Sønnen min isolerer seg

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på snart 14 år som jeg er bekymret for. Han sitter stort sett på rommet sitt med iPad og PS4 i fritiden og har null interesse for andre. Han driver med idrett så han går kun ut når det er trening og når han er på skolen. Jeg begynner å lure på om han har angst for noe. Han er utrolig tiltaksløs og det skjer aldri at han tar kontakt med venner for å finne på noe. Den ene gode vennen han har tror jeg snart gir opp. Han er godt likt på skolen og i idretten sin så det er ikke mobbing inne i bildet. Nå som det er sommerferie blir det verre enn verst. Han kan glatt sitte inne i hele ferien om det ikke var for at vi skal reise bort en uke og jeg noen ganger må true han til å bli med oss på tur i skogen o.l. 

Han er introvert som type. Noen tips til hva som kan gjøres? Noen ganger tenker jeg det er min feil fordi jeg fikk fødselsdepresjon da han ble født. 

Anonymkode: 9153c...b8e

[AnonymBruker]

Noen er ikke så sosiale.  Viktig å akseptere det også. Ikke alle trives blandt folk. Jeg vet hva jeg snakker om, er selv lite sosial. Og aksepterer det. 

Anonymkode: 58195...92f

[AnonymBruker]

Rart det at barn må ut å være sosiale fordi alle mener det skal være normalt. Men når voksne ikke vil være sosiale så er det bare sånn de er. 

Har du pratet med han?  

La nå ungen være hjemme å lade batteriene. Jeg er glad moren min ikke tvang meg ut når jeg trengte den alene tiden i ferien. Som voksen er jeg blitt sosial,  men forsatt trenger jeg tid for meg selv. 

 

Anonymkode: bc4ae...07a

[AnonymBruker]

Det kan også være han sliter med noe eller ikke har det bra? Min bror var akkurat slik før han tok selvmord, helt identisk oppførsel. Kan jo også være personligheten eller det at han er tenåring, men for å være sikker så ville jeg prøvd å spørre rundt litt han, kanskje venner eller andre han kjenner og snakker med.  Er han oppe om natten? Er han sur mye? Liker han å være med venner? Liker han å være med familien?

Skulle ønske mine foreldre hadde gjort noe før det var for sent

Anonymkode: 04f2d...ac9

[Mona123]

Kanskje han chatter mye på Ipaden eller spiller online med venner og på den måten får sin sosiale dose? Jeg vet foreldrene mine stusset over at jeg ikke var med venner, men jeg brukte masse tid på å snakke med mine venner online og spille med dem. Det er så klart ikke sammen som å ha venner over, men foreldrene mine forstod aldri at jeg fikk mitt sosiale behov dekket på en måte. 

[AnonymBruker]

Du skriver jo at gutten holder på med både skole og idrett. Er vel ikke akkurat "unormalt" at man chiller litt med datamaskin eller lignende ved siden av da...  

Anonymkode: 26aa5...8b2

[AnonymBruker]

Min sønn var helt lik i den alderen... Nå er han 17, og fikk et alvorlig sosialt oppsving for et års tid siden, han ble bare lei av spilling, for de fleste er det en fase.

Og han spilte MYE.

Anonymkode: 7c1ab...9e0

[Gjest Mass]

Det første jeg hadde gjort var å begrense spilling og mobilbruk. Jeg ble så lei av mitt barns mobilbruk at jeg satte begrensning på en time per dag. Da må barnet ha kode for å kunne låse opp. H*n var sur og gretten de første dagene og jeg sa gjentatte ganger at h*n bare må lære seg å leve uten mobilen. Jeg har stor tro på at når det elementet er såpass begrenset så vil fokuset gå over på annet.

[AnonymBruker]

Tror du bare det er en fase eller har han gjort det lenge? Har han alltid vært sånn? Kan det være en grunn til at han gjør det? De som isolerer seg lenge fra både familie og venner har det som regel ikke så bra..

det er jo forskjell på å game og det og isolere seg helt fra familie og venner og ikke finne på noe annet..

Anonymkode: 04f2d...ac9

[AnonymBruker]

For meg ser han ut til å være en helt normal 14-åring anno 2019. Tror du kan kaste bekymringer over bord. 

Anonymkode: e4326...3a6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på snart 14 år som jeg er bekymret for. Han sitter stort sett på rommet sitt med iPad og PS4 i fritiden og har null interesse for andre. Han driver med idrett så han går kun ut når det er trening og når han er på skolen. Jeg begynner å lure på om han har angst for noe. Han er utrolig tiltaksløs og det skjer aldri at han tar kontakt med venner for å finne på noe. Den ene gode vennen han har tror jeg snart gir opp. Han er godt likt på skolen og i idretten sin så det er ikke mobbing inne i bildet. Nå som det er sommerferie blir det verre enn verst. Han kan glatt sitte inne i hele ferien om det ikke var for at vi skal reise bort en uke og jeg noen ganger må true han til å bli med oss på tur i skogen o.l. 

Han er introvert som type. Noen tips til hva som kan gjøres? Noen ganger tenker jeg det er min feil fordi jeg fikk fødselsdepresjon da han ble født. 

Anonymkode: 9153c...b8e

Jeg var akkuratt slik i tenårene da jeg var deprimert, suicidal og selvskadet. Jeg orket ikke møte venner eller noen siden jeg var lei av livet og ikke så poenget i å gjøre noe som helst

Anonymkode: 04f2d...ac9

[Anonymburker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg ser han ut til å være en helt normal 14-åring anno 2019. Tror du kan kaste bekymringer over bord. 

Anonymkode: e4326...3a6

At det er normal oppførsel for en 14-åring i 2019 betyr ikke at det ikke er bekymringsfullt.

[AnonymBruker]

Mann 30 her.

I min ungdomstid var jeg helt lik som din sønn. Det er mange faremomenter her, men de trenger ikke å være negativt for det. Det første jeg tenker på er at han ikke spiller sammen med klassekamerater. Spiller han med andre ukjente venner på nettet? 

Kan anbefale denne artikkelen for å sette ting litt i perspektiv:

 https://www.nrk.no/dokumentar/xl/forst-da-mats-var-dod_-forsto-foreldrene-verdien-av-gamingen-hans-1.14197198

 

Syns det er bra du prøver å begrense, men ikke stanse, spillingen hans. Skulle ønskt mine foreldre gjorde det samme. Forøvrig endte jeg godt opp som voksen selv om jeg satt mye inne i min ungdom.

Anonymkode: 42253...4c9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var akkuratt slik i tenårene da jeg var deprimert, suicidal og selvskadet. Jeg orket ikke møte venner eller noen siden jeg var lei av livet og ikke så poenget i å gjøre noe som helst

Anonymkode: 04f2d...ac9

Herregud! Snakk om fullstendig krisemaksimering...                                 

Anonymkode: 26aa5...8b2

[artigmedsex]

Som folk sier her. Det kommer helt ann på. 

Dersom spillingen og isolasjon går ut over humør, søvn, apetitt, skoleprestasjoner, vennskap osv, så er det helt klare faresignaler. 

Anbefaler at du snakker med sønnen din. Helt dagligdagse ting. Vis interesser for  gamingen. Vis interesser for det han interesserer seg for. 

Alt for ofte er foreldre opptatt at barna skal bli sånn eller sånn. Barna er et produkt av sin tid og har sine interesser. Du må møte han på hans arena og på hans premisser.

 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Mass skrev:

Det første jeg hadde gjort var å begrense spilling og mobilbruk. Jeg ble så lei av mitt barns mobilbruk at jeg satte begrensning på en time per dag. Da må barnet ha kode for å kunne låse opp. H*n var sur og gretten de første dagene og jeg sa gjentatte ganger at h*n bare må lære seg å leve uten mobilen. Jeg har stor tro på at når det elementet er såpass begrenset så vil fokuset gå over på annet.

Wow. Henger du egentlig med i dagens samfunn? 

Anonymkode: c387c...92e

[Gjest Mask]

Dette minner meg om saken hvor foreldrene var bekymret for deres sønn som ikke ble sosialisert i det hele tatt og brukte flere timer foran data og spilte world of warcraft sammen med folk online, den dagen han døde kom det masse venner til begravelsen som foreldrene ikke ante noe om! 

Det forteller jo bare litt, trenger ikke være så jævla bekymra om barnet er introvert og bruker tid på data, mye godt kan komme av det og, han har sikkert mange venner via internet som du ikke skjenner til.

Så nevner jo du skolen og at han driver idrett, det er jo TOPPERS! Da får han jo ut den energien også, bare det er god sosialisering. 

Så ikke ta det så tungt at han bruker mye tid inne foran datan.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på snart 14 år som jeg er bekymret for. Han sitter stort sett på rommet sitt med iPad og PS4 i fritiden og har null interesse for andre. Han driver med idrett så han går kun ut når det er trening og når han er på skolen. Jeg begynner å lure på om han har angst for noe. Han er utrolig tiltaksløs og det skjer aldri at han tar kontakt med venner for å finne på noe. Den ene gode vennen han har tror jeg snart gir opp. Han er godt likt på skolen og i idretten sin så det er ikke mobbing inne i bildet. Nå som det er sommerferie blir det verre enn verst. Han kan glatt sitte inne i hele ferien om det ikke var for at vi skal reise bort en uke og jeg noen ganger må true han til å bli med oss på tur i skogen o.l. 

Han er introvert som type. Noen tips til hva som kan gjøres? Noen ganger tenker jeg det er min feil fordi jeg fikk fødselsdepresjon da han ble født. 

Anonymkode: 9153c...b8e

Kanskje han bare har asperger? 

Anonymkode: 6ae1b...6db

[AnonymBruker 42]

Nå har ikke jeg barn, men bor i ett borettslag der det bor hÆVVVevis av "ungdom" på samme alder. Det er absolutt ingen som er ute her...  Tipper dette er det "nye moderne mennesket". Just a guess

Det kan ikke sammenlignes med det å være ung på 80/90-tallet, i alle fall basert på egen observasjon.... Da var det fotball, bøll og slang (til nød fÆsking)osv som gjaldt...  Nå er det  pc/consoll, "sosialt-medium" e.l.  som  er greia

[AnonymBruker]

Er så morsomt å høre på de gamle kjerringene her inne som ikke henger med i tiden. Data og spilling er mye større enn hele netflix, film og musikkbransjen. Det er en ny tid der barn utforsker andre ting enn vi måtte.

Anonymkode: 1d7e0...2d4