AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #1 Skrevet 19. juni 2019 Hei. Jeg blir ferdig med VG3 imorgen, skal ha avslutningskveld og alt sammen, men jeg liker det ikke. Jeg hører alle rundt meg prate om at de er "så glade for at videregående endelig er ferdig" osv. Jeg klarer ikke føle på den samme følelsen, fordi ferdig med videregående betyr et dytt ut i det nye livet jeg ikke føler meg kompetent nok for. Å plutselig skal nå 20-årene og gradvis flytte seg nærmere 30 skremmer meg. Jeg føler at jeg ikke kommer til å klare å oppnå suksess i voksenlivet. Jeg klarer ikke å se for meg hvordan jeg skal klare å være glad som voksen. Jeg vet at redsel for fremtiden er en normal følelse blant ungdom, men vennligst ikke bagatelliser dette. Først og fremst er det generelle kompetansenivået i samfunnet høyere enn det var før enn det var til foreldregenerasjonen vår. Karakterer som kreves til forskjellige studier skremmer meg. Det er alltid ekkelt å sjekke karakterkrav til studier rundt i Norge på grunn av mengden studier som krever minst 5 i snitt. Med generell studiekompetanse så føler jeg at mulighetene mine er begrenset i tillegg, fordi det jeg egentlig vil er å studere og jobbe med noe naturfaglig. Det er det som gir meg glede - å lese og studere ting. Tingen er, jeg har alltid hatt problemer med matematikken, og er dødsredd for å ta realfagsmatte som privatist, bare for å mislykkes. Et stort problem for meg angående studier er at til tross for at det er mange muligheter der ute, så er det bare ingenting jeg vil bli. Ingenting vekker interessen (utenom det som krever realfagskompetanse). Jeg har likevel bestemt meg for å ta realfag, men må virkelig psyke meg opp for dette. Videre så bare klarer jeg ikke se for meg noe sosial suksess i voksenlivet. Jeg har aldri vært den personen som enkelt får meg venner. Har ikke de beste sosiale egenskapene. Jeg klarer ikke se for meg at jeg en dag vil sitte rundt et julebord med venninner, invitere venninner på middag, gå rundt i byen og dra på kafé og generelt bare gjøre masse aktiviteter med et solid sosialt nettverk. Familie er også en faktor som er med på å avgjøre sosial suksess. Jeg tenker at det er lav sjanse for at jeg vil stifte en familie også. Som jente, så liker jeg andre jenter, og jeg vet at det er mindre sjanse for å få seg en kjæreste som lesbisk enn som hetero. Tanken på å aldri få seg en partner skremmer meg så sykt mye at om jeg på et eller annet vis hadde fått vite at jeg aldri fikk meg kjæreste i fremtiden, ville jeg tatt livet av meg selv. Det er ikke et liv jeg vil leve. Jeg klarer ikke tanken av at jeg skal se resten av de jeg har gått på skole med har løpt fra meg i livet. Ikke fordi jeg ikke kan være glad på deres vegne, men fordi det vil minne meg på min egen mislykkes og sosiale isolasjon. Ta utdanning, få en god jobb, skaffe seg en kjæreste, noen barn, et hus til 3+ millioner, en Volvo, en campingvogn, familievenner, sommerferier til Sverige med familien, reiser til Syden, listen fortsetter. Jeg har bare ikke troen på at jeg vil klare å oppnå noe. Jeg har ikke troen på meg selv som voksen. Jeg vil ikke dette. Jeg vil til syvende og sist bare ut av dette livet. Jeg kan like godt bare svelge en stor mengde alkohol og noen beroligende istedenfor å noen gang flytte ut på en hybel i en storby bare for å studere noe jeg ikke egentlig er interessert i. Jeg kan like godt bare droppe alt dette. Anonymkode: f4304...76e 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #2 Skrevet 19. juni 2019 Du har bekymringer. Det er helt normalt. Det er til og med sunt. Husk at det ikke haster å bli voksen. Vær stolt over at du har fullført vgs, for det er det faktisk ikke alle som klarer eller har muligheten til. Prøv å vær takknemlig for hvor du er, så ser du at det blir lettere å takle evt. nederlag fremover. Du klarer nok dette helt fint ❤️ Anonymkode: 67bf6...a30 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #3 Skrevet 19. juni 2019 Jeg hadde 4 i snitt og er sjef idag. Tjener 750.000 i året nå. Anonymkode: 4b68b...b8b 4
PURE/HONEY Skrevet 19. juni 2019 #4 Skrevet 19. juni 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde 4 i snitt og er sjef idag. Tjener 750.000 i året nå. Anonymkode: 4b68b...b8b Hva jobber du innenfor?
Gjest Embryo Skrevet 19. juni 2019 #5 Skrevet 19. juni 2019 Her var det mange tanker på én gang. Jeg skjønner at du føler det som at det er nå eller aldri rett etter at du er ferdig med videregående, men det er det ikke. Livet er langt, fullt av tilfeldigheter og morsomme impulsive valg som brått åpner dører man ikke engang visste at eksisterte. Jeg var som deg, så jeg jobbet og reiste og kosa meg i flere år før jeg begynte å studere. Nå er jeg 32 år, har nettopp kjøpt min andre leilighet og har en jobb jeg trives i. Studerer til og med på deltid - og elsker det! Suksess kan være så mangt, kanskje du innerst inne vil noe annet med livet ditt enn det samfunnet forventer av du skal ha lyst til? Det er helt lov, men det er kanskje vanskelig å finne ut av når man går på skolen. Eller ellers. Men du virker reflektert, så du har i alle fall helt garantert evnen til å finne ut av hva du ønsker. Det er det ikke alle som kan. Jeg tror dog at det du skriver om å være skeiv ikke stemmer. Statistisk sett kan man si at det er mindre sjanse for å få kjæreste når man er lesbisk, men empirisk sett må jeg si at jeg ikke synes at lesbene gjør annet enn å date, flørte, forelske seg, bli sammen, flytte sammen og føde kids. Vi klumper oss sammen i større grad enn streitingene, så vi er ganske enkle å lokalisere. Hvis du er i humør til en gigantisk skeiv gjeng bør du ta turen innom Pride Park i Oslo denne uka. Eller gå i/se på paraden på lørdag! PS: Livet ditt blir nok mye bedre enn du frykter, men jeg skjønner at det ikke virker sånn for deg akkurat nå.
PURE/HONEY Skrevet 19. juni 2019 #6 Skrevet 19. juni 2019 (endret) Det går nok fint Endret 19. juni 2019 av simsmachop
Kitcat Skrevet 19. juni 2019 #7 Skrevet 19. juni 2019 Du står foran et veiskille, og det fører til et tankekaos med bekymringer for framtiden. Akkurat nå tårner det seg litt opp for deg, og da er det lett å bare se problemer. Det er vanskelig å si om det er "normale bekymringer", eller om du sliter med lett depresjon og lett angst generelt. Jeg synes du skal snakke om bekymringene dine med noen du stoler på. Det kan være familie, en venn eller fastlegen. Det er hjelp å få. Behandling hvis du vil. Hvis du er deprimert, er det vanskelig å ta skikkelig tak i ting og komme videre på en konstruktiv måte. Man får heller ikke lyst til noe hvis man er deprimert. Det er godt å ha en samtalepartner som kan støtte deg i å ta tak i en ting av gangen, og sortere hva som er viktigst for at du skal ha det bra. Det høres jo ut som realfag er noe du har lyst til, og lyst er den viktigste motivasjonen for å lykkes. Det er heller ikke noe i veien for å ta et friår, kanskje jobbe litt, reise og prøve å finne ut av hva du liker. Lykke til med avslutning i morgen, og nyt sommeren
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #8 Skrevet 19. juni 2019 fuck it hvorfor gidder jeg i det hele tatt prøve kan like godt ta 100 tabletter zopiclone og en halvliter 60 ville likt å sett reaksjonen til de rundt meg. uheldigvis er ikke det synet tilgjengelig som død. Anonymkode: f4304...76e
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #9 Skrevet 19. juni 2019 fuck alt. får bare lyst til å slå hodet mitt mot veggen. gleder meg til å bli fuckings mælings etter skoleavslutningsfesten imorgen. det er synd at leversvikt gjør såpass vondt, hvis ikke ville jeg ha gått den veien. hadde det vært vinter kunne jeg ha tatt av meg jakka og lagt meg i snøen til kroppen min bukket ned til hypotermien. Anonymkode: f4304...76e
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #10 Skrevet 19. juni 2019 hvorfor er det faenmeg slik at alle må svare at det kommer til å gå bra. at alt fikser seg til slutt. beklager folkens, men dette er realiteten til noen folk. hva gjør man da? bare fortsetter å leve et liv man ikke nyter? jeg vil ikke høre en til jævla person som anbefaler kognitiv terapi. jeg vil ikke høre en til person som sier dette er "normale bekyrminger". jeg vil ikke høre et til jævla svar fra noen i et utenfraperspektiv som snakker med samme tone som en helsesøster på nett. det er så overfladisk og falskt som det kan bli. Anonymkode: f4304...76e 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #11 Skrevet 19. juni 2019 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: hvorfor er det faenmeg slik at alle må svare at det kommer til å gå bra. at alt fikser seg til slutt. beklager folkens, men dette er realiteten til noen folk. hva gjør man da? bare fortsetter å leve et liv man ikke nyter? jeg vil ikke høre en til jævla person som anbefaler kognitiv terapi. jeg vil ikke høre en til person som sier dette er "normale bekyrminger". jeg vil ikke høre et til jævla svar fra noen i et utenfraperspektiv som snakker med samme tone som en helsesøster på nett. det er så overfladisk og falskt som det kan bli. Anonymkode: f4304...76e Dra på legevakten. Ring en venn. Blir bekymret for deg TS! Ta vare på deg selv. Anonymkode: 9c5f3...b8a
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #12 Skrevet 19. juni 2019 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: hvorfor er det faenmeg slik at alle må svare at det kommer til å gå bra. at alt fikser seg til slutt. beklager folkens, men dette er realiteten til noen folk. hva gjør man da? bare fortsetter å leve et liv man ikke nyter? jeg vil ikke høre en til jævla person som anbefaler kognitiv terapi. jeg vil ikke høre en til person som sier dette er "normale bekyrminger". jeg vil ikke høre et til jævla svar fra noen i et utenfraperspektiv som snakker med samme tone som en helsesøster på nett. det er så overfladisk og falskt som det kan bli. Anonymkode: f4304...76e Jeg ga f da jeg var ung. Ikke viste jeg hva jeg ville bli og ikke taklet jeg skolen, selv om jeg fikk bra resultater. Slet for mye med prestasjonsangst. Men jeg fikk nå et fagbrev. I dag har jeg lavest utdannelse og lavest inntekt sammenlignet med alle mine venninner. Men vet du hva; jeg lever HELT GREIT! Jeg er snart 40 år, og vet fortsatt ikke hva jeg vil bli... Men du, det går også helt greit. Og jeg rakk ikke en gang å tenke på voksenlivet, før jeg plutselig satt med en baby i fanget. Det har også gått helt greit. Og det mest normale livet, jo, det er nok et sånt liv som er nettopp «helt greit». Det jaget dere unge streber etter (inkludert min egen 17 årige datter) er helt enormt!!! Dere skal være penest, flinkest, rikest, lykkeligst, best, mest.... dere er dømt til å mislykkes!!!! Dere dømmer og drømmer, jager og konkurrerer. Her blir det noen «tapere». Ganske mange faktisk, faktisk tror jeg de aller fleste blir det. Dette er en konkurranse de færreste kan vinne, nesten ingen vinner.... Ta deg et fri år. Finn en jobb. Dra på utveksling. Tjen opp noen penger å reis ut i verden. Pust med magen, du har god tid. Du er fortsatt ung. JEG tar meg god tid, jeg nærmer meg 40... Husker jeg hadde mange gode ideér på hvordan jeg skulle avslutte mitt liv i ungdomstiden, når det sto på som mest, men jeg er veldig glad jeg valgte å bli. Også jeg er veldig bitter på storesøsteren min, som tok valget om å gå.... Anonymkode: a3657...bc0 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #13 Skrevet 19. juni 2019 30 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg ga f da jeg var ung. Ikke viste jeg hva jeg ville bli og ikke taklet jeg skolen, selv om jeg fikk bra resultater. Slet for mye med prestasjonsangst. Men jeg fikk nå et fagbrev. I dag har jeg lavest utdannelse og lavest inntekt sammenlignet med alle mine venninner. Men vet du hva; jeg lever HELT GREIT! Jeg er snart 40 år, og vet fortsatt ikke hva jeg vil bli... Men du, det går også helt greit. Og jeg rakk ikke en gang å tenke på voksenlivet, før jeg plutselig satt med en baby i fanget. Det har også gått helt greit. Og det mest normale livet, jo, det er nok et sånt liv som er nettopp «helt greit». Det jaget dere unge streber etter (inkludert min egen 17 årige datter) er helt enormt!!! Dere skal være penest, flinkest, rikest, lykkeligst, best, mest.... dere er dømt til å mislykkes!!!! Dere dømmer og drømmer, jager og konkurrerer. Her blir det noen «tapere». Ganske mange faktisk, faktisk tror jeg de aller fleste blir det. Dette er en konkurranse de færreste kan vinne, nesten ingen vinner.... Ta deg et fri år. Finn en jobb. Dra på utveksling. Tjen opp noen penger å reis ut i verden. Pust med magen, du har god tid. Du er fortsatt ung. JEG tar meg god tid, jeg nærmer meg 40... Husker jeg hadde mange gode ideér på hvordan jeg skulle avslutte mitt liv i ungdomstiden, når det sto på som mest, men jeg er veldig glad jeg valgte å bli. Også jeg er veldig bitter på storesøsteren min, som tok valget om å gå.... Anonymkode: a3657...bc0 TS her. Ja, jaget er latterlig enormt. Jeg ser ikke på livet som noe annet enn 20% glede og 80% prestasjonsoppnåelse. Vi får se hvor livet bringer meg/jeg bringer meg selv i livet, om jeg ikke ender det. Livet betyr ikke så svært mye for meg i utgangspunktet. Anonymkode: f4304...76e 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #14 Skrevet 19. juni 2019 Du er veldig reflektert og selvbevisst, så jeg tror ikke du trenger å bekymre seg så mye som du gjør ❤️ Jobb hardt, vær disiplinert, prøv å finne inspirasjon og motivasjon, og ikke vær redd for å be om hjelp så skal nok dette gå bra! Jeg heier på deg! Anonymkode: bca64...465 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #15 Skrevet 19. juni 2019 Pr nå er du ikke et emne for akademia. Den er sikker. Har du prøvd Forsvaret? Jobbe et år med noe du liker? Folkehøyskole? Om du ikke vet hva du vil, så søker du ikke. Bruk tid på å finne ut hva du vil. Anonymkode: 83b9f...511
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #16 Skrevet 19. juni 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her. Ja, jaget er latterlig enormt. Jeg ser ikke på livet som noe annet enn 20% glede og 80% prestasjonsoppnåelse. Vi får se hvor livet bringer meg/jeg bringer meg selv i livet, om jeg ikke ender det. Livet betyr ikke så svært mye for meg i utgangspunktet. Anonymkode: f4304...76e Jeg har veldig lyst til å komme med et lengre svar til deg, men dagen har vært lang og morgendagen kommer tidlig. Det er mitt valg av 20/80. Jeg håper du titter innom igjen, og at du husker det er svært få ting her i livet vi ikke kan gjøre om på. Ikke la dine mørkeste stunder gjøre et ugjenkallelig valg for deg. For som en skarp fyr en gang sa: Life is worth losing. Anonymkode: 55552...788
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2019 #17 Skrevet 19. juni 2019 Du tar jo helt av her! Du trenger faktisk ikke å vite alt nå. Hvordan alt skal bli på kort, mellom, og lang sikt. Du kompliserer veldig. Prøv å tenke litt enklere, og for nær fremtid. Konsentrer deg om å kjenne på hva du vil, og at stegene du tar er i den retningen. Det er faktisk alt du behøver. Du trenger ikke vite nå hva du skal gjøre om 5 og 10 år. Du kan bestemme det seinere. Ha tillit til at du løser det, når du kommer dit. Ha tillit til at du vil finne en partner. Uvisst når, men du trenger ikke vite det. Øv deg på å leve godt med ukjente faktorer rundt deg! Husk også å være tro mot den DU er. Det finnes ingen fasit for hvordan du skal leve ditt liv. Det viktigste er at du lever på en måte som gjør deg godt. Det er ingen regel som sier du må ha masse venninner, middagsselskaper, kafébesøk - om du ikke liker sånt! Dere unge har smelt ihop en smørje hvor dere tror dere skal være først og best overalt! INGEN ER BEST I ALT. Heller ikke du. Det er helt greit å være middels på mye. Noe er man elendig på, det går også bra. Dere har gått på ungdomsskolen og vgs som noen saueflokker hvor alle er like oc gjør det samme. Nå er du mer voksen, og det er på tide å brekke ut av skallet med ey. Mer særpreg! Mindre sau. Anonymkode: 26a34...8c4
Gjest kulLama Skrevet 20. juni 2019 #18 Skrevet 20. juni 2019 Det er lov å ta seg et hvile år eller to eller tre. Skaff deg en jobb trenger ikke være noe du elsker eller vill resten av livet . Så du får inn noen kr. Reis alene opplev verden er noe andet enn du tror. Gi blanke f... i forventinger og hva du tror folk vil ha av deg. Skole kan vente . Du lære også veldig mye av å leve livet ikke bare lære om det. Lykke til . Det går bra . Ps livet handler ikke om å være super lykkelig og ha masse. Men å ha det godt med seg selv.
Mynona Skrevet 20. juni 2019 #19 Skrevet 20. juni 2019 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Mynona, mod.
Fremhevede innlegg