Hund knurrer/flekker tenner til barn

[Portvinpiken]

5 timer siden, Jytte skrev:

Svarer en gang til. Gi dette tid og ha tålmodighet. Du har en ettåring som enda ikke forstår så mye og en hund som er ett år? I den alderen er hunder bare en tenåring. Om et halvt år vil barnet forstå mer. Sett hunden i bur, prat mye med barnet om at hunden er så ung at den må få være litt i fred. 

Det løser seg sikkert, barn forstår mer etter hvert. 

Jeg må bare få skyte inn at bur sjeldent er noen god løsning. Det er ikke noe magiske bur som ordner atferd, usikkerhet osv.

[AnonymBruker]

På 19.6.2019 den 8.49, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Vi har alltid fulgt med når de er i samme rom. Har en veldig aktiv 1 åring og det har hendt en sjelden gang at barnet har tatt tak i hale, hud osv og dratt. Men da har ho ikke vist noe tegn til ubehag, men vi har stoppet det med engang og forklarer at det ikke er lov, at det er vondt å lugge/dra. Han har lært seg hva kose betyr, og da stryker han forsiktig og legger hodet inntil for å kose. Men han følger etter ho ofte, å da prøver vi å underholde han med å leke med leker som av og til ikke fungerer. 🙈 Nå viste hunden at ho ikke ville ha han nær, så da satte jeg ho ut. Men det som er, med engang det er noe mat sønnen vår hat i hånda. Da er alt greit. Det gjelder å godbiter. Vi er jo mye ute i Hagen og leker, da er jo sønnen vår opptatt av andre ting. Bikkja er heller ikke glad i å leke. Så da må vi prøve på noe annet. Vi har prøvd å ha en seng/åpent bur ho kan gå inn i. Men der har vi prøvd å lære barnet at det ikke er lov å forstyrre. Men barnet forstår ikke og fortsetter. Han er jo bare 14 mnd og forstår jo ikke hvorfor han ikke har lov til å bli med hunden inn i buret eller ligge i senga sammen med hunden. Jeg er bare redd jeg skal være uoppmerksom på det engang og da går det galt..

Anonymkode: a7f84...830

Ikke lær barnet å legge hodet inntil for å kose, i hundeverden er å trykke med hodet en dominans og trusseladferd. Skill hunden i fra og ha den bak en grind, det har faktisk ikke hunden vondt av. Når barnet blir større og mister denne interessen for hunden så går det bra, inntil da så trenger ikke alle være sammen inne. Hunden er 7 år, den trenger ikke være akkurat der det skjer hele tiden. 

Jeg har f.eks mange hunder, alle mine hunder får ikke være med i alle situasjoner. Den eldste syns f.eks at valper er ganske uspiselige, og tåler dem bare i korte sekvenser, den er adskilt med en grind og mer alene når vi har valper, tar den heller med på andre ting. Valper skilles fra de andre i perioder, for den trenger ikke være et midtpunkt osv osv.

Anonymkode: 1e2fd...a14

[Jytte]

12 minutter siden, Portvinpiken skrev:

Til TS

Hvordan går det? Når jeg leser denne tråden bekrefter det hva jeg allerede vet og har erfart (jeg jobber fulltid med hund selv), at man får så mange ulike råd fra forskjellige folk. Litt som barneoppdragelse, "alle" er "eksperter". Det jeg ser er at hundeeiere veldig ofte for sent kontakter en fagperson, altså noen som er utdannet på det området man søker hjelp. I dette tilfellet er ikke det en veterinær (såfremt denne ikke også har bakgrunn innen atferd), men en som driver med atferd på hund. Og som er utdannet.

Jeg håper du har søkt hjelp og møtt noen som da kan evaluere hunden din og som du kan snakke med. 

Grunnen til at jeg involverer meg, er at det ofte dessverre er hunden det går ut over (som blir omplassert eller avlivet), fordi en har ventet for lenge og kanskje det skjer en ulykke, eller en er så frustrert at man ikke vet lenger hva man skal gjøre fordi man har pøvd alle gode råd fra mange mennesker som har meninger og synser.

Dette er viktig og krever en stor forståelse for atferd hos hund + hensyn til barnet. Jeg ville aldri spurt en snekker om råd til tennene mine for eksempel. Finn noen som kan hjelpe deg ordentlig om du ikke allerede har gjort det. Lykke til!

Beklager det glemte jeg. En venninne er såkalt hundetrener og kjenner andre. Collien min hadde ikke behov for hundetrener tror jeg da hun av dårlig egenerfaring var påført slag /dratt i ørene av naboens barn og blitt tråkket på av damer med høye sko. Ellers var hun tillitsfull. Men, jeg merket at hun etter å ha luktet på babyen min, mistet interessen. Jeg angrer selvsagt på at jeg avlivet henne, men hun hadde livmorskreft. Hun var dessuten veldig tilbakeholden overfor barnet. Det kan være hun hadde smerter jeg /vi ikke visste om. 

11 minutter siden, Portvinpiken skrev:

Jeg må bare få skyte inn at bur sjeldent er noen god løsning. Det er ikke noe magiske bur som ordner atferd, usikkerhet osv.

Jeg er heller ikke for bruk av bur, men i korte perioder går det bra? 

Ville ikke avlivet en hund på ett år. Tok i mot en omplasseringshund som hadde frykt-aggresjon. Den ble omplassert gjennom kjente og levde et godt liv. 

[Portvinpiken]

7 minutter siden, Jytte skrev:

Beklager det glemte jeg. En venninne er såkalt hundetrener og kjenner andre. Collien min hadde ikke behov for hundetrener tror jeg da hun av dårlig egenerfaring var påført slag /dratt i ørene av naboens barn og blitt tråkket på av damer med høye sko. Ellers var hun tillitsfull. Men, jeg merket at hun etter å ha luktet på babyen min, mistet interessen. Jeg angrer selvsagt på at jeg avlivet henne, men hun hadde livmorskreft. Hun var dessuten veldig tilbakeholden overfor barnet. Det kan være hun hadde smerter jeg /vi ikke visste om. 

Jeg er heller ikke for bruk av bur, men i korte perioder går det bra? 

Ville ikke avlivet en hund på ett år. Tok i mot en omplasseringshund som hadde frykt-aggresjon. Den ble omplassert gjennom kjente og levde et godt liv. 

Vet ikke. Jeg har ikke møtt hunden eller vet noe om bakgrunnen til den så det kan jeg ikke uttale meg om. Det jeg kan si noe om er at bur jo ikke endrer noe av atferden eller følelsene til hunden. Og min erfaring er at bur ofte skaper mer problemer enn de løser de.

[Jytte]

9 minutter siden, Portvinpiken skrev:

Vet ikke. Jeg har ikke møtt hunden eller vet noe om bakgrunnen til den så det kan jeg ikke uttale meg om. Det jeg kan si noe om er at bur jo ikke endrer noe av atferden eller følelsene til hunden. Og min erfaring er at bur ofte skaper mer problemer enn de løser de.

Jeg er heller ikke for bur, men som jeg nevnte måtte collien være i entreen når hun var hos min mor. Det ble omtrent som å være i bur... Søsteren min passet også henne, der fikk hun gå fritt, men det var min hund og mitt ansvar. Å se at mamma lot henne ligge i gangen i bånd, det hadde jeg ikke sansen for. (hun røytet). Men hun var gammel og hadde allerede kreft. Omplasseringshunden likte barn, men hadde par andre issues. Den ga jeg til en hundetrener. 

Hunder biter ikke hvis de ikke blir presset i et hjørne eller er ha på band. Jeg har barnebarn og de har en tante som har hunder. Det virker som det går bra. Barna forsto at de må la hunden komme til dem og ikke motsatt. Bur har vært en del av løsningen der også, men bare i korte perioder.

Endret 25. juni 2019 av Jytte

[Portvinpiken]

5 minutter siden, Jytte skrev:

Jeg er heller ikke for bur, men som jeg nevnte måtte collien være i entreen når hun var hos min mor. Det ble omtrent som å være i bur... Søsteren min passet også henne, der fikk hun gå fritt, men det var min hund og mitt ansvar. Å se at mamma lot henne ligge i gangen i bånd, det hadde jeg ikke sansen for. (hun røytet). Men hun var gammel og hadde allerede kreft. Omplasseringshunden likte barn, men hadde par andre issues. Den ga jeg til en hundetrener. 

Hunder biter ikke hvis de ikke blir presset i et hjørne eller er ha på band. Jeg har barnebarn og de har en tante som har hunder. Det virker som det går bra. Barna forsto at de må la hunden komme til dem og ikke motsatt. Bur har vært en del av løsningen der også, men bare i korte perioder.

Et rom er ikke det samme som bur så fremt buret ikke er flere kvm stort. Så det handler om å finne alternative løsninger. Jeg er enig i mye av det du sier i prinsippet  (bortsett fra bur). Bur er en del av løsningen for de tobeinte. Ikke for hundene.

Neida, normalt biter ikke dyr for å forsvare seg hvis de ikke føler seg truet. Dog kan de selvfølgelig bite hvis de av andre årsaker ikke har det greit (smerte/sykdom). Til og med i bånd. Bare måtte nevne det... for det er OFTE en synder... at hverken eier eller veterinær ser sammenhengen mellom smerte og aggresjon.

[Jytte]

10 timer siden, Portvinpiken skrev:

Et rom er ikke det samme som bur så fremt buret ikke er flere kvm stort. Så det handler om å finne alternative løsninger. Jeg er enig i mye av det du sier i prinsippet  (bortsett fra bur). Bur er en del av løsningen for de tobeinte. Ikke for hundene.

Neida, normalt biter ikke dyr for å forsvare seg hvis de ikke føler seg truet. Dog kan de selvfølgelig bite hvis de av andre årsaker ikke har det greit (smerte/sykdom). Til og med i bånd. Bare måtte nevne det... for det er OFTE en synder... at hverken eier eller veterinær ser sammenhengen mellom smerte og aggresjon.

Jeg er enig, men å bli satt i bånd på 1,4 meter i korridoren oppfattet jeg som å sette i bur. Noen bevegelsesfrihet var det jo knapt. Det var grunnen til at jeg tok med bikkja til veterinær og avlivet, det var tragisk selv om hunden hadde kreft. Jeg tenkte, at bikkja har ikke noe verdig liv mer, la den få slippe. 

Hunder viser ofte ikke at de har smerter. Da kan de glefse eller bite. Ts kan veksle mellom barnebinge og bur til hunden. Jeg håper og tror at det ordner seg. Hundetrener er ok, men barnet må også forstå at en hund ikke er en leke, og vil sikkert forstå det om noen måneder hvis mor er konsekvent med å forklare. 

[TrekStar]

I noen tilfeller så vil ikke hunden i huset akseptere et barn, som er født etter at hunden ble skaffet. Vet om en hund, en doberman, som bet familiens barn i hodet, da den ikke aksepterte barnet. Barnet ble da født lenge etter at hunden ble skaffet. Den dobermanen ble avlivet grunnet dette. Var alltid obs på tidlige tegn til aggressiv adferd mot barnet.

[Portvinpiken]

7 minutter siden, TrekStar skrev:

I noen tilfeller så vil ikke hunden i huset akseptere et barn, som er født etter at hunden ble skaffet. Vet om en hund, en doberman, som bet familiens barn i hodet, da den ikke aksepterte barnet. Barnet ble da født lenge etter at hunden ble skaffet. Den dobermanen ble avlivet grunnet dette. Var alltid obs på tidlige tegn til aggressiv adferd mot barnet.

Det har ikke noe med aksept å gjøre, men sosialisering/miljjøtrening og eventuelt erfaringer og assosiasjoner for hunden.