Voksen, bitter datter

[Gjest Kritisk]

La hun skaffe Kr selv,evt skaffe seg en jobb å la vær å snylte på mor.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er selvfølgelig min opplevelse av situasjonen. Og, ja, her er mange elementer som er utelatt pga at jeg ønsker bevare anonymiteten vår osv. Men, i det store bildet er dette realiteten. Dessverre. Jeg har ikke en dag kjent på at jeg har gjort en god jobb som mor, eller at jeg har blitt satt pris på av denne datteren. Der kommer kun negativitet og hun klandrer meg for det meste i sitt liv. Tror alle foreldre, spesielt mødre kan relatere seg til den følelsen jeg kjenner på etter å ha oppdratt et barn i 20+ år. 

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

Jeg er en sånn som fort kan oppfattes som sur, furten osv når mamma ikke "strekker til" som jeg håper. Ikke fordi jeg faktisk blir sint eller sur på henne. For jeg skjønner hennes begrensninger. Men fordi jeg er så lei av at noen får alt hjemmefra uansett, mens andre som meg da aldri får noe. Livets urettferdigheter slår meg litt i bakken på en måte. Jeg har nok mer forståelse for hvorfor mamma ikke kan nå som jeg er ordentlig voksen. Men da jeg var i 20-årene var jeg nok en stor prøvelse. Prøv å snakk med henne, forklar hvor du kommer fra og hvorfor ting er som de er. Jeg tror nøkkelen til bedre forhold ligger i kommunikasjonen. 

Anonymkode: f1f18...f3f

[AnonymBruker]

10 timer siden, Zienna skrev:

Du bør tenke over disse ordene, som du skrev i hovedinnlegget:  Jeg har dårlig samvittighet og føler meg som verdens værste mor som ikke kan hjelpe min datter slik hun ønsker. Og som mange foreldre gjør for sine barn, fordi de er to og har god økonomi.

Jeg synes ikke det er det minste rart at datteren din forventer at du står på pinne for henne, når din egen holdning er at du burde ha hjulpet henne "slik hun ønsker".  Men du kan bare ikke.  Med en slik holdning bekrefter du at datteren burde fått en hjelp som hun ikke får, og det er din feil!  

Bare dårlige og late foreldre hjelper barna sine slik barna ønsker det.  Alle de andre setter grenser og krav, og har som mål at barna deres skal bli uavhengige og ansvarsfulle voksne.  Om man er èn eller to, har god eller dårlig økonomi, spiller ingen rolle! 

 

Denne var en tankevekker. Grunnen til at jeg tenker slik er jo at jeg ønsker hjelpe, men strekker ikke til. Selv om jeg er enig i det du skriver.

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en sånn som fort kan oppfattes som sur, furten osv når mamma ikke "strekker til" som jeg håper. Ikke fordi jeg faktisk blir sint eller sur på henne. For jeg skjønner hennes begrensninger. Men fordi jeg er så lei av at noen får alt hjemmefra uansett, mens andre som meg da aldri får noe. Livets urettferdigheter slår meg litt i bakken på en måte. Jeg har nok mer forståelse for hvorfor mamma ikke kan nå som jeg er ordentlig voksen. Men da jeg var i 20-årene var jeg nok en stor prøvelse. Prøv å snakk med henne, forklar hvor du kommer fra og hvorfor ting er som de er. Jeg tror nøkkelen til bedre forhold ligger i kommunikasjonen. 

Anonymkode: f1f18...f3f

Men, hvorfor forventet du hjelp av moren din? Jeg synes det er rart at voksne barn forventer mer av sin mor/foreldre enn hva de gjør av seg selv.. Er det slik at man ser på sine foreldre som «supermennesker» med uendelig kapasitet både når det gjelder penger og fysiske gjøremål? 

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei datter i tyveårene som er nydelig på de fleste måter. Problemet er at hun forventer hele verden av meg, og er sint og bitter når jeg ikke har mulighet strekke til slik hun ønsker. Det dreier seg mest om økonomisk støtte, til bil, ferier, klær osv. Og i det daglige. Jeg har flere barn, og er alene med de, da sier det seg selv at jeg ikke har midler hjelpe min eldste opp og fram. Jeg har dårlig samvittighet og føler meg som verdens værste mor som ikke kan hjelpe min datter slik hun ønsker. Og som mange foreldre gjør for sine barn, fordi de er to og har god økonomi.

Dette overskygger forholdet vårt, da hun er konstant sur, frekk og nedlatende.

Noen råd?

Anonymkode: 7f037...2ad

Så trist å lese, TS. Har hun alltid vært sånn mot deg? 

Har du forklart henne at når hun er voksen så er ikke dine penger hennes mer? Regner med hun er i jobb eller utdanning, og da får hun lønn hun kan bruke på seg selv. Om du ikke har gjort det, kan det kanskje hjelpe å forklare henne at du trenger din lønn til deg selv og de umyndige barna dine. 

For meg er det ubegripelig at barn fra hjem med normal økonomi kan se på foreldrenes peng som deres når de er voksne. Mine foreldre sitter ganske godt i det, men aldri har jeg tenkt at de er skyldig meg ferie, klær eller hjelp til bolig. Jeg har klart meg selv, og bolig kommer etter hvert når jeg har spart opp egenkapital til det. 

Er selv 24 år. 

Anonymkode: 43711...64b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er en sånn som fort kan oppfattes som sur, furten osv når mamma ikke "strekker til" som jeg håper. Ikke fordi jeg faktisk blir sint eller sur på henne. For jeg skjønner hennes begrensninger. Men fordi jeg er så lei av at noen får alt hjemmefra uansett, mens andre som meg da aldri får noe. Livets urettferdigheter slår meg litt i bakken på en måte. Jeg har nok mer forståelse for hvorfor mamma ikke kan nå som jeg er ordentlig voksen. Men da jeg var i 20-årene var jeg nok en stor prøvelse. Prøv å snakk med henne, forklar hvor du kommer fra og hvorfor ting er som de er. Jeg tror nøkkelen til bedre forhold ligger i kommunikasjonen. 

Anonymkode: f1f18...f3f

Helt ærlig er man en ganske umoden 20åring om man blir sint og sur fordi andre får noe av sine foreldre som man ikke får selv...  Jeg har ikke vokst opp i et pengerik hjem selv. Vi fikk det vi trengte, men ikke alt vi hadde lyst på. Javisst, innimellom dryppet det litt penger inn på kontoen i trange tider for en fattig student, men jeg tenkte aldri at jeg hadde krav på noe mer fordi studentvennher fikk dekket husleia eller det som mer var.  

Ts, din datter trenger rett og slett en realitetsorientering. Hun er voksen, hun bør heller være stolt av det hun klarer å oppnå selv heller enn å fokusere på hva "alle andre" får/ikke får av sine foreldre. Hun må lære å se at hennes liv ikke blir hverken bedre eller dårligere av at andre får hjelp av sine foreldre. Hun kan ikke fortsette å måle seg mot andre så lenge det uansett ikke påvirker hennes hverdag. Tid for perspektivendring!

Anonymkode: 170f5...c7a

[Hactar]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men, hvorfor forventet du hjelp av moren din? Jeg synes det er rart at voksne barn forventer mer av sin mor/foreldre enn hva de gjør av seg selv.. Er det slik at man ser på sine foreldre som «supermennesker» med uendelig kapasitet både når det gjelder penger og fysiske gjøremål? 

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

Når relasjonen alltid har vært at mor er supermenneske som klarer alt, blir ikke alle nødvendigvis voksne av seg selv idet de bikker 18. De nye rollene må læres, og det det går lettest om barnet gradvis får mer ansvar selv og forelder gradvis trer ut av rollen som oppdrager og forsørger.

Hvor godt har du forberedt datteren din, TS? Har du lært henne å sette opp budsjett? Visste hun noe om hva det koster å drive en husholdning før hun flyttet hjemmefra? Vet hun noe om hva det koster å ha barn, hva slags inntekt du har og hvilke prioriteringer du gjør? Snakk til henne som den voksne kvinnen hun er, og vis henne realitetene.

Mange ungdommer får sjokk når de flytter hjemmefra og levestandarden plutselig synker fra da de bodde hjemme. Hvor stort sjokket blir, avhenger mye av hvordan foreldrene har forberedt dem på å klare seg selv. Noen vil så klart være kravstore og misfornøyde uansett, og da trenger de god, gammeldags grensesetting for oppførsel som man forsåvidt med hell også kan starte opp med lenge før barna flytter hjemmefra.

[CamillaCollett]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei datter i tyveårene som er nydelig på de fleste måter. Problemet er at hun forventer hele verden av meg, og er sint og bitter når jeg ikke har mulighet strekke til slik hun ønsker. Det dreier seg mest om økonomisk støtte, til bil, ferier, klær osv. Og i det daglige. Jeg har flere barn, og er alene med de, da sier det seg selv at jeg ikke har midler hjelpe min eldste opp og fram. Jeg har dårlig samvittighet og føler meg som verdens værste mor som ikke kan hjelpe min datter slik hun ønsker. Og som mange foreldre gjør for sine barn, fordi de er to og har god økonomi.

Dette overskygger forholdet vårt, da hun er konstant sur, frekk og nedlatende.

Noen råd?

Anonymkode: 7f037...2ad

Hun er i tjueårene nå, men jeg vil tro hun har vært slik hele veien. Grunnlaget til dette er lagt for veldig mange år siden, og det er ikke alltid så lett å korrigere.

Noen mennesker er slik at de føler seg evig forfordelte. De synes alltid de skulle hatt mer enn det de faktisk har, og er bitre fordi verden ikke er mer rettferdig. Men: Verden er ikke rettferdig. Spesielt ikke hva økonomi angår. Man må heller lære seg å sette pris på alt man faktisk har, ellers blir man aldri lykkelig. Jeg har for eksempel ikke familie med noe særlig penger. Har ikke arvet noe penger til bolig i det hele tatt, mens jeg kjenner flere som har arvet mye og var heldigere sånn sett enn jeg. Men jeg har også vært heldig! Jeg har veldig gode og snille foreldre som bestandig har støttet meg etter beste evne. De har kanskje ikke hatt mest penger, men de har alltid vært til stede, og det føles som en enorm trygghet å ha dem i livet mitt. 

Én ting er hvis det skjer noe økonomisk uforutsett, men at et voksent barn forventer at en forelder skal bidra økonomisk til ferie, klær og daglige utgifter er jo helt uhyrlig. 

Hvorfor føler du deg som verdens verste mor fordi du ikke kan bidra til dette? Jeg synes alvorlig talt ikke at voksne foreldre bør punge ut så mye her selv om de er to og har god økonomi. Hadde jeg hatt veldig god råd så kunne jeg spandert en ferietur med voksne barn, altså, men å fore voksne barn med penger hele tiden er å venne dem til et forbruk de ikke egentlig har råd til. Aldri smart.

Jeg mistenker at du har vist altfor mye forståelse for følelsene til datteren din, og det burde dere snakke om. Verden er urettferdig, det bør hun forsone seg med, først som sist. Og du har gjort ditt beste. Du kan også godt fortelle henne at det er en vond følelse å bli møtt med sinne og bitterhet når du gjør så godt du kan. Nå er hun voksen, så hvis hun vil ha mer penger, får hun gjøre det hun kan for å tjene dem på egenhånd.  

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men, hvorfor forventet du hjelp av moren din? Jeg synes det er rart at voksne barn forventer mer av sin mor/foreldre enn hva de gjør av seg selv.. Er det slik at man ser på sine foreldre som «supermennesker» med uendelig kapasitet både når det gjelder penger og fysiske gjøremål? 

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

Overalt hvor man snur seg i samfunnet, enten det er i samtaler med andre, på sosiale media eller avisene så hører du om besteforeldre som sitter barnevakt titt og ofte. Folk har kjærestekvelder og jenteturer og mye tid uten barn. Du leser om foreldre som hjelper barna inn på boligmarkedet, som hjelper de gjennom studier osv. Så det legges opp til en gjengs oppfatning at alle foreldre stiller opp hele tida med alt. Når man hele tida får det der trykket nedover seg, så blir det at man får en forventning til hva foreldre skal stille opp med, selv om den ikke alltid er så realistisk. 

Anonymkode: f1f18...f3f

[Gjest RødeFare]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overalt hvor man snur seg i samfunnet, enten det er i samtaler med andre, på sosiale media eller avisene så hører du om besteforeldre som sitter barnevakt titt og ofte. Folk har kjærestekvelder og jenteturer og mye tid uten barn. Du leser om foreldre som hjelper barna inn på boligmarkedet, som hjelper de gjennom studier osv. Så det legges opp til en gjengs oppfatning at alle foreldre stiller opp hele tida med alt. Når man hele tida får det der trykket nedover seg, så blir det at man får en forventning til hva foreldre skal stille opp med, selv om den ikke alltid er så realistisk. 

Anonymkode: f1f18...f3f

Men synes du dette er en fair holdning ovenfor dine foreldre? Har du en tilsvarende forventning til deg selv om at du skal stille opp for dem på samme måte? Hva med ditt ansvar for å behandle de du er glad i på en god måte? 

[slask]

Har ikke noe godt råd ang. datteren. Har nok med min egen.
Men samfunnet er blitt mer og mer som en fabrikk hvor mennesker produseres for å være skatteytere for eliten.
Systemet organiseres så det ikke skal være mulig å få være i fred, for avgifter, skatter...
Selv om man klarte å bo i skogen for seg selv, leve enkelt av jakt og fiske og frisk uten medisiner og sykehus, for den som kjenner til naturens under - kroppen og hva man skal unngå å spise, samt hva man bør få i seg osv...
Da får man likevel problemer, pga staten.
De store korporasjonene former staten, og sørger for at det ikke skal være mulig å leve sånn, for det gir dem ingen inntekt.
Det finnes en som har ordnet dette, men går det hvor som helst?

Men TS, håper du finner ut av balansegangen det er å være mor...
Ta en oppgjørs-prat med henne, som du har planlagt litt. Du må også leve ditt liv og ta hensyn til de minste.
 

 

Endret 24. juni 2019 av slask

[AnonymBruker]

Skulle bare mangle. Hvis jeg ikke får hjelp av foreldrene mine, så dreper jeg meg selv. De har skapt meg, alt ansvaret ligger på de. Jeg hadde null mulighet til å samtykke i fødselen min, dermed er der deres byrde å forsørge meg evig. 

Anonymkode: 39a2d...6a6

[slask]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Skulle bare mangle. Hvis jeg ikke får hjelp av foreldrene mine, så dreper jeg meg selv. De har skapt meg, alt ansvaret ligger på de. Jeg hadde null mulighet til å samtykke i fødselen min, dermed er der deres byrde å forsørge meg evig. 

Anonymkode: 39a2d...6a6

Men man må da kunne klare å hjelpe.
En mor med andre små barn har litt begrensninger i hverdagen. Økonomien også.

[AnonymBruker]

Kan du kansje snakke med henne? “Merker at du er i dårlig humør. Er det noe som har skjedd?” Og så kan du forklare. Hvor er pappaen da?

Anonymkode: ca591...c3c