Kunne du like gjerne vært alenemor?

[AnonymBruker]

Jeg leser stadig tråder, samt erfaringer fra mine venninner, familie og bekjentskaper, der mennene ikke deltar aktivt med hjem og barn, og alt som må gjøres og følges opp. Det virker på meg som at kvinnene like gjerne kunne vært alenemødre, da mannen nesten blir som et ekstra barn. Og i noen tråder er det faktisk noen som skriver at det hadde vært enklere å være alene. 

Så jeg lurer litt på hvor utbredt dette er. Det er jo sjeldent at noen oppretter en tråd for å fortelle at mennene bidrar på lik linje som mor, så de negative tilfelle blir jo mer synlig. Men jeg har fortsatt inntrykk av at i de fleste tilfeller er det dessverre ikke likestilt på hjemmebane. 

Hva er dine erfaringer? 

Anonymkode: 4f56b...78c

[AnonymBruker]

Med barnefar kunne jeg likegjerne vært alene, han gjorde ikke stort verken for hus hjem eller barnet da vi bodde sammen. Var absolutt ikke mer slitsomt å alenemor noen år. Min nye mann har jeg hatt ti år med oghan er stadig like engasjert og bidrar masse. Hadde helt klart merket stor forskjell om han ikke var der. 

Anonymkode: 648e6...3b5

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det stort sett er ganske likestilt, ihvertfall med å følge opp ungene. Hus og hjem er kanskje litt mer på kvinnene jeg kjenner, men dedikerte pappaer kjenner jeg veldig mange av. De tar både våken etter, utvidet pappaperm, de henter og bringer og tar med ungene ut på ting. Min mann er veldig flink med ungene, det er for det meste jeg som organiserer, men jeg trives med det. Hus og hjem tar jeg meg mest av, men det er fordi jeg jobber mindre enn han. Igjen ok for meg. Han tar i et ekstra tak om jeg ber han likevel. Matlaging tar jeg, av helt fri vilje, for det han lager på kjøkkenet er knapt spiselig 😅

Jeg kjenner ingen der mannen ikke løfter en finger hjemme, det har jeg kun lest om her inne. Og ja, da er det kanskje greit alene. Men så er det ikke bare bare å være alene heller, jeg synes alenemødre er utrolig tøffe! 

Anonymkode: d2a54...d8e

[AnonymBruker]

Det er dette jeg også hører mye om! Syns det er provoserende og urettferdig at det kreves av kvinnen å ta mer ansvar for økonomi når mannen ikke tar mer ansvar for hus og barn. Er det virkelig riktig at kvinnen skal være i full jobb, ta ungene og hus alene? Mens mannen kun har jobben å tenke på? Ikke hjelper slik han burde? Dette gjelder  selvsagt ikke alle men dette er ofte grunnen til brudd og krangler.  Kvinnen blir utbrent. Dette kan gjelde menn også om kvinnen ikke hjelper til. Det handler om å lette ting for hverandre, hjelpe med ungene, huset og alt det innebærer.. begge er i fult arbeid og da syns jeg begge bør gjøre en innsats der det trengs.

Anonymkode: fd4d1...e09

[AnonymBruker]

Her er det jeg (mamma) som står opp med barnet, kler på, ordner frokost, pakker sekk til bhg, følger med på det som skal skje i barnehagen (han sier bare 'åja, var det idag...?') leverer og henter, lager middag,  vasker hus og klær, skriver handleliste, sjekker at vi har alt av bleier og mat som vi trenger osv, kjøper klær til barnet og alt det trenger... så ja, kunne lik så godt vært alenemamma. Ikke så mye barnefar bidrar med... Ganske synd, da jeg virkelig ønsker at de skal ha ett bedre forhold sammen, og at han kunne bidratt mer, han er ikke akkurat det jeg ser på som en "pappa-figur" selv om det var han som helst ønsket seg barn, men det ble vell ikke akkurat som han så for seg... jeg vet ikke 🤷‍♀️ kanskje det går seg til, eller ikke, har gått 2 år nå...

Anonymkode: d3bc1...730

[AnonymBruker]

Ja, sånn har jeg det. I dag da jeg hadde fri tok jeg barna ut tidlig av barnehagen etter å ha gjort noen ærend i byen, dro på tur med de og var ute i mange timer. Mannen, som også hadde fri, hadde en sjelden mulighet til å få gjort masse både inne og ute i nydelig vær. Hva gjorde han? Lagde seg en kraftig middag like etter jeg hadde dratt, og sovna på sofaen i sju (!!) timer. Da vi kom hjem stod barnas frokosttallerkener fortsatt på bordet, pluss hans egne rester. Nå venter en arbeidshelg for meg, og jeg vet at jeg må bruke hele torsdagen på å forberede med husarbeide, klær og mat så de "klarer seg" her hjemme.

Anonymkode: 6a881...4a1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her er det jeg (mamma) som står opp med barnet, kler på, ordner frokost, pakker sekk til bhg, følger med på det som skal skje i barnehagen (han sier bare 'åja, var det idag...?') leverer og henter, lager middag,  vasker hus og klær, skriver handleliste, sjekker at vi har alt av bleier og mat som vi trenger osv, kjøper klær til barnet og alt det trenger... så ja, kunne lik så godt vært alenemamma. Ikke så mye barnefar bidrar med... Ganske synd, da jeg virkelig ønsker at de skal ha ett bedre forhold sammen, og at han kunne bidratt mer, han er ikke akkurat det jeg ser på som en "pappa-figur" selv om det var han som helst ønsket seg barn, men det ble vell ikke akkurat som han så for seg... jeg vet ikke 🤷‍♀️ kanskje det går seg til, eller ikke, har gått 2 år nå...

Anonymkode: d3bc1...730

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sånn har jeg det. I dag da jeg hadde fri tok jeg barna ut tidlig av barnehagen etter å ha gjort noen ærend i byen, dro på tur med de og var ute i mange timer. Mannen, som også hadde fri, hadde en sjelden mulighet til å få gjort masse både inne og ute i nydelig vær. Hva gjorde han? Lagde seg en kraftig middag like etter jeg hadde dratt, og sovna på sofaen i sju (!!) timer. Da vi kom hjem stod barnas frokosttallerkener fortsatt på bordet, pluss hans egne rester. Nå venter en arbeidshelg for meg, og jeg vet at jeg må bruke hele torsdagen på å forberede med husarbeide, klær og mat så de "klarer seg" her hjemme.

Anonymkode: 6a881...4a1

At dere godtar det? Jeg hadde satt et ultimatum. Når begge er i jobb, skal begge bidra like mye hjemme og med barna. Det er rettferdig. Hvor mange år gidder dere å holde på sånn før dere skiller dere fra de latsabbene?

Btw. Min partner gjør like mye husarbeid som meg. 

Anonymkode: 3fa5a...e97

[Brunello]

At enkelte menn ikke gjør noe hjemme, kommer neppe som lyn fra klar himmel idet de får barn. Hvorfor velger dere som sutrer sånn om lite hjelp å få barn med de da?

Når det gjelder arbeidsfordelingen, må hver enkelt familie velge hva som passer best for seg. Der den ene jobber mer enn den andre, og således bidrar med mer penger, er det naturlig at den andre gjør mer hjemme. Det viktige er at begge får omtrent like mye fritid. Min erfaring er at de fleste samarbeider bra. De tilfellene jeg har hørt om at den ene gjør mye mer enn den andre i vårt nærmiljø er ikke mange. Og det var heller ingen overraskelse at det ble sånn.

 

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

At dere godtar det? Jeg hadde satt et ultimatum. Når begge er i jobb, skal begge bidra like mye hjemme og med barna. Det er rettferdig. Hvor mange år gidder dere å holde på sånn før dere skiller dere fra de latsabbene?

Btw. Min partner gjør like mye husarbeid som meg. 

Anonymkode: 3fa5a...e97

Det er nødvendig vis ikke rettferdig at man gjør like mye hjemme. Dersom en jobber mer enn den andre, er det rettferdig at den som jobber minst gjør mer husarbeid. Det viktige er like mye fritid.

[AnonymBruker]

Ja, var der i praksis da jeg bodde med bf. Derfor valgte jeg å få det på papiret også. På den måten måtte han ta sin del ved samvær!

Anonymkode: eb8ab...b62

[AnonymBruker]

Kan ikke sammenlignes. Å være alenemamma er mye mer belastende enn å ha ungene alene og å gjøre alt av husarbeid. Det sosiale, det økonomiske, knallhardt i forskjell til når man har en mann der. Tro meg. 

Anonymkode: 323f6...9d3

[addict]

Min mann gjør om ikke mer med hus og barn enn hva jeg gjør. Vi har baby og jeg har nattevåket, så jeg har free pass på stort sett alt.

 

Jeg var delvis alenemor (far hadde samvær) med storebror. Det gikk veldig fint. Heller det enn å skulle oppdra en mann i tillegg. Det er mer belastende å føle seg sveket enn det er å bare gjøre det selv. 

[Hactar]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå venter en arbeidshelg for meg, og jeg vet at jeg må bruke hele torsdagen på å forberede med husarbeide, klær og mat så de "klarer seg" her hjemme.

Hvorfor gjør du det? 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med barnefar kunne jeg likegjerne vært alene, han gjorde ikke stort verken for hus hjem eller barnet da vi bodde sammen. Var absolutt ikke mer slitsomt å alenemor noen år. Min nye mann har jeg hatt ti år med oghan er stadig like engasjert og bidrar masse. Hadde helt klart merket stor forskjell om han ikke var der. 

Anonymkode: 648e6...3b5

Jeg har vært alene i ganske mange år nå, og opplevde mye av det samme du sier før det ble slutt. Selv om jeg er mye enig må jeg også si at det handler om mer enn bare hva man får hjelp til fysisk. Penger for eksempel. Eller at noen tar en prat med barna når begeret er fullt, eller bare småting som at sykkelen er i orden osv. Det er disse "små" tingene jeg savner nå og gjerne skulle hatt hjelp til. Lett å glemme :)

Anonymkode: 3ab45...286

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Her er det jeg (mamma) som står opp med barnet, kler på, ordner frokost, pakker sekk til bhg, følger med på det som skal skje i barnehagen (han sier bare 'åja, var det idag...?') leverer og henter, lager middag,  vasker hus og klær, skriver handleliste, sjekker at vi har alt av bleier og mat som vi trenger osv, kjøper klær til barnet og alt det trenger... så ja, kunne lik så godt vært alenemamma. Ikke så mye barnefar bidrar med... Ganske synd, da jeg virkelig ønsker at de skal ha ett bedre forhold sammen, og at han kunne bidratt mer, han er ikke akkurat det jeg ser på som en "pappa-figur" selv om det var han som helst ønsket seg barn, men det ble vell ikke akkurat som han så for seg... jeg vet ikke 🤷‍♀️ kanskje det går seg til, eller ikke, har gått 2 år nå...

Anonymkode: d3bc1...730

Han har altså ikke jobb?

Anonymkode: 0bb8e...2b4

[AnonymBruker]

I veldig mange av tilfellene der mor gjør mest i huset har far høyere stillingsprosent på jobb da.

En annen ting med å være alenemor er at du er veldig bundet vil jeg tro. Kan ikke bare stikke ut en tur, da far ikke er til stede og kan passe barna. Bare det å gå på butikken blir jo en jobb... 

Anonymkode: 1db87...9f2

[AnonymBruker]

De første to årene kunne jeg likså godt vært alenemor ja. Ting som nevnt over: å kunne stikke ut en tur mens far passet barna, om så bare for en time for å dra på butikken. Det skjedde ikke. Én gang tok han med sønnen ut på trilletur iløpet av de 2årene. Ellers var de ikke alene sammen selv om jeg spurte med gjevne mellomrom.

Jeg handlet, jeg brukte opp alle sparepengene mine for å få økonomien til å gå rundt, jeg lagde mat, jeg sto opp på natta, jeg badet ungen, jeg satt med han i fanget hele dagen osv.

Men noe skjedde etter disse 2årene. Jeg delte mine tanker om å forlate han. Og siden det må jeg si nei, jeg kunne ikke like godt vært alenemor. Nå er barnet 4år og samboeren min tar sine 50% og vel så det. Han er i dag en kjempepappa til sønnen vår. Angret litt på at jeg ikke sa ifra om at jeg ville gå tidligere.. men samtidig er det ingen garanti for at utfallet ville blitt det samme på et annet tidspunkt.

Og for å få det ut av verden: han både tjener og arbeider mindre enn meg. Sånn har det vært hele veien. Så det er ikke det at han dro det økonomiske lasset heller.

 

Anonymkode: 6304d...97f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De første to årene kunne jeg likså godt vært alenemor ja. Ting som nevnt over: å kunne stikke ut en tur mens far passet barna, om så bare for en time for å dra på butikken. Det skjedde ikke. Én gang tok han med sønnen ut på trilletur iløpet av de 2årene. Ellers var de ikke alene sammen selv om jeg spurte med gjevne mellomrom.

Jeg handlet, jeg brukte opp alle sparepengene mine for å få økonomien til å gå rundt, jeg lagde mat, jeg sto opp på natta, jeg badet ungen, jeg satt med han i fanget hele dagen osv.

Men noe skjedde etter disse 2årene. Jeg delte mine tanker om å forlate han. Og siden det må jeg si nei, jeg kunne ikke like godt vært alenemor. Nå er barnet 4år og samboeren min tar sine 50% og vel så det. Han er i dag en kjempepappa til sønnen vår. Angret litt på at jeg ikke sa ifra om at jeg ville gå tidligere.. men samtidig er det ingen garanti for at utfallet ville blitt det samme på et annet tidspunkt.

Og for å få det ut av verden: han både tjener og arbeider mindre enn meg. Sånn har det vært hele veien. Så det er ikke det at han dro det økonomiske lasset heller.

 

Anonymkode: 6304d...97f

Uansett, selv om han tjener mindre, så vil han være med i det store og hele uansett. Hjelpe med husleie? Strøm? Mat? Utstyr? Når du er alene så er du alene... Ingen å lene seg til når det er dårlige tider osv. Men ja, det er heller ikke lett å ha en mann som ikke bidrar hjemme.

Anonymkode: 3ab45...286

[Gjest WhisperingWind]

Mannen min bidrar med det jeg sier han skal bidra med. Han er ikke flink å gjøre ting uten å bli bedt om det. Men han er ærlig talt støv og roteblind. Så vi måtte jobbe bevisst med å innarbeide gode rutiner rett og slett. At han begynte å gjøre visse ting på automatikk. Det har fungert greit. 

Jeg har innsett at han er en flott mann og en god pappa. Det koster meg lite i det store og hele å sende en SMS eller skrive en liste over hva han må gjøre. 

Jeg hadde nok fint taklet å være alenemamma for det er jeg som styrer hele skuten. Men jeg trenger en styrmann som hjelper og avlaster. Og sønnen min trenger pappaen sin. Og trenger jeg egentid eller å ta en liten pause som mamma så stiller han alltid opp. 

Ikke minst så jobber han hardt og mye og tjene gode penger som er en gode til hele familien. Da kan jeg ta i et ekstra tak i hus og hjem og tolerere at det iblandt ligger smuler på disken og at han glemmer tallerken å bordet fordi han må løpe ut av døren for å jobbe. 

 

[Brunello]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I veldig mange av tilfellene der mor gjør mest i huset har far høyere stillingsprosent på jobb da.

En annen ting med å være alenemor er at du er veldig bundet vil jeg tro. Kan ikke bare stikke ut en tur, da far ikke er til stede og kan passe barna. Bare det å gå på butikken blir jo en jobb... 

Anonymkode: 1db87...9f2

Ikke nødvendig vis høyere stillingsprosent, men en jobb der det forventes innsats ut over normal arbeidstid (og belønningen er høy lønn).