Tingelings merkverdig liv

[tingeling90]

Mitt liv, mine tanker,

Og gjett om mine frustrasjoner kommer ut her😂

 

Litt om meg, 

29 år, gift i 9(!) år, mamma til den herligste gutten på 6 år💙

Min kjære mann sliten litt i hverdagen. Livetet er ikke bare glede og latter, det er mangen tunge dager med mye smerter der. Og det påvirker oss alle i stor grad..

Min store glede i livet er vår gutt, å mitt største ønske er at vi en dag kan gi han en lillesøster eller lillebror😊

Endret 27. februar 2020 av tingeling90

[tingeling90]

Nå satt jeg nettopp å lest gjennom prøve/gravid dagboken min fra 2013-2014. Så utrolig rart å lese alt sammen.. 

Føler ting var en del lettere da, selv om jeg kan huske hvor tungt det føltes der å da.. 

Så nå når jeg sitter i sofaen å lurer på om jeg er gravid eller ikke, er det spesielt å se tilbake på forrige graviditet.. 

Jeg har alltid sett for meg å ha mer enn et barn, så er situasjonen helt annerledes enn jeg hadde trodd den skulle være.. Mannen er mye syk, har ikke jobbe, å jeg føler jeg aldri kommer til å få fast jobb.. 

Jeg blir 30 år til sommeren og har aldri hatt fast stilling.. Og jeg vet at det ikke er uvanlig altså, men det er fortsatt tung. 

Så nå når jeg vet at jeg kanskje får forlenge vikariatet mitt, eller om jeg er heldig får fast stilling, og vi prøver egentlig ikke å bli gravid, er det litt spesielt å bare gå å vente på bekreftelsen at jeg ikke er gravid. For innerst inne vet jeg at jeg ikke er det, samtidig så ønsker jeg det noe helt utrolig..

Nesten hvert måned leter jeg etter gravid symptomer, og finner de, å blir skuffet. 

Så blir jeg irritert på meg selv, for jeg skal jo ikke bli gravid, å jeg vet jeg ikke er det, så hvordan klarer jeg å bli så skuffet hver gang.. 

Nei, ikke lett å kontrollere ønske og fornuften alltid.. 

Får vente noen dager eller uker til, så vet jeg vell om verdens beste gutt skal få bli storebror 😍

[tingeling90]

I helgen tok jeg en test.. Kun for å slutte å tenke på om jeg kanskje er gravid.. 

For når jeg først er inne på streken, klarer jeg ikke å slutte å tenke på det, lete etter symptomer å det gjør meg helt gal🤯 

Så når jeg fikk tatt en test noen dager over tiden, tørte jeg ikke å tro på det.. Det lyste det opp to streker 😱 

Så nå sitter jeg her, tre tester senere, alle positivt, og vet at jeg er gravid 🤰🥰

Jeg hadde ikke trodd det, at det skulle skje.. Så er jeg såklart glad! Men kjenner meg så utrolig mye mer bekymret denne gangen, enn første svangerskap. Klart jeg var redde for å miste den gangen og, men nå, klarer jeg ikke å slutte å tenke på det, leter hele tiden etter tegn på det.. Og det gjør meg mental utslitt.. 

Men det som skjer, det skjer. Det er bare å krysse fingrene for at det går bra.. 

Det er sårt etterlengtet, og høyt ønsket med en liten knøttliten til❤️

Men at jeg skulle gå rundt å kjenner småkvalme og ryggsmerter allerede hadde jeg ikke trodd.. Litt tidlig, så håper det ikke blir for mye.. 

[tingeling90]

Det er helt utrolig hvor enormt et ønske om en baby til kan være.. 

Vi var ikke prøvere i den forstand, at vi gikk inn for å bli gravid, men brukte heller ingen prevensjon for å unngå det. Så når jeg fikk de positive testene ble jeg så uendelig glad! Det er noe jeg har ønsket i flere år,  men ikke helt følt var tidspunkt for å virkelig gå inn for det. Så det føltes så riktig, så fantastisk at vi fikk den overraskelsen, den gaven. 

Så når jeg sitter her, spotter og er sikker på at dette ikke kommer til å gå bra, vet jeg ikke hvordan jeg skal klare det.. 

Det er så sårt ønsket, høyt elsket, bare noen uker gammelt, men jeg tror virkelig ikke at dette kommer til å gå bra.. 

Jeg har et fint liv.. Med mangen utfordringer, men det er det mangen som har. Mangen har det nokk mye tyngre enn meg, og mine problemer virker kanskje ikke alvorlige ut, men jeg er så lei at ting alltid skal gå galt! 

Min mann ble syk for snart 7 år siden, og jobber enda for å komme tilbake fra det.

Planlegger vi turer, ender vi som regel opp med å ikke gjennomføre det, pga smerter. Alt havner på meg, jeg står alene om det meste og tenkte at kanskje denne gangen, går det litt som jeg vil. 

Kanskje jeg skal få litt, ikke bare gi. 

Men nå sitter jeg her.. Uten håp.. 

Får håpe det går en annen gang.. ❤️

[tingeling90]

Jeg kjenner jeg blir helt kokko.. 

Inn og ut hos legen, utvendig ul uten å se noe, hcg målinger, smerter og blødninger.. 

Jeg har gidd helt opp dette svangerskapet.. Tenkte nå er det gjort, nå har vi mistet.. Men så ringer legen.. 

Svak stigning av hcg målingene.. Ikke nokk til at det er positivt, men stignin.

Så da gjenstår det mer venting, ny kontroll, ny ultralyd og ny blodprøve. 

Skulle ønske det var mulig å bare finne ut av dette.. Bli ferdig med det! 

Jeg tenker det kan jo ikke gå bra.. Så mye som har skjedd kan jo bare gå en vei.. 

Jeg ser for meg SA.. Frykter MA ellers gravid exu.. 

Jaja, ikke noe å gjøre med det.. Får vel bare vente å se.. 

[tingeling90]

Det må være de lengste ukene på lang tid.. Positiv test 28, mye frem og tilbake etter, for jeg har mistet.. Men hei, nei det har jeg ikke.. Men kan ligge utenfor livmoren, men hei, nei det gjør det ikke.. Men det finnes ikke noe liv det.. Men hei, nei kanskje du bare ikke er kommet så langt på vei allikevel! 

Jeg skulle være 8+4 i dag, men har hcg målinger som tilsvarer 5-6 uker på veg... 

Og må vente.. En uke til.. Igjen..

Gi meg styrke!