Maktsyke svigerforeldre

[AnonymBruker]

Svigermoren min er riv ruskende intens. Hun har gjort fødselen og barseltiden så grådig vanskelig. Får å gjøre en historie kort skriver jeg opp punktvis hva jeg har gått igjennom. (Mitt barn er under 5 mnd)

1. Uanmeldt besøk på sykehuset (enda vi sa klart ifra om at vi sier i fra når det er rom for besøk.)

2. Besøk nesten yver dag første uken til barnet. 

3. Hun ble illsint og gikk for offentlig ydmykelse av oss foreldre fordi hun mente hun ikke fikk se han nok etter at hun hadde vært her nesten hver dag første uken. 

4. Mannen hennes Og SM mener jeg skal slutte å amme da de er på besøk for at SM skal få holde han

5. Hun beskylder meg for å ødelegge mellom henne og sønnen

6. Hun kritisere meg fordi jeg ikke ønsker å ha besøk så ofte som hun ønsker. Mener jeg ikke klarer å knytte nære relasjoner og må lære meg til å slappe av mer.

7. Hun mener det var hennes rett å være på sykehuset den dagen hun kom helt uanmeldt

8. Svigerfar mener at det måtte jeg tåle siden de kjente ei annen som hadde 17 besøk første dagen.

 

9. Jeg har bedt om avstand fordi hun ikke aksepterer at vi setter grenser og trenger tid før jeg kan godta at hun slippes inn igjen. 

 

10. Hun blir forbanna fordi hun ikke får se han nok. Utestenger meg fra kommende begravelse.

11. Mannen til SM sender meldinger til min sambo og mener at det er jeg som starta et helvete

12. Hun sender meldinger om hvor synd det et på henne som ikke får se sønnen min nok.

13. Hun beskylder meg for å ødelegge relasjonen mellom henne og sønnen...

14. Hun nekter å møte opp på familievernkontoret fordi hun tror hun skal få kjeft...

15. Hun har bedt om å få tilbake alle tingene hun har gitt til meg....

16. Hun truer med å kutte all kontakt men så maser hun om å få se han kort tid etter på

17. Hun sladra om at jeg hadde fødselsdepresjon (enda jeg ikke har ddt) men hun mistenkte det da jeg ikke ønsket besøk 5. Dagen på rad etter at jeg hadde født..

18. Hun spiller på sønnen hennes samvittighet. Sier til han at jeg er et dårlig menneske osv... 

Jeg og sambo krangler noe grådig. Jeg lei av at de ikke skjønner at jo mer de tråkker over grensene, jo mer skeptisk blir jeg til de.. jo mer avstand ønsker jeg. Jeg føler hun prøver å ta styringen helt. De klager på at de ikke har fått sett han nok våken og at vi MÅ gi beskjed når han er våken til da de skal på besøk... Og det verste var da SM mener at jeg skal slutte amme for at hun skal holde han.

Føler at hennes fornøyelse er viktigere enn sønnen min sine grunnleggende behov.

Jeg kan da ikke fatte og begripe at hun tror hun er så flink med barn når hun kommer med helt syke krav for at hun skal bli fornøyd med besøket.

Jeg er lei av å måtte føye meg etter hennes behov.  

Klikker snart helt mentalt på mannen min som ikke skjønner hvorfor det blir krangling mellom oss. Han har jo fått det inn med morsmelka at hun bare er god og snill, og at sinne hennes og de vonde tingene hun sier meg er velment fordi hun ikke har kontroll på hva hun sier når hun blir sint.... 

 

Jeg mener at det bør være klare grenser for hva vi finner oss i.

Jeg er helt utslitt og siden vi har en så liten baby i hus er det så vanskelig å finne rom for å få utslipp på følelsene. Jeg stenger så mye inni meg og føler svigermor prøver å ta over rollen min.

 

Anonymkode: 23843...3b0

[Frostrose]

Høres ut som at hun har tråkket over noen grenser, ja. Her bør mann en din komme på banen. Det må være hans oppgave å styre besøkene og kommunikasjonen med sine foreldre. Ellers er det klart at du blir den store slemme ulven 

[AnonymBruker]

Ikke la henne bestemme da. Lås ytterdøren, ikke slipp dem inn. Hvis din mann slipper dem inn, ta med deg baby på soverommet og si dere skal hvile.

Du har også mulighet til å ta med barnet og rømme til dine foreldre en ukes tid om det blir for intenst.

Jeg kan ikke ut ifra dette tydelig se hvem som er mest vanskelig. Kanskje litt begge?

Anonymkode: f52f7...ced

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er svigermor som er problemet her (eller hovedproblemet). Men heller dynamikken og kommunikasjonen mellom deg og mannen. Dere er ikke på samme side og er ikke et team som tar felles avgjørelser. Det er dere to som sammen må finne ut hvordan dere skal løse alle typer problemer her i livet. Hva med å snakke sammen på familievernkontoret?

Anonymkode: 39a5a...7e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svigermoren min er riv ruskende intens. Hun har gjort fødselen og barseltiden så grådig vanskelig. Får å gjøre en historie kort skriver jeg opp punktvis hva jeg har gått igjennom. (Mitt barn er under 5 mnd)

1. Uanmeldt besøk på sykehuset (enda vi sa klart ifra om at vi sier i fra når det er rom for besøk.)

2. Besøk nesten yver dag første uken til barnet. 

3. Hun ble illsint og gikk for offentlig ydmykelse av oss foreldre fordi hun mente hun ikke fikk se han nok etter at hun hadde vært her nesten hver dag første uken. 

4. Mannen hennes Og SM mener jeg skal slutte å amme da de er på besøk for at SM skal få holde han

5. Hun beskylder meg for å ødelegge mellom henne og sønnen

6. Hun kritisere meg fordi jeg ikke ønsker å ha besøk så ofte som hun ønsker. Mener jeg ikke klarer å knytte nære relasjoner og må lære meg til å slappe av mer.

7. Hun mener det var hennes rett å være på sykehuset den dagen hun kom helt uanmeldt

8. Svigerfar mener at det måtte jeg tåle siden de kjente ei annen som hadde 17 besøk første dagen.

 

9. Jeg har bedt om avstand fordi hun ikke aksepterer at vi setter grenser og trenger tid før jeg kan godta at hun slippes inn igjen. 

 

10. Hun blir forbanna fordi hun ikke får se han nok. Utestenger meg fra kommende begravelse.

11. Mannen til SM sender meldinger til min sambo og mener at det er jeg som starta et helvete

12. Hun sender meldinger om hvor synd det et på henne som ikke får se sønnen min nok.

13. Hun beskylder meg for å ødelegge relasjonen mellom henne og sønnen...

14. Hun nekter å møte opp på familievernkontoret fordi hun tror hun skal få kjeft...

15. Hun har bedt om å få tilbake alle tingene hun har gitt til meg....

16. Hun truer med å kutte all kontakt men så maser hun om å få se han kort tid etter på

17. Hun sladra om at jeg hadde fødselsdepresjon (enda jeg ikke har ddt) men hun mistenkte det da jeg ikke ønsket besøk 5. Dagen på rad etter at jeg hadde født..

18. Hun spiller på sønnen hennes samvittighet. Sier til han at jeg er et dårlig menneske osv... 

Jeg og sambo krangler noe grådig. Jeg lei av at de ikke skjønner at jo mer de tråkker over grensene, jo mer skeptisk blir jeg til de.. jo mer avstand ønsker jeg. Jeg føler hun prøver å ta styringen helt. De klager på at de ikke har fått sett han nok våken og at vi MÅ gi beskjed når han er våken til da de skal på besøk... Og det verste var da SM mener at jeg skal slutte amme for at hun skal holde han.

Føler at hennes fornøyelse er viktigere enn sønnen min sine grunnleggende behov.

Jeg kan da ikke fatte og begripe at hun tror hun er så flink med barn når hun kommer med helt syke krav for at hun skal bli fornøyd med besøket.

Jeg er lei av å måtte føye meg etter hennes behov.  

Klikker snart helt mentalt på mannen min som ikke skjønner hvorfor det blir krangling mellom oss. Han har jo fått det inn med morsmelka at hun bare er god og snill, og at sinne hennes og de vonde tingene hun sier meg er velment fordi hun ikke har kontroll på hva hun sier når hun blir sint.... 

 

Jeg mener at det bør være klare grenser for hva vi finner oss i.

Jeg er helt utslitt og siden vi har en så liten baby i hus er det så vanskelig å finne rom for å få utslipp på følelsene. Jeg stenger så mye inni meg og føler svigermor prøver å ta over rollen min.

 

Anonymkode: 23843...3b0

Her burde virkelig mannen din støtte deg opp. Hva med å vise hva du har skrevet her?

Anonymkode: cfea5...415

[AnonymBruker]

Dette burde du snakket med mannen din om før dere fikk barn. Sånt snakker man (fremtidige mulige konflikter, grensesetting osv) før man setter liv til verden, - og før man gifter seg for den sagt skyld. Dere skal være på et team, det er dere to + baby som er kjernefamilie. Mannen din må sette hu på plass, og si klart ifra at det er dere som er nybakt familie, og dere har deres liv. Dere sier ifra når de kan komme på besøk, punktum.

 

Anonymkode: f2bcd...dfd

[AnonymBruker]

Kjenner til dette selv også. Hos meg kom det frem at samboer sa noe annet til henne enn til meg. Jeg ble sittende som den fæle og han ga f i meg virket det som. Jeg ble overkjørt hele veien av de begge. 

Han er en eks nå, da barna var 10 mnd gammelt så ble det slutt.

Anonymkode: a0bf0...fb0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svigermoren min er riv ruskende intens. Hun har gjort fødselen og barseltiden så grådig vanskelig. Får å gjøre en historie kort skriver jeg opp punktvis hva jeg har gått igjennom. (Mitt barn er under 5 mnd)

1. Uanmeldt besøk på sykehuset (enda vi sa klart ifra om at vi sier i fra når det er rom for besøk.)

2. Besøk nesten yver dag første uken til barnet. 

3. Hun ble illsint og gikk for offentlig ydmykelse av oss foreldre fordi hun mente hun ikke fikk se han nok etter at hun hadde vært her nesten hver dag første uken. 

4. Mannen hennes Og SM mener jeg skal slutte å amme da de er på besøk for at SM skal få holde han

5. Hun beskylder meg for å ødelegge mellom henne og sønnen

6. Hun kritisere meg fordi jeg ikke ønsker å ha besøk så ofte som hun ønsker. Mener jeg ikke klarer å knytte nære relasjoner og må lære meg til å slappe av mer.

7. Hun mener det var hennes rett å være på sykehuset den dagen hun kom helt uanmeldt

8. Svigerfar mener at det måtte jeg tåle siden de kjente ei annen som hadde 17 besøk første dagen.

 

9. Jeg har bedt om avstand fordi hun ikke aksepterer at vi setter grenser og trenger tid før jeg kan godta at hun slippes inn igjen. 

 

10. Hun blir forbanna fordi hun ikke får se han nok. Utestenger meg fra kommende begravelse.

11. Mannen til SM sender meldinger til min sambo og mener at det er jeg som starta et helvete

12. Hun sender meldinger om hvor synd det et på henne som ikke får se sønnen min nok.

13. Hun beskylder meg for å ødelegge relasjonen mellom henne og sønnen...

14. Hun nekter å møte opp på familievernkontoret fordi hun tror hun skal få kjeft...

15. Hun har bedt om å få tilbake alle tingene hun har gitt til meg....

16. Hun truer med å kutte all kontakt men så maser hun om å få se han kort tid etter på

17. Hun sladra om at jeg hadde fødselsdepresjon (enda jeg ikke har ddt) men hun mistenkte det da jeg ikke ønsket besøk 5. Dagen på rad etter at jeg hadde født..

18. Hun spiller på sønnen hennes samvittighet. Sier til han at jeg er et dårlig menneske osv... 

Jeg og sambo krangler noe grådig. Jeg lei av at de ikke skjønner at jo mer de tråkker over grensene, jo mer skeptisk blir jeg til de.. jo mer avstand ønsker jeg. Jeg føler hun prøver å ta styringen helt. De klager på at de ikke har fått sett han nok våken og at vi MÅ gi beskjed når han er våken til da de skal på besøk... Og det verste var da SM mener at jeg skal slutte amme for at hun skal holde han.

Føler at hennes fornøyelse er viktigere enn sønnen min sine grunnleggende behov.

Jeg kan da ikke fatte og begripe at hun tror hun er så flink med barn når hun kommer med helt syke krav for at hun skal bli fornøyd med besøket.

Jeg er lei av å måtte føye meg etter hennes behov.  

Klikker snart helt mentalt på mannen min som ikke skjønner hvorfor det blir krangling mellom oss. Han har jo fått det inn med morsmelka at hun bare er god og snill, og at sinne hennes og de vonde tingene hun sier meg er velment fordi hun ikke har kontroll på hva hun sier når hun blir sint.... 

 

Jeg mener at det bør være klare grenser for hva vi finner oss i.

Jeg er helt utslitt og siden vi har en så liten baby i hus er det så vanskelig å finne rom for å få utslipp på følelsene. Jeg stenger så mye inni meg og føler svigermor prøver å ta over rollen min.

 

Anonymkode: 23843...3b0

Wow! Har ikke ord! Har selv en svigermor som holdt på slik etter fødsel (og før fødsel). Hun ble fornærma og sint fordi hun ikke fikk være med på fødselen når jeg fikk jenta mi. Hun hersker og styrer. Ble sint på oss da vi ville ha beskjed før hun stakk innom den første tiden etter fødselen. Laget drama ut av absolutt alt som ikke angår hennes egen nese. Skulle også bestemme hva jenta mi skal spise og drikke. Hun svartmalte meg for resten av slekten til mannen.

 

Jeg kjenner jeg blir kvalm av å lese hvordan du blir behandlet. Sett foten ned- eller få mannen til å gjøre det. Jeg har kutta all kontakt med svigermor etter hennes behandling av meg, hun har også ødelagt forholdet mellom meg og barnefaren og vi er skilt. Det ble altfor tøft for meg når hun konstant motarbeidet meg- spredde løgner om meg til mannen min osv. Klarte rett og slett ikke påkjenningen da jeg hadde det veldig tøft etter fødselen, hun gjor sluknet jeg fikk svangerskapsdepresjon. Vår jente er 3 år nå. Jeg har ingen kontakt med hu, «svigerfar» er stadig innom oss. Men henne går det ikke an å forholde seg til og komme aldri til å tilgi henne for å ha ødelagt mitt forhold.

 

Mennesker som manipulere og styrer over andre på denne måten trenger virkelig å bli satt på plass skikkelig. Ikke la noen ødelegge en tid som bare skal være fin. Stå på ditt!

Anonymkode: 1aed1...6db

[AnonymBruker]

Problemet er at mannen min mener jeg skal tilgi og forsone meg med en henne igjen... Han forsvarer alt hun gjør med at det er hans mor og  at det å kutte kontakt ikke blir et alternativ.

Jeg har ikke bedt han om å kutte henne ut, men bedt om å få ha avstand og jeg ønsker ikke ha noe nær relasjon per dags dato. 

Men jeg har spurt han om hvis hun fortsetter slik så kommer det til slutt til å ta knekken på meg og da tilgir jeg verken han eller henne... ville han da ha ofret å kutte kontakten helt for samholdet?

OGSÅ klarer han ikke å svare på det...

Og han mener jeg ikke har gitt lille fingeren etter at hun fortatt får være på besøk og jeg har bedt om en samtale på familievernkontoret hvor hun oppå til ikke svarer på det til meg, men formidler til mannen hennes som sier til min sambo om hun kommer eller ikke (og en dag sier hun at hun skal og en annen dag skal hun plutselig ikke det lebger)

 

Føler det er ren manipulasjonsspill fra hennes side...

Anonymkode: 23843...3b0

[AnonymBruker]

Svigermoren din er ruv ruskende gal, men mannen din er problemet her. Tramp opp på familievernkontoret, eller dump han for å få fred. 

Anonymkode: 219bf...894

[AnonymBruker]

Jeg synes det er sårt. Jeg klarer ikke å gå fra han.. 

Prøver virkelig å holde ut for barnet vårt og forholdet. Vi har aldri kranglet før (bare om veldig ubetydelig ting som sport o.l. slike ting vi klarer å le av raskt etterpå) 

 

Jeg vil på familievern og drar dit uavhengig om svigermor dukker opp eller ikke.

Jeg og sambo har vært der en tur allerede og konklusjonen ble at vi skulle ha med SM neste runde. Jeg er 99,9% sikker på at hun kommer til å kjøre en runde med tårer og offer rolle, etter fulgt av sinne.. og så kommer truslene.

For slik har det alltid vært, men det har topper seg helt og kommer hyppigere og blitt verre etter fødsel.

 

Anonymkode: 23843...3b0

[AnonymBruker]

Jeg synes oppriktig synd på deg. Jeg har også en svigermor som er veldig ustabil, og hadde ikke samboeren min tatt avstand fra henne, så hadde ikke vi vært sammen lenger. Så jeg har full forståelse for at forholdet skranter. Han greier ikke å se at det er for mye med så hyppige besøk? Samboeren min sier fra hvis han er sliten av besøk på grunn av babyen, og da kutter vi ned i en periode. Skal jo ikke være verre enn det.

Anonymkode: 87d60...1fe

[Gjest Albbas]

Dette har du skrevet om før og fått masse innspill... Hva er annerledes nå? Gå gjennom rådene i den forrige tråden din.. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Albbas skrev:

Dette har du skrevet om før og fått masse innspill... Hva er annerledes nå? Gå gjennom rådene i den forrige tråden din.. 

Jeg skulle til å si det samme... virker som at TS sitter fast i sin situasjon og har ikke kommet noe videre....

Anonymkode: 59c72...b9b

[minister-mio]

Du er garantert en stor del av problemet

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle til å si det samme... virker som at TS sitter fast i sin situasjon og har ikke kommet noe videre....

Anonymkode: 59c72...b9b

Ja, jeg sitter så grådig fast.

Det går jo videre i bare trusler. Og strekker jeg ut hånden blir jeg ignorert. 

Jeg er helt utslitt. Jeg er på det sporet hvor jeg begynner å bli helt desperat. Men et samlivsbrudd er ikke aktuelt, vi kan heller ikke bare flytte.

Dersom vi ber om ro og sier i fra på hyggelig måte fungerer heller ikke.

Dersom vi slipper henne inn igjen krever hun bare mer og mer. Tar vi litt avstand kommer det trusler. Og midt oppi det hele; så er alltid jeg ulven og sambo gullungen.

Så ja+! Jeg har låst meg fast.

Og til dere som mener jeg er problemet. Jeg lurer så innmari på hva jeg kan ha gjort så feil at dere mener at det unnskylder en slik oppførsel?

Dørene var ikke stengt, hun fikk komme på besøk MYE i begynnelsen. Hun fikk holde og dulle med barnet osv. Jeg var hyggelig mot henne enda jeg følte at hun tråkker langt over streken når hun møtte opp uanmeldt på sykehuset.

Hvordan skal jeg forholde meg til neste trussel?

Anonymkode: 23843...3b0

[Brunello]

I alle slike situasjoner, er det alltid to sider av saken. Her sitter det sikkert også en som mener svigerdatteren er urimelig og bestemmer alt. Mye av det du nevner kunne vært løst ved å være litt fleksibel. Jeg forstår at man ikke vil ha massevis av besøk på sykehuset, men akkurat besteforeldrene synes jeg skal få komme raskest mulig på besøk, såfremt det ikke er spesielle grunner til at det ikke passer (og da tenker jeg medisinske grunner). Å lage strenge besøks-regler for de aller nærmeste  er bare tull. Spesielt når det gjelder forskjellige regler for mor og svigermor til dama (det er det ikke holdepunkter for å si at det er her).

 

[AnonymBruker]

Hva er de konkrete truslene hun kommer med?

Anonymkode: a09b5...198

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Brunello skrev:

I alle slike situasjoner, er det alltid to sider av saken. Her sitter det sikkert også en som mener svigerdatteren er urimelig og bestemmer alt. Mye av det du nevner kunne vært løst ved å være litt fleksibel. Jeg forstår at man ikke vil ha massevis av besøk på sykehuset, men akkurat besteforeldrene synes jeg skal få komme raskest mulig på besøk, såfremt det ikke er spesielle grunner til at det ikke passer (og da tenker jeg medisinske grunner). Å lage strenge besøks-regler for de aller nærmeste  er bare tull. Spesielt når det gjelder forskjellige regler for mor og svigermor til dama (det er det ikke holdepunkter for å si at det er her).

 

Vel, SM var den besteforeldren som fikk se an mest. Her er det flere å ta hensyn til. Det var ikke strengebesøksrelger i det hele tatt vi hadde 2-3 puljer med besøk hele første uken. Så ba vi om 2 dager med fred, og det var da det kokte over. 

Og ha presset ut noe på str med melon, ha vondt i underlivet, såre brystvorter og våkne netter , er ikke det en god nok grunn til å ønske fred og fokus på barnet og få til ammingen skikkelig?

En nær venninne av meg ble så stressa av alt besøket. Hun føler på at hun ikke fikk til ammingen pga  konstant mas og fjas om besøk. Nei, det passer ikke for alle å ha besøk hele tiden. Det er en grunn til at det er strenge besøks tider på sykehuset og helsepersonell anbefaler å begrense besøk.

Anonymkode: 23843...3b0

[AnonymBruker]

Det var ingen som fikk komme på besøk til oss de første to ukene (en uke på sykehus, en uke hjemme), besteforeldre intet unntak. Jeg satt bare og gråt, slet med ammingen og sov omtrent ikke. Det siste jeg ville var å ha besøk. Synes sånt bør være opp til hver enkelt familie, alle er forskjellige. Utrolig at det er vanskelig for enkelte å skjønne at ikke alle har samme behov.

Anonymkode: 87d60...1fe