Til dere som har enebarn

[AnonymBruker]

Jeg forstå synes ditt godt. Vi har en og en på vei. Det er ikke pga overflod av fritid og et lass med penger vi ikke vet hva vi skal gjøre med, som gjør at vi får to. Det er mer for barnet sin del tenker jeg. Jeg ser ikke noe stort problem med å ha et barn. Jeg tenker derimot at det er bedre for barnet med to. Det blir vanskeligere for en av de voksne å reise når den andre sitter igjen. Større utgifter i hverdagen og til bolig også. Jeg tenker jo at barna kan leke sammen etterhvert og at det blir mindre mas hjemme av den grunn også. Krangling også, men det går begge veier. De har hverandre også etter at vi foreldre ha gått bort. Begge søsken får kanskje familie selv og kan se hverandre med egne barn. Bare noen tanker fra meg. 

Anonymkode: e373c...fc2

[AnonymBruker]

Da jeg vurderte barn nr 2 kom jeg på mange fornuftige argumenter for å ha ett barn ; mer egentid, mer kjærestetid, romsligere økonomi, mer økonomisk frihet, lettere å få barnevakt osv osv. Eneste fornuftige argument for to barn var at førstemann fikk søsken.

Det er klart det er mye som er enklere med ett barn enn flere. Jeg ser nå hvor mye mer det ble av alt med to barn ; mer rot, mer søl, mer klesvask, oppvaskmaskinen går minst en gang om dagen - dvs mer å gjøre og mindre tid å gjøre det på.

 

MEN - det avgjørende for meg var - hva har jeg lyst til ? Og jeg kjente på magefølelsen og den var ikke i tvil ; jeg VIL og ØNSKER et barn til. Jeg er sikker på at jeg ville angret om jeg ikke fulgte følelsene mine. Så fikk alle fornuftige argument vike for rammene i livet vårt var gode nok for ett barn til. 

Nå har jeg to barn og klart det er tøft i perioder, men jeg er så glad og takknemlig for at barn nummer 2 er i livet vårt ❤️

Og så setter man ekstra ekstra pris på de datene man får til med mannen 😊

Anonymkode: 7fece...52e

[AnonymBruker]

På 20.6.2019 den 15.04, AnonymBruker skrev:

Det er det som gjør meg usikker på om vi burde få enda et barn. Er redd for at barnet vårt blir ensom. Men på en annen side kan vi ikke få et barn uten at vi har et sterkt ønske om det. Jeg tenker at det viktigste for vårt barn er å ha to foreldre som er noenlunde uthvilte og glade, med et godt parforhold. Dette er viktigere enn et søsken tror jeg. Det er heller ikke sikkert at barnet vårt og et søsken hadde blitt så gode venner. Tror også at man risikerer at parforholdet hadde gått gjennom en enda større test med et barn til. Huff, ikke så lett å vite hva man skal gjøre! 

Takk for alle svar!

TS.

Anonymkode: de256...aa8

Vil legge til at det ikke er en selvfølge at man har god kontakt med søskenet sitt, kjenner mange som har et dårlig eller ikke eksisterende forhold til søskenet sitt, så å få et barn til kun fordi barnet skal få søsken er ingen god idé. Barnet kan ha venner som kan fylle mye av funksjonen et søsken har. 

Anonymkode: 6f6cd...d6a

[AnonymBruker]

På 20.6.2019 den 16.42, Snowbrigade skrev:

Jeg har trivdes veldig godt som enebarn! Foreldrene mine hadde alltid tid og ork til meg uansett hva, de tok meg mye med til venner, og jeg fikk alltid reise på ferie med venner. Jeg følte meg aldri ensom, verken som barn eller i voksen alder. Fikk meg tidlig venninner som er som søsken for meg, og jeg for dem (selv om de har søsken selv). Ikke få ett barn til bare for barnets skyld, det kan trives like godt uten også!

Samme her. Er enebarn og har aldri savnet søsken. Kjenner flere som ikke har noe kontakt med søsken, så det er ikke gitt at det blir noe forhold der. 

Anonymkode: 52c58...4d7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kun ett barn, ei nydelig datter på 8 år (blir 9 i november). Vi er fornøyd med henne og ønsker oss ikke flere barn. Men selv om hun er enebarn, er det ikke synd på henne.  Hun er ei veldig blid og sosial jente, og har mange venninner på skolen som hun elsker å være sammen med, eller "digger" å være sammen med, som hun sier det, det blir mange venninnebesøk og overnattinger. Dattera vår har en kjempefin oppvekst som enebarn med masse kjærlighet fra oss foreldre. Og tenk, til høsten starter hun i 4. klasse. Dattera vår begynner å bli stor, hun er allerede ei lita "mini-ungdom".

Anonymkode: 43ff0...5b5

Så hyggelig. 🙂 Minner meg om barndommen min. Jeg var enebarn til jeg var sånn ca. 17 år.

Anonymkode: fa97b...9a7