Kunne du like gjerne vært alenemor?

[Gjest Albbas]

Jeg hadde tørna uten mannen min. 

Han er ganske dårlig på husarbeid, han er fullstendig støv/skittblind, han tar ikke hintet når skittentøyskurven kollapser, og haugen av rene klær som må brettes bare vokser og vokser og vokser. 

Men han er en utrolig god far, og mye flinkere til å engasjere sønnen vår i forskjellige ting enn jeg er. Han er omsorgsfull, leken og streng når nødvendig. Han ser hva sønnen vår trenger. Og når jeg påpeker hva slags husarbeid som må gjøres nøler han ikke. Jeg kunne fint reist bort en uke uten å forberede noe som helst, men mulig skittentøyskurven hadde kollapset igjen. Men det er jo bagateller. 

De dagene jeg er alene med begge barna (vi har en liten baby) blir jeg veldig stressa og slitne, så som sagt, uten han hadde jeg tørna. Og sønnen vår hadde hvertfall tørna.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort stort sett alt siden ungene ble født, selv om han har jobbet deltid hele tiden.

Jeg ble i forholdet for at ungene skulle slippe å flytte mellom to hjem.

Nå har jeg og ungene et veldig tett og godt forhold, vi snakker sammen om alt og har det fint sammen. Han har ikke det. Han har valgt de vekk fra de var små, og nå er det for seint (han skjønner uansett ikke at han har gjort noe feil). 

Jeg satser på å skille meg i løpet av de neste fem årene. 

Anonymkode: 1c092...a24

[Energi-jenta]

On 6/19/2019 at 2:11 PM, AnonymBruker said:

Jeg leser stadig tråder, samt erfaringer fra mine venninner, familie og bekjentskaper, der mennene ikke deltar aktivt med hjem og barn, og alt som må gjøres og følges opp. Det virker på meg som at kvinnene like gjerne kunne vært alenemødre, da mannen nesten blir som et ekstra barn. Og i noen tråder er det faktisk noen som skriver at det hadde vært enklere å være alene. 

Så jeg lurer litt på hvor utbredt dette er. Det er jo sjeldent at noen oppretter en tråd for å fortelle at mennene bidrar på lik linje som mor, så de negative tilfelle blir jo mer synlig. Men jeg har fortsatt inntrykk av at i de fleste tilfeller er det dessverre ikke likestilt på hjemmebane. 

Hva er dine erfaringer? 

Anonymkode: 4f56b...78c

Her deltar mann aktivt med barn, hus, bil og økonomi. Vi har stort sett fordelt oppgavene 50/50 her i hjemmet, han tar kanskje litt mer av det praktiske med bil og hus, og jeg tar meg mer av innkjøp til familien. Begge jobber 100%.

Endret 26. juni 2019 av Energi-jenta

[AnonymBruker]

Min unge er bare fire måneder, men foreløpig kunne jeg ha vært alenemor. Han tar babyen en halvtimes tid på fanget hver dag. Han sover 12 timer i helgene, han tar middagslurer og han gjør ingenting i huset. Han er en veldig god mann ellers, men han skjønner ingenting av hvor mye avlastning jeg trenger for tida. Og ja, jeg har sagt at jeg trenger å få sove litt i helgene og at han må ta baby. Men når helga kommer så er det så mye annet han skal, så det blir liksom ikke mulig. "Jamen jeg tenkte jeg skulle..." når jeg prøver å gi babyen til ham. Jeg gleder meg veldig til han skal ha pappapermisjon. Selv om jeg regner med jeg må ta nettene da også.

Anonymkode: bd5d3...daa

[AnonymBruker]

Hadde også tørna som alenemor.

Mannen min har vært på banen siden minuttet barnet vårt kom til verden og vi deler virkelig 50/50 så godt vi kan. Jeg ammer om natta, han tar bleiene når han er hjemme (også på natta). Han står opp med barnet om morgenen (også i helgene) siden han ofte sover natta igjennom og jeg ammer. 

Han tar barnet når han kommer hjem fra jobb, vi tar leggingen annenhver dag, han er MYE bedre på husarbeid enn meg og barnet vårt lyser opp og fekter og ler når pappa kommer hjem fra jobb. Pappaen elsker å være med barnet sitt og trøster og triller og mater og leker. 

Jeg er bedre på oppfølging av utviklingstrinn, hvilke klær vi trenger, NAV, bhg-plass etc., men pappaen tar hovedparten av husarbeidet siden jeg er et rotehue (prøver dog å bli bedre).

Vi snakket mye om hvordan vi ville ha det før vi fikk barn, og jeg hadde ikke fått barn med ham om vi ikke hadde vært 2 om det fra start.

Anonymkode: 922eb...d07