Har de fleste barn diagnoser nå om dagen?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du barn, eller kjenner du noen nært som faktisk er syk? Hvis barnet ditt var allergisk, trøtt, slapp og sliten, med hodepine og/eller magesmerter, ville du nektet legeutredning for å la barnet være barn, «og ta utfordringene senere», så hele barndommen og skolegang ble dårligere enn nødvendig og barnet plagdes, mens å kutte ut ull eller melk eller nøtter eller bruke briller ville hjulpet? Tror ikke det. 

Anonymkode: e1d76...828

Jeg passet på mine barn og tok de til lege om det var noe. Det jeg skrev var at jeg orker ikke forholde meg til andre foreldre og diagnosene til deres barn. Er ikke dermed sagt at jeg baker kake med nøtter i til ert barn med nøtteallergi. Jeg tar hensyn, jeg orker bare ikke å høre på utredninger de barna har vært på og alt rundt dette.

Anonymkode: 4195e...983

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg så aldri noen med astmamedisin og det var aldri snakk om at noen hadde diagnose iallefall. Angst og depresjon virker jo nærmest som en mote for tiden.

Anonymkode: 4195e...983

Jeg fikk diagnosen aspergers syndrom i voksen alder, og det fikk mange av de jeg har møtt med samme diagnose også. De som gikk i klassene våre trodde kanskje også at det ikke var noen i klassen deres som hadde noe sånt. Forskjellen nå er at man vet mer og ofte oppdager det tidligere.

Anonymkode: 0a036...602

[Gjest WhisperingWind]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så aldri noen med astmamedisin og det var aldri snakk om at noen hadde diagnose iallefall. Angst og depresjon virker jo nærmest som en mote for tiden.

Anonymkode: 4195e...983

Eller så har vi kommet til en tidsalder der vi har mer kunnskap om disse diagnosene.

Det er heller ikke like tabu og skambelagt å være åpen om at man faktisk sliter og dermed ser det ut som om «alle» plutselig har det. 

Folk visste f.eks knapt om homofili da Ellen om ut av skapet på TV.

Og hun ble fryst ut i flere år etterpå.

Men homofili var jo ikke akkurat noe nytt fenomen på 90 tallet, det har alltid vært normalt å være homofil, det var bare tabu å være åpen om det. Det var liksom noe sykt og skittent. Og ja, vet at det ikke er en diagnose, men det var for å få frem poenget om at selv om ikke man ser og vet ting om folk så betyr det ikke at det ikke er der. Det var ikke sånn at det plutselig ble flere homofile heller, de har alltid vært der, men de levd skjult, redd for hva samfunnet ville tenke om dem.

Akkurat som med psykiske diagnoser. Skambelagt.

Og kunnskapsløshet om barn med ADHD, autisme og Downs Syndrom etc.

Grusomme ting noen av de barna måtte gjennomgå for ikke mange år siden fordi uvitende folk ikke ante hva de hadde med å gjøre og hvordan de skulle takle det. Barn med Downs Syndrom ble satt på låver og gjemt bort eller drept...

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg passet på mine barn og tok de til lege om det var noe. Det jeg skrev var at jeg orker ikke forholde meg til andre foreldre og diagnosene til deres barn. Er ikke dermed sagt at jeg baker kake med nøtter i til ert barn med nøtteallergi. Jeg tar hensyn, jeg orker bare ikke å høre på utredninger de barna har vært på og alt rundt dette.

Anonymkode: 4195e...983

Du orker ikke å forholde deg til andre foreldre og barn med diagnoser? Hvordan påvirker de deg? 

Og bravo for å videreføre flotte holdninger til barna dine....

Endret 21. juni 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

5 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Eller så har vi kommet til en tidsalder der vi har mer kunnskap om disse diagnosene.

Det er heller ikke like tabu og skambelagt å være åpen om at man faktisk sliter og dermed ser det ut som om «alle» plutselig har det. 

Folk visste f.eks knapt om homofili da Ellen om ut av skapet på TV.

Og hun ble fryst ut i flere år etterpå.

Men homofili var jo ikke akkurat noe nytt fenomen på 90 tallet, det har alltid vært normalt å være homofil, det var bare tabu å være åpen om det. Det var liksom noe sykt og skittent. Og ja, vet at det ikke er en diagnose, men det var for å få frem poenget om at selv om ikke man ser og vet ting om folk så betyr det ikke at det ikke er der. Det var ikke sånn at det plutselig ble flere homofile heller, de har alltid vært der, men de levd skjult, redd for hva samfunnet ville tenke om dem.

Akkurat som med psykiske diagnoser. Skambelagt.

Og kunnskapsløshet om barn med ADHD, autisme og Downs Syndrom etc.

Grusomme ting noen av de barna måtte gjennomgå for ikke mange år siden fordi uvitende folk ikke ante hva de hadde med å gjøre og hvordan de skulle takle det. Barn med Downs Syndrom ble satt på låver og gjemt bort eller drept...

Du orker ikke å forholde deg til andre foreldre og barn med diagnoser? Hvordan påvirker de deg? 

Og bravo for å videreføre flotte holdninger til barna dine....

Jeg påvirker ikke barna mine, snakker de om Ola i klassen som har astma så har vi en samtale om det. Jeg vil bare ikke snakke sykdommer og diagnoser som gjelder andre barn hvor foreldrene skal utbrodere i det vide og brede.

Anonymkode: 4195e...983

[Måbarefåsiat...]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg fikk diagnosen aspergers syndrom i voksen alder, og det fikk mange av de jeg har møtt med samme diagnose også. De som gikk i klassene våre trodde kanskje også at det ikke var noen i klassen deres som hadde noe sånt. Forskjellen nå er at man vet mer og ofte oppdager det tidligere.

Anonymkode: 0a036...602

Og min sønn fikk den diagnosen i fjerde klasse. Det er ikke om å gjøre å få en diagnose. Det handler om å tilegne seg kunnskap, så man kan hjelpe, veilede og legge til rette for at hverdagen til guttungen blir holdbar og han kan fungere så optimalt som mulig. Akkurat som man gjør det for nevrotypiske barn. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så aldri noen med astmamedisin og det var aldri snakk om at noen hadde diagnose iallefall. Angst og depresjon virker jo nærmest som en mote for tiden.

Anonymkode: 4195e...983

En mote? Er du seriøs?

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Måbarefåsiat... said:

Og min sønn fikk den diagnosen i fjerde klasse. Det er ikke om å gjøre å få en diagnose. Det handler om å tilegne seg kunnskap, så man kan hjelpe, veilede og legge til rette for at hverdagen til guttungen blir holdbar og han kan fungere så optimalt som mulig. Akkurat som man gjør det for nevrotypiske barn. 

Litt o/t, men kan jeg spørre hva som gjorde at han ble utredet? Sønnen min skal begynne i fjerde til høsten, og vi har akkurat fått vite at læreren mener han bør utredes. Vi har sett etter tegn hele veien fordi vi vet jo at han er arvelig disponert, men har hele tiden ansett ham som for "normal". Synes det er rart om vi har vært så blinde når vi har vært så oppmerksom på det.

Anonymkode: 0a036...602

[Puny]

De færreste har en diagnose, men det er nok flere i dag enn før. Før kunne de med ADHD, dysleksi etc. Droppe ut av skolen og få seg et godt arbeide. Dra på sjøen eller noe. De ble ikke oppdaget og greide seg med mindre skolegang. 

dag er det veldig få yrker som ikke krever i alle fall VGS. 

[Måbarefåsiat...]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Litt o/t, men kan jeg spørre hva som gjorde at han ble utredet? Sønnen min skal begynne i fjerde til høsten, og vi har akkurat fått vite at læreren mener han bør utredes. Vi har sett etter tegn hele veien fordi vi vet jo at han er arvelig disponert, men har hele tiden ansett ham som for "normal". Synes det er rart om vi har vært så blinde når vi har vært så oppmerksom på det.

Anonymkode: 0a036...602

Han slet sosialt, var et lett offer.  Det var nevrologen hans som ville henvise til BUP. Etterhvert klikket alt på plass. Han var ikke sånn at vi hele tiden hadde merket at noe var "off" som mange gjør. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke de fleste nei. Jeg har jobbet som pedagog i barnehage i mange år og det er nok en del flere barn med diagnoser nå enn før. Men det betyr ikke at barn før i tiden ikke hadde diagnoser. Jeg husker jo selv da jeg voksne opp at vi hadde ett par «vanskelige» barn i klassen, disse ble nettopp bare sett på som umulige og ble behandlet dårlig av lærere ol. 

Det er jo også flere «nye» diagnoser nå, som de ikke viste hva var før. Samtidig er det mere fokus på psykiske lidelser/psykisk helse også for barn.

De siste årene har det gått litt opp og ned i bup/ppt på dette med å sette diagnoser på små barn. Noen perioder har det vert slik at «jo tidligere jo bedre» mens nå de siste par årene så er det skjelden at barn blir utredet for f.eks ADHD før skolestart.

Men vi som jobber i barnehage ser jo også at det er mange foreldre som selv-diagnoserer barna sine med spesiellt allergier. Ett barn har plutselig melkeallergi pga dårlig søvn en periode, men ett halvt år etter så er melkeallergien borte. Det samme gjelder gluten, egg og alt mulig egentlig. Ett lite utslett i huden som engangstilfelle, jo det må da være pga det pga omeletten til frokost og vipps; barnet tåler ikke egg. Dette er litt en trend i tiden tror jeg. Har flere ganger spurt foreldrene om de har blitt utredet av lege, det har de som regel ikke og etter en liten stund er allergien plutselig byttet ut med en annen mat-allergi. Tror dette bunner litt i at det liksom alltid skal være en forklaring bak alt nå for tiden; har barnet sovet dårlig en periode, hvert litt urolig, fått ett utslett ja, så må det være noen hen har spist. Faktisk veldig skjelden disse som har allergier (som ikke er blitt utredet av lege) faktisk har hatt mage/fordøyelse problemer. Dette er veldig synd for de som faktisk har allergier siden det kanskje kan føre til at noen ikke tar de seriøst.

Anonymkode: 7dc8f...1cd

Uff, jeg gruer meg til min begynner i bhg pga dette. Hun har eksem som trolig forverres av noe hun spiser, vi vet bare ikke hva enda. Vi venter på utredning osv.. men det er de fordommene folk har til allergi og selvdiagnostisering jeg gruer meg til. At folk ikke kommer til å tro på at hun faktisk er allergisk. 

Anonymkode: d66da...048

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på barneskolen på tidlig 90 tall hadde vi av 25 elever 3 med allergi, 4 med astma og 1eller 2 med dysleksi. Så det var litt diagnoser på den tiden og. 

Anonymkode: d66da...048

[AnonymBruker]

De fleste har ikke det, men det er de syke barna man hører og leser om. Ikke de friske.

Anonymkode: d449a...fc0

[AnonymBruker]

Hva legger du i diagnoser da? De fleste av oss har vel noe. Jeg vil f.eks ikke si at nøkkel allergi er noe som påvirker hverdagene nevneverdig, men det er jo en diagnose.

Anonymkode: 9a98a...9d0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg så aldri noen med astmamedisin og det var aldri snakk om at noen hadde diagnose iallefall. Angst og depresjon virker jo nærmest som en mote for tiden.

Anonymkode: 4195e...983

Før skulle det bare ties ihjel pga slike som deg. Flott at en kan få hjelp til å komme over depresjoner og lignende.

Anonymkode: 5f205...d4d

[AnonymBruker]

2 timer siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

En mote? Er du seriøs?

Det er en kjent sak at det er blitt poppis blant ungdommer å ha en diagnose. Dette har du vært med å diskutert i mange tråder før, så du trenger ikke spille overrasket.

Anonymkode: 781c3...f88

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes jeg stadig vekk leser om barn som har ulike diagnoser, alt fra 'lette' til tyngre diagnoser. Stemmer det at flest barn får diagnoser av noe slag nå om dagen?

Anonymkode: 17469...c24

Nei..Men vi er 5millioner mennesker i Norge..Så ja blir en del som har noe..Hvorfor lurer du?

Anonymkode: d2a3f...492

[AnonymBruker]

Altså.... jeg tror at det ikke finnes ett eneste menneske på jord som ikke har minst én diagnose. Alle har noe, stort eller smått, absolutt alle har minst en diagnose. De som påstår at de ikke har det, de tar feil. For enten så har de ikke fått diagnosen enda eller så er de bare dum og fornektende ovenfor en sykdom/plage. Psykisk eller fysisk, alle har noe kronisk. 

Anonymkode: dd259...c75

[AnonymBruker]

Alle har noe, men i dag så blir ting lettere oppdaget. Avvik blir fanget opp relativt raskt i systemet. Og foreldre har jo tilgang til all verdens informasjon med ett tastetrykk. Vi er ikke sykere i dag enn før i tiden, vi er bare bedre i stand til å sette diagnoser på grunn av bedre systemer (helseoppfølging av barn) og bedre tilgang til informasjon. Og vi har også lettere tilgang til leger med mye kunnskap. 

Anonymkode: dd259...c75

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en kjent sak at det er blitt poppis blant ungdommer å ha en diagnose. Dette har du vært med å diskutert i mange tråder før, så du trenger ikke spille overrasket.

Anonymkode: 781c3...f88

Ja, jeg har diskutert dette mye før, men jeg blir like overrasket hver gang noen hevder det har blitt populært å ha en diagnose. Jeg har aldri blitt kjent med noen personlig som har ønsket seg en diagnose 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hjelper jo ikke noen her inne at folk påpeker at de har barn i flere forskjellige klasser og der er det ikke barn med mange diagnoser for det vet de ingenting om, eneste de kan vite noe om er deres eget barn for der har de faktisk innsyn.

Anonymkode: 90ece...06a

Men vi må jo nesten å være utfra trådens premiss, som jo er synsing om hvorvidt mange eller de fleste barn har diagnoser. 

Den akademisk baserte diskusjonen hører neppe hjemme i denne tråden uansett...

Anonymkode: 241fc...3a8