Gå til innhold

Er det noe galt med min samboer?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært sammen med en flott kvinne i mange år. Hun er veldig snill og grei, men har også en mindre hyggelig side. Hun kan være spøkefull, flørtende og på nett i det ene øyeblikket. I neste øyeblikk kan hun være skikkelig innesluttet og er sur og gretten. Hun har sagt at hun ikke trives i forholdet og vil ut. Jeg har forsøkt å prate med henne og vi ble enig om å prøve å jobbe med forholdet i sommer for å se om det er noe å hente. Vi har vært gjennom en lang prosess med å få barn, og skal kanskje starte med prøverør. Vi har blitt enig om å ta for undersøkelser som må til for å starte opp slik at vi ikke må vente i 2 nye år på å komme inn igjen. Planen er å ikke gjennomføre det til høsten/vinteren dersom vi ser ting ikke fungerer. Imidlertid er hun veldig ambivalent til alt. I det ene øyeblikket kan hun virke som vi gjorde når vi var nyforelsket, i det neste går hun inn i boblen sin. Hun er åpen på at hun har slitt med depresjoner i ungdomstiden og har ikke så stort nettverk. Jeg føler på en måte at det er mer som ligger bak enn at hun tviler på følelsene. Jeg tror egentlig vi begge hadde hatt godt av å prate med noen.  Hun fikk aldri noe hjelp for depresjonene sine når hun var yngre. Hun fikk seg i stedet kjæledyr som hun selv mente hjalp. Jeg ønsker egentlig at hun kunne ha pratet med legen sin om det og kanskje ha fått hjelp til å sortere følelsene sine. Det ønsker hun imidlertid ikke, og blir nesten sur hvis jeg foreslår det eller at vi begge går til en parterapeut.

Anonymkode: 4bb2b...459

Videoannonse
Annonse
Gjest padawan
Skrevet

samboeren din ligner veldig på min forrige samboer i oppførsel. Vi prøvde å få barn ganske lenge og til slutt gav vi opp. Hun gravde seg ned i et mentalt sort hull og forholdet gikk åt skogen. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg troe ikke det har så veldig mye å gjøre med tidligere depresjoner. Det har jo selvfølgelig en liten innvirkning. 

Men det er jo kjempetøft å være prøver. Og føler hun at du ikke er helt med på hennes følelser så er det vel noe som plager henne. Det å være prøver innebærer en berg og dalbane av følelser og dermed også humør.  Og det er jo hu som fysisk må gå gjennom hormoner og alt som hører med, stakkars.

 

 

Anonymkode: d2e9e...c0b

Skrevet (endret)

Ring legen. 

Endret av Samsung
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet det, men nå har ikke vi startet ennå. Jeg har også sagt at jeg kan stå opp midt på natten og hjelpe henne med sprøyter dersom det trengs. Hun må bare si hva hun tenker i stedet for å grave seg ned. Hun blir bare irritert hvis jeg spør for mye men samtidig blir hun sur hvis jeg ikke spør heller, så vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 4bb2b...459

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, Samsung skrev:

Ring legen. 

Kan jo ikke ringe legen om hun ikke vil det selv. Måtte i tilfelle være egen lege for å klage da. 

Anonymkode: 7514f...54b

Skrevet

Tråden er ryddet for brukerdebatt. 

Mynona, mod.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...