Sønnen min isolerer seg

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for alle svar! Jeg synes bare det er leit at han aldri tar initiativ til noe. Ble kontaktet av mor til kameraten hans om han ikke kunne spørre vennen med på ting av og til. Jeg vet jo ikke hva jeg skal svare til sånt. Han trives best hjemme. Kanskje det er så enkelt? Han har et yngre søsken som er helt motsatt, veldig sosial og ute med venner hele tiden. Det er en voldsom kontrast. 

Anonymkode: 9153c...b8e

[Gjest Mass]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Henger du egentlig med i dagens samfunn? 

Anonymkode: c387c...92e

Ja, gjør du?

[AnonymBruker]

Isolering kan være, og her skriver jeg KAN, være ett tegn på depresjon. 

Det er ikke sikker på at han har det, jeg vil ikke bekymre deg for mye.

Anonymkode: 3af23...311

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud! Snakk om fullstendig krisemaksimering...                                 

Anonymkode: 26aa5...8b2

Ja det var sånn for meg... noen av mine venner også.. det kan være faresignal for noen, sier ikke at det er sånn med alle, men er ikke utelukket at han kan være deprimert eller noe i den duren...

Anonymkode: d07b1...c23

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Isolering kan være, og her skriver jeg KAN, være ett tegn på depresjon. 

Det er ikke sikker på at han har det, jeg vil ikke bekymre deg for mye.

Anonymkode: 3af23...311

Det er det jeg tenker men hvordan kan jeg finne ut det? 

Anonymkode: 9153c...b8e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på snart 14 år som jeg er bekymret for. Han sitter stort sett på rommet sitt med iPad og PS4 i fritiden og har null interesse for andre. Han driver med idrett så han går kun ut når det er trening og når han er på skolen. Jeg begynner å lure på om han har angst for noe. Han er utrolig tiltaksløs og det skjer aldri at han tar kontakt med venner for å finne på noe. Den ene gode vennen han har tror jeg snart gir opp. Han er godt likt på skolen og i idretten sin så det er ikke mobbing inne i bildet. Nå som det er sommerferie blir det verre enn verst. Han kan glatt sitte inne i hele ferien om det ikke var for at vi skal reise bort en uke og jeg noen ganger må true han til å bli med oss på tur i skogen o.l. 

Han er introvert som type. Noen tips til hva som kan gjøres? Noen ganger tenker jeg det er min feil fordi jeg fikk fødselsdepresjon da han ble født. 

Anonymkode: 9153c...b8e

Du starter i feil ende, her må du rett og slett endre hele ditt opplegg som familie. Forandringen starter når du begynner å elske han. Din stemme er viktig for han. Vær et forbilde, og gå frem som et godt eksempel. 

Anonymkode: e800e...d72

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du starter i feil ende, her må du rett og slett endre hele ditt opplegg som familie. Forandringen starter når du begynner å elske han. Din stemme er viktig for han. Vær et forbilde, og gå frem som et godt eksempel. 

Anonymkode: e800e...d72

På hvilken måte tenker du da? 

Anonymkode: 9153c...b8e

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mann 30 her.

I min ungdomstid var jeg helt lik som din sønn. Det er mange faremomenter her, men de trenger ikke å være negativt for det. Det første jeg tenker på er at han ikke spiller sammen med klassekamerater. Spiller han med andre ukjente venner på nettet? 

Kan anbefale denne artikkelen for å sette ting litt i perspektiv:

 https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198

 

Syns det er bra du prøver å begrense, men ikke stanse, spillingen hans. Skulle ønskt mine foreldre gjorde det samme. Forøvrig endte jeg godt opp som voksen selv om jeg satt mye inne i min ungdom.

Anonymkode: 42253...4c9

Han spiller med venner fra klassen og parallellklasser på skolen sin. En gang sa han at om det ikke var for felles interesse for spill, hadde han aldri blitt så godt kjent med xxx (en kamerat på skolen). Jeg ble positivt overrasket da. Han har ikke kontakt med fremmede annet enn en random motstander på FIFA. Det er FIFA som er det store så jeg tenker det er ikke det verste han kunne spilt. Kan det bare være at jeg ikke forstår hans generasjon? Han har en yngre søster som er ute med venninner hele tiden, mer sånn som jeg vokste opp. 

Anonymkode: 9153c...b8e

[AnonymBruker]

Tenåringsgutter sitter helst inne og spiller ja, de er sosiale via nettet. Har selv en 14-åring, og jeg er ikke det minste bekymret for han selv om han også helst sitter inne og spiller. Nå får han ikke lov til å sitte hele dagen da, han må gjøre litt andre ting også. men å forby ungsom i dag å bruke mobil/pc/nettbrett er faktisk det som tar fra dem alt sosialt liv, for alt forgår via de mediene.

Anonymkode: 31bc5...ef4

[Gjest førstedamen]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Henger du egentlig med i dagens samfunn? 

Anonymkode: c387c...92e

Dette blir faktisk mer og mer vanlig. Både forskere og de som lager spill og lignende anbefaler å begrense skjermbruk. En ungdom kan sitte ved skjerm opptil 10 timer i døgnet, det er 70 timer på en uke. 

Det er kommet flere dingser som skal hjelpe med dette som har skjermtidsur og fireldrekontroll. Dette er viktig, en på 14 skal selvfølgelig ikke ha fri tilgang til alt på Internett samt selv bestemme hvor mye tid som skal brukes der. 

Mye bruk av skjerm har faktisk vist å gi psykiske problemer, spesielt angst. Dette fordi man ikke gir hodet nok alenetid. Det er når vi er alene med tankene våre at vi løser problemer i livene våre og reflekterer. Blir man uten denne alene tiden er det ikke bra for oss. 

I 2019 er dette viktig å ha i bakhodet og som foreldre skal vi selvfølgelig følge opp barnets liv på nett, som i hverdagen. 

[Harlekin]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for alle svar! Jeg synes bare det er leit at han aldri tar initiativ til noe. Ble kontaktet av mor til kameraten hans om han ikke kunne spørre vennen med på ting av og til. Jeg vet jo ikke hva jeg skal svare til sånt. Han trives best hjemme. Kanskje det er så enkelt? Han har et yngre søsken som er helt motsatt, veldig sosial og ute med venner hele tiden. Det er en voldsom kontrast. 

Anonymkode: 9153c...b8e

Jeg tenker egentlig at du må godta at han ikke er som søskenet sitt. Ikke alle er veldig sosiale vesener. La ham bestemme selv hvor mye kontakt han skal ta med andre - det er han selv som må ta konsekvensene hvis vennene slutter å kontakte ham, og han plages av det. 

Min datter er ganske lik, hun trives best hjemme. Noen ganger er hun med på ting hun ønsker, og hun har også noen barn hun leker med, men ofte vil hun helst bare være for seg selv. Det tenker jeg må være greit, jeg er selv introvert og blir veldig sliten av for mye sosialisering (jeg hater egentlig ordet "sosial". Det er så mye mas om at man må være sosial. Nei, det MÅ man ikke.). Men hun må da også ta konsekvensene selv av at hun "avviser" andre for ofte, det kan føre til at de slutter å ta kontakt. 

[Antoinette]

TS, du beskriver en helt normal tenåring.

1970-tallets barndom er vekk. Den kommer aldri tilbake. I dag er man sosial online. Seriøst, les deg opp? Hvordan kan du ha unngått å få med deg dette?

Endret 27. juni 2019 av Antoinette

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte tenker du da? 

Anonymkode: 9153c...b8e

jeg liker ikke at du er rådvill som mor. Og ikke vet ditt barns beste. Det du gjør og sier kan være det som ikke inspirerer barnet ditt. Jeg understreker kan. 

Anonymkode: e800e...d72