Gråte hos psykologen

[AnonymBruker]

Jeg gråter aldri lengre, har ikke grått mer enn et par tårer siden jeg var rundt 10 år. Klarer ikke begynne å gråte de gangene jeg er alene og virkelig prøver heller. Så jeg er redd for at om jeg først begynner å gråte så kommer jeg ikke til å klare å stoppe. Jeg føler at jeg av og til er veldig nær ved å begynne å gråte de gangene jeg er hos psykologen. Jeg tenker selv at det kanskje kan være fordi han kan presse meg litt og fordi jeg er redd for å gråte foran han. 

Er det noen som har samme erfaring? Gråt du noen gang foran psykologen? Hvordan var det?

Anonymkode: d4633...492

[AnonymBruker]

Gråt flere ganger. Det var en lettelse å endelig få ut alt jeg hadde gått å båret på, få svar på hvorfor ting var som de var. Det er sunt for kroppen å gråte. 

Anonymkode: 11744...d9c

[AnonymBruker]

Gråt nesten hver gang jeg var der.

Anonymkode: 6764a...c8b

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Gråter nesten hver gang, jeg også.

[AnonymBruker]

Jeg gråter også som regel hver gang, ofte nesten hele timen. Jeg prøvde å ta meg sammen den første timen, men nå bare lar jeg det renne. Det blir gjerne ikke så ille om jeg ikke prøver å kontrollere det. 

Anonymkode: 28b2a...ab6

[AnonymBruker]

Å gråte er ikke noe "man prøver på" å gråte skjer naturlig når man er veldig veldig lei seg, kanskje suicidal. Jeg er ofte lei meg uten at jeg gråter det er kun når man er ordentlig lei seg og suicidal jeg gråter.

Anonymkode: eef88...3b6

[megda]

Slik jeg oppfatter det er det best å bare være naturlig å ikke prøve å skjule noe for å miste ansikt. Du er hos psykologen for å få hjelp og ofte blir det mye følelser som kommer opp når man prater om vanskelige ting i livet. Det er helt normalt å gråte i slike sammenhenger. 

[AnonymBruker]

Har i perioder vært suicidal.. har aldri grått for det.. 

Anonymkode: 65a01...290

[AnonymBruker]

Jeg gråter aldri. Suicidal, psykotisk, you name it. 

Anonymkode: 6e1ca...c90