Å leve som pessimist er tortur.

[AnonymBruker]

Jeg hater at jeg ikke er en positiv person. Jeg ser hinder, utfordringer og negative konsekvenser foran muligheter! 
Er man bare født slik eller tillæres det? vel, moren min var aldri slik negativ som sa "dette går ikke bra " "nei dette klarer du ikke". 
Men mer en slik som er veldig bekymret, ser på det meste som vanskelig og ser hindre før muligeter. 

Det er så vanskelig å få det av seg!

Jeg møter ikke så mye med glede og det tærer på. Fordi "etterpå kommer problemene". '

Når jeg leser trådene her inne og, så nærmest spår jeg fremtiden min i det andre skriver. Når noen ble ufør i en alder av 30 f.eks, så tenker jeg at dette er meg om 2 år. alt som gikk galt for andre vil gjøre det for meg.. 
Men ingenting som gikk greit for andre vil gjøre det for meg

Anonymkode: 58478...f06

[SoWhat?]

Du er omvendt av meg skjønner jeg. Jeg tenker alltid at ting ordner seg. Selvfølgelig kan det ta tid, men jeg "vet" det blir en løsning. 

Kan du fokusere på det positive. Tvinge deg til det? Nekte deg selvdestruktive tanker, og fokusere på det som gir deg gode impulser? 

Vet ikke helt hvordan det er å være pessimist. Og mulig du syns det jeg skriver er teit. 

Det handler ganske mye om valg og hvor selektiv du er til det du forholder deg til? Tror jeg? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Du er omvendt av meg skjønner jeg. Jeg tenker alltid at ting ordner seg. Selvfølgelig kan det ta tid, men jeg "vet" det blir en løsning. 

Kan du fokusere på det positive. Tvinge deg til det? Nekte deg selvdestruktive tanker, og fokusere på det som gir deg gode impulser? 

Vet ikke helt hvordan det er å være pessimist. Og mulig du syns det jeg skriver er teit. 

Det handler ganske mye om valg og hvor selektiv du er til det du forholder deg til? Tror jeg? 

Valg ? jeg velger slik at jeg skal slippe nedturer og bli såret. Nettopp fordi jeg vet at det er det jeg blir. 

Jeg har aldri opplevd mestringsfølelse heller, og det er jo fordi jeg ikke kan noen ting. men så har jeg ikke interesse for så mye heller.
 

Anonymkode: 58478...f06

[SoWhat?]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Valg ? jeg velger slik at jeg skal slippe nedturer og bli såret. Nettopp fordi jeg vet at det er det jeg blir. 

Jeg har aldri opplevd mestringsfølelse heller, og det er jo fordi jeg ikke kan noen ting. men så har jeg ikke interesse for så mye heller.
 

Anonymkode: 58478...f06

Selvfølgelig kan du ting! Hallo. Har du prøvd så mye da? 

Du vet ikke at du blir såret. Du tror du blir det. Som jeg tror at løsninger kommer. Hvilket de gjør. Smeller går vi på alle sammen. 

Vet du at de som tror de har flaks ofte har det? Nettopp fordi er mer observante. 

Hvilke interesser har du da? 

[artigmedsex]

Du skaper din egen virkelighet. Det er tillært og kan forandres.

Kognitv adferdsterapi kan hjelpe

Noen tips:

Kutt ned bruken av negative ord.

Let etter løsninger framfor problemer

Sett deg mål, også mål som er utenfor deg selv. Altruistiske mål har en tendens til å flytte fokus fra deg til andre/verden

Les inspirerende positive historier. 

Omgås positive og konstruktive mennesker.

Kutt ut bekymringer over potensielle hendelser som er utenfor din kontrol. Bekymringene gjør deg bare stresset og pessimistisk.

Når du mimrer og tenker over fortid, så kun fokuser på det som var bra, positivt og gledesfylt.

Avslutt hver dag med å klappe deg på skulderen over minst 3 ting du gjord riktig, glem det du ikke mestret. (Selv om det er en liten ting.)

 

[Turin]

Det er definitivt et tveegget sverd å være en realist (foretrekker dette ordet), men det er faktisk noen fordeler med å være en pessimist. Det gjør deg i stand til å inneha en kritisk tilnærming til saker som faktisk er kritikkverdige, som en optimist ikke er like tilbøyelig til å ha. Denne kritiske tenkningen kan brukes som et verktøy til å nå dine mål, fordi du vet hva som er galt og kan endre ting til det bedre.

Mange store tenkere, forfattere og diktere har gjennom historien vært pessimister. Om du liker å skrive kan du forsøke å rable ned tanker du har på et ark. Svartsyn kan gi inspirasjon til mye rart. Kanskje oppdager du nye sider ved seg selv?

Den største ulempen med pessimisme er selvssabotering. Om du sitter mye i ro kan du kanskje ha nytte av å gjøre ting som distrakterer deg fra tankekjøret? Ikke la hjernen din trykke deg ned. Ta til motmæle. Det er faktisk du som er sjef i egen kropp. Bruk (svart) humor til å gjøre narr av din indre kritiker.  

Du synes det muligens ikke selv, men jeg synes du skal ha større aksept for deg selv. Det er faktisk helt greit at man ikke er et sprudlende menneske. Folk har ulike sider ved seg selv, temperament og talenter. Menneskeheten er en svært nyansert art og tanken om at det bare er aksept for optimister sitter nok først og fremst i ditt eget hode. Noen av de morsomste og smarteste menneskene jeg vet om er så svartsynte som det går an å bli, men de klarer å snu pessimismen om til noe positivt. Jeg liker å tro at vi alle spiller en rolle i livet og at det bare handler om å finne vårt sted å slå oss til ro.    

Endret 23. juni 2019 av Turin

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Turin skrev:

Det er definitivt et tveegget sverd å være en realist (foretrekker dette ordet), men det er faktisk noen fordeler med å være en pessimist. Det gjør deg i stand til å inneha en kritisk tilnærming til saker som faktisk er kritikkverdige, som en optimist ikke er like tilbøyelig til å ha. Denne kritiske tenkningen kan brukes som et verktøy til å nå dine mål, fordi du vet hva som er galt og kan endre ting til det bedre.

Mange store tenkere, forfattere og diktere har gjennom historien vært pessimister. Om du liker å skrive kan du forsøke å rable ned tanker du har på et ark. Svartsyn kan gi inspirasjon til mye rart. Kanskje oppdager du nye sider ved seg selv?

Den største ulempen med pessimisme er selvssabotering. Om du sitter mye i ro kan du kanskje ha nytte av å gjøre ting som distrakterer deg fra tankekjøret? Ikke la hjernen din trykke deg ned. Ta til motmæle. Det er faktisk du som er sjef i egen kropp. Bruk (svart) humor til å gjøre narr av din indre kritiker.  

Du synes det muligens ikke selv, men jeg synes du skal ha større aksept for deg selv. Det er faktisk helt greit at man ikke er et sprudlende menneske. Folk har ulike sider ved seg selv, temperament og talenter. Menneskeheten er en svært nyansert art og tanken om at det bare er aksept for optimister sitter nok først og fremst i ditt eget hode. Noen av de morsomste og smarteste menneskene jeg vet om er så svartsynte som det går an å bli, men de klarer å snu pessimismen om til noe positivt. Jeg liker å tro at vi alle spiller en rolle i livet og at det bare handler om å finne vårt sted å slå oss til ro.    

problemet mitt er at der jeg vil slå meg til ro er det vanskelig. jeg trekkes mot steder jeg ikke trives. jeg lever i et evig fangeskap. jeg kan heller ikke flørte med de menn jeg vil..jeg fucker opp. de blir interessert, men så ser de at jeg kanskje ikke er så vellykket og jeg blir ikke lenger spennende og deretter så er de ikke så interessert mer. derfor unnlater å fortsette flørtinga. jeg er en evig fiasko. de er utrolig hva mange klarer synes jeg. men jeg? er eneste fiasko. synes ikke jeg kler det en gang. men jeg kklarer på e n eller annen måte å være morsom  jeg er en feminin kvinne, men føler meg av og til som en mann. 
 

Anonymkode: 58478...f06

[AnonymBruker]

Prøv kognitiv terapi for å endre tankemønstrene dine!

Anonymkode: c9295...0ed

[AnonymBruker]

1 time siden, artigmedsex skrev:

Det er tillært og kan forandres.

En sannhet med modifikasjoner. Det er fullt mulig å bli født med et pessimistisk temperament, altså ligger det i genene. Men det er ikke dermed sagt at man for alltid vil være en pessimist, men man må nok jobbe mer aktivt med seg selv for å bli en mer positiv person  .

Anonymkode: 5d437...b85

[absinthia]

Man er ofte født med tendensen, men det kan avlæres om du jobber hardt. 

Jeg anbefaler deg den såkalte « Pollyannaleken» , - den øver opp hodet ditt til å se lyspunkt, selv når det er ganske mørkt. 

Her er filmen: 

 

Du trenger imidlertid ikke å overdrive denne leken helt, for da blir du så opptatt av å finne lyspunkt at du glemmer å kjenne etter hvordan du egentlig har det, når du har grunn til å ta deg tid til å sørge, sture eller kjenne på at du er sliten. 

[AnonymBruker]

Jeg var en veldig pessimistisk person før. For meg hjalp det å snakke om positive ting selv om det meste føltes negativt på innsiden. Selv om jeg bare følte alt mørkt og vanskelig på innsiden, så snakket jeg på en måte mot meg selv. Dvs, jeg snakket om hvor fint vær det var ute fremfor å si at jeg var utmattet og egentlig heller ville sove. Eller jeg sa jeg så frem til å bli ferdig med eksamen, fremfor å si at jeg gruer meg og helt sikkert blir dårlig og kaster opp. Selv om jeg følte meg dritt, så snakket jeg positivt utad. Lenge føltes det som jeg snakket imot meg selv, for jeg var positiv på utsiden men følte meg stikk motsatt på innsiden. Men etter kanskje 1 år eller mer så begynte jeg å kjenne mer at jeg faktisk kan fokusere mer positivt på en del ting. 

Anonymkode: 2d117...c00

[AnonymBruker]

Det blir for enkelt å råde noen til å bare tenke mer positivt. Noe kan man lære/avlære, men dette med pessimist og positivitet er noe vi i stor grad er født med. Det prater blant annet webpsykologen om i podcasten "Sinnsyn". 

Anonymkode: b3246...a08

[Oddy]

dette kan du forandre. Jeg var ekstremt pessimistisk når jeg var yngre men når jeg passerte rundt 18 og utover der ble jeg mer optimistisk. I mitt tilfelle hadde det mye med miljøet jeg var i og hvilket mennesker jeg omringet meg med.

Min pessisme (aner ikke hvordan jeg skriver det 😂😂😂) var også en del av en depresjon jeg hadde i noen av de årene og etter jeg slo den forsvant negativiteten med depresjonen. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir for enkelt å råde noen til å bare tenke mer positivt. Noe kan man lære/avlære, men dette med pessimist og positivitet er noe vi i stor grad er født med. Det prater blant annet webpsykologen om i podcasten "Sinnsyn". 

Anonymkode: b3246...a08

Men hva avgjør det? årstiden? tror jeg ikke da ingen er like uansett årstid. 
Noe svangerskapet til mamma? hvem sine helvetes gener var det som kom liksom? naturen har vireklig ikke intelligens altså! 
hvor i hjernen sitter det som styrer positivitet /pessimisme? Selvfølgelig fikk jeg den negative hjernen...
 

Anonymkode: 58478...f06

[Turin]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 jeg kan heller ikke flørte med de menn jeg vil..jeg fucker opp. de blir interessert, men så ser de at jeg kanskje ikke er så vellykket og jeg blir ikke lenger spennende og deretter så er de ikke så interessert mer. derfor unnlater å fortsette flørtinga. jeg er en evig fiasko. de er utrolig hva mange klarer synes jeg. men jeg? er eneste fiasko. synes ikke jeg kler det en gang. men jeg kklarer på e n eller annen måte å være morsom  jeg er en feminin kvinne, men føler meg av og til som en mann. 
 

Anonymkode: 58478...f06

Hvordan definerer du det å være "vellykket"? Livet handler vel om mye mer enn det å ha en høy inntekt og det å ha den "rette" sosiale anseelsen? Er det ikke fint at uaktuelle kandidatene for partner ble luket ut tidlig i prosessen? Det hadde blitt styggere om konflikter oppstod lengre inn i datingen. Det er synd at samfunnet er såpass overfladisk. Det er bare tull at alle må passe inn i den samme firkanten, gjøre de samme tingene og ta de samme livsvalgene. Det finnes heldigvis flere måter å blomstre på i livet. Det er ikke nødvendigvis de menneskene som er mest opptatt av å fremstå som lykkelige, som er de lykkeligste heller. Mye er et spill for galleriet. Hvorfor jakte på enhjørninger når de ikke finnes?

Hvordan definerer du det å være spennende? Kanskje var de mennene du møtte på utkikk etter en annen type person eller at de rett og slett manglet kjemi med deg? Det gjør deg ikke noe bedre eller dårligere. Det betyr bare at dere ikke var kompatible. Samsvar mellom to mennesker er ufattelig komplekst og ofte utenfor vår kontroll. Hvem som oppfattes som spennende er også veldig subjektivt. Har de ordrett sagt til deg at du ikke var spennende eller tror du det er mulig at du ubevisst "tankeleser", dvs. at du tilegner dem tanker og meninger basert på observasjon utenfra? Hvorfor er det så viktig å fremstå som spennende? Kanskje er de mest spennende menneskene de som ikke streber så hardt etter å være det? Jeg kan garantere deg at min opplevelse av hvem som er spennende for meg helt sikkert avviker fra andre menns oppfatninger, mens noen andre igjen har en tredje forståelse av det.  

Hva får deg til å si at du føler deg som en mann? Det er en ganske stor bredde for hva det vil si å være kvinne anno 2019. Det er jo bare kult om du har en interesse eller hobby som tradisjonelt har vært mannsdominert. Kjønnsstereotypier er stort sett bare tull likevel. Du er ikke mindre kvinne om du liker å mekke bil istedenfor å lakke negler. Det handler enkelt og greit om interesser. Det er en fin egenskap at du har humoristisk sans og jeg synes at det er flott at du bringer frem noe positivt ved deg selv, tross i all den negative nedsnakkingen. Kanskje er det flere positive sider ved deg selv, om du bare ønsker å erkjenne at de er til stede.   

Jeg oppfatter deg som veldig usikker på deg selv. Kanskje du heller skal forsøke å fokusere på andre sider i livet som du verdsetter, annet enn kjærlighetslivet. Det må også finnes andre ting som du oppfatter som viktig for deg. Du vil nok ha god nytte av terapi om du ønsker å prøve ut det. Ta en prat med fastlegen og be om henvisning til psykolog om du er villig til å prøve. Mens du venter, synes jeg du skal forsøke å være mer kritisk til de tankene som invaderer hodet ditt og trykker deg ned. Skriv ned andre mulige forklaringer på hvordan ting kan henge sammen, istedenfor å hoppe til den verst tenkelige konklusjonen. Jeg ønsker deg alt det beste. Lykke til!

 

Endret 23. juni 2019 av Turin

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Turin skrev:

Hvordan definerer du det å være "vellykket"? Livet handler vel om mye mer enn det å ha en høy inntekt og det å ha den "rette" sosiale anseelsen? Er det ikke fint at uaktuelle kandidatene for partner ble luket ut tidlig i prosessen? Det hadde blitt styggere om konflikter oppstod lengre inn i datingen. Det er synd at samfunnet er såpass overfladisk. Det er bare tull at alle må passe inn i den samme firkanten, gjøre de samme tingene og ta de samme livsvalgene. Det finnes heldigvis flere måter å blomstre på i livet. Det er ikke nødvendigvis de menneskene som er mest opptatt av å fremstå som lykkelige, som er de lykkeligste heller. Mye er et spill for galleriet. Hvorfor jakte på enhjørninger når de ikke finnes?

Hvordan definerer du det å være spennende? Kanskje var de mennene du møtte på utkikk etter en annen type person eller at de rett og slett manglet kjemi med deg? Det gjør deg ikke noe bedre eller dårligere. Det betyr bare at dere ikke var kompatible. Samsvar mellom to mennesker er ufattelig komplekst og ofte utenfor vår kontroll. Hvem som oppfattes som spennende er også veldig subjektivt. Har de ordrett sagt til deg at du ikke var spennende eller tror du det er mulig at du ubevisst "tankeleser", dvs. at du tilegner dem tanker og meninger basert på observasjon utenfra? Hvorfor er det så viktig å fremstå som spennende? Kanskje er de mest spennende menneskene de som ikke streber så hardt etter å være det? Jeg kan garantere deg at min opplevelse av hvem som er spennende for meg helt sikkert avviker fra andre menns oppfatninger, mens noen andre igjen har en tredje forståelse av det.  

Hva får deg til å si at du føler deg som en mann? Det er en ganske stor bredde for hva det vil si å være kvinne anno 2019. Det er jo bare kult om du har en interesse eller hobby som tradisjonelt har vært mannsdominert. Kjønnsstereotypier er stort sett bare tull likevel. Du er ikke mindre kvinne om du liker å mekke bil istedenfor å lakke negler. Det handler enkelt og greit om interesser. Det er en fin egenskap at du har humoristisk sans og jeg synes at det er flott at du bringer frem noe positivt ved deg selv, tross i all den negative nedsnakkingen. Kanskje er det flere positive sider ved deg selv, om du bare ønsker å erkjenne at de er til stede.   

Jeg oppfatter deg som veldig usikker på deg selv. Kanskje du heller skal forsøke å fokusere på andre sider i livet som du verdsetter, annet enn kjærlighetslivet. Det må også finnes andre ting som du oppfatter som viktig for deg. Du vil nok ha god nytte av terapi om du ønsker å prøve ut det. Ta en prat med fastlegen og be om henvisning til psykolog om du er villig til å prøve. Mens du venter, synes jeg du skal forsøke å være mer kritisk til de tankene som invaderer hodet ditt og trykker deg ned. Skriv ned andre mulige forklaringer på hvordan ting kan henge sammen, istedenfor å hoppe til den verst tenkelige konklusjonen. Jeg ønsker deg alt det beste. Lykke til!

 

ok, du skrev veldig mye nå.

Det å føle seg som en mann, da mener jeg at jeg ikke føler jeg er som andre kvinner. De blir behanldet som kvinner og oppfører seg som noen. At jeg på mange måter ikke har den samme sensuelle utstrålingen.

Men jeg liker noen igjen , og jeg vet ikke hvem sin skyld at det ikke klaffet. jeg vet ikke engang om det er over. 
For jeg svarte han hele tiden. han tok initiativ til å treffes flere ganger, men etter hvert gikk det over til "hvordan går det " meldinger. vi bor langt far hverandre. men sist jeg var i hans by så spurte han ikke om å treffes. 
Han bare tekstet. Nå skal jeg snart dit igjen og jeg kommer ikke til å ta konakt. men håper at han gjør det. seriøst...har ikke slutte å håpe enda sist jeg hørte fra han var i november liksom. 

Jeg har kjempe kjemi med en annen mann, men det som er så typisk, er at han ikke får frem følelsene i meg. han er liksom en grå mus i forhold....

jeg blir ikke sint på andre for at de ikke passer meg, men meg selv. jeg går liksom og venter på at noen andre skal kapre han, og tenkte at det er typisk at det ikke er jeg som passer sammen med han. 
men det er det jo... jeg passer bare med de jeg finner kjedelige. men da må jeg forandre meg, men det er så krevende at man nesten blir syk noen ganger... 
 

Anonymkode: 58478...f06