Løgnen om at «penger ikke gir lykke»

[AnonymBruker]

Mangel på penger gir det i hvert fall ikke. 

I oppveksten måtte jeg være med på skoleturer, og jeg var den eneste i klassen som ikke hadde råd til å kjøpe noe på de påtvungne turene. Noe som ble godt synlig. I ungdomsårene og tidlig i voksenlivet manglet jeg mat og klær. Går ikke akkurat så supert nå heller, men har i det minste mat og tak over hodet.

Men jeg drømmer om å en dag ha det «alle andre» har, og tar som en selvfølge. Penger gir i stor grad frihet, og man slipper å stresse og bekymre seg i hverdagen, om man sitter litt bedre i det. Har alltid fått høre at penger ikke er viktig i oppveksten. Samtidig som de har slitt ræva av seg i alle år for disse pengene «som ikke var viktige», så de kunne få det bedre. Jeg vil ikke bli millionær, men jeg vi ha en grei hverdag, og håper å få en grei hverdag med orden og balanse. Ønsker meg ikke millioner og luksus. Det er det ingen som trenger, men jeg vil gjerne ha en passelig og trygg økonomi, som gir rom for litt utskeielser en gang iblant. 

Tror ikke jeg er den eneste som tenker dette av og til.

Anonymkode: d9fc3...13a

[AnonymBruker]

Dette er jo forsket på, penger gir lykke. Ikke til å komme bort ifra, men til en viss sum, som jeg mener var høyere en en normal årsinntekt. Etter det, når man kan kjøpe seg absolut alt man vil ha, er man ikke lykkelig på samme måte. 

Jeg er helt enig, vil gjerne ha litt mer en det jeg har i dag. Men har det ikke ille, så jeg er vel lykkelig nok   

Anonymkode: 6e0c8...c69

[AnonymBruker]

Det er forsket på dette. Forskerne har kommet fram til at mer penger gir mer lykke (eller fravær av ulykke) - opp til rundt 7-800.000 kr i inntekt i året. Da har du nok til å ikke ha noen økonomiske problemer, trenger aldri å bekymre deg nevneverdig og har råd til det meste som gjør livet komfortabelt. Høyere inntekt enn det gir ikke mer lykke.

Anonymkode: 3edf8...640

[Gjest Anonymus Notarius]

Penger gir lykke, men bare inntil en viss mengde. 750 000 kr i året, iflg forskning.no. https://forskning.no/ny-psykologi-arbeid/sa-mye-penger-gjor-oss-lykkelige/287597

[AnonymBruker]

Penger kjøper deg fri fra ulykke. Du trenger ikke bekymre deg. Du kan bo der du ønsker å bo. Du kan reise på spennende ferier. For menn kan mangel på penger til og med medføre at man ikke finner en partner. Så det å si at penger ikke gjør deg lykkelig er en sannhet med modifikasjoner 🙂

Anonymkode: 12258...936

[AnonymBruker]

Ser dere skjønner hva jeg mente ja.  Var redd det ble rotete og ville misforstås. Tror de fleste av oss er ganske enige til nå.

Anonymkode: d9fc3...13a

[AnonymBruker]

Penger betyr trygghet - noe som er ekstremt viktig. Økonomisk usikkerhet er noe av det verste som finnes i den vestlige verden.

Anonymkode: 35a14...693

[AnonymBruker]

De som sier at penger ikke er alt, kan gå å ta seg en overpriset bolle! Det er de typene mennsker som har det helt greit økonomisk.

Som deg, så vokste jeg opp i ett hjem hvor det ikke var rom for så mye. Ungene kom fra ferie og fortalte om sydenreiser og sverigereiser, ski og fotballleir. Jeg var alltid hjemme jeg, og gruet meg til første skoledag når vi skulle fortelle om ferien vår. Mamma måtte ofte velge mellom brød og melk, for å si det sånn. Vi spiste aldri ute, aldri noe fancy eller dyrt osv.

Så når jeg ble voksen lovet jeg meg selv å aldri sette meg i den situasjonen at jeg ikke hadde noenting som helst. Det holdt noen år, så gikk jeg på en NAVsmell og levde på 10 tusen kr på 8 mnd. Det gikk, men jeg måtte snu på hver krone og når jeg endelig fikk penger med etterbetaling så var det godt å kjøpe nye truser og tannbørste og koste på seg en kafetur.

Siden da har jeg sørget for at jeg alltid har penger. Jeg får helt angst om sparekontoen er under en viss sum - jeg MÅ ha pengene på konto selv om renta er drit for jeg må vite at de er der, ellers blir jeg stressa.

Jeg er også sånn at jeg trenger ikke millionlønn og fancy flott hus. Jeg trenger bare å vite at regningene blir betalt og at jeg kanskje kan bestille pizza en søndag i mnd.

Jeg blir også derfor sykt sinna når jeg leser om foreldre som SÅKLART skal betale klassetur, eller SÅKLART skal bidra i klassekassa, eller SÅKLART kjøper skolebøker til ungene sine ogosv fordi det er BARE 50kr her og der osv, En 50lapp hver mnd til klassekassa er for noen en hel middag, kanskje over flere dager. Den sjokoladekaka til avslutningen kunne vært frokost resten av uka, og de pølsene til skidagen utgjør kanskje forskjellen på om man har dopapir eller ikke.

Tenk på det neste gang du sier det er bare en 50lapp.

Anonymkode: f1446...798

[AnonymBruker]

"Money can't buy happiness. But it's a lot more comfortable to cry in a expensive luxury-car!" 

Anonymkode: 012c6...294

[stan]

Begrepet grensenytte gjelder også for penger. 

Å ha litt penger er veldig nyttig i forhold til å ha ingen penger. Men så kommer det et punkt hvor det å få litt mer penger ikke betyr så mye. 

Penger bringer ikke lykke, men fjerner mange bekymringer og problemer. 

[AnonymBruker]

Klart man blir lykkelig av å ha råd til å gjøre det man ønsker her i livet det er veldig godt å kunne kjøpe de klærne man ønsker, ikke være redd når regningene kommer, kunne reise litt, å dra på opplevelser. Ikke minst, alltid ha mat og tak over hodet. 

Dog fjerner ikke penger nødvendigvis dårlig helse, eller andre bekymringer. Men bare det å være syk, er lettere om man har penger. Der er betryggende å kunne prøve diverse behandlinger, uten å ruinere seg. 

Penger er ikke alt. Men alt er enklere med penger. 

Anonymkode: 517d6...e5f

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i fattigdom.ble ufør fra 20 årsalder.Hele livet har jeg hatt for lite penger,.Bekymret meg mye for hvordan jeg skal klare å betale ødelagt vaskemaskin,reparasjoner på gammel bil osv.livet har vært tøft. Jeg blir provosert når folk sier penger betyr ingen ting.eller det er fint å slite litt ikke få alt i henda. Prøv min side å se hvordan det er.

Anonymkode: 4fbe4...efa

[Tibbie]

Jeg er helt enig! Er fullstendig klar over at det ikke er eneste faktor (hvem vil vel være rik, men uten venner?), men det betyr mye.

Det er eneste grunn til at jeg jobber hardt. Jeg vet at god inntekt vil gjøre meg lykkeligere. Litt morsomt å se i kommentarfeltet her at det finnes en fasitsum! Da har man jo et mål Haha 

[Mipsmaster]

Det som begrenser frihet mest er dårlig helse. Å ligge på respirator er mer begrensende på friheten enn å være i fengsel.

Det som begrenser frihet nest mest, er mange på penger. I mange andre land uten et sikkerhetsnett som velferdsstaten, kan de virkelig fattige, kun bry seg om hvor pengene til neste måltid kommer fra. Det er lite bevegelsesfrihet uten penger og ikke har de tak over hodet. 

Noen mangler både god helse og penger. 

De som har mye penger, kan omskolere seg, starte egen bedrift uten at de må lykkes, de kan arbeide mindre, eller ikke i det hele tatt. De kan gi bort penger, dyrke de interessene de ønsker og både bo og ferie hvordan de ønsker. Mye penger gir mye frihet. Mange muligheter. 

Hvilke verdier og interesser du har spiller også en rolle om du har mye penger. En person som vinner i lotto, kan skille seg, kjøpe en yacht, snorte kokain med bikinibabes, for sitte i et hjørne, blø neseblod og dø en tidlig død. Friheten til å velge gir mange mulige utfall. Fattigdom gir kanskje færre utfall, men de kan være like dårlige. 

Penger gir valgfrihet, men for å få lykke må du ta de riktige valgene og gjerne ha god helse.

[AnonymBruker]

Det de fleste mener når de bruker uttrykket er ikke at det skal være enten eller, altså enten fattig og lykkelig eller rik og ulykkelig. 
Men at så lenge man har slik at man klarer seg, det vil si tak over hodet, mat på bordet og andre nødvendige ting, så blir man ikke nødvendigvis lykkeligere av å få enda mer. 

Uttrykket betyr ikke at man blir lykkelige av å ha så lite penger at man får store begrensninger i livet, men heller det at man ikke nødvendigvis blir automatisk blir lykkeligere med millioninntekter kontra normalinntekt. 
 

Anonymkode: 48c68...0db

[Ginny]

Du blir ikke mer og mer lykkelig jo mer penger du har. Det når et punkt hvor det ikke betyr noe, og du fremdeles har de samme problemene. Så kan man etterhvert støte på andre problemer, som om folk er sammen med en fordi de liker en eller fordi en har penger. Er det deg eller pengene dine de liker?

Man har problemer selv om man har penger, det er bare andre problemer. For de av oss som har prøvd å ha problemer av typen "skal jeg spise i dag eller i morgen?🤔" så kan det jo virke litt snevert å kalle det problemer (og for de som bor i feks krigsherjede land vil alle våre norske problemer virke tilsvarende teite), så det er bare en gradering.. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mangel på penger gir det i hvert fall ikke. 

I oppveksten måtte jeg være med på skoleturer, og jeg var den eneste i klassen som ikke hadde råd til å kjøpe noe på de påtvungne turene. Noe som ble godt synlig. I ungdomsårene og tidlig i voksenlivet manglet jeg mat og klær. Går ikke akkurat så supert nå heller, men har i det minste mat og tak over hodet.

Men jeg drømmer om å en dag ha det «alle andre» har, og tar som en selvfølge. Penger gir i stor grad frihet, og man slipper å stresse og bekymre seg i hverdagen, om man sitter litt bedre i det. Har alltid fått høre at penger ikke er viktig i oppveksten. Samtidig som de har slitt ræva av seg i alle år for disse pengene «som ikke var viktige», så de kunne få det bedre. Jeg vil ikke bli millionær, men jeg vi ha en grei hverdag, og håper å få en grei hverdag med orden og balanse. Ønsker meg ikke millioner og luksus. Det er det ingen som trenger, men jeg vil gjerne ha en passelig og trygg økonomi, som gir rom for litt utskeielser en gang iblant. 

Tror ikke jeg er den eneste som tenker dette av og til.

Anonymkode: d9fc3...13a

Nå skal du høre. Jeg er en 27 år gammel kvinne. Min far er eier og sjef i et firma som han har bygget opp fra grunnen av. Han har en inntekt på rundt 10 millioner i året. På et dårlig år er inntekten på rundt 5-6 millioner. Da er utbytte/overskudd ikke tatt med. 

Penger er kjempe viktig. Spørsmålet er om det er verdt alt. Pappa ofret alt for å bygge opp dette firmaet. Mest fordi det var hans lidenskap. Pengene er en bonus i det hele, det viktigste er at han får jobbe med det han elsker. Kunne han valgt en lavere utdanning og en mindre betalt jobb, men samtidig jobbet med det han elsker? Ja, men om han har et ønske om å være sjef og drive en virksomhet innen sitt felt, så må jo det være lov, uten at penger er det som er viktigst? For han er JOBBEN viktigst. Det å ha et levebrød. Det å ARBEIDE. Han drar klokka 5 om morgenen og kommer hjem klokka 11 på kvelden. Slik har det vært nesten hver dag i alle de år, med unntak av ferier og helger - men det er sjeldent han er hjemme en hel dag til og med når det er søndag. Det er jobb, jobb, jobb. Er motivasjonen hans kun penger? Jeg tviler, for ingen hadde holdt på slik KUN for penger. Han kjører ikke fancy bil, går ikke med Rolex på armen, han har kun på seg dress om det er høyst nødvendig. Hadde du sett han hadde du ikke trodd på at han har flere millioner i inntekt. 

Det eneste jeg får av pappa er penger. Ingenting annet. Jeg er kjempe takknemlig for at han sikrer meg en trygg økonomisk fremtid sannsynligvis resten av mitt liv. Men han har også påført meg psykiske problemer og jeg har i utgangspunktet aldri hatt en pappa. Jeg har en mann som gir meg penger, som tilfeldigvis også er pappaen min. 

Du, kjære trådstarter, har bare dårlige holdninger. Absolutt alle kan ha en stabil og trygg økonomi med en helt vanlig jobb, enten det er høyskoleutdanning eller fagbrev. Så lenge du har fast jobb og som sagt et kompetansebevis, fagbrev eller en bachelor å se til, så får du en grei inntekt. Det VELDIG MANGE mangler, er respekt for penger, og de fleste aner ikke hvordan de skal bruke pengene for å leve det livet de ønsker. De sløser penger på alt mulig dritt (røyk, snus, godteri, alkohol, for mye klær, for mye mat, for mye dill dall osv osv osv).

Penger gjør deg ikke lykkelig. Joda, det føles kanskje bedre å grine i en splitter ny bmw enn en gammel skoda, som en venn av meg sa (aldri tenkt over det), men penger har ikke en dritt å si når absolut alt annet i livet faller fra hverandre. Du kan ikke redde alt med penger. Pga mye penger har det også oppstått mye misunnelse, sjalusi og fiendtlighet i familiene til både mamma og pappa. Jeg har blitt utstøtt og hatet av søskenene til pappa og mamma, fordi jeg er arving, fordi pappa er rik, fordi vi har "så mye penger at vi ikke vet hva vi skal gjøre med dem". 

Jeg har borderline personlighetsforstyrrelse. Har prøvd å tatt livet mitt mange ganger, og påførte meg selv en ganske stor skade i beinet pga selvskading for noen år siden. Jeg tenker noen ganger at om pappa hadde vært som alle andre pappaer som faktisk stilte opp, og at vi var en vanlig A4 familie med normal inntekt, normal jobb og bare et normalt liv, så kanskje jeg ikke hadde vært syk. Ting kunne vært så mye annerledes om oppveksten min og menneskene rundt meg var stabile. Men penger gjør ikke folk stabile, det vekker så mye følelser i folk. Nå ble jo jeg også voldtatt og mishandlet som barn, men jeg ble ikke akkurat ivaretatt i etterkant av traumen. 

Se på resten av befolkningen i Norge, hvor mye de hakker på folk som er rike. DE BIDRAR IKKE, DE TJENER PENGER OG TØRKER SEG I BAKEN MED 1000 LAPPER. De klarer ikke gjøre annet enn å slenge dritt. Mener at ingen har jobbet hardt for noe. De slenger dritt om arvinger (meg), som ikke har gjort noe som helst for å havne i denne situasjonen - vi er bare født inn i "riktig" familie. De mener at fattige mennesker i Norge fortjener pengene som min pappa har jobbet for, mer enn jeg som er datteren hans, som han har satt til side penger for. De fleste med normal intelligens skjønner at det er helt tullete å ta penger fra en enkelt person og gi til andre kun fordi denne personen har "for mye". Folk tenker ikke på at de med mye penger ofte donerer penger til andre, om det er snakk om et stort firma eller en bedrift så har de mange arbeidsplasser, og de sikrer folk arbeid. Der er jeg stolt over pappa, for han har enormt mange ansatte i firmaet sitt og det er alt ifra ufaglærte til folk med fagbrev til folk med master. Stor variasjon og bred kompetanse. 

Man må jobbe jævla hardt for å tjene store mengder penger. Man må jobbe som normalt for å ha en gjennomsnittlig inntekt, og man må være flink med penger om man ikke skal sette seg i gjeld og sitte der raka blakk hver måned en uke etter lønn. 

Så hun her over som ber meg gå ta en bolle fordi jeg sier penger ikke er alt, du kan faen meg gå å ta deg en bolle selv. Flere av dere som skriver i tråden her er vanvittig uvitende og jeg blir kvalm av dere. Slutt å vær bitter på andre for deres egen ulykke. Det er ikke slik at bare fordi man har penger så har man det bedre enn alle andre og bare fordi du er fattig betyr det ikke at du har det verre enn alle andre. Faen altså, nordmenn er så opptatt av penger og materialistisk glede at jeg blir kvalm. Er ikke rart jeg er syk når folk er som de er. Hadde jeg kunne kjøpt lykke og glede og selvtillit og god helse og alt det der hadde jeg gjort det, men vet dere hva, jeg kan faktisk ikke det. Men det tror visst dere.... Latterlig. 

Anonymkode: cdf30...5d0

[AnonymBruker]

Jeg er enig med det meste sagt hittil, og vil bare legge til at det kommer litt an på hvordan man definerer «lykke» også.

Penger kan ikke (direkte i hvert fall) hindre deg fra å bli kronisk syk, få psykiske problemer, oppleve traumatiske ting og andre ting som kan forringe livskvaliteten. Lykke er mye «state of mind». Man kan selvsagt ha «et perfekt liv» (penger, karriere, familie osv) sett utenfra men likevel være dypt ulykkelig av ulike grunner. Og motsatt. Du kan ha store problemer men likevel være lykkelig fordi du setter pris på det du har. 

Men det hjelper jo ingen å være fattig. Penger gjør deg ikke automatisk lykkelig, men fraværet av penger øker jo sannsynligheten for at man blir ulykkelig. Fordi man har flere bekymringer og ikke kan gjøre det «alle andre» kan. Å ha økonomisk frihet gjør det i hvertfall utrolig mye lettere å være lykkelig, selv om det ikke er eneste faktor. 

Anonymkode: da9ff...4f7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Ginny skrev:

Du blir ikke mer og mer lykkelig jo mer penger du har. Det når et punkt hvor det ikke betyr noe, og du fremdeles har de samme problemene. Så kan man etterhvert støte på andre problemer, som om folk er sammen med en fordi de liker en eller fordi en har penger. Er det deg eller pengene dine de liker?

Man har problemer selv om man har penger, det er bare andre problemer. For de av oss som har prøvd å ha problemer av typen "skal jeg spise i dag eller i morgen?🤔" så kan det jo virke litt snevert å kalle det problemer (og for de som bor i feks krigsherjede land vil alle våre norske problemer virke tilsvarende teite), så det er bare en gradering.. 

Dette er godt sagt og veldig sant. Selv om noen alltid vil ha det verre eller bedre så er det lov å ha egne problemer og man fortjener å bli hørt uansett, uten at problemer skal sammenlignes. 

Jeg har opplevd å bli utnyttet pga arv og penger. Det er veldig vondt å ikke kunne skape relasjoner til mennesker fordi en vet faktisk ikke om de vil ha deg eller pengene dine. Hjelper ikke at mamma hele oppveksten min har sagt til meg "DE ER BARE SAMMEN MED DEG FORDI PAPPAEN DIN TJENER MYE"......  

Anonymkode: cdf30...5d0

[hocane]

Tror ikke millionærer er lykkeligere enn folk med gjennomsnittslønn.

Endret 25. juni 2019 av hocane