barnevernet, barnefar, osv

[share123]

Heii før noen her begynner å dømme norsken min må jeg bare si jeg har dysleksi å har bodd i norge heile mitt liv.. men skal fortelle, og jeg bor med mine foreldre. og er uføre

 

I graviditeten byttet jeg til en kvinnelig lege.. Da jeg var gravid ca uke 26 bestemte vist denne legen seg for og sende inn en bekymrings melding til BV.. jeg hadde bare vert der 2 ganger for kontroll sjekk, tydeligvis fremsto jeg som «apatisk og snakket lite» men bekymrings meldingen blei sendt pga autisme legen snakket ikke med meg om å sende inn og  legen leste heller ikke journalen min.. fordi dette var «barneautisme» som var for ca10 år siden! og hun pensjonerte seg etter det.. og Autisme stod i svangerskaps skjemaet.. 

litt lenger i svangerskapet sendte hun fra BV bekymringsmelding til sykehuset at dem skulle si fra når barnet mitt var født og at jeg ikke kan være på hotellet i sykehuset men på barselsrom..  når moren min ville ha blitt med meg i hotellet (litt støtte)

Noen uker etter barnet mitt var født så hadde vi samtale med BV om hjemmebesøk 1gang i uken  og foreldreveiledning i barnehage 2 ganger i uken, vell dette gjekk da.. greit? men da begynte plutselig Bv å sei at det var aktuelt med barne å familie senter.. noe jeg i det hele tatt ikke ønsket.. og BV truet med rettsak.. men i en møte så hjalp min advokat, advokaten min er veldig dyktig å hjalp mye, som gjorde at jeg ikke måtte der, phuu.. heldigvis.. men helt ærlig så liker jeg ikke så godt å få hjemmebesøk.. da jeg fikk noen rapporter så stod det til og med at babyen min var slakk, sov mye.. altså.. HERREGUD hun var bare 2-3 uker? hva er det de egnt forventet da? at hun skulle reise seg å danse/gå? og når jeg sa meg å foreldrene mine skulle ta oss en 2-3 ukers ferie så skal de vite alt.. det er ikke noe form for privatliv.. og jeg skal operere meg snart og hun fra sykehuset sa max en uke uten så mye aktivitet.. men det de ikke vet at meg må ditt å datten å møte.. nej jeg fikk ikke ta møte en uke etter på for da skulle saksbehandleren ta seg ferie.. altså.. de kan reisa til New York, Hollywood you name it.. mens jeg må sitte her og vente på de skal komme tilbake altså føla meg som jeg er i fengsel.. veldig kjipt for en som er uføre å ønsker å reise med barnet sitt.. hvor lenge holder BV på? bekymring etter bekymring etter bittesmå ting.. min mor og far er en strålende støtte! jeg er bare så sykt lei av BV og ønsker fred i familien min.. 

 

Litt om barnefar

også stod det mye om barnefar som jeg ikke viste heller på rapportene.. at han selv var innblandet i BV da han var 3 pga foreldre hadde vansker i samspill.. og ja.. de hater meg, og vil «låne» henne noe jeg sa nei til for hun er så liten, Og nå vil barnefar ha del i foreldreansvaret.. noe jeg ikke synes er så aktuelt nå.. pga høy konflikt å ingen sammerbeid eller kommunikasjon han er veldig fraverende.. (aggressiv og) og går ut og inn i fra dps, noe jeg ikke viste heller.. jeg har ikke noe trygghet her.. å spes vis barnefars foreldre selv hadde vansker med samspill, farmor synes er sykt ekkelt å skifte bleier.. altså jaa.. hun respekterer meg ikke.. heller ikke farfar, jeg har vert i meklingsmøte pga barnefar ønsket møte om avtale.. som ikke blei til fordi vi ikke var enige i noe som helst.. dette er en barnefar som heller foretrekker fest, damer, og kompiser.. Barnefar vil ha henne alene å vil ikke ha noe med meg å gjør akk som hans foreldre.. Bv har selv sakt at barnefar ikke kan ha henne alene, uten tilsyn.. beklager men jeg føler ikke farmor, farfar, eller søsteren hans er god nokk tilsyn.. de er aldri hjemme siden de jobber.. osv og er redd att plutselig BV kan gi dem samvær (før dere sier noe så har jeg ikke nektet barnefar og komme men han velger selv å ikke komme og han spør heller ikke hvordan det går med henne men fikk bare en meld av han at han var «syk».. barnefar har ikke pleid og komme alene, mine foreldre har bare pleid å gått vekk når barnefar har komt med dem til mitt hus.. pga konflikt.. beklager men jeg orker dem ikke farmor, farfar.. jaja de er hennes familie osv.. pluss barnefar har aldri støttet meg i graviditeten eller hans foreldre.. men når hun var født då var det (stolte besteforeldre) (my valentine) (jeg er så stolt av barnebarnet mitt) på face.. ( jeg synes hun ligner på meg osv sier hun..) altså nei det gjør hun ikke.. ja bare hårfargen men hun er heeelt lik meg uten tvil.. 

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke en dritt av det du skriver. Er barnevernet i bildet fordi du har autisme? Det er vel ikke noe som blir borte av seg selv? Hva sier familien din til at BV er involvert? Eller familien til barnefar, hva syns de om deg som mor?

Har du noen du stoler på som kan snakke for deg i møte med BV? Få det klart og tydelig hva de mener er urovekkende. 

Anonymkode: d2e36...aa5

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver at du vil ha fred i familien din!

Vært frem og tilbake her i over 4 år. Har gjort alt de sier, får har stevnet de. Vunnet noe over de også. Vi bor ikke sammen.

Bv stresse barna også.

 

Anonymkode: cdcbd...a0f

[AnonymBruker]

Du høres nå ut som om du kanskje kan trenge litt hjelp.. 

Hva med å ønske bv velkommen inn i livet ditt, ta hensyn til babyen din og gjøre det som er best for henne? 

Anonymkode: b5ad6...105

[Veslefrikk]

Jeg har lest alle trådene dine her inne og jeg tenker det kanskje kan være lurt å samarbeide med barnevernet. Har en følelse av at det er mer enn bare dysleksi som er problemet her. Jeg har selv både egne barn, fosterbarn og er beredskapshjem for barnevernet og selv om man hører skrekkhistorier, så er målet deres å hjelpe og veilede. Ta i mot den hjelpen de tilbyr, frivillig. Det vil sannsynligvis være det beste for både deg og barnet.

I tillegg så er jeg litt usikker på om du vet hva felles foreldreansvar betyr og innebærer. Tror du blander begrepene felles foreldreansvar, daglig omsorg og samvær. Det skal svært mye til for at barnefar ikke får felles foreldreansvar. Dette er en sikkerhet for barnets rettigheter. Samvær er noe annet. Barn har krav på samvær med begge foreldrene og du plikter å legge til rette for at barnet får det. Prøver du å hindre det, så kan ytterste konsekvens bli at barnefar (eller andre) får daglig omsorg og at du får samvær. Jeg ville strukket meg langt for å legge konfliktene bak meg og samarbeidet så barnet får samvær med far og fars familie. Når barnet er så lite at det ammes, så må selvfølgelig det tas hensyn til og samvær må kanskje foregå med begge foreldrene til stede. 

Uansett er samvær en rettighet barnet har! Og hvis du forsøker å hindre det ut i fra dine egne følelser og meninger om barnefar, så er det du som vil tape på det i lengden. Både ovenfor barnevernet og ikke minst ovenfor barnet når det blir gammelt nok til å forstå. 

Jeg ønsker deg lykke til! Nyt babytiden, istedet for å gjøre den til en personlig krig mot barnefar og barnevernet. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du gjør klokt i å samarbeide med barnevernet. Det samme gjelder familievernkontoret, og barnefar.

 

Hvis jeg skal si hva jeg mener, så synes jeg det høres ut som om at barnet deres bør bli adoptert bort. Jeg sier det ikke for å være slem. Jeg tenker på barnets beste oppi dette.

 

Har du en verge selv?

 

Var du og barnefar et par en gang?

Anonymkode: eb781...d64

[AnonymBruker]

Kjære deg, 

Jeg ville samarbeidet med barnevernet her. Selvom man kanskje ikke er enig, vil de det beste for barna dine. At du blir tilbudt veiledning, hjelp, familiesenter er jo helt fantastisk.. Mange bare henter barna uten noe andre alternativer, ser det ut til. 

Om jeg hadde noen knuter på tråden som mor, hadde jeg satt pris på at noen hadde kommet og tilbudt hjelp (av offentlige instanser). 

Ta imot, samarbeid, og se frem til årene sammen med barnet ditt. 

Anonymkode: 33d21...a71

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, 

Jeg ville samarbeidet med barnevernet her. Selvom man kanskje ikke er enig, vil de det beste for barna dine. At du blir tilbudt veiledning, hjelp, familiesenter er jo helt fantastisk.. Mange bare henter barna uten noe andre alternativer, ser det ut til. 

Om jeg hadde noen knuter på tråden som mor, hadde jeg satt pris på at noen hadde kommet og tilbudt hjelp (av offentlige instanser). 

Ta imot, samarbeid, og se frem til årene sammen med barnet ditt. 

Anonymkode: 33d21...a71

Det er ingen barn som blir fjernet fra hjemmet uten at andre tiltak er forsøkt først. Det er lovpålagt. Med mindre det dreier seg om fare for liv og helse. 

Anonymkode: 69527...13c

[AnonymBruker]

Selv om det heter barneautisme, så forsvinner det ikke fordi du er voksen. Men ting forandrer seg, og hvis du føler at du ikke har autismevansker lenger, så synes jeg du skal be om ny utredning. Det er også nyttig for barnevernet, for å se hva du evt trenger hjelp til, eller kanskje du ikke trenger hjelp overhodet. Slik du beskriver barnefar og familien, så tror jeg det er bra at barnevernet er innblandet.

 

Jeg har ikke lest andre tråder av deg, så dette er kun basert på det jeg leste i denne tråden.

Anonymkode: 17d1d...a98

[AnonymBruker]

Barneautisme er ikke noe man blir kvitt. Det betyr bare at man fikk autisme diagnosen som liten. Så hvis du enda har autisme diagnose er vel dette en av grunnene til at de ønsker å hjelpe deg! 😊 

Anonymkode: 22d08...6ea

[AnonymBruker]

På 20.6.2019 den 3.29, share123 skrev:

Heii før noen her begynner å dømme norsken min må jeg bare si jeg har dysleksi å har bodd i norge heile mitt liv.. men skal fortelle, og jeg bor med mine foreldre. og er uføre

 

I graviditeten byttet jeg til en kvinnelig lege.. Da jeg var gravid ca uke 26 bestemte vist denne legen seg for og sende inn en bekymrings melding til BV.. jeg hadde bare vert der 2 ganger for kontroll sjekk, tydeligvis fremsto jeg som «apatisk og snakket lite» men bekymrings meldingen blei sendt pga autisme legen snakket ikke med meg om å sende inn og  legen leste heller ikke journalen min.. fordi dette var «barneautisme» som var for ca10 år siden! og hun pensjonerte seg etter det.. og Autisme stod i svangerskaps skjemaet.. 

litt lenger i svangerskapet sendte hun fra BV bekymringsmelding til sykehuset at dem skulle si fra når barnet mitt var født og at jeg ikke kan være på hotellet i sykehuset men på barselsrom..  når moren min ville ha blitt med meg i hotellet (litt støtte)

Noen uker etter barnet mitt var født så hadde vi samtale med BV om hjemmebesøk 1gang i uken  og foreldreveiledning i barnehage 2 ganger i uken, vell dette gjekk da.. greit? men da begynte plutselig Bv å sei at det var aktuelt med barne å familie senter.. noe jeg i det hele tatt ikke ønsket.. og BV truet med rettsak.. men i en møte så hjalp min advokat, advokaten min er veldig dyktig å hjalp mye, som gjorde at jeg ikke måtte der, phuu.. heldigvis.. men helt ærlig så liker jeg ikke så godt å få hjemmebesøk.. da jeg fikk noen rapporter så stod det til og med at babyen min var slakk, sov mye.. altså.. HERREGUD hun var bare 2-3 uker? hva er det de egnt forventet da? at hun skulle reise seg å danse/gå? og når jeg sa meg å foreldrene mine skulle ta oss en 2-3 ukers ferie så skal de vite alt.. det er ikke noe form for privatliv.. og jeg skal operere meg snart og hun fra sykehuset sa max en uke uten så mye aktivitet.. men det de ikke vet at meg må ditt å datten å møte.. nej jeg fikk ikke ta møte en uke etter på for da skulle saksbehandleren ta seg ferie.. altså.. de kan reisa til New York, Hollywood you name it.. mens jeg må sitte her og vente på de skal komme tilbake altså føla meg som jeg er i fengsel.. veldig kjipt for en som er uføre å ønsker å reise med barnet sitt.. hvor lenge holder BV på? bekymring etter bekymring etter bittesmå ting.. min mor og far er en strålende støtte! jeg er bare så sykt lei av BV og ønsker fred i familien min.. 

 

Litt om barnefar

også stod det mye om barnefar som jeg ikke viste heller på rapportene.. at han selv var innblandet i BV da han var 3 pga foreldre hadde vansker i samspill.. og ja.. de hater meg, og vil «låne» henne noe jeg sa nei til for hun er så liten, Og nå vil barnefar ha del i foreldreansvaret.. noe jeg ikke synes er så aktuelt nå.. pga høy konflikt å ingen sammerbeid eller kommunikasjon han er veldig fraverende.. (aggressiv og) og går ut og inn i fra dps, noe jeg ikke viste heller.. jeg har ikke noe trygghet her.. å spes vis barnefars foreldre selv hadde vansker med samspill, farmor synes er sykt ekkelt å skifte bleier.. altså jaa.. hun respekterer meg ikke.. heller ikke farfar, jeg har vert i meklingsmøte pga barnefar ønsket møte om avtale.. som ikke blei til fordi vi ikke var enige i noe som helst.. dette er en barnefar som heller foretrekker fest, damer, og kompiser.. Barnefar vil ha henne alene å vil ikke ha noe med meg å gjør akk som hans foreldre.. Bv har selv sakt at barnefar ikke kan ha henne alene, uten tilsyn.. beklager men jeg føler ikke farmor, farfar, eller søsteren hans er god nokk tilsyn.. de er aldri hjemme siden de jobber.. osv og er redd att plutselig BV kan gi dem samvær (før dere sier noe så har jeg ikke nektet barnefar og komme men han velger selv å ikke komme og han spør heller ikke hvordan det går med henne men fikk bare en meld av han at han var «syk».. barnefar har ikke pleid og komme alene, mine foreldre har bare pleid å gått vekk når barnefar har komt med dem til mitt hus.. pga konflikt.. beklager men jeg orker dem ikke farmor, farfar.. jaja de er hennes familie osv.. pluss barnefar har aldri støttet meg i graviditeten eller hans foreldre.. men når hun var født då var det (stolte besteforeldre) (my valentine) (jeg er så stolt av barnebarnet mitt) på face.. ( jeg synes hun ligner på meg osv sier hun..) altså nei det gjør hun ikke.. ja bare hårfargen men hun er heeelt lik meg uten tvil.. 

 

 

 

 

 

 

 

Lær deg norsk, og ikke skriv såååå lange tråder! Hvem orker å lese alt det? Du virker ikke helt oppegående, for å være ærlig. Du har startet mange tråder før om dette også. 

Anonymkode: 7a673...4eb

[share123]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lær deg norsk, og ikke skriv såååå lange tråder! Hvem orker å lese alt det? Du virker ikke helt oppegående, for å være ærlig. Du har startet mange tråder før om dette også. 

Anonymkode: 7a673...4eb

heilt ærligt så syntes jeg du burde  la vert å skreve vis du ikke har tenkt å skrive noe som handle om denne tråden, å hva er du for noe? en norsk lærer? står du der og sier til små barn som sier jei elsker dei at dem ikke kan norsk? skjerp deg

[AnonymBruker]

Det handler om denne tråden, og alle andre tråder du har startet. Hvor folk konkluderer med at du faktisk bør ta imot hjelp fra bv.

Anonymkode: 7a673...4eb

[share123]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om denne tråden, og alle andre tråder du har startet. Hvor folk konkluderer med at du faktisk bør ta imot hjelp fra bv.

Anonymkode: 7a673...4eb

og hva hadde norsken og gjøre med dette? det var ikke det jeg spurte om i tråden

[AnonymBruker]

57 minutter siden, share123 skrev:

heilt ærligt så syntes jeg du burde  la vert å skreve vis du ikke har tenkt å skrive noe som handle om denne tråden, å hva er du for noe? en norsk lærer? står du der og sier til små barn som sier jei elsker dei at dem ikke kan norsk? skjerp deg

Det er ikke lov å skrive på dialekt på dette forumet. 

Det må være noe spesielt som gjorde at barnevernet fortsetter å være involvert. Dere har jo sikkert snakket om autismediagnosen du fikk da du var liten og du har selvfølgelig tatt dette opp i samtale om du føler deg feildiagnosert? Dette må du ta tak i. Be om ny utredning. 

Du er jo ufør av en grunn. Regner med at det ikke er en fysisk grunn, men psykisk. Om du ble diagnosert med autisme som barn er det en diagnose som ikke forsvinner, man kan ikke vokse av seg autisme. Men det er greit å få en ny utredning. 

Selv om du har dysleksi er det utrolig vanskelig å forstå innlegget ditt, du hopper fra tema til tema og virker umoden. Istedetfor å holde fokus der du skal- på deg og barnet drar du inn barnefar og hans foreldre. Det er ikke de du må tenke på nå. Ta til deg de rådene og den hjelpen barnevernet gir deg. Selv kvinner som blir mødre i 30årene sliter med å finne ut av morsrollen og er usikre i den. Og du som er 18-19 trenger ekstra hjelp. Det er for barnet ditt, du må ikke ta det personlig. 

Anonymkode: e2c90...a7f

[AnonymBruker]

Dette innlegget stemmer jo ikke med seg selv.

 

Du sier dere får veiledning i barnehagen også sier du barnet bare er noen uker gammelt?? Hva stemmer?

Anonymkode: 4d8b8...100

[Addie]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette innlegget stemmer jo ikke med seg selv.

 

Du sier dere får veiledning i barnehagen også sier du barnet bare er noen uker gammelt?? Hva stemmer?

Anonymkode: 4d8b8...100

Man kan fint få veiledning i en barnehage, selv om barnet ikke går i barnehagen. 

Det står ikke at hun får veiledning av de ansatte i bhg. De møtes bare der. 

Det skjønte du ikke eller?

[AnonymBruker]

Kjenner to som har autisme og har barn. Så det handler ikke bare om autisme her. 

Du virker veldig ung, og virker umoden. Jeg tror at i stedet for å være så krenket over at det er en haug med mennesker som bryr seg om ditt barn, så tar du imot omsorgen og lærer så mye du kan selv. Ta cos kurs, og andre kurs du skulle få. Ta utdanning om du kan. Jeg forstår du er ufør, og vet ikke noe om det, men det kan være en utdanning hadde hjulpet deg. Feks førskolelærer eller noe. 

Anonymkode: b5535...823

[AnonymBruker]

På 20.6.2019 den 11.00, Veslefrikk skrev:

Jeg har lest alle trådene dine her inne og jeg tenker det kanskje kan være lurt å samarbeide med barnevernet. Har en følelse av at det er mer enn bare dysleksi som er problemet her. Jeg har selv både egne barn, fosterbarn og er beredskapshjem for barnevernet og selv om man hører skrekkhistorier, så er målet deres å hjelpe og veilede. Ta i mot den hjelpen de tilbyr, frivillig. Det vil sannsynligvis være det beste for både deg og barnet.

I tillegg så er jeg litt usikker på om du vet hva felles foreldreansvar betyr og innebærer. Tror du blander begrepene felles foreldreansvar, daglig omsorg og samvær. Det skal svært mye til for at barnefar ikke får felles foreldreansvar. Dette er en sikkerhet for barnets rettigheter. Samvær er noe annet. Barn har krav på samvær med begge foreldrene og du plikter å legge til rette for at barnet får det. Prøver du å hindre det, så kan ytterste konsekvens bli at barnefar (eller andre) får daglig omsorg og at du får samvær. Jeg ville strukket meg langt for å legge konfliktene bak meg og samarbeidet så barnet får samvær med far og fars familie. Når barnet er så lite at det ammes, så må selvfølgelig det tas hensyn til og samvær må kanskje foregå med begge foreldrene til stede. 

Uansett er samvær en rettighet barnet har! Og hvis du forsøker å hindre det ut i fra dine egne følelser og meninger om barnefar, så er det du som vil tape på det i lengden. Både ovenfor barnevernet og ikke minst ovenfor barnet når det blir gammelt nok til å forstå. 

Jeg ønsker deg lykke til! Nyt babytiden, istedet for å gjøre den til en personlig krig mot barnefar og barnevernet. 

Helt til de finner ut etter at man har samarbeidet med dem i flere år til punkt og prikke. Bor du i ett lite samfunn vil rykte gå at du er involvert med bv og istede for å støtte deg vil de være på deg som hauker for å ta deg og ditt barn for det minste lille feiltrinn noe som fort skjer når man går på nåler 24/7 redd for å gjøre noe feil eller bli bare mer og mer usikker på sin egen rolle som mor. Finner de ut at fosterhjem er løsningen .... been there Done that

Anonymkode: 6d665...6e5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Helt til de finner ut etter at man har samarbeidet med dem i flere år til punkt og prikke. Bor du i ett lite samfunn vil rykte gå at du er involvert med bv og istede for å støtte deg vil de være på deg som hauker for å ta deg og ditt barn for det minste lille feiltrinn noe som fort skjer når man går på nåler 24/7 redd for å gjøre noe feil eller bli bare mer og mer usikker på sin egen rolle som mor. Finner de ut at fosterhjem er løsningen .... been there Done that

Anonymkode: 6d665...6e5

Dette er samme skriver. Ha alltid med advokat i møte med bv og gjerne en båndopptaker slik at du klarer å huske på hva som blir sagt. Få en advokat til å se på alt bv har nedskrevet om deg. Det har man krav på å få tilgang til alt som angår din sak. 

Jeg syns veldig synd på deg. Det er ett rent helvete å leve slik du lever nå. Man bestemmer ikke noe selv lengre for da blir alt brukt i mot deg. 

Anbefaler deg å vær årvåken og les alt nøye. Siste utvei... røm landet ... hvis det skulle gå så langt.

Lykke til så masse❤️❤️❤️

Anonymkode: 6d665...6e5