barnevernet, barnefar, osv

[AnonymBruker]

Det viktige å huske, Ts, er at barnet ikke er «ditt». 

Det er en helt egen liten person som du har født, men som du ikke dermed har noe særlig rett på å beholde dersom det er bedre for barnet at du ikke beholder det. Og hvilken kjærlig forelder i verden ville jo ikke gitt fra seg barn om det ville fått det bedre? 

Så der kommer barnevern inn. Jeg tror nok at du oppriktig mener å gjøre ditt beste. Og at du sikkert gjør det. Men det er viktig at du aksepterer at ditt beste ikke på noen måte behøver være godt nok. 

Barnevernet er ikke til for å ødelegge for deg. Det er til for å sørge for at du ikke ødelegger for barnet ditt. Så du burde elske barnevernet. Jeg blir alltid meget skeptisk til agendaen til foreldre som misliker et organ som skal sikre sine barns rettigheter. Bryr de seg mer om egen lykke enn om barnets? Å ofre seg selv for en unge er jo, tross alt, noe alle foreldre i alle fall sier seg villig til å gjøre. 

Så tenk sånn på det: barnevernet er på babyen sitt lag. Du bør også melde deg på det laget. Å sloss for en mindre heldig oppvekst for en unge bare fordi en da får beholde den ... lite pen oppførsel.

Anonymkode: 1b0f5...a8f

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt til de finner ut etter at man har samarbeidet med dem i flere år til punkt og prikke. Bor du i ett lite samfunn vil rykte gå at du er involvert med bv og istede for å støtte deg vil de være på deg som hauker for å ta deg og ditt barn for det minste lille feiltrinn noe som fort skjer når man går på nåler 24/7 redd for å gjøre noe feil eller bli bare mer og mer usikker på sin egen rolle som mor. Finner de ut at fosterhjem er løsningen .... been there Done that

Anonymkode: 6d665...6e5

Haha for noe tull! Bor i en liten bygd å har hatt med bv å gjøre pga barnefaren fikk to bekymringsmeldinger på seg som far. Skolen sa at de så overhodet ikke noe behov for hvorfor vi skulle trenge oppfølging av bv. Helsestasjon og fastlege hadde også bare posetivt å si. Saken ble henlagt etter ca 3 mnder å ikke inntrykk av at andre her vi bor vet om  at vi har hatt med bv å gjøre. Det er nå 3 år siden bv henla saken å vi ikke hørt noe mer fra bv å ikke fått noen bekymringsmeldinger. 

Anonymkode: f320d...97e

[AnonymBruker]

F. Eks.. Å samarbeide med BV i noen år VS. Miste barna de neste 10 årene til de er myndige. Hvorfor må alle være så opptatt av her og nå når en har så mange år som kommer. 

 

 

I mine papirer hos BV står flere negativitet ting om meg. Jeg viser lite følelser, mangler kontakt med barnet, barnet mangler kontakt med meg. At jeg er usikker osv.. Svart på hvitt er dette riktig, men de så meg likevel som menneske. 

Jeg var usikker fordi jeg var redd for å gjøre feil. Jeg viste lite følelser for jeg ønsket å virke sterk. Jeg manglet kontakt med barnet under observasjoner for jeg fikk presentasjonsangst. Jeg oppførte meg annerledes fordi jeg var flau og følte ubehag. Og selv om det som sto om mitt barn kan leses som bekymringsverdig var ikke dette avgjørende. Akkurat der føler jeg meg heldig for barnets adferd mellom da barnet var mellom 2 og 4 år viste seg senere å være barneautisme og ikke omsorgssvikt. Så veldig glad at omsorgssvikt ikke ble tema. For meg er det enda sårt å lese alt som ble skrevet ned av BV og barnehage. Tingene var ikke usanne for de som ikke kjente oss godt nok, men de kjenner oss nå og det gjør godt å tenke på. 

Anonymkode: 3ce3f...851

[AnonymBruker]

Ts, eller Share, hvor mange tråder om det sammen skal du starte? Tror du muligens du har skrevet nok om barnet ditt, bv, barnefar, foreldre, økonomi og alt som er galt? Kanskje du skulle slutte med allle disse trådene? Du må nesten ordne opp i ditt eget liv, det er du som har satt deg i alle disse situasjonene og problemene.

Anonymkode: 7a673...4eb