Daten virker uinterressert men nekter for det

[Myrmel]

Han jeg dater kan gå i flere dager uten å svare på meldinger, og ringer meg sjeldent.  Vi har snakket om dette, og han har lovet bot og bedring, men det går max en uke før han går tilbake til vanene sine. Vi er over 40 begge to, og har "holdt på" i noen måneder. Vi var ungdomskjærester for lenge siden, så det er en snodig blanding av helt nytt og samtidig trygt. På en måte kan jeg tenke at nettopp trygghetsfølelsen er det som gjør at han ikke er så "på", men likevel er jeg usikker. Noen som vil dele sine tanker?

[artigmedsex]

Han er ikke spesielt intressert. Handling taler tydligere enn ord.

[AnonymBruker]

Hvorfor mase sånn? Lev livet ditt og ikke stress det, ting vil bli klarere etterhvert.

Anonymkode: 1920c...fa2

[Myrmel]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mase sånn? Lev livet ditt og ikke stress det, ting vil bli klarere etterhvert.

Anonymkode: 1920c...fa2

Det er nettopp det; når er man masete? Grensene er litt uklare for meg. I andre forhold og med andre jeg har datet/rotet med (for å bruke et 90-talls uttrykk) så har normen vært daglig kontakt, begge veier. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Myrmel skrev:

Det er nettopp det; når er man masete? Grensene er litt uklare for meg. I andre forhold og med andre jeg har datet/rotet med (for å bruke et 90-talls uttrykk) så har normen vært daglig kontakt, begge veier. 

 

Folk er forskjellige når det gjelder kontakt og chatting... Ikke alle ønsker å skrive meldinger dagen lang. Ikke alle trenger å ha kontakt hele tiden for å føle seg tilknyttet heller. Mens andre må ha kontakt hver dag. Man må nok innstille seg inn på hverandre. 

Og til det å stresse: Så mange som dater forventer klarhet i løpet av 3-4 dater.. Det er for mange for fort. I stedet er det nok klokt å ta det litt over tid, ikke stresse og kreve klarhet og svar med en gang. Bli kjent og se om det kan være noe mer følelser der.

 

Anonymkode: 1920c...fa2

[Myrmel]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Folk er forskjellige når det gjelder kontakt og chatting... Ikke alle ønsker å skrive meldinger dagen lang. Ikke alle trenger å ha kontakt hele tiden for å føle seg tilknyttet heller. Mens andre må ha kontakt hver dag. Man må nok innstille seg inn på hverandre. 

Og til det å stresse: Så mange som dater forventer klarhet i løpet av 3-4 dater.. Det er for mange for fort. I stedet er det nok klokt å ta det litt over tid, ikke stresse og kreve klarhet og svar med en gang. Bli kjent og se om det kan være noe mer følelser der.

 

Anonymkode: 1920c...fa2

Du har nok rett i dette. Jeg stresser i utgangspunktet ikke, føler meg sånn sett trygg på mannen og tenker selv at dette må vi se an. Men så er det kommunikasjonen. Jeg vil gjerne snakkes daglig, mens han ikke føler behovet.  Men det er vel som du sier, vi må stille oss inn på hverandre. 

[Gjest xfs367]

1 hour ago, Myrmel said:

Det er nettopp det; når er man masete? Grensene er litt uklare for meg. I andre forhold og med andre jeg har datet/rotet med (for å bruke et 90-talls uttrykk) så har normen vært daglig kontakt, begge veier. 

Grensen for mas går ved at du legger føringer for hvor ofte han skal kontakte deg. Alle plikter du prakker på et annet menneske er å regne som mas. La ham gjøre som han vil, og så gjør du som du vil.

Endret 23. juni 2019 av xfs367

[AnonymBruker]

Han har sikkert same og bruker deg ved behov. Trondheim?

Anonymkode: 9bd88...df1

[AnonymBruker]

2 timer siden, xfs367 skrev:

Grensen for mas går ved at du legger føringer for hvor ofte han skal kontakte deg. Alle plikter du prakker på et annet menneske er å regne som mas. La ham gjøre som han vil, og så gjør du som du vil.

Det kommer helt an på hvor mye man kjenner hverandre og hvor lenge man har datet eller vært sammen da. Man kan ikke gjøre som man vil nei om man skal inn i et forhold, altså på den måten at man gir totalt f i den andres behov og kjører enveis som mange gjør i dag... 

Anonymkode: 6589b...04c

[Myrmel]

Takk for innspill allesammen. Jeg tenker jeg gir dette tid. Lar ham kommunisere på sitt vis, så tar jeg kontakt slik jeg ønsker, uten å analysere det ihjel. Han har vært alene i mange år, og er nok en "ungkar" på mange områder; vant til å kjøre egoløpet. Jeg vil se dette an, om vi klarer å tilpasse oss hverandre, og om vi  Vi har tatt "praten" for noen uker siden, så det er ingen tvil om hvor vi står egentlig. Han ønsker et forhold med meg, men det er mange ting som kompliserer dette (blant annet barn, ekser og avstand). 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mase sånn? Lev livet ditt og ikke stress det, ting vil bli klarere etterhvert.

Anonymkode: 1920c...fa2

En mann skal være interessert og på. Ellers er han ikke noe for meg. Ferdig. 

Anonymkode: bb800...ec3

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Myrmel skrev:

Takk for innspill allesammen. Jeg tenker jeg gir dette tid. Lar ham kommunisere på sitt vis, så tar jeg kontakt slik jeg ønsker, uten å analysere det ihjel. Han har vært alene i mange år, og er nok en "ungkar" på mange områder; vant til å kjøre egoløpet. Jeg vil se dette an, om vi klarer å tilpasse oss hverandre, og om vi  Vi har tatt "praten" for noen uker siden, så det er ingen tvil om hvor vi står egentlig. Han ønsker et forhold med meg, men det er mange ting som kompliserer dette (blant annet barn, ekser og avstand). 

Det er jo ikke noe i veien for det ene eller det andre, men jeg syntes det er litt viktig å komme hverandre litt i møte for å si det sånn. Hvis den ene vil ha kontakt hver dag, og den andre langt sjeldnere så bør man kanskje finne en gylden middelvei? Personlig syntes jeg det er viktig at begges behov kan bli ivaretatt også i datingfasen. 

Rent personlig ville jeg nok ha hatt litt problemer med at det skal gå veldig mange dager uten kontakt, med mindre man kan treffes tilsvarende ofte. For hva er vitsen dersom man egentlig ikke hverken treffes eller knapt nok har kontakt, da er man jo i praksis singel. 

Anonymkode: 70648...8b7

[Myrmel]

På 24.6.2019 den 11.03, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke noe i veien for det ene eller det andre, men jeg syntes det er litt viktig å komme hverandre litt i møte for å si det sånn. Hvis den ene vil ha kontakt hver dag, og den andre langt sjeldnere så bør man kanskje finne en gylden middelvei? Personlig syntes jeg det er viktig at begges behov kan bli ivaretatt også i datingfasen. 

Rent personlig ville jeg nok ha hatt litt problemer med at det skal gå veldig mange dager uten kontakt, med mindre man kan treffes tilsvarende ofte. For hva er vitsen dersom man egentlig ikke hverken treffes eller knapt nok har kontakt, da er man jo i praksis singel. 

Anonymkode: 70648...8b7

Vi har faktisk snakket om dette idag, å møte hverandre på halvveien. Det er mange områder vi er svært ulike på, og vi er begge innstilt på å gi og ta. Ta hensyn til hverandres ønsker og behov. Det virker som han fikk en aha-opplevelse når jeg sa at det oppleves for meg som om det kun er jeg som skal forstå ham, og godta hvordan han er. Jeg spurte ham rett ut, hva med å godta meg som JEG er? Og forstå mitt ståsted? 

 

Så...lang historie kort: vi skal prøve oss som et slags "par på prøve" 🙂 Vi forhaster oss ikke, men tilbringer tid sammen og ser hva dette kan bli. Jeg føler at vi nå er litt ute av nostalgibobla, og begynner å se hverandre for de vi er idag, ikke de ungdommene vi var dengang. Spennende tider 🙂 

[AnonymBruker]

Det er bra dere har kommet til en enighet. Men jeg forstår hvorfor du reagerer også. Jeg har datet menn som både ikke trenger den daglige kontakten, og de som ønsker det. Siste som ønsket mye kontakt via melding/telefon var også evig ungkar, så det er nok variabelt fra person til person. Mens den andre som ikke ønsket så mye kontakt var i utgangspunktet en forholds-type, med flere lange firhold bak seg.

Anonymkode: 88f61...859

[Gjest xfs367]

On 6/23/2019 at 3:18 PM, AnonymBruker said:

Det kommer helt an på hvor mye man kjenner hverandre og hvor lenge man har datet eller vært sammen da. Man kan ikke gjøre som man vil nei om man skal inn i et forhold, altså på den måten at man gir totalt f i den andres behov og kjører enveis som mange gjør i dag... 

Anonymkode: 6589b...04c

Jo, man kan gjøre det på den måten også. For mange vil det være et kriterium for et forhold at begge parter er både praktisk og følelsesmessig selvstendige, og at det ikke skal være et mål å begrense hverandre. Det er sånn sett ingenting ved det typen til TS gjør her som er "feil", de trenger bare forskjellige ting. Og noen ganger er det bare sånn at man har så forskjellige behov at det beste er å droppe det. For meg ville det vært helt feil å være sammen med noen som krevde mye oppmerksomhet, eller som insisterte på å gi meg mye av det (det går jo typisk begge veier).

Endret 28. juni 2019 av xfs367

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn mann. Har et langvarig forhold (20 år +) bak meg, men valgte å avslutte, og har bodd alene en god stund. For meg er det ikke aktuelt med en kjæreste som stadig maser om kontakt på sms eller telefon, eller som ikke aksepterer at jeg vil være særbo. Det har overhodet ikke vært noe problem for meg å finne kvinner/kjærester, som vil ha det på samme måte, så dette handler mest om å finne en kjæreste som matcher mht personlighet, erfaringer og preferanser. Kvinner som ønsker seg en ivrig/needy mann, som er på  24/7, bør altså finne seg en slik type, og ikke en av den typen som TS holder på med.

Anonymkode: 21c72...b9b