Bør BV få en skikkelig reform?

[AnonymBruker]

Mange ressurssterke og ikke minst, gode foreldre får seg en skikkelig knekk, traumer og utvikler ulike former for paranoia etter møter med bv. Selvom saker blir henlagt så tærer dette velfungerende mennesker som i utgangspunktet alltid har vært sterke. Det er uheldigvis høye mørketall fordi mange ikke tørr å prate med noen om ettervirkningene de får i møte med BV, i frykt for å bli uglesett, stemplet som bv-motstander eller bli møtt med andre ubehagelige fordommer.

 

Er det ikke da på tide at BV får en reform? Det er vel ikke riktig at foreldre som til syvende og sist viser seg å aldri ha gjort noe galt mot barna sine skal bli ødelagte av dette? Det tjener vel ikke bv på da dette er foreldrene til de barna de liksom skal beskytte?

Før noen legger ord i munnen på meg eller påstår det ene eller det andre; jeg snakker ikke om foreldre som faktisk har gjort barna noe galt/vondt, men de som har fått falske bekymringsmeldinger etter seg eller grunnet misforståelser. For selvom sakene blir henlagt så er det mange foreldre som sliter med senskader etter dette som de ikke tør å fortelle til noen.

Anonymkode: 94cd7...a6c

[AnonymBruker]

Ja! Jeg mener blant annet at utdanningskravet skal være høyere og utdanningen bedre.

Det er sannelig ikke mye skolegang disse saksbehandlerne får før de skal ta så alvorlige beslutninger om andres liv.

I tillegg mener jeg det burde være strengere regler mot å jobbe i eget nærmiljø da jeg har sett eksempler på konsulenter som har vært påvirket av rykter og bekjentskap.

Anonymkode: de32c...b2b

[Gjest WhisperingWind]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange ressurssterke og ikke minst, gode foreldre får seg en skikkelig knekk, traumer og utvikler ulike former for paranoia etter møter med bv. Selvom saker blir henlagt så tærer dette velfungerende mennesker som i utgangspunktet alltid har vært sterke. Det er uheldigvis høye mørketall fordi mange ikke tørr å prate med noen om ettervirkningene de får i møte med BV, i frykt for å bli uglesett, stemplet som bv-motstander eller bli møtt med andre ubehagelige fordommer.

 

Er det ikke da på tide at BV får en reform? Det er vel ikke riktig at foreldre som til syvende og sist viser seg å aldri ha gjort noe galt mot barna sine skal bli ødelagte av dette? Det tjener vel ikke bv på da dette er foreldrene til de barna de liksom skal beskytte?

Før noen legger ord i munnen på meg eller påstår det ene eller det andre; jeg snakker ikke om foreldre som faktisk har gjort barna noe galt/vondt, men de som har fått falske bekymringsmeldinger etter seg eller grunnet misforståelser. For selvom sakene blir henlagt så er det mange foreldre som sliter med senskader etter dette som de ikke tør å fortelle til noen.

Anonymkode: 94cd7...a6c

Om noen for livene sine «ødelagt» av at barnevernet undersøker en bekymringsmelding så burde de strengt tatt får seriøs hjelp av psykolog. Da er det noe med psyken som er skjørt og som ikke tåler en slik situasjon og trenger å jobbe med dette.

Det i seg selv har ikke noe med at barnevernet trenger en reform.

Men at barnevernet generelt burde ryddes opp i er en annen sak.

Det burde definitivt gjennomføres intern oppvask, kursing og man bør gjennomgå rutiner og ikke minst sørge for at de menneskene som jobber med biten der de skal gjøre undersøkelser og prate med foreldrene er mennesker med empati og som ikke fremstår som aggressive eller har en atferd som gjør at foreldrene føler seg usikker, redd og unødvendig bekymret.

De saksbehandlerene burde være menneskepersoner som får foreldrene til å slappe av. Mennesker som gir god og grundig informasjon om prosessen underveis og som er flink på å forklare hvordan og hvorfor de undersøker det de gjør. Åpenhet, informasjon og gode saksbehandlere som åpner opp for tillit er alfa omega i slike sårbare situasjoner.

[AnonymBruker]

3 timer siden, WhisperingWind skrev:

Om noen for livene sine «ødelagt» av at barnevernet undersøker en bekymringsmelding så burde de strengt tatt får seriøs hjelp av psykolog. Da er det noe med psyken som er skjørt og som ikke tåler en slik situasjon og trenger å jobbe med dette.

Det i seg selv har ikke noe med at barnevernet trenger en reform.

Men at barnevernet generelt burde ryddes opp i er en annen sak.

Det burde definitivt gjennomføres intern oppvask, kursing og man bør gjennomgå rutiner og ikke minst sørge for at de menneskene som jobber med biten der de skal gjøre undersøkelser og prate med foreldrene er mennesker med empati og som ikke fremstår som aggressive eller har en atferd som gjør at foreldrene føler seg usikker, redd og unødvendig bekymret.

De saksbehandlerene burde være menneskepersoner som får foreldrene til å slappe av. Mennesker som gir god og grundig informasjon om prosessen underveis og som er flink på å forklare hvordan og hvorfor de undersøker det de gjør. Åpenhet, informasjon og gode saksbehandlere som åpner opp for tillit er alfa omega i slike sårbare situasjoner.

Nå er du bare nedlatende som du ellers er i alle bv-tråder som dukker opp. Man er ikke en skrulle fordi om man blir ødelagt av en slik situasjon, folk reagerer forskjellig.

Anonymkode: 94cd7...a6c

[AnonymBruker]

Ja, BV bør få en skikkelig reform. Slik situasjonen er i dag flytter mange ressurssterke familier fra landet ved første kontakt med barnevernet på grunn av frykten for den største tragedien de kan tenke seg. Det er snakk om hundrevis av familier hvert år. Internasjonalt sett har Norge nå så dårlig rykte at mange familier velger å ikke flytte til Norge, men noe annet land som er tryggere for barnefamilier. Dette er realiteten i dag. Dette kommer til å bli et enda større problem i framtiden da Norge sliter demografisk allerede nå og er og vil være avhengig av innvandring. 

Anonymkode: da37d...2a7

[AnonymBruker]

Jeg mener at BV er noe vi trenger for å beskytte barna som lever i familier som bruker psykisk og/eller fysisk vold. 

Det jeg mener er galt i dag er at hvem som helst som ikke liker trynet ditt kan sette igang en årelang BV aksjon mot hvem de måtte ønske. I mitt tifelle varte det i 2år med mange møter, både på kontor og hjemme, det var innhenting av papirer fra alle instanser. Jeg hadde ingenting å skjule selvfølgelig, men var selvsagt redd for at saksbehandlerene ikke ville tro på det jeg sa. Vi vet med 100% sikkerhet i dag at det er og har vært saksbehandlere som har vært mer ute etter å ta personen, enn å være objektiv og holde seg til sakens kjerne.

Dessuten mener jeg at BV saker ikke bør startes opp med mindre det er mer enn spekulasjoner. Vi hører stadig om saker hvor barn har levd med alkoholiserte foreldre med vold og annet, uten at BV har klart å fanget opp. Så kan man spørre seg om kanskje BV ville fanget opp disse barna hvis de ikke hadde brukt så mye ressursser på saker hvor bekymringen er rene spekulasjoner.

Det finnes slemme mennesker dessverre, og det er mange av dem har jeg sett, som er istand til å lyge og fortelle ting som ikke er sant om deg iforhold til dine barn. Kanskje du ikke tror de finnes, men det gjør dem, det har jeg fått oppleve.

Anonymkode: 8d0ab...2bc

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Ja! Jeg mener blant annet at utdanningskravet skal være høyere og utdanningen bedre.

Det er sannelig ikke mye skolegang disse saksbehandlerne får før de skal ta så alvorlige beslutninger om andres liv.

I tillegg mener jeg det burde være strengere regler mot å jobbe i eget nærmiljø da jeg har sett eksempler på konsulenter som har vært påvirket av rykter og bekjentskap.

Anonymkode: de32c...b2b

I dag kan en saksbehandler ødelegge livene til en hel familie uten å stå strafferettslig ansvarlig for det. Dette bør endres. Det må være konsekvenser for feil saksbehandling, såpass må man forvente når sakene er såpass alvorlig for alle parter.

Anonymkode: 8d0ab...2bc

[Gjest Mocchhaa]

Ja. 

[AnonymBruker]

Og de som sender falske bekymringsmeldinger bør i første omgang få en advarsel hvis det viser seg at det ikke stemmer, også bør de få straff om de forstsetter å lyge til BV. 

Det er klart at dette ikke vil påvirke de som melder fra til BV. Da de som vet at de snakker sant aldri ville kunne få bevist mot seg at det ikke stemmer. Så vinn vinn.

Anonymkode: 8d0ab...2bc

[AnonymBruker]

5 timer siden, WhisperingWind skrev:

Om noen for livene sine «ødelagt» av at barnevernet undersøker en bekymringsmelding så burde de strengt tatt får seriøs hjelp av psykolog. Da er det noe med psyken som er skjørt og som ikke tåler en slik situasjon og trenger å jobbe med dette.

Det i seg selv har ikke noe med at barnevernet trenger en reform.

Men at barnevernet generelt burde ryddes opp i er en annen sak.

Det burde definitivt gjennomføres intern oppvask, kursing og man bør gjennomgå rutiner og ikke minst sørge for at de menneskene som jobber med biten der de skal gjøre undersøkelser og prate med foreldrene er mennesker med empati og som ikke fremstår som aggressive eller har en atferd som gjør at foreldrene føler seg usikker, redd og unødvendig bekymret.

De saksbehandlerene burde være menneskepersoner som får foreldrene til å slappe av. Mennesker som gir god og grundig informasjon om prosessen underveis og som er flink på å forklare hvordan og hvorfor de undersøker det de gjør. Åpenhet, informasjon og gode saksbehandlere som åpner opp for tillit er alfa omega i slike sårbare situasjoner.

Lenge mellom hver gang jeg leser så selvmotsigende innlegg.

Anonymkode: 924f9...83b

[AnonymBruker]

En bør være veldig klar over, at på grunn av skrikende mangel på ansatte så vil det mange ganger være helt nyutdanna, med kun 3-årig høyskole, som blir satt direkte til å vurdere og gripe inn i familieliv - helt uten erfaring.

Det er et stort ansvar det. Høyst sannsynlig kan det alene gjøre at det gripes inn i flere tilfeller enn nødvendig. En usikker nyutdanna med liten erfaring, vil antakelig gripe inn mer, for å være på den sikre siden.

Innen barnevern og debattene rundt det, er det ingen som setter fokus på at en plassering i seg selv er et åpenbart stort traume for et barn. Å bli fratatt ikke bare familie, barnerommet, leker, men også søsken, venner, skole/barnehage. Ofte hentet av politi. Har aldri sett en vurdering på, om i hvor stor grad barnevernet selv påfører det traumet mange barnevernsbarn sliter med. Dette er åpenbart en voldsom påkjenning for et lite barn, og vil skape sår som aldri kan leges helt - uansett hva som er grunnen til plasseringen.

Da blir det skremmende, når i motsetning til hva som knallhardt hevdes i slike diskusjoner - at barnevernet bare henter ut barn som lever under rus, vannskjøtsel og veldig dårlige forhold. Så viser derimot tallene at dette kun utgjør en svært liten del av alle plasseringer som gjøres
 

Sitat

SSBs barnevernsstatistikk viser at andelen av saker for fylkesnemnd som er begrunnet med fysisk mishandling, psykisk mishandling, vanskjøtsel, seksuelle overgrep eller «mangler omsorgsperson» – de «opplagte» omsorgsovertakelsesgrunnene og de årsakene som i mediene oppgis som de eneste grunnene til at man tar barn fra hjemmet – ligger godt under ti prosent. I 2017 gjaldt det 23 av 449 saker = 5,1 %. Tar vi med rus, øker det til 75/449= 16,7 prosent. Ikke mer. Minst 83,3% er altså ikke saker som har slike forhold som grunn.

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/06/14/vet-vi-egentlig-hva-som-foregar-i-barnevernet/

 

Som stemmer godt med resultatene de fikk til i Kongsberg, da de begynte å jobbe systematisk for å få ned antall akuttplasseringer - de klarte å redusere det med hele 90 %. Det er åpenbart at det er noe i barnevernet som ikke fungerer som det skal. Det er ikke bra med lukkete institusjoner med lite innsyn i noen sammenheng, heller ikke barnevern - men den har vært ei 'hellig ku', som det er vanskelig å få en god dialog rundt når en hopper rett i skyttergravene og billig retorikk, framfor å faktisk å se på tallene.

Hva er det som skjer galt, når over 80 % av omsorgsovertakelsene ikke har  bakgrunn i rus, vold, psykisk/fysisk mishandling, seksuelle overgrep? Dette er under 20 % av sakene.

Tør vi spørre oss dette ubehagelige spørsmålet....?

 

Sitat

– Ei bestemor er ofte bedre enn et fremmed fosterhjem. Det sier leder for barnevernet i Kongsberg som reduserte akuttplasseringene med 90 prosent på tre år.

https://www.nrk.no/nordland/slik-unngar-barnevernet-i-kongsberg-a-akuttplassere-barn-1.14203357 

Anonymkode: 79a5e...6d7

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg vært i befatning med barnevernet, og har ingen interesse her utover vanlig samfunnsengasjement.

Men om det stemmer at under 20 % av barnevernsplasseringene kommer av fysisk mishandling, psykisk mishandling, vanskjøtsel, seksuelle overgrep, «mangler omsorgsperson» eller rus - slik statisikken fra SSB sier. Hva er da grunnen til flertallet - hele 80 % - av omsorgsovertakelsene barnevernet gjør.....? Oppveier grunnen til at disse barna, som ikke ble utsatt for mishandling, overgrep eller vanskjøtsel, det store traumet barnevernet påfører dem....?

Hva om barnevernet, i verste fall, viser seg å være den største barnemishandleren vi har? Vi vet også, at i barnevernets omsorg er det vanlig å bli flyttet flere ganger - i minste fall mellom akutthjem og varig plassering, men også å bli flyttet til nye fosterhjem. Altså, gjentatte re-traumatiseringer av allerede sårbare barn, med stor sannsynlighet påført relasjonsskader - av barnevernet.

Var virkelig disse 80 % av sakene, (som ikke handler om fysisk mishandling, psykisk mishandling, vanskjøtsel, seksuelle overgrep,  «mangler omsorgsperson» eller rus) alvorlige nok til å forsvare dette?  

Anonymkode: 79a5e...6d7

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det kan være en stor belastning for foreldre å ha en pågående undersøkelsessak hos bv. Men tenk på hvor belastende det er for barn som vokser opp med foreldre som burde vært igjennom undersøkelse, men som ingen tar tak i fordi det er «viktigere» å skåne foreldrene mot den belastningen. 

 

Jeg har blitt utsatt for omsorgssvikt og vold (fysisk og psykisk) igjennom hele oppveksten. Bv var inne noen ganger, men henla raskt sakene og det uten å snakke med barna først. Jeg har PTSD som følge av å ha vokst opp sånn. Skulle ønske det ble tatt tak i, så hadde skadene kunne vært begrenset  

Barnevernet er der for barnas beste og dersom det er nok grunnlag for å åpne en undersøkelse så syns jeg jaggu de skal gjøre det, og det skal de gjøre grundig!

Anonymkode: 140a0...59e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at det kan være en stor belastning for foreldre å ha en pågående undersøkelsessak hos bv. Men tenk på hvor belastende det er for barn som vokser opp med foreldre som burde vært igjennom undersøkelse, men som ingen tar tak i fordi det er «viktigere» å skåne foreldrene mot den belastningen. 

 

Jeg har blitt utsatt for omsorgssvikt og vold (fysisk og psykisk) igjennom hele oppveksten. Bv var inne noen ganger, men henla raskt sakene og det uten å snakke med barna først. Jeg har PTSD som følge av å ha vokst opp sånn. Skulle ønske det ble tatt tak i, så hadde skadene kunne vært begrenset  

Barnevernet er der for barnas beste og dersom det er nok grunnlag for å åpne en undersøkelse så syns jeg jaggu de skal gjøre det, og det skal de gjøre grundig!

Anonymkode: 140a0...59e

Det er ikke en stor belastning bare for foreldre, men også for barna. De som skal beskytte barn er blitt de som terroriserer dem. Kun et par prosent av barnevernssaker gjelder vold, rus og overgrep. De fleste sakene gjelder ren synsing og overanalysering av barn og familier. Det blir sendt anonyme falske bekymringsmeldinger hvor innholdet er at hjemmet er av og til litt rotete eller at noen har sett forelder drikke et glass vin. Noe er alvorlig galt når familier blir utsatt for terror på grunn av sånt tull.

Anonymkode: da37d...2a7

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke en stor belastning bare for foreldre, men også for barna. De som skal beskytte barn er blitt de som terroriserer dem. Kun et par prosent av barnevernssaker gjelder vold, rus og overgrep. De fleste sakene gjelder ren synsing og overanalysering av barn og familier. Det blir sendt anonyme falske bekymringsmeldinger hvor innholdet er at hjemmet er av og til litt rotete eller at noen har sett forelder drikke et glass vin. Noe er alvorlig galt når familier blir utsatt for terror på grunn av sånt tull.

Anonymkode: da37d...2a7

Det er mye verre når det ikke blir gjort noe. Hadde jeg midlertidig blitt tatt ut av hjemmet som liten i en periode også kommet tilbake til foreldrene mine fordi det ikke var nødvendig med omsorgsovertakelse allikevel, hadde jeg ikke slitt med slike traumer jeg har nå.

Jeg har vokst opp livredd for foreldrene mine. Jeg har blitt slått hver gang jeg ikke har prestert godt nok og når jeg ikke har klart å gjøre riktig, blitt jaget av foreldrene mine og til slutt blitt tatt igjen og slått, truet med veldig vonde ting (ble stengt nede i kjelleren en gang), hatt ansvar som en voksen siden jeg var bittelitta (som 4 åring hadde jeg min babysøster og stod opp med henne om natta og gav flaska), blitt mobbet av egne foreldre, mamma og pappa lekte aldri med oss, veldig lite kos og nærhet (jeg husker veldig få)... lista er lang... ikke nok med det, men på grunn av hvordan jeg har vokst opp så skilte jeg meg ut og ble mobbet gjennom 9 år i skolen (inkl. VGs) og ingen tok tak i det. Foreldrene mine gav faen. 

Jeg har som følge av dette fått ptsd, og hjernen min er i konstant beredskap. Jeg føler egentlig at oppveksten min har drept personligheten min. Jeg har blitt lært hvordan jeg skal bli, ikke fått lov å utvikle meg til den jeg egentlig er. 

Og jeg lover deg!!! Det er faen ikke lett å få hjelp for disse vanskene heller. Jeg er sterk og oppegående, og har klart meg veldig bra til tross for all bagasjen. Så jeg blir bare avvist når jeg søker hjelp. Blir straffet av norsk helsevesen for noe jeg selv ikke kan noe for. 

 

Fortell meg... tror du jeg hadde opplevd det å være midlertidig i fosterhjem i en periode som mer traumatisk? Foreldrene til disse barna burde passe på hva de sier og hvordan de snakker til barna sine om det temaet. For opplever at veldig mange av de foreldrene som får barnet satt i beredskaps/fosterhjem for en periode, forteller barna sine at bv er slemme og har tatt barna fra de. Forteller barna hvor lei seg de er osv. Opplever også at mange av disse foreldrene har null selvinnsikt og årsak til omsorgsovertakelsen er ofte at de motsetter seg samarbeid og tiltak fra bv. 

 

Anonymkode: 140a0...59e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye verre når det ikke blir gjort noe. Hadde jeg midlertidig blitt tatt ut av hjemmet som liten i en periode også kommet tilbake til foreldrene mine fordi det ikke var nødvendig med omsorgsovertakelse allikevel, hadde jeg ikke slitt med slike traumer jeg har nå.

Jeg har vokst opp livredd for foreldrene mine. Jeg har blitt slått hver gang jeg ikke har prestert godt nok og når jeg ikke har klart å gjøre riktig, blitt jaget av foreldrene mine og til slutt blitt tatt igjen og slått, truet med veldig vonde ting (ble stengt nede i kjelleren en gang), hatt ansvar som en voksen siden jeg var bittelitta (som 4 åring hadde jeg min babysøster og stod opp med henne om natta og gav flaska), blitt mobbet av egne foreldre, mamma og pappa lekte aldri med oss, veldig lite kos og nærhet (jeg husker veldig få)... lista er lang... ikke nok med det, men på grunn av hvordan jeg har vokst opp så skilte jeg meg ut og ble mobbet gjennom 9 år i skolen (inkl. VGs) og ingen tok tak i det. Foreldrene mine gav faen. 

Jeg har som følge av dette fått ptsd, og hjernen min er i konstant beredskap. Jeg føler egentlig at oppveksten min har drept personligheten min. Jeg har blitt lært hvordan jeg skal bli, ikke fått lov å utvikle meg til den jeg egentlig er. 

Og jeg lover deg!!! Det er faen ikke lett å få hjelp for disse vanskene heller. Jeg er sterk og oppegående, og har klart meg veldig bra til tross for all bagasjen. Så jeg blir bare avvist når jeg søker hjelp. Blir straffet av norsk helsevesen for noe jeg selv ikke kan noe for. 

 

Fortell meg... tror du jeg hadde opplevd det å være midlertidig i fosterhjem i en periode som mer traumatisk? Foreldrene til disse barna burde passe på hva de sier og hvordan de snakker til barna sine om det temaet. For opplever at veldig mange av de foreldrene som får barnet satt i beredskaps/fosterhjem for en periode, forteller barna sine at bv er slemme og har tatt barna fra de. Forteller barna hvor lei seg de er osv. Opplever også at mange av disse foreldrene har null selvinnsikt og årsak til omsorgsovertakelsen er ofte at de motsetter seg samarbeid og tiltak fra bv. 

 

Anonymkode: 140a0...59e

For en syk holdning. Skal ikke bruke min tid på dette. 

Anonymkode: da37d...2a7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en syk holdning. Skal ikke bruke min tid på dette. 

Anonymkode: da37d...2a7

Er du klar over at det skal noe til for at barnevernet fatter vedtak om omsorgsovertakelse? Jeg er enig i at det skjer feil i systemet, det skjer overalt. Men ønsker å skissere for deg hva konsekvensene er når det skjer en feil motsatt vei, altså når et barn burde blitt plassert i fosterhjem, men ikke blir det. 

 

Anonymkode: 140a0...59e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du klar over at det skal noe til for at barnevernet fatter vedtak om omsorgsovertakelse? Jeg er enig i at det skjer feil i systemet, det skjer overalt. Men ønsker å skissere for deg hva konsekvensene er når det skjer en feil motsatt vei, altså når et barn burde blitt plassert i fosterhjem, men ikke blir det. 

  

Anonymkode: 140a0...59e

Ja, jeg er veldig klar over at mange barn blir tatt på grunn av anonyme falske bekymringsmeldinger og falske påstander som har ingenting med virkeligheten å gjøre. Det er mye hysteri i Norge i tillegg til at slemme mennesker vet eksakt hvor lett det er å ødelegge en families liv. Som om dette ikke var nok, så er det mye penger å tjene på barn. Jeg er også mer enn klar over at det er mange barn som dør når de er under barnevernet, og at det dermed er veldig farlig å miste sitt barn til barnevernet. Og de som ikke dør får et ødelagt liv.

Mine barn har mistet hjemmet sitt og hjemlandet sitt på grunn av barnevernet. Men de er heldige for at de har foreldre som reagerte raskt nok og reddet dem. 

 

Anonymkode: da37d...2a7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er veldig klar over at mange barn blir tatt på grunn av anonyme falske bekymringsmeldinger og falske påstander som har ingenting med virkeligheten å gjøre. Det er mye hysteri i Norge i tillegg til at slemme mennesker vet eksakt hvor lett det er å ødelegge en families liv. Som om dette ikke var nok, så er det mye penger å tjene på barn. Jeg er også mer enn klar over at det er mange barn som dør når de er under barnevernet, og at det dermed er veldig farlig å miste sitt barn til barnevernet. Og de som ikke dør får et ødelagt liv.

Mine barn har mistet hjemmet sitt og hjemlandet sitt på grunn av barnevernet. Men de er heldige for at de har foreldre som reagerte raskt nok og reddet dem. 

 

Anonymkode: da37d...2a7

Du er klar over at omsorgsovertakelse koster kommunen mye penger og? 

Anonymkode: 140a0...59e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du er klar over at omsorgsovertakelse koster kommunen mye penger og? 

Anonymkode: 140a0...59e

Nei, det gjør det ikke. Hjelpetiltak koster penger, men når det gjelder omsorgsovertagelse så er det staten som betaler kommunen. Det er akkurat derfor de så ofte ikke engang prøver å hjelpe barna i hjemmet, men vil heller bare ta barna med akuttvedtak og aldri tilbakeføre dem.

Anonymkode: da37d...2a7