bonussønnen. Er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt med tenåringer. Når alt du gjør blir feil, fordi du ikke behandler 13åringen akkurat slik mor ønsker (som et lite barn) er det vel ikke unaturlig å føle på en lettelse når ungdommen er hos far? 

Jeg er biologisk mor, og pleier å glede meg hver gang barna skal til faren sin. 

[AnonymBruker]

Når det gjelder slike tråder er jeg veldig glad for at jeg ikke har bonusbarn. 

Jeg har tre barn, der det er 10 år mellom eldste og yngste. Selv om alle er mine har jeg flere ganger tatt lignende avgjørelser som TS. Da eldste var tenåring hendte det ikke sjelden at jeg bare tok de yngste med på ting, enten fordi han sov eller fordi jeg ikke orket å mase tenåringen ut av rommet. Vente, vente, vente, til dagen gikk. 

Fordi jeg er biologisk mor til alle fikk jeg ikke tyn for det, det ble ansett som en konsekvens av at tenåringen prioriterte det ned, eller at jeg satte grenser. 

Et stort problem i ditt forhold TS er at det forventes at du skal ivareta 13 åringens goder på lik linje med eget barn, men du skal ikke sette grenser som om han var ditt barn. Det ene er rett og slett ikke mulig uten det andre. Skal han være ditt ansvar og ditt barn må du også ha samme ansvar, og rett til, å sette grenser for ham. Som om han var deres barn må du og mor bli enige om spilleregler og grenser, og han er ikke mors barn når det gjelder slikt, og ditt også kun når det gjelder å dele ut goder. 

Bonusfar til min eldste hadde samme utfordring. Ikke fordi jeg satte meg imot at min mann satte grenser for gutten, men fordi han fikk høre fra gutten at "du bestemmer ikke over meg", og det fikk full støtte av guttens far. Når jeg ikke var tilstede for å sette grenser jeg og min mann var enige om, eller det var bonusfar som var så syndig å påpeke ting som ikke var greit, så ble det full baluba, for han "hadde ikke rett til", uansett hvor mange samtaler jeg hadde med gutten og hans far om at slik måtte det nødvendigvis være, om vi skulle fungere som en familie. Akkurat som at gutten måtte følge de grenser besteforeldre eller tanter/onkler satt når han var deres ansvar måtte også hans bonusfars grenser respekteres når han hadde ansvaret for gutten. Gutten, med støtte fra sin far (og det var jo den støtten som var det store problemet i forhold til at dette ikke løste seg), aksepterte imidlertid ikke dette, men godene skulle han likevel ha. 

Slikt gjør det svært vanskelig, og tilnærmet umulig, å faktisk få et tilsvarende forhold til bonusbarn som egne barn. 

Stilt i en situasjon der man blir umyndiggjort som forelder og ansvarsperson er det umulig å være forelder, og å være umyndiggjort på denne måten gjør også at det ikke kan utvikle seg en nær og god relasjon mellom barn og bonusforeldre, basert på omsorg, respekt og kjærlighet. 

Du bør derfor ha en åpen og ærlig samtale med din samboer om at ansvar og omtanke for hennes sønn også krever at dere blir enige om spilleregler, og at du ikke kun kan ha noe å si i forhold til å være på tilbudssiden.

Så håper jeg at det i deres tilfelle ikke er en annen forelder som motarbeider dere i dette. 

Anonymkode: 86172...427

[AnonymBruker]

TS her igjen. 

Etter diskusjon med min samboer kommer det frem at hun er misfornøyd med forskjellsbehandlingen, og har vært det lenge. Og derfor har hun også (og her siterer jeg nærmest henne) behandlet vårt felles barn med mindre kjærlighet (og på avstand), noe som jeg merker at jeg blir fryktelig lei meg for å høre... Syns situasjonen virker håpløs for tiden. 

Takk for alle gode innspill forresten. 

Anonymkode: 0f585...740

[Juniper]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen. 

Etter diskusjon med min samboer kommer det frem at hun er misfornøyd med forskjellsbehandlingen, og har vært det lenge. Og derfor har hun også (og her siterer jeg nærmest henne) behandlet vårt felles barn med mindre kjærlighet (og på avstand), noe som jeg merker at jeg blir fryktelig lei meg for å høre... Syns situasjonen virker håpløs for tiden. 

Takk for alle gode innspill forresten. 

Anonymkode: 0f585...740

Jeg synes hun har helt urealistiske forventninger til deg i forhold til særkullsbarnet sitt. Men det som er virkelig ille er at hun tar det ut på felles barn, ved å skyve det vekk. Hvorfor jobber hun målbevisst for å gjøre det yngste barnet også til "skillsmissebarn"?

Jeg håper for felles barn sin del at du får hovedomsorgen for han hvis/når dere går fra hverandre. Hun virker jo ufølsom og uintressert i han. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

TS her igjen. 

Etter diskusjon med min samboer kommer det frem at hun er misfornøyd med forskjellsbehandlingen, og har vært det lenge. Og derfor har hun også (og her siterer jeg nærmest henne) behandlet vårt felles barn med mindre kjærlighet (og på avstand), noe som jeg merker at jeg blir fryktelig lei meg for å høre... Syns situasjonen virker håpløs for tiden. 

Takk for alle gode innspill forresten. 

Anonymkode: 0f585...740

Er hun ikke riktig klok 😱

En treåring? Stakkars lille 🥰

Anonymkode: d5d7b...d08

[AnonymBruker]

Da stebarnet var 14 år, og søskene 3 og 4 år, skulle vi på badeland. Stesønn fikk beskjed om å pakke bagen kvelden før, for vi skulle dra dit til det åpnet. Stesønn var også en gamer. Jada, kommer snart, vent litt da, 5 min til, skal bare skal bare, gikk igjen hele tiden. 

Den dagen vi skulle på badeland, sto faktisk stesønn opp i rett tid, men han måtte jo spille ferdig et eller annet før ham dro. Vi andre spiste frokost, ropte at han måtte komme. "kommer snart". Vi andre gikk til gangen for å kle på oss yttertøyet. Ropte at nå skulle vi dra. "Skal bare..." Jeg tok med barna og satte dem i bilen, faren ropte at nå kjører vi. "2 minutter til." Vi satt og ventet i bilen i 15 min. Da gikk faren inn og sa at hvis han ikke kom, så kjørte vi uten ham. "Jada" fikk han til svar. Vi ventet faktisk i 5 min til uten at han kom, og da kjørte vi. 

Ble ramaskrik uten like da vi kom hjem, og surmuling i noen dager, men  han forsto nok at vi andre ikke kan bruke opp tiden vår på å vente hele tiden.

 

Anonymkode: ac3de...09c

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da stebarnet var 14 år, og søskene 3 og 4 år, skulle vi på badeland. Stesønn fikk beskjed om å pakke bagen kvelden før, for vi skulle dra dit til det åpnet. Stesønn var også en gamer. Jada, kommer snart, vent litt da, 5 min til, skal bare skal bare, gikk igjen hele tiden. 

Den dagen vi skulle på badeland, sto faktisk stesønn opp i rett tid, men han måtte jo spille ferdig et eller annet før ham dro. Vi andre spiste frokost, ropte at han måtte komme. "kommer snart". Vi andre gikk til gangen for å kle på oss yttertøyet. Ropte at nå skulle vi dra. "Skal bare..." Jeg tok med barna og satte dem i bilen, faren ropte at nå kjører vi. "2 minutter til." Vi satt og ventet i bilen i 15 min. Da gikk faren inn og sa at hvis han ikke kom, så kjørte vi uten ham. "Jada" fikk han til svar. Vi ventet faktisk i 5 min til uten at han kom, og da kjørte vi. 

Ble ramaskrik uten like da vi kom hjem, og surmuling i noen dager, men  han forsto nok at vi andre ikke kan bruke opp tiden vår på å vente hele tiden.

 

Anonymkode: ac3de...09c

Han her fikk i det minste mange sjanser. Ts dro bare, fordi ungdommen sov.

Anonymkode: 99492...b9c