Voksen, bitter datter

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter i tyveårene som er nydelig på de fleste måter. Problemet er at hun forventer hele verden av meg, og er sint og bitter når jeg ikke har mulighet strekke til slik hun ønsker. Det dreier seg mest om økonomisk støtte, til bil, ferier, klær osv. Og i det daglige. Jeg har flere barn, og er alene med de, da sier det seg selv at jeg ikke har midler hjelpe min eldste opp og fram. Jeg har dårlig samvittighet og føler meg som verdens værste mor som ikke kan hjelpe min datter slik hun ønsker. Og som mange foreldre gjør for sine barn, fordi de er to og har god økonomi.

Dette overskygger forholdet vårt, da hun er konstant sur, frekk og nedlatende.

Noen råd?

Anonymkode: 7f037...2ad

[Gjest Lama_Drama]

Be henne skjerpe seg. 

[AnonymBruker]

Be henne bli voksen.

Anonymkode: 8c771...8c8

[AnonymBruker]

Fra en datter som hele får høre at jeg er sta, nedlatende, frekk og lat: Jeg ber deg instendig om å ta dette opp i en samtale uten at man beskylder hverandre for dette.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men alle disse tingene får meg alltid til å føle meg mindre verdt. Jeg vet at vi er to om forholdet og ikke alle "episoder" kan ene og alene tilskrives meg.

Anonymkode: 17fd8...856

[AnonymBruker]

For ei utakknemlig drittjente.

Jeg er også i 20 årene, og hadde aldri oppført meg sånn overfor mine foreldre. 

Kanskje på tide å vokse opp? 

Anonymkode: a5342...cbb

[AnonymBruker]

Typisk unge kvinner i dagens samfunn 

Anonymkode: 8e53f...f00

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Typisk unge kvinner i dagens samfunn 

Anonymkode: 8e53f...f00

Eh, hold oss andre utenfor det her takk!

Anonymkode: d4218...f81

[AnonymBruker]

Her er det noe som ikke kommer frem i hl.

Anonymkode: 144de...435

[Arabella]

Bor denne datteren hjemme fremdeles? Gi henne din realt spark bak (ikke akkurat bokstavelig ment, da) og forlang at hun flytter for seg selv og klarer seg selv heretter. Du har overhodet ingen plikt til å forsørge henne lenger. Hun får bare bli så sint hun orker. Livets realiteter kommer til alle.

Endret 23. juni 2019 av Arabella

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei datter i tyveårene som er nydelig på de fleste måter. Problemet er at hun forventer hele verden av meg, og er sint og bitter når jeg ikke har mulighet strekke til slik hun ønsker. Det dreier seg mest om økonomisk støtte, til bil, ferier, klær osv. Og i det daglige. Jeg har flere barn, og er alene med de, da sier det seg selv at jeg ikke har midler hjelpe min eldste opp og fram. Jeg har dårlig samvittighet og føler meg som verdens værste mor som ikke kan hjelpe min datter slik hun ønsker. Og som mange foreldre gjør for sine barn, fordi de er to og har god økonomi.

Dette overskygger forholdet vårt, da hun er konstant sur, frekk og nedlatende.

Noen råd?

Anonymkode: 7f037...2ad

Med de aller fleste slike tråder, så får man som regel bare høre den ENE versjonen... 

Anonymkode: 4077c...f3a

[Arabella]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med de aller fleste slike tråder, så får man som regel bare høre den ENE versjonen... 

Anonymkode: 4077c...f3a

Jada, det er sikkert riktig. Uansett opphører foreldres økonomiske forpliktelser når barna når myndighetsalderen og det ikke foreligger spesielle omstendigheter. Datteren som er beskrevet her, høres storforlangende og ufyselig ut.

[AnonymBruker]

Dette er selvfølgelig min opplevelse av situasjonen. Og, ja, her er mange elementer som er utelatt pga at jeg ønsker bevare anonymiteten vår osv. Men, i det store bildet er dette realiteten. Dessverre. Jeg har ikke en dag kjent på at jeg har gjort en god jobb som mor, eller at jeg har blitt satt pris på av denne datteren. Der kommer kun negativitet og hun klandrer meg for det meste i sitt liv. Tror alle foreldre, spesielt mødre kan relatere seg til den følelsen jeg kjenner på etter å ha oppdratt et barn i 20+ år. 

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har du?

Anonymkode: 144de...435

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra en datter som hele får høre at jeg er sta, nedlatende, frekk og lat: Jeg ber deg instendig om å ta dette opp i en samtale uten at man beskylder hverandre for dette.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men alle disse tingene får meg alltid til å føle meg mindre verdt. Jeg vet at vi er to om forholdet og ikke alle "episoder" kan ene og alene tilskrives meg.

Anonymkode: 17fd8...856

Jeg er enig med deg. Og jeg klandrer ikke henne for denne holdningen til meg. Jeg forsøker opptre normalt og ha en hyggelig tone, da jeg tror det fører mere godt med seg. Men, hun har en grunnholdning til livet der jeg fortsatt er sentral, og der hun forventer mye av meg. Og dette får meg føle meg veldig dårlig, da jeg ikke kan innfri disse kravene pga økonomi osv.

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

[Jegerikkeminskyld]

Et innlegg her fikk meg til å innbille meg at både mor og datter er til stede her. Hvis jeg har rett, kanskje best at dere tar dette opp dere imellom, uten KG som tilskuere? Evt med hjelp fra Familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Hun er voksen og ikke ditt ansvar. Hun må ta vare på seg selv

Anonymkode: f517d...5ad

[solmåneogstjerner]

Du har ikke lenger ansvar for henne, juridisk. Hun må selv finne ut hvordan hun skal forsørge seg selv og finansiere investeringer. Du trenger ikke å ha noen dårlig samvittighet. 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke min datter er tilstede her. Søkte bare noen med liknende erfaringer, og råd slik at jeg kan snu dette. Jeg har fire barn, der tre er hjemmeboende, og to fortsatt er veldig små, så her er travle dager. 

TS

Anonymkode: 7f037...2ad

[Zienna]

Du bør tenke over disse ordene, som du skrev i hovedinnlegget:  Jeg har dårlig samvittighet og føler meg som verdens værste mor som ikke kan hjelpe min datter slik hun ønsker. Og som mange foreldre gjør for sine barn, fordi de er to og har god økonomi.

Jeg synes ikke det er det minste rart at datteren din forventer at du står på pinne for henne, når din egen holdning er at du burde ha hjulpet henne "slik hun ønsker".  Men du kan bare ikke.  Med en slik holdning bekrefter du at datteren burde fått en hjelp som hun ikke får, og det er din feil!  

Bare dårlige og late foreldre hjelper barna sine slik barna ønsker det.  Alle de andre setter grenser og krav, og har som mål at barna deres skal bli uavhengige og ansvarsfulle voksne.  Om man er èn eller to, har god eller dårlig økonomi, spiller ingen rolle! 

 

[AlkoMann]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei datter i tyveårene som er nydelig på de fleste måter. Problemet er at hun forventer hele verden av meg, og er sint og bitter når jeg ikke har mulighet strekke til slik hun ønsker. Det dreier seg mest om økonomisk støtte, til bil, ferier, klær osv. Og i det daglige. Jeg har flere barn, og er alene med de, da sier det seg selv at jeg ikke har midler hjelpe min eldste opp og fram. Jeg har dårlig samvittighet og føler meg som verdens værste mor som ikke kan hjelpe min datter slik hun ønsker. Og som mange foreldre gjør for sine barn, fordi de er to og har god økonomi.

Dette overskygger forholdet vårt, da hun er konstant sur, frekk og nedlatende.

Noen råd?

Anonymkode: 7f037...2ad

Kutt den økonomiske støtten. Da blir hun fort voksen og ydmyk.