Jeg er oppmerksomhetsyk.. (psykisk helse)

[AnonymBruker]

Hallo 

Dette er vanskelig for meg å innrømme, men jeg skulle ønske denne egenskapen min var lettere å fjerne, og jeg lurer på om noen kan vite hvorfor jeg er som jeg er.. 

Jeg er så oppmerksomhetsyk! Jeg har vært det siden jeg var liten. I tenårene løy jeg om ting for å få oppmerksomhet, jeg hadde en trang om at mange skulle vite disse tingene.. Nå lyver jeg ikke lenger, men ofte føler jeg at jeg overdriver for å få oppmerksomhet. Jeg føler jeg alltid må åpne kjeften og snu samtalen over på meg og mitt... Lettere sagt, jeg skal alltid utgi privat informasjon. 

Det er jo ikke greit. Jeg sier aldri noe som er upassende som har med sex og kjønnsorganer å gjøre, men ting som rett og slett er unødvendig.. 

Type "vi kan jo bare handle på kiwi", så sier jeg garantert "ja, dere kan det, men hun dama er så frekk og jeg tør ikke dra dit lengre" og lignende. 

Særlig om fysiske plager, angst osv.. 

Det er så teit! Og jeg finner det vanskelig å skjerpe meg. Det ødelegger mye for meg og jeg sliter med lav selvtillit pga denne teite egenskapen, jeg skulle ønske jeg greide å holde munn og bare være normal. Jeg er alltid alt for åpen mot folk jeg ikke trenger eller burde være... 

Hvorfor er det slik? Og hva kan være årsaken til at jeg er blitt sånn? 

(jeg vet jeg er teit, ikke si det..) 

 

Anonymkode: 0f540...499

[AnonymBruker]

Har du tenkt på å søke hjelp for dette? 

Første steget er å innse at du har et problem som du har gjort nå. Neste steg er å få hjelp til dette om du ikke klarer å hjelpe deg selv. 

Anonymkode: 9b5c7...bfd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt på å søke hjelp for dette? 

Første steget er å innse at du har et problem som du har gjort nå. Neste steg er å få hjelp til dette om du ikke klarer å hjelpe deg selv. 

Anonymkode: 9b5c7...bfd

Jeg lurer på om det kan være en ide, men har ikke innsett det før nå. 

Jeg tror det er mer normalt at en er slik i tenårene, men nå er jeg 29 år.. 

Anonymkode: 0f540...499

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om det kan være en ide, men har ikke innsett det før nå. 

Jeg tror det er mer normalt at en er slik i tenårene, men nå er jeg 29 år.. 

Anonymkode: 0f540...499

Det er veldig bra jobbet å slutte å lyge. Men det virker som du ikke klarer å gi slipp på denne oppførselen. Virker som du må gjøre noe for å tilfredsstille denne oppførselen og det gjør du ved å si det du sier. Feks det med damen på kiwi. 

Om jeg hadde vært deg hadde jeg søkt hjelp siden du ikke blir kvitt det selv i tillegg til at du har prøvd å bli kvitt det på egenhånd. 

Det finnes hjelp til det der. Psykologer har nok mange teknikker. 

Nå svarer jeg bare sånn som jeg har oppfattet det så bare rett på meg om jeg tar feil. 

Anonymkode: 9b5c7...bfd

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig bra jobbet å slutte å lyge. Men det virker som du ikke klarer å gi slipp på denne oppførselen. Virker som du må gjøre noe for å tilfredsstille denne oppførselen og det gjør du ved å si det du sier. Feks det med damen på kiwi. 

Om jeg hadde vært deg hadde jeg søkt hjelp siden du ikke blir kvitt det selv i tillegg til at du har prøvd å bli kvitt det på egenhånd. 

Det finnes hjelp til det der. Psykologer har nok mange teknikker. 

Nå svarer jeg bare sånn som jeg har oppfattet det så bare rett på meg om jeg tar feil. 

Anonymkode: 9b5c7...bfd

Tusen takk for rådet. 

Jeg har vært veldig tilbakeholden med å søke hjelp, for har aldri tenkt at det faktisk kvalifiserer til å være et problem fra et annet perspektiv. Jeg har alltid tenkt at dette bare er noe jeg må jobbe med, og ikke så ille, bare skjerpe seg.. Og det er ikke så lett😂 

Jeg får bestille en tur til legen.. 

Anonymkode: 0f540...499

[AnonymBruker]

Fikk du lite oppmerksomhet som barn? 

Anonymkode: d23a3...582

[AnonymBruker]

Sånn umiddelbart tenkjer jeg at barn som ikke har fått dekket behovene sine tar med seg det videre i livet og bruker ulike måter for å kompensere for de måtte mangle enten bevisst eller ubevisst. Hvis du er interessert så har John Bradshaw mange gullkorn.

 

Anonymkode: 3c691...c83

[AnonymBruker]

Legger til denne også. Lang, men god lydbok.

 

Anonymkode: 3c691...c83

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legger til denne også. Lang, men god lydbok.

 

Anonymkode: 3c691...c83

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn umiddelbart tenkjer jeg at barn som ikke har fått dekket behovene sine tar med seg det videre i livet og bruker ulike måter for å kompensere for de måtte mangle enten bevisst eller ubevisst. Hvis du er interessert så har John Bradshaw mange gullkorn.

 

Anonymkode: 3c691...c83

Tusen takk, dette skal jeg sjekke ❤️

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk du lite oppmerksomhet som barn? 

Anonymkode: d23a3...582

Aner ikke, husker det var en del greier jeg syntes var vanskelig hvor jeg følte meg utelatt, men tenkte ikke at det preget meg så mye som det faktisk gjorde. 

Anonymkode: 0f540...499

[AnonymBruker]

Borderline/eupf? 

Anonymkode: ed14d...5b8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Borderline/eupf? 

Anonymkode: ed14d...5b8

Hva er eupf? Hva Google man på? 

Anonymkode: 0f540...499

[AnonymBruker]

Oppmerksomhetssyk er det da så mange som er, uten det ser ut til å affisere de nevneverdig. Gratulerer med å ha oppdaget dette lite heldig karaktertrekk hos deg selv, det er mange som ikke kommer så langt. 

Anonymkode: 47137...f9b

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er eupf? Hva Google man på? 

Anonymkode: 0f540...499

Googler du "eupf" så er "emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse" det første som kommer opp. Er så lei av folk som ikke klarer å google selv, men må ha alt servert på et sølvfat.

Anonymkode: ed14d...5b8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Googler du "eupf" så er "emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse" det første som kommer opp. Er så lei av folk som ikke klarer å google selv, men må ha alt servert på et sølvfat.

Anonymkode: ed14d...5b8

Hehe stått opp på feil bein?? Har aldri hørt om den forkortelsen, men hvor forbanna vanskelig skal det være å skrive hele ordet når en først skal svare:)  

Btw, har trodd at jeg hadde noe slik, men er ikke så ekstremt som den beskriver. 

Anonymkode: 0f540...499

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Borderline/eupf? 

Anonymkode: ed14d...5b8

Hvorfor tenkte du på eufp? Ingenting av det TS skriver antyder at det er snakk om det.

Anonymkode: 3c691...c83

[duplexx]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Borderline/eupf? 

Anonymkode: ed14d...5b8

Åherregud... som hobbypsykolog kan jeg fastslå at du 99% sikkert ikke lider av eupf.

TS - høres ut som klassisk tilfelle av udekket behov. Finner på ting for å bli sett, hørt, føle seg viktig, få anerkjennelse eller omsorg. Ikke uvanlig, du bare dro det med deg inn i voksenlivet.

Absolutt et problem verdt å søke hjelp for 🙂 oppførselen din er kun symptom på hva du egentlig plages med.

Endret 26. juni 2019 av duplexx

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tenkte du på eufp? Ingenting av det TS skriver antyder at det er snakk om det.

Anonymkode: 3c691...c83

Mange tror EUPF går ut på å ha et ekstremt oppmerksomhetsbehov, at vi er noen tyranniske jævler som trykker andre ned for å heve oss selv osv. 

Dette stemmer ikke, men det er den båsen slike som meg har havnet i. Selv er jeg utrolig snill og omsorgsfull og gir mine venner full oppmerksomhet. Men mot meg selv? Der er jeg til tider jævlig ja. 

Anonymkode: 6604a...a3e

[AnonymBruker]

Det handler gjerne om at du ønsker denne følelsen fordi den dekker over noe du ikke får eller noe du føler du ikke får nok av uten. Du begynte med denne vanen som ung, merket at du likte følelsen og nå klarer du ikke stanse. Hovedproblemet er at du liker følelsen og er avhengig av den. En del av deg har derfor ikke lyst å stanse, fordi du vil ikke miste følelsen. Jeg tenker at dette kan løses på flere måter, for eks ved at du finner en frivilig person som kan gi deg den følelsen og som vet hvordan du er (nesten som en slags BDSM dynamikk der begge vet at det er en slags lek osv). Eller du kan finne en måte å flytte fokuset ditt innover der du trenger mindre annerkjennelse/ oppmerksomhet/ osv fra andre på utsiden, men stoler mer på deg selv og føler deg mer trygg på innsiden. 

Hvordan du kan endre deg er litt vanskelig å si sånn basert på 1 innlegg på kg. Det er også gjerne en lang prosess. Jeg pleide være mer usikker og opphengt i hva andre sa om meg da jeg var yngre, men da jeg ble eldre begynte jeg å forstå at jeg hadde en del egenskaper som gav meg et fornuftig hode og en kritisk stemme, og at det var viktigere å stole på meg selv enn andre. (Må ikke blandes med at man aldri hører på andre eller nekter høre på andres argumenter, selvsagt). Jeg begynte å flytte fokuset fra andre over på meg selv. Lytte til hvilke emosjonelle behov jeg hadde og forsøke finne en måte å møte dem på. Jeg begynte bry meg mindre med komplimenter og oppmerksomhet fra andre, fordi jeg var trygg på at den jeg var som person var ok, og at jeg i noen tilfeller til og med kunne vurdere bedre enn andre om x egenskap var god eller dårlig

Anonymkode: 0d0d6...2ff