Får angst av denne mannen

[AnonymBruker]

Etter å ha hatt et mildt sagt vanskelig kjærlighetsliv , tok jeg en lang datingpause. Jeg trodde jeg var klar for å date igjen og møtte en kar ute på byen forrige helg. Han fulgte meg hjem og ville møte meg igjen, vi avtalte allerede da et nytt møte. Men jeg er virkelig så redd for avvisning at jeg bare ikke klarer dette. Vi har snakket litt sammen på melding. Også svarte han meg plutselig ikke på en dag. (Jeg vet han kan ha vært busy. Men jeg mener at om man virkelig er interessert i noen, så er man on their mind, og man svarer sånn rimelig kjapt tilbake). Så nå har jeg ikke svart han på mange dager, sendte bare et kort svar tilbake isted. Jeg innser kanskje at jeg ikke er klar for dating igjen.. vil bare slette hele karen, jeg orker ikke dette.   Redd for å få et avvisend svar om at han ikke kan møtes likevel. Jeg innser jo også at han sikkert ikke tror jeg er interessert når jeg bruker evigheter på å svar. Men sellvtilliten min tåler virkelig ikke enda en avvisning  

Er det noen som har vært i en lignende situasjon eller har noen trøstende ord?

Anonymkode: 301c5...9f7

[Patriotpaula]

Det er vanvittig tøft å bli avvist. Tenker at hvis man virkelig er interessert i hverandre, så finner man alltids tid til å svare på en mld. Nå vet ikke jeg om du er rundt 20, 30 eller 40. Jeg synes det er teit å være kostbar ved å drøye i en evighet ved å svare på meldinger, samme med at det fortsatt kan henge igjen at mannen alltid skal ta initiativ til å sende først og foreslå først. Hvis dere får ordentlig kontakt igjen, så håper jeg du klarer å være åpen om at du blir veldig fort usikker og at du ikke har hatt det så enkelt på kjærlighetsfronten så langt i livet. Er han virkelig interessert i deg, så vil ha kunne klare å tilpasse seg det. Hvis det ikke var han her som var ment for deg, så var det ikke det - da har du bare ikke møtt mannen med stor m enda. Jeg møtte mannen i mitt i liv når jeg egentlig hadde gitt opp jakten på å finne en mann som var ment for meg ❤️

Ønsker deg lykke til! ❤️

[AnonymBruker]

Om du ikke tåler å bli avvist burde du jobbe mefd psyken din før du treffer noen. Du kan si det som det er til han, at du ikke kan treffe han fordi du må jobbe mer med deg selv før du dater igjen.

Anonymkode: ee2e4...9c7

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke tåler å bli avvist burde du jobbe mefd psyken din før du treffer noen. Du kan si det som det er til han, at du ikke kan treffe han fordi du må jobbe mer med deg selv før du dater igjen.

Anonymkode: ee2e4...9c7

Ja, du har nok rett. Jeg trodde jeg var klar, fordi jeg virkelig har jobbet med meg selv det siste året. Men jeg tror jeg trenger enda mer tid til å finne ut av ting. Man kan jo ikke date om man ikke kan ta risikoen om at man kan bli avvist. Tror jeg vil si det som det er, ja. 

Anonymkode: 301c5...9f7

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Patriotpaula skrev:

Det er vanvittig tøft å bli avvist. Tenker at hvis man virkelig er interessert i hverandre, så finner man alltids tid til å svare på en mld. Nå vet ikke jeg om du er rundt 20, 30 eller 40. Jeg synes det er teit å være kostbar ved å drøye i en evighet ved å svare på meldinger, samme med at det fortsatt kan henge igjen at mannen alltid skal ta initiativ til å sende først og foreslå først. Hvis dere får ordentlig kontakt igjen, så håper jeg du klarer å være åpen om at du blir veldig fort usikker og at du ikke har hatt det så enkelt på kjærlighetsfronten så langt i livet. Er han virkelig interessert i deg, så vil ha kunne klare å tilpasse seg det. Hvis det ikke var han her som var ment for deg, så var det ikke det - da har du bare ikke møtt mannen med stor m enda. Jeg møtte mannen i mitt i liv når jeg egentlig hadde gitt opp jakten på å finne en mann som var ment for meg ❤️

Ønsker deg lykke til! ❤️

Takk for fine ord, snille deg 💕 

Jeg kjenner han egentlig ikke i det hele tatt, men tenker at jeg vil være ærlig på at kjærlighet ikke har vært så lett for meg. Tror neppe han bryr seg, men da er jeg i hvert fall ærlig. Han fortalte meg faktisk at han hadde blitt såret en del ganger selv. Om han var ærlig, eller sa det for å vekke sympatien min, det vet jeg ikke. 

Alt godt til deg og mannen din 💕

Anonymkode: 301c5...9f7

[AnonymBruker]

Går du inn i et forhold med en slik usunn mentalitet som du beskriver her så kan du bare gjøre deg klar for mer vanskelig kjærlighetsliv. Du gjør noe en fremmed gjør eller ikke gjør dypt personlig og knyttet til din selvverdi. Det er hverken rasjonelt eller godt for noen av partene.  

Anonymkode: 102c6...25b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Går du inn i et forhold med en slik usunn mentalitet som du beskriver her så kan du bare gjøre deg klar for mer vanskelig kjærlighetsliv. Du gjør noe en fremmed gjør eller ikke gjør dypt personlig og knyttet til din selvverdi. Det er hverken rasjonelt eller godt for noen av partene.  

Anonymkode: 102c6...25b

Jeg vet at ikke avvisning alltid handler om meg. Det kan være den andre parten. Kanskje liker han en annen. Kanskje har vi ikke kjemi, eller så har ikke jeg de egenskapene vedkommende ser etter. Og det er helt greit. Det betyr ikke nødvendigvis at det er noe feil ved meg. Jeg er ikke for alle. Og jeg vet jeg ofte kan tiltrekke meg feil type mennesker for meg. 

Men alt dette betyr ikke at en avvisning ikke gjør vondt. Jeg har gitt hjertet mitt til feil type mennesker gang på gang. Jeg har sett mønsteret mitt, og jeg har brutt det. Jeg jobber med meg selv hver dag. Men jeg innser at jeg ikke er helt der at jeg klarer å date igjen enda. 

Anonymkode: 301c5...9f7

[AnonymBruker]

Jobb med deg selv. Før du dater. 

Jeg ødela livet mitt pga jeg hadde ligende problemer og ikke fikset det før jeg rotet meg ut på et livsfarlig marked. 

Trust me.....!

Anonymkode: 253ef...af6

[AnonymBruker]

Enig med dem over. Dating er brutale greier for dem som har en sårbar psyke. Mange driver med dating med helt andre tanker enn å finne en kjæreste, det kan være å flørte litt, ha sex, få bekreftelse osv. Og mange chatter og møter flere samtidig. 

Lurt å jobbe med seg selv, og gå inn i dette litt mer lettvint. Tenke at det bare er for moro. Blir det forhold ut av det, er det fint, hvis ikke har du møtt nye mennesker og hatt det morsomt.

Jeg sliter litt med det samme som deg. Våger meg utpå datingsider, chatter litt, og så deaktiverer profilen! Tør egentlig ikke fordi jeg vet at jeg går i kjelleren av avvisning... 

 

Anonymkode: cd4cb...702

[AnonymBruker]

Hvordan kan man jobbe  med seg selv så man ikke blir selvdestruktiv av angst for å bli avvist ? Jeg er i et forhold og driver kjæresten min til vanvidd med frykten for at han egentlig ikke Vil ha meg etc. Han blir såret og sliten av det. 

Anonymkode: 57efb...fd2

[RoH]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha hatt et mildt sagt vanskelig kjærlighetsliv , tok jeg en lang datingpause. Jeg trodde jeg var klar for å date igjen og møtte en kar ute på byen forrige helg. Han fulgte meg hjem og ville møte meg igjen, vi avtalte allerede da et nytt møte. Men jeg er virkelig så redd for avvisning at jeg bare ikke klarer dette. Vi har snakket litt sammen på melding. Også svarte han meg plutselig ikke på en dag. (Jeg vet han kan ha vært busy. Men jeg mener at om man virkelig er interessert i noen, så er man on their mind, og man svarer sånn rimelig kjapt tilbake). Så nå har jeg ikke svart han på mange dager, sendte bare et kort svar tilbake isted. Jeg innser kanskje at jeg ikke er klar for dating igjen.. vil bare slette hele karen, jeg orker ikke dette.   Redd for å få et avvisend svar om at han ikke kan møtes likevel. Jeg innser jo også at han sikkert ikke tror jeg er interessert når jeg bruker evigheter på å svar. Men sellvtilliten min tåler virkelig ikke enda en avvisning  

Er det noen som har vært i en lignende situasjon eller har noen trøstende ord?

Anonymkode: 301c5...9f7

Så du er sur fordi han ikke svarer deg med en gang, mens du bevist spiller på han? 

Er så utrolig mye gale damer. Prøv i det minste og ikke være en. Vær åpen og ærlig fra dag en er vel altid et greit utgangspunkt. Liker du han ikke så sier du fra. Liker du han så sier du fra om det også, ikke lager et slags spill som han skal forsøke og gjette seg til ditt riktige spill. 

Endret 28. juni 2019 av RoH

[Humanoid]

Tørr man spørre hva alle dere som sier "jobb med deg selv først" mener? Det er så lett å skrive men hva mener man egentlig? 

Jobbe med seg selv i form av psykolog-besøk, indre samtaler, venner?

Hva med litt amatør-kbt? Eksponer deg for situasjoner der du kommer til å oppleve avvisning og kjenn på følelsen når du blir avvist. Hva skjer da? Du dør ikke. Det gjør kanskje vondt..men hva er det som gjør vondt? Prøv å ta et steg bak og se på den vondtheten som en ting du studerer. Snu rundt på den, se den fra forskjellige vinker. Hva ligger bak den? 

Jeg tror ærlig talt ikke det går å jobbe med seg selv uten å også eksponere seg mot det vonde. 

Også i møtet med gutter/menn så kanskje du kan være åpen og transparent om dine erfaringer. Fortelle om det, ikke som en advarsel eller instruks men heller som en måte å vise litt av din skjørhet på. Er det ordentlige karer du møter så kan det bli en port inn til fine og ekte samtaler, og det er de som betyr noe...

[AnonymBruker]

Tror også du burde vente. Jeg våget meg ut der igjen, med tro på at jeg hadde funnet styrken i meg selv igjen. Datet og falt for en fyr, og kjente det var vanskelig å kommunisere i tilfelle han skulle avvise, men hey, han skriver først så da er han interessert tenkte jeg. Så fikk jeg ikke svar på siste meldingen og var da satt ut resten av uka med helt forferdelige følelser og skam, er fremdeles lei meg og lurer på hva jeg skrev galt. Tar meg en lang pause igjen for å si det slik. Har man opplevd nok vonde avvisninger i sitt liv begynner plutselig kroppen å lage helt forferdelig angst og vonde mentale smerter bare over «småting» som at han ikke svarer, som er kjipt men ikke noe som burde ødelegge så mye for en selv. 

Ta vare på deg selv 💕

Anonymkode: 7c6bb...d77

[Slarti]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man jobbe  med seg selv så man ikke blir selvdestruktiv av angst for å bli avvist ? Jeg er i et forhold og driver kjæresten min til vanvidd med frykten for at han egentlig ikke Vil ha meg etc. Han blir såret og sliten av det. 

Anonymkode: 57efb...fd2

Fastlege be om henvisning til psykolog.

jeg var en gang i et forhold som høres ut som ditt. Det gikk som det måtte. Jeg takla ikke mer usikkerhet og klenging så det ble slutt gitt.

[AnonymBruker]

Om du ønsker å finne ut om dere to kan bli noe, så er nok å være åpen om hvordan du føler det en vei å gå, for da blir ting mer forståelig for den andre. Den andre skal ikke nødvendigvis forandre seg, for man skal ikke trenge å jenke seg etter den som er irrasjonell - men det kan gi en forståelse hos begge for hvordan man takler ting, og man kan lage noen kjøreregler. Feks når det passer å sende meldinger, om det skal svares etc, slik at begge kan være tydelig på når og hvor. 

en ting å være redd for avvisninger, men nå aviser jo du like mye, ikke så ok for den andre - og dere har møttes en gang, det er ikke et forhold ennå. Håndterer du denne usikkerheten rett og på en åpen måte, om det blir et forhold av det eller ikke - så vil selvtilliten øke

Jeg f.eks glemmer skikkelig ofte å svare på meldinger, jeg har en jobb der jeg kjører mye bil og sitter mye i telefonen. private varsler blir ofte borte i resten - men det betyr ikke at jeg ikke syns det er viktig, jeg informerer de som er nært meg om at slik er det - er det noe viktig så ring om jeg ikke svarer på meldinger, eller ring med en gang.

Anonymkode: f48b1...d14

[AnonymBruker]

7 timer siden, RoH skrev:

Så du er sur fordi han ikke svarer deg med en gang, mens du bevist spiller på han? 

Er så utrolig mye gale damer. Prøv i det minste og ikke være en. Vær åpen og ærlig fra dag en er vel altid et greit utgangspunkt. Liker du han ikke så sier du fra. Liker du han så sier du fra om det også, ikke lager et slags spill som han skal forsøke og gjette seg til ditt riktige spill. 

Jeg er virkelig ikke sur, noe jeg tror du vet. Jeg prøver å uttrykke at jeg kjenner på panikk og en slags angstfølelse, pga. de avvisningene som jeg har gått gjennom før. Jeg klarer ikke å svare, fordi jeg er redd. Jeg spiller kanskje et indirekte spill, men det er ikke for å bevisst spille. Og slutt å kall damer for gale. 

Anonymkode: 301c5...9f7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror også du burde vente. Jeg våget meg ut der igjen, med tro på at jeg hadde funnet styrken i meg selv igjen. Datet og falt for en fyr, og kjente det var vanskelig å kommunisere i tilfelle han skulle avvise, men hey, han skriver først så da er han interessert tenkte jeg. Så fikk jeg ikke svar på siste meldingen og var da satt ut resten av uka med helt forferdelige følelser og skam, er fremdeles lei meg og lurer på hva jeg skrev galt. Tar meg en lang pause igjen for å si det slik. Har man opplevd nok vonde avvisninger i sitt liv begynner plutselig kroppen å lage helt forferdelig angst og vonde mentale smerter bare over «småting» som at han ikke svarer, som er kjipt men ikke noe som burde ødelegge så mye for en selv. 

Ta vare på deg selv 💕

Anonymkode: 7c6bb...d77

Så vondt at han ikke svarer. Og jeg er helt enig med deg. Jeg tror panikken er en slags psykologisk forsvarsmekanisme. Hjernen er litt sånn på høygir «ikke gå i samme fellen igjen». Også kan det kanskje bli litt mye. Jeg øver meg på å tenke mer logisk når jeg dater, men akkurat nå tok følelsene litt mer over. Det burde ikke ødelegge for oss, det er jeg enig i. Ta vare du også 💕

Anonymkode: 301c5...9f7

[RoH]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er virkelig ikke sur, noe jeg tror du vet. Jeg prøver å uttrykke at jeg kjenner på panikk og en slags angstfølelse, pga. de avvisningene som jeg har gått gjennom før. Jeg klarer ikke å svare, fordi jeg er redd. Jeg spiller kanskje et indirekte spill, men det er ikke for å bevisst spille. Og slutt å kall damer for gale. 

Anonymkode: 301c5...9f7

Neivel. Han svarer ikke så da straffer jeg han med tre ganger så mye tilbake, hva kaller du det? Om jeg hadde blitt utsatt for en kvinne med ditt tankesett og jeg hadde brydd meg om deg hadde jeg definitivt tatt meg nær av det. Det du bruker deg av er klassisk teknikk for å få den som eventuelt bryr seg om deg hekta. 

I mitt hode kvalifiserer det definitivt i kategorien gale mennesker som jeg ikke bør omgås, fordi de skader.  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RoH skrev:

Neivel. Han svarer ikke så da straffer jeg han med tre ganger så mye tilbake, hva kaller du det? Om jeg hadde blitt utsatt for en kvinne med ditt tankesett og jeg hadde brydd meg om deg hadde jeg definitivt tatt meg nær av det. Det du bruker deg av er klassisk teknikk for å få den som eventuelt bryr seg om deg hekta. 

I mitt hode kvalifiserer det definitivt i kategorien gale mennesker som jeg ikke bør omgås, fordi de skader.  

Ok, det er din mening. Gidder ikke prøve å forklare igjen at jeg IKKE gjør det for å få noen "hekta", men fordi jeg er redd. Du forvrenger virkeligheten.

Anonymkode: 301c5...9f7

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det er din mening. Gidder ikke prøve å forklare igjen at jeg IKKE gjør det for å få noen "hekta", men fordi jeg er redd. Du forvrenger virkeligheten.

Anonymkode: 301c5...9f7

 

Hvordan går det ts? Har han tatt mer kontakt? Jeg har lenge holdt på med en som kan vente 12 timer på å svare på en melding (snap primært, raskere på messenger).

Hvis jeg ikke stresser med det, svarer han innen rimelig tid (litt raskere enn han da), og i hvert fall ikke sier noe om det - da begynner han plutselig å svare raskere. Tror ikke han tenker noe over det. Han er veldig opptatt og glemmer verden utenfor boblen sin. Betyr ikke automatisk at han har glemt meg.

 

Anonymkode: cd4cb...702